Egenandel og velferdsteknologi

Presentasjon om: "Egenandel og velferdsteknologi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Egenandel og velferdsteknologi
Kompetansenettverket for velferdsteknologi i Telemark, 23. mai 2017 Nina Elisabeth Rybråten, Skien kommune

2 Egenandel og velferdsteknologi
Sentrale lover, forskrifter og anbefalinger knyttet til egenandel Trygghetsteknologi, lokaliseringsteknologi, digitalt tilsyn og egenandel Funn fra Bergen, Oslo, Trondheim, Fredrikstad og Kvinesdal kommune Videre utfordringer knyttet til egenandel Oppsummering

3 1.1 Inngangsvilkår for rett til tjenester
Nødvendig helsehjelp «Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a har pasient og bruker krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Denne rettigheten korresponderer med kommunens plikt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 til å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen».

4 1.2 Kommunens adgang til å fastsette egenandel
Vurdering om hvilke behov som velferdsteknologien skal dekke: Der velferdsteknologien erstatter tilbud som ikke dekker et behov for helse- og omsorgstjenester i pasient- og brukerrettighetslovens forstand, kan det kreves egenbetaling. (selvkost).Erstatter teknologien derimot tjenester som det ikke kan tas egenandel for (typisk helsetjenester og nødvendig tilsyn/trygghet), kan det heller ikke tas egenandel for tjenesten når den gis ved hjelp av teknologiske innretninger. (Kilde: Wassvik, 2017) «Dersom det ytes velferdsteknologiske hjelpemidler som helsehjelp i hjemmet etter hotjl. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a har kommunen ikke adgang til å kreve egenandel. Dersom bruken av den velferdsteknologiske innretningen ikke er ment å dekke behov for praktisk bistand som ikke er personlig stell og egenomsorg, vil det ikke være adgang til å kreve egenandel de tilfeller der den velferdsteknologiske løsningen er ment å dekke behov for praktisk bistand, følger det av hotjl. § 11-2 : Vederlag for helse og omsorgstjenester.» (Kilde: Helsedirektoratet(2014) Adgangen til å kreve egenandel for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten - svar fra Helsedirektoratet. Forfattet av Ann Kristin Wassvik, )

5 1.3 Beregning av egenandel
Egenandelsforskriften §9: Egenandelen skal ikke overstige kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Betales tjenestene etter en abonnementsordning kan egenandelen ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. Selvkost er den totale kostnadsøkningen en kommune påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Det skal kun være kostnader som direkte eller indirekte er knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle varen eller tjenesten som skal inngå i beregningsgrunnlaget for selvkost. Beregning av selvkost bygger på flere prinsipper. Generasjonsprinsippet handler om at brukerne av dagens tjenester skal betale det disse tjenestene koster. Et annet viktig prinsipp ved å knytte gebyrnivået til selvkost er at kommunen skal kunne få tilbake de utlegg den opprinnelig hadde ved anskaffelsen, samt bli kompensert for den kapitalen som har blitt bundet opp ved anskaffelsen. (Kilde: H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Februar 2014)

6 1.4 Anbefalinger fra Helsedirektoratet:
 Bistand som den enkelte har rett til etter pasient- og brukerrettighetsloven, bør ikke uten god grunn bli dyrere for bruker enn den har vært tidligere, jf. prinsippene i egenandelsforskriften §§ 8 og 9. Kommunens innbyggere må likebehandles mht. egenbetaling, med mindre det er saklig grunn til forskjellsbehandling. Arbeidskrevende vurderinger av hvem som kan kreves for egenbetaling og hvor mye, koster også penger. Jo enklere prinsipper kommunen opererer med for egenbetaling, jo bedre. Ved utforming av prinsipper for egenbetaling bør det ses hen til at det raskt kan gi betydelig innsparing for kommunen (Kilde: Helsedirektoratet ved Wassvik (2017) Bruk av GPS i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Foredrag Helsedirektoratet )

7 2. Egenandel og lokaliseringsteknologi, digitalt tilsyn og trygghetsteknologi

8 2.1 Lokaliseringsteknologi
Oslo kommune mfl. vurderer GPS som nødvendig helsehjelp Tjenesten benyttes ofte av brukere/pasienter med kognitiv svikt Wassvik: Det kan ikke kreves egenbetaling for nødvendig tilsyn/trygghet Oslo (Bydel Stovner), Bergen og Trondheim har derfor valgt ingen egenandel for GPS. Bydel Stovner vurderer GPS som et trygghetsfremmende tiltak som i mange tilfeller også øker aktivitetsnivået og dermed virker helsefremmende. (Kilde: Helsedirektoratet ved Wassvik (2017) Bruk av GPS i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Foredrag Helsedirektoratet )

9 2.2 Digitalt tilsyn Samlebetegnelse på flere typer teknologier som har som mål å gi tilsyn til bruker og pasient, som et alternativ til fysiske tilsyn Wassvik, 2016: «Teknologi som gir nødvendig trygghet pga f.eks. fare for fall vil måtte kategoriseres som en nødvendig helse- og omsorgstjeneste som det ikke kan tas egenbetaling for. Jf. egenandelsforskriften § 8 andre ledd for en angivelse av hva som er å anse som personlig stell og egenomsorg som det ikke kan tas betalt for Wassvik, 2017: «Erstatter teknologien tjenester som det ikke kan tas egenandel for, typisk helsetjenester og nødvendig tilsyn/trygghet, kan det heller ikke tas egenandel for tjenesten når den gis ved hjelp av teknologiske innretninger.» (Kilde: Wassvik(2016) Mail fra Helsedirektoratet til Fredrikstad kommune, )

10 2.3 Trygghetsteknologi Trygghetsalarm som lavterskeltilbud:
Enkelte kommuner tilbyr lav/ingen egenandel for trygghetsteknologi til alle brukere eller brukere med lav skattbar inntekt, som en strategisk satsning på trygghetsalarm som forebyggende tjeneste Kan velge en egenandelsmodell som skiller mellom egenandel for analog og digital trygghetsteknologi, og mellom inntekt, for eksempel under og over 2G Dersom teknologien benyttes som ledd i kommunens ytelse av nødvendige tjenester som nevnt i egenandelsforskriften § 8 første ledd, kan det kreves egenandel etter reglene i forskriftens §§ 9 og 10. Vurderingen av hvilke tjenester trygghetsteknologi i det enkelte tilfelle inngår som ledd i, må gjøres konkret. (Kilde: Svagård, Boysen, Fensli, Vatnøy(2016): Responssentertjenester i helse- og omsorgstjenesten: Behov og fremtidsbilder, Sintef IKT- delrapport for prosjektet M4ALMO)

11 3. Funn fra kommunene Bergen kommune Trondheim kommune
Fredrikstad kommune Oslo kommune Kvinesdal kommune (Lister)

12 3. Funn fra kommunene Bergen kommune
Egenandel trygghetsalarm for inntekt både over og under 2G Vurderes at tildeling av trygghetsalarm som en kommunal serviceytelse. Tjenesten kan endres i samsvar med brukerens behov Har kun egenandel knyttet til selve trygghetsalarmen, og ikke på GPS og digitalt tilsyn. Trondheim kommune Ingen egenandel på velferdsteknologi (trygghetsalarm, GPS og digitalt tilsyn). Fatter enkeltvedtak. Kommunen vurderer at lokaliseringstjeneste kan være en erstatning for helsetjenester, og har derfor ingen egenandeler. Fredrikstad kommune Egenandel på trygghetsalarm (trygghetspakke) for inntekter over og under 2G Strategiske avveielser i hvilken grad velferdsteknologi skal være et lavterskeltilbud og juridiske og faglige vurderinger av hva som inngår i nødvendig helsehjelp. Egenandel på basis av trygghet (trygghetspakker) Har en arbeidsgruppe til å vurdere egenandelsspørsmålet.

13 3. Funn fra kommunene Oslo kommune
Egenandel trygghetsalarm for inntekt over 3G. (Under 3G får gratis.) Kommunen vurderer lokaliseringsteknologi som nødvendig helsehjelp siden denne teknologien oftest blir brukt at brukere med kognitiv svikt. Vedtak mars 2017 fra Bydel Stovner: fritar alle brukere som får innvilget GPS-lokaliseringsteknologi månedlig egenandel. Tilbyr trygghetspakker : 1: stasjonær trygghetsalarm, 2: bærbar trygghetsalarm eller 3: bærbar trygghetsalarm med GPS. Kvinesdal kommune (del av Lister regionen) Ingen egenandel på trygghetsalarm siden januar 2016. Hvis behovet vil tilsi at det tradisjonelt ville vært tildelt helsehjelp, og velferdsteknologi erstatter denne tjenesten så vil den være lovpålagt . Innkjøp av drift må dekkes av kommunen

14 Bergen kommune Vurderer at tildeling av trygghetsalarm er en kommunal serviceytelse Ønsker at trygghetsalarm er et lavterskeltilbud Inntektsregulert: Over og under 2 G Har kun egenandel knyttet til selve trygghetsalarmen, og har ikke egenandel på noen andre teknologier, heller ikke digitalt tilsyn Brukere med GPS får tildelt tjenesten som nødvendig helsehjelp Ønsker å utvikle en praksis som er enkel å forvalte Ønsker ikke ulike priser for type og omfang av velferdsteknologi Bergen kommune knytter egenandel til tildeling av trygghetsalarm for dekning av utgifter til drift. (Kilde: Rådgiver, Bergen kommune)

15 Trondheim kommune Utviklet tjenesteforløp og rutinene er i samarbeid mellom ansatte fra de involverte enhetene, ansatte med kompetanse på demens, fagverktøyene og kommunens jurist. Trondheim kommune har valgt å fatte enkeltvedtak og lovhjemle tjenesten i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr.6 bokstav a; “helsetjenester i hjemmet”. Trondheim kommune vurderer at lokaliseringstjeneste kan være en erstatning for helsetjenester. Det er utarbeidet kriterier for hvem som kan få og hvem som ikke kan får lokaliseringstjeneste. Dette krever enkeltvedtak med begrunnelse (Kilde: Trondheim kommune : )

16 Oslo kommune Har valgt en egenandel for alle med inntekt over 3 G: 241 kr Egenandel på anskaffelse av utstyr når brukerens husholdsinntekt er over 2G Egenandel på installasjon av utstyr når brukerens husholdsinntekt er over 2G Har valgt trygghetspakker for ulike typer teknologi Vedtak i Bydelsutvalget :Bydel Stovner fritar alle brukere som får innvilget GPS-lokaliseringsteknologi månedlig egenandel (Kilde: Oslo kommunes vedtatte budsjett for 2017)

17 Fredrikstad kommune Strategiske avveininger i hvilken grad velferdsteknologi skal være et lavterskeltilbud, og juridiske og faglige vurderinger av hva som inngår i nødvendig helsehjelp. Fredrikstad kommune jobber for tiden med å utarbeide kriterier på tillegg og trygghetspakker som vil individuelt skille på formål trygghet og helse. Kommunen utarbeide flere case for å kunne avklare mulige kriterier og kunne skille på disse individuelt også ved tildeling av samme type utstyr. Fredrikstad kommune har valgt en arbeidsgruppe som vurdere egenandelsspørsmålet. (Kilde: Rådgiver, Fredrikstad kommune)

18 Kvinesdal (Listerregionen)
Velferdsteknologi som erstatter hele eller deler av praktisk bistand Ser på egenandelsspørsmålet som et politisk spørsmål Tjenester som er nødvendig helsehjelp er lovpålagt og innkjøp og drift må dekkes av kommunen: Kvinesdal har siden januar 2016 vedtatt å ikke ha egenandel for trygghetsalarmer. (Kilde: Lister.no)

19 4. Videre utfordringer I dag er det utfordrende å analysere hvilke brukerbehov teknologien fyller opp mot gjeldende regulering Uavhengig av hvordan dette gjøres, må utgangspunktet være at tjenester den enkelte har rett til, ikke skal koste mer enn tidligere. Det er ikke mulig å gi detaljerte føringer. Kommunene må forventes å etablere rutiner som gjør praktiseringen enklere etter hvert som de utvikler gode løsninger i tråd med prinsippene i regelverket, på samme måte som ved annen tjenesteutvikling. Utfordringer og problemstillinger knyttet til fremtidig finansiering, egenbetaling, gevinstrealisering mv. er i ferd med å bli utredet i Helsedirektoratet (Kilde: Helsedirektoratet ved Wassvik (2017) Bruk av GPS i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Foredrag Helsedirektoratet )

20 Oppsummering Velferdsteknologi som erstatning av eksisterende tjenestetilbud: Ingen egenandel Velferdsteknologi i tillegg til eksisterende tjenestetilbud: Kan ta egenandel hvis lover og forskrifter tilsier det

21 Hva er livskvalitet?

22 Takk for oppmerksomheten