Framtidig Rammefordelingsmodell (RFM)

Presentasjon om: "Framtidig Rammefordelingsmodell (RFM)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Framtidig Rammefordelingsmodell (RFM)
Høringsnotat 2 Høringsperiode – 21.11

2 Framdriftsplan Fram mot sommeren, arbeid med ulike alternativer. Dialog med ansatte, studenter, dekanmøte. UKE Høringsmøter Opplæring simuleringer 23/01 Styret behandler forslag til ny RFM 6/10 Statsbudsjett 2017 Framdriftsplanen legger opp til to høringer: Høring 1: Prinsipper, modeller og insentiver (ingen tall og budsjettmessige konsekvens) Høringsperiode: – 14.09 Høring 2: Operativt forslag til framtidig RFM – inkl budsjettmessige konsekvenser Høringsperiode – 21.11 Beslutning om ny RFM planlegges gjort i styremøte 23. januar 2017, for at fakultetene skal kunne arbeide med utvikling av interne viderefordelingsmodeller, og slik at den kan tas i bruk i prosessen med å lage budsjettet for 2018. JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES JAN 2017 5/12 Sluttrapport 24/6–14/9 Høring 1 Prinsipper, modeller og insentiver 24/10 –21/11 Høring 2 Alternativer for ny RFM Febr. 2017: Ny RFM tas i bruk i arbeidet med budsjett 2018

3 Mandatet Minst to forslag til RFM
Minst ett forslag basert på KDs modell Skal være enkel og transparent Forutsigbar og langsiktig strategisk styring Skal bygge på styrets vedtak om faglig og administrativ organisering Alle modellforslag skal ha en basiskomponent, resultatkomponent og strategisk komponent (SO-midler) SO-komponenten skal utgjøre min 15% Dagens fordelingsmodeller skal vurdere

4 Tilbakemeldinger fra høring 1 (I)
Samtlige høringsinstanser mener at RFM bør bygge på samme metodikk som KDs modell Tilsynelatende ulike syn på om RFM bør danne mal for viderefordeling til instituttene Med unntak av VM vil ingen ha en strategikomponent som er større enn 15 pst Flere sier at de ikke ønsker en modell med høy grad av resultatavhengighet (støtte til Alt. A i høringsnotatet – «stor» basis)

5 Tilbakemeldinger fra høring 1 (II)
Antall insentiver bør være begrenset. Flere sier eksplisitt at det ikke bør være høyere antall insentiver i RFM enn i KDs modell Noen sier at det bør vurderes insentiver for formidling og nyskaping Flesteparten avviser insentiver for administrasjonen Flere uttaler seg positivt om klare «kjøreregler» for internfakturering ifm tverrfaglig samarbeid De som uttaler seg om det støtter at bevilgningene til internhusleie tas inn i RFM

6 De viktigste spørsmålene i høring 2
Hvordan bør en framtidig SO-komponent utformes og forvaltes? Hvilke tilpasninger bør gjøres i de enkelte insentivene og indikatorene i en RFM som er basert på KDs modell? Hvordan bør forholdet mellom basis- og resultatkomponenten i en framtidig RFM være? Hvordan bør resultatkomponenten utformes? Arbeidsgruppen presenterer fire modellforslag, og det er mulig å lage egne forslag. Modellforslagene skal rangeres. Hva er den beste modellen for NTNU? Begrunnes. Hvilke insentiver – og hvilket styrkeforhold? Forholdet mellom utdannings- og forskningsinsentivene? Åpen eller lukket ramme?

7 Grunnlag for forslagene i høring 2
RFM bygger på KDs finansieringsmodell 15% SO-komponent Samme relative forhold mellom satsene i hver indikator FA, fellesarealer og felles infrastruktur

8 Grunnlag for forslagene i høring 2
RFM skal være enkel og transparent

9 Grunnlag for forslagene i høring 2
RFM skal gi muligheter for tydelig strategisk styring og langsiktig planlegging

10 Grunnlag for forslagene i høring 2
Kalibrering i 2017 der budsjettrammen holdes konstant, dvs. at basis blir residual (alternativ 1).

11 Grunnlag for forslagene i høring 2
Bevilgning til internhusleie legges i basiskomponenten når RFM kalibreres.

12 Forslag til nytt finansieringssystem (KD)
Kandidatindikator 20% av pengemengden fra studiepoengindikatoren Dobbel sats for lange integrerte utdanninger. Vektet sats for utveksling på Erasmus+-avtaler. Åpen ramme for doktorgradsindikatoren. Ny indikator for BOA (300 MNOK fra basis) EU-indikatoren gjelder alle tildelinger (100 MNOK fra NFR) Endret beregningsmåte for publisering. EU, NFR og BOA: Periodiserte inntekter. Budsjetteffekt i 2017. 90 millioner kroner omfordeles i sektoren. Overgangsordning i 2017.

13 Nærmere om SO-komponenten
Trappes opp fra 13,5 % i 2017 til 15% i 2021 Programområde Strategi Programområde Omstilling Årlig PBO-prosess for ledige SO-midler Tidsavgrensede prosjekter Innføring av utviklingsavtaler

14 Lukket ramme / Åpen ramme ? Publisering - endret beregningsmetode
Nærmere om resultatkomponenten Arbeidsgruppen har vurdert hvordan KD-insentivene kan spisses/videreutvikles for å bedre speile NTNUs strategi. Åpen ramme Lukket ramme / Åpen ramme ? Kun egenfinansierte studiepoeng - som KD? Som KD? Studiepoeng (6 kategorier A-F) Inntekter fra EU (alle inntekter) Som KD ? Som KD? Vitenskapelig Publisering - endret beregningsmetode Studentutveksling Unngå nye hindringer for tverrfaglig samarbeid? Endre styrken ? Som KD? Kandidater (6 kategorier A-F) Inntekter fra NFR og RFF Ivareta tverrfakultær veiledning? Som KD? Doktorgrads- kandidater BOA-inntekter

15 Nærmere om resultatkomponenten
Antall insentiver i RFM? Insentiver kan erstattes/fjernes. Styrken kan endres Skal insentivene i RFM ha åpne eller lukkede rammer? Forsterke effekten av insentiv Men skaper finansieringsbehov Skal indikatorene glattes? Gir en mindre transparent RFM. Utfordrende å finansiere vekst. Endringer i finansieringssystemet. Arbeidsgruppa tilrår å ha max åtte insentiver – som i KDs modell Arbeidsgruppa foretar simuleringer med ulike kombinasjoner av åpen/lukket ramme Arbeidsgruppa fraråder glatting av indikatorene

16 Egenart og historiske beslutninger
Basiskomponenten Egenart og historiske beslutninger Budsjett-ramme Budsjettrammen må settes på en slik måte at egenarten og historiske beslutninger ivaretas.

17 Basiskomponenten Ulike fordelingsmodeller = Ulike basiskomponenter
Vi kan ikke videreføre basiskomponenten fra tidligere modeller. Den historiske budsjettrammen ivaretar egenarten.

18 Basiskomponenten - kalibrering
Resultat Resultat Resultat Budsjett-ramme Basis Basis Basis Basis Resultat 2017 2017 RFM 2018 2019 2020

19 Basiskomponenten - endringer
Nye studieplasser Øremerkinger Nye studieplasser Øremerkinger Nye studieplasser Øremerkinger Basis Basis Basis Konsekvensjustering Lukking Lukking Lukking Evt. kutt n Evt. kutt n+1 Evt. kutt n+2

20 Metodikk for simulering
Hovedmodeller Varianter Resultat av simuleringen BASELINE- SCENARIO KDs forventninger kvantifiseres på NTNU-nivå i forhold til 2015-indikatorer (samme vekstrate for alle fakultet, gjennomsnitt ) Beregning av ramme fra KD KD sine insentiver forblir rendyrkede Ramme fra KD Viktig referansebane siden dette er inntektsgrunnlaget til NTNU Kalibreringsmetode Lukkingsmetodikk Fjerne/legge til insentiv RFM forslag 1 RFM forslag RFM med justeringer Endret insentivstyrke RFM forslag 2 Økt SO-pott RFM forslag 3… Som gir «ønsket effekt» iht resultatutvikling og strategi Åpen/lukket ramme … og kombinasjoner av disse «virkemidlene»

21 Metodikk for simulering
… og hva gjør vi så når vi har funnet noen reelle modellalternativer?

22 Videre analyser parallelt med høring 2

23 Gjennomgående forutsetninger
Bruker følgende forutsetninger (årlig vekst): Studiepoengproduksjon: 3% Studentutveksling: 5 % Kandidatproduksjon: 6% Avlagte doktorgrader: 5% Publiseringspoeng: 5% Inntekter fra NFR og RFF: 2% Inntekter fra EU: 17% Andre inntekter fra BOA: 9% Før neste lysarke er det kanskje greit å minne om 1) hva en rammemodell er (det er egentlig det som er KD metodikken) 2) at styrken på insentivene og oppdeling av insentivene i utdanning og forskning ikke gir føringer for finansiering av aktivitet og 3) oppdelingen av utdanning og forskning slik det er gjort her stemmer ikke helt. Det er utdanning og forskning (og nyskaping) i flere av indikatorene

24 Forutsetninger i alle alternativene
SO-komponent 15% Lineær opptrapping fra 13,5% i 2018 til 15 % i 2021 Samme relative prisforhold og plassering innenfor indikatorene som i KDs modell Kalibreringsmetode basis som residual og uendret budsjettramme (alternativ 1) Lukkingsmekanisme: Modellen lukkes mot basis Basis justeres med samme fordelingsnøkkel som året før VM og FA holdes utenom

25 4 Hovedalternativer Modell 1 – «KD-modellen»
Samme indikatorer, åpen/lukket ramme og relative styrkeforhold mellom insentiver Dempet resultateksponering (70%) for å opprettholde høy basisbevilgning Modell 2 – «Åpen resultatmodell» Samme indikatorer og relativ styrkeforhold ml insentiver Åpne rammer for både utdanning/forskning Dempet resultateksponering (70%) for å skjerme basisbevilgningen Modell 3 – «Åpen resultatmodell - Felles kjerneinsentiver» Skrur av indikator for Utveksling og BOA Ellers som modell 2 Modell 4 – «Åpen resultatmodell – skjermet basis» Dempet resultatbevilgning (50% studiepoeng, utveksling og kandidat; 60% på resten) Merk at forholdet mellom utdanning og forskning endres

26 Modell 1: KD-modellen Samme indikatorer, åpen/lukket ramme og relative styrkeforhold mellom insentiver Dempet resultateksponering (70%) for å opprettholde høy basisbevilgning

27 Modell 2 – «Åpen resultatmodell»
Samme indikatorer og relativ styrkeforhold ml insentiver Åpne rammer for både utdanning/forskning Dempet resultateksponering (70%) for å skjerme basisbevilgningen Modell 1

28 Modell 3 – «Åpen resultatmodell - Felles kjerneinsentiver»
Skrur av Utveksling og BOA Ellers som modell 2 Å fjerne BOA og utveksling gir liten effekt Modell 2

29 Modell 4 – «Åpen resultatmodell – skjermet basis»
Åpne rammer for både utdanning/forskning Dempet resultatbevilgning (50% studiepoeng, utveksling og kandidat; 60% på resten) Merk at forholdet mellom utdanning og forskning endres Modell 4 har lavere resultatandel, og forskning er høyere vektet Modell 1

30 Oppsummert

31 Andre alternativer – andre vekstrater ?