Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Finansieringssystemet for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Finansieringssystemet for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Finansieringssystemet for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006

2 2 Kunnskapsdepartementet Finansieringssystemet Innføring av nytt finansieringssystem Finansieringssystemets mål og prinsipper Hovedelementer Utfordringer Videreutvikling

3 3 Kunnskapsdepartementet Innføring av nytt finansieringssystem Innført i 2002 for statlige institusjoner Innført i 2003 for private institusjoner Budsjettvirkning fra og med 2004 (2005 for private) Systemet er delt inn i tre komponenter: - Basis – ca. 60 pst - Resultatbasert Undervisning – ca. 25 pst Forskning – ca. 15 pst

4 4 Kunnskapsdepartementet Viktige mål for et felles finansieringssystem for UH-sektoren Støtte opp under målene for sektoren –Kvalitetsreformen, UH-loven Langsiktig stabil basisfinansiering - Basert på historiske bevilgninger Økt undervisningskvalitet –Studentene skal lykkes – flere studiepoeng –Økt internasjonalisering Økt forskningskvalitet –Gode forskningsresultater gir økt finansiering –Økt volum og bedre kvalitet

5 5 Kunnskapsdepartementet Noen hovedprinsipper Resultatbasert finansieringssystem som skal gi incentiver for å nå målene for sektoren Enkelt - Unngå kryssende og utydelige incentiver - Få indikatorer - Grovmasket – fanger ikke opp alt - Finansiere på institusjonsnivå ● Forutsigbart og påregnelig - Stabile indikatorer og vekter - Transparent

6 6 Kunnskapsdepartementet Myte I Myte: Det er mer økonomisk attraktivt å være universitet enn å være høyskole Fakta: Akkrediteringen av en institusjon er basert på fastsatte faglige kriterier og er uavhengig av institusjonens økonomiske situasjon. Endring av institusjonskategori har i prinsippet ingen sammenheng med økonomi.

7 7 Kunnskapsdepartementet Basiskomponenten Residual etter beregning av undervisnings- og forskningskomponentene innebærer at størrelse varierer Særskilte prioriteringer for de ulike institusjonene over tid Stabil og langsiktig finansiering

8 8 Kunnskapsdepartementet Undervisningskomponenten Åpen ramme Utgjør i gjennomsnitt ca. 44 pst. av tilskuddet til private institusjoner Utvekslingsstudenter –uttelling 5800 kr for utveksling over 3 mnd. Avlagte studiepoeng inndelt i 6 kategorier –uttelling 40 pst. av studieplasskostnaden –60 pst. av studieplasskostnaden dekkes i basisbevilgningen

9 9 Kunnskapsdepartementet Kostnadskategorier i undervisningskomponenten Innrapportering om kostnader knyttet til de ulike studier i noen år før systemet ble innført. A – F, der A er mest kostnadsintensiv – for eksempel medisin, veterinær, film- og fjernsynsutdanning. Kategoriene er grovmaskede og basert på gjennomsnittsbetraktninger. Budsjetteffekter kun ved reell aktivitetsendring, ikke ved flytting mellom kategorier

10 10 Kunnskapsdepartementet Kostnadskategorier i undervisningskomponenten Budsjetteffekten i 2007 baserer seg på endringen i avlagte 60-studiepoengsenheter og antall utvekslingsstudenter fra 2004 – Eksempel: Stykkpris for A = kr : studiepoengsenheter : studiepoengsenheter - Budsjetteffekt 2007 = 10 * kr

11 11 Kunnskapsdepartementet Myte II Myte: Mer midler som følge av endring fra eks kostnadskategori C til B Fakta: Ved endring av kostnadskategori skjer kun en forskyvning i størrelsesforholdet mellom basis- og undervisningskomponenten. Kun reell aktivitetsøkning gir budsjetteffekt.

12 12 Kunnskapsdepartementet Forskningskomponenten Strategisk del –særskilte midler til doktorgradsstillinger, vitenskapelig utstyr m.m. Resultatbasert omfordeling (RBO) Fire indikatorer: –Fast ramme –Fordeles basert på fire vektede indikatorer –Uttelling etter institusjonenes andel på hver indikator –Omfordeling til institusjoner med gode forskningsresultater

13 13 Kunnskapsdepartementet Elementene i RBO Fire indikatorer i RBO Private inkludert i samme forskningsmodell som de statlige fra og med 2006 Hvis en institusjon forbedrer sin indikatorscore sammenlignet med andre institusjoner, gir det uttelling i RBO Halv effekt av RBO i 2006, full effekt i Gradvis overgang fra strategisk forskningskomponent

14 14 Kunnskapsdepartementet Indikator, vekt og sats i RBO IndikatorVektSatser (i kroner) Doktorgradskandidater0, pr. doktorgrads- kandidat EU-midler0, pr. kr i EU-midler NFR-midler0,2140 pr. kr i NFR-midler Publiseringspoeng0, pr. publiseringspoeng

15 15 Kunnskapsdepartementet Publiseringspoeng i RBO Vitenskaplige publikasjoner Vekting nivå 1 Vekting nivå 2 Uttelling nivå 1 (i kroner) Uttelling nivå 2 (i kroner) Artikler i vitenskaplige tidsskrift Artikler i antologier 0, Monografier

16 16 Kunnskapsdepartementet Videreutvikling av finansieringssystemet Undervisningskomponenten –Kvalitetssikring av studiepoengsrapportering til DBH –Antall studieprogrammer og innplasseringen i kostnadskategorier Formidlingskomponent –Forslag fra Formidling II-utvalget har nylig vært på høring Kunstnerisk utviklingsarbeid Pågående evaluering av Kvalitetsreformen, herunder finansieringssystemet


Laste ned ppt "Finansieringssystemet for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google