Kulturforskjeller i praksis Thomas Hylland Eriksen Torunn Arntsen Sørheim 2006 Av Solveig Roth Høgskolen i Vestfold

Presentasjon om: "Kulturforskjeller i praksis Thomas Hylland Eriksen Torunn Arntsen Sørheim 2006 Av Solveig Roth Høgskolen i Vestfold"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kulturforskjeller i praksis Thomas Hylland Eriksen Torunn Arntsen Sørheim 2006 Av Solveig Roth Høgskolen i Vestfold 20.08.09

2 Kultur og tilhørighet i en verden uten grenser

3 Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger. Kultur brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene og oppnåelsene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet (på et visst trinn, og som befolkningen oppfatter som felleseie), ofte særlig om vitenskap, opplysning, kunst, litteratur eller religion. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon.[1] Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for hevdvunnen fremgangsmåte og skikk og bruk.[2] (Wikipedia 20.08.09)latinflere betydningersamfunnetnatur vitenskapkunstlitteraturreligion normer[1][2]

4 Globalisering Økende samhandling om økonomi, kultur, miljø eller sikkerhet som skaper tettere avhengighet mellom menneskene i ulike land over store avstander på tvers av kloden Ny kommunikasjonsteknologi har gjort folk mindre stedsbundne kulturelt og fysisk

5 Modernisering Modernisering (fra tradisjonssamfunn til ”pengesamfunn”) har ført til visse kulturelle fellestrekk over hele verden Statsborgerskap, lønnsarbeid, formell skolegang, abstrakte fellesskap som nasjonalisme

6 Interkontinental migrasjon Arbeidsvandring og flyktningsstrømmer En viss grad av sosial og kulturell modernisering - en forutsetning for interkontinental migrasjon Gjør folk mottagelige for den globale kulturen

7 Arbeidsmigranter: Arbeidssøkende innvandrer Flyktninger og asylsøkere: Må kunne dokumentere at de har vært ofre for forfølgelse i hjemlandet for å få oppholdstillatelse eller asyl Familiegjenforening: Familiemedlemmer av utlendinger med permanent oppholdstillatelse får anledning til å bosette seg i Norge ”Illegalt opphold”: Ikke arbeidsmigranter eller familiemedlemmer – ukjent antall

8 Hvorfor forlater folk hjemsted og røtter, og bosetter seg i ukjent land? Hvilke tanker gjør du deg om maktforskjeller og migrasjon? Hvorfor forlater folk hjemsted og røtter, og bosetter seg i ukjent land? Hvilke tanker gjør du deg om maktforskjeller og migrasjon?

9 Kultur: Forskjeller og likheter mellom mennesker Finkultur; kultursider, litteratur, klassisk musikk Det utvidete kulturbegrep; fotball like mye kultur som opera ”Fremmede kulturer”; begrepet må benyttes med varsomhet (pakistanere går i moskeen, fordi de har en annen kultur)

10 Kultur Kultur, eller sivilisasjon, er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn (Edward Tylor: 1871) Alt som er lært er kulturelt, alt som er medfødt er naturlig /Hylland Eriksen og Arntsen Sørheim 2006)

11 Kulturforskjeller Kultur motsatt av natur (mat for å leve – kultur hva vi spiser) Kulturelle løsninger på medfødte behov (hva som er rett og galt f eks ifht seksuell praksis) Kan være vanskelig å se forskjell på ”medfødte” behov og religion Kultur overføres mellom generasjoner Kultur er i forandring Behov defineres ulikt i kulturer (familiebånd løst/fast)

12 Kultur og samfunn Rase – folk er blandet – umulig begrep Folk blir oppdratt og sosialisert inn i et samfunn (jf Kaspar Hauser) Samfunn; system av roller, plikter og relasjoner mellom mennesker har tilegnet seg som medlem av et samfunn – et samfunn kan være flerkulturelt Grenseoppgang mellom kultur og individ – søsken kan være ulike Folk i et samfunn kan ha lært ulikt; streng kristen oppdragelse versus streng kristen oppdragelse

13 Kultur kan betraktes som en sosial matrise for handling; summen av de erfaringer, kunnskaper og verdier vi bærer med oss, og som vi handler på grunnlag av Det er ikke nok å kjenne til en kultur for å forstå hvorfor folk gjør som de gjør Hvor slutter eller begynner en kultur? Kultur er noe folk har; oppvekst har lært folk hva som er rett eller galt, verdensforståelse osv Hvert territorium har likevel ikke sin kultur; jf Norge – flerkulturelt – problematisk å si at nordmenn har samme kultur

14 Bevisste aspekter ved kulturen; definere egen kultur, ofte for å presisere forskjell fra andre folkeslag Ubevisste aspekter ved kulturen; skikker og forestillinger folk tar for gitt utgjør kjernen i kultur – usynlige kulturelle verdier

15 Kultur og kommunikasjon Møte mellom innvandrer og nordmann; møte mellom et menneske og en fremmed kultur Kultur – det som er lært – gjør kommunikasjon mulig Språk – kulturelt kommunikasjonsmiddel Kultur – et usynlig kontaktmiddel Ulike grader av kulturelt fellesskap; hvis felles språk, religion, politisk overbevisning, utdannelse, litterær smak - økende fellesskap Mennesker er produkter av kulturell bakgrunn som er tilegnet bevisst og selektivt Gjennom kulturmøter forandrer begge parter seg

16 Er det nødvendig å fjerne kulturforskjeller for at det skal være mulig å forstå hverandre?

17 Krysskulturell kommunikasjon? Etnosentrisme: Å vurdere fremmede skikker og verdier ut fra egen kultur Kulturrelativistisk holdning: Kulturer er relative og kan bare forstås ut fra seg selv. Alt er like bra – forutsatt at det var en del av en kultur; kannibalisme, spedbarnsdrap osv forutsatt at handlemåten var meningsfylt (virker fornuftige) for dem som utførte dem

18 Krysskulturell kommunikasjon; må vite noe om andre og nærme oss andre med et åpnet kulturrelativt sinn Går det an å forstå uten å like? Hva vurderer man andre folks handlinger ut fra? Hvordan kan man bedre forstå hva som ligger bak andres handlinger? Krysskulturell kommunikasjon; må vite noe om andre og nærme oss andre med et åpnet kulturrelativt sinn Går det an å forstå uten å like? Hva vurderer man andre folks handlinger ut fra? Hvordan kan man bedre forstå hva som ligger bak andres handlinger?

19 Kulturkontakt og etnisitet Opplevde kulturforskjeller som gjøres relevante i samhandling; etnisitet handler om subjektive forskjeller folk er overbevist om at finnes En etnisk gruppe vedlikeholdes ved at kulturforskjellene gjøres relevante; usynlig grense som ikke kan krysses Etnisitet har ofte størst betydning i forholdet mellom grupper som står hverandre nær hva språk, skikker og konvensjoner angår – altså grupper som har liknende kultur Gruppene må ha kontakt Kulturforskjeller blir mindre – etnisitet blir viktigere ved politikk, identitet og samhandling Kulturkonflikt, diskriminering, rasisme – kan oppstå i fler- etniske samfunn

20 Etnisitet – et skille mellom oss og dem Dikotomisering: vi er nordmenn fordi vi er noe annet enn utlendingene; kristne, turgåere. Signaliserer forskjell (Eidheim) Komplementarisering: Påvise at vi har det som andre har; nasjonalretter, folkemusikk. Signaliserer likeverd Begge deler er nødvendige for å skape en stabil gruppeidentitet

21 Stereotypier: forenklede beskrivelser av antatte kulturtrekk ved bestemte typer mennesker (blondinen, negre er late) Nedlatende holdning til andre kan styrke ens egen gruppes interne fellesskap Stereotypier kan fungere som selvoppfyllende profetier; dominerende gruppe gjør dominert gruppe dum (samer, kvinner), blir sittende dypt i det ubevisste Etnisitet er ofte et produkt av den dominerende gruppens ønske om å skape grenser Mange etniske grupper blir primært definert utenfra og ikke på egne premisser

22 Stereotypier kan gi fiendebilder; hvilke? Hvordan avsløre ubevisste holdninger om stereotypier? Nærkultur – nærmere vår egen Fjernkultur – større avstand Kan en slik tankegang komme til å gradere menneskeverd ved en slik tankegang? Stereotypier kan gi fiendebilder; hvilke? Hvordan avsløre ubevisste holdninger om stereotypier? Nærkultur – nærmere vår egen Fjernkultur – større avstand Kan en slik tankegang komme til å gradere menneskeverd ved en slik tankegang?

23 Diskriminering og rasisme Ved å koble sammen stereotypier og rangsystem (vertikal etnisitet; som ikke- europeiske innvandrer rangert lavt på skala) blir resultatet at hele grupper blir stigmatisert og diskriminert Rasistisk diskriminering: Adoptivbarn er ikke norske, fordi de ser annerledes ut Etnisk diskriminering: Kulturelle fordommer; skepsis til muslimer, ser ikke adoptivbarn som problematisk (lettere å gjøre noe med)

24 Nasjonalisme Territorielle nasjonsbegrep; født i landet (USA, Frankrige) Etnisk nasjonsbegrep; blir medlem av stat hvis forfedre var det Nasjonalisme: En politisk ideologi om at statens grenser bør være sammenfallende med kulturelle grenser mao; land bør inneholde folk av samme slag Politisk ideologi som også handler om kultur og kulturelle fellesskap

25 Nasjonalisme som masseideologi Befolkningsgruppers følelse av tilhørighet til en stat oppsto i en moderniseringstid – 1900 tallet Industrielle revolusjon - individualisering - individet ble viktig. Slekt ble mindre viktig for folks tilhørighet Industrialiseringen førte med seg et allment utdanningsvesen som skapte kulturell likhet og den innebar økende deltagelse i statens anliggender; de utdannede massene krevde sin rett. Innbyggere ble statsborgere; medlemmer av et abstrakt fellesskap. Gav også staten ”kontroll” over innbyggerne

26 Etnisk nasjonalisme En form for etnisitet som kobler det etniske fellesskapet til en moderne stat

27 Nasjonalismens janusansikt Virker inkluderende, men dermed også ekskluderende (utlendinger, minoriteter) Likehetsbehandling innen nasjonen, men ikke utenfor Nasjonen avgrenser seg vha fiendebilder – negative stereotypier

28 Nasjonalismen utviklet seg i takt med demokrati og rettighetstenkning i opplysningstidens Europa. Har også vært ideologisk drivkraft bak ekspansjonskriger, frigjøringskriger og etnisk rensing

29 Nasjonalistisk ideologi Går inn for sammenkobling mellom stat og kulturell identitet Land er etnisk uensartede – noen innbyggere faller dermed utenfor Konflikt? Hitler

30 Den norske nasjon Utledninger kan få statsborgerskap Problematisk å bli tatt opp i det forestilte kulturelle fellesskap som er den norske nasjon (fortsetter å være minoriteter) Gehør for at den norske nasjonale identitet er en politisk identitet med kulturell variasjon

31 Identitet gjennom kontakt Identitet; likhet og forskjell Sosial identitet; gruppetilhørighet Kulturell identitet; oppfatter seg selv som kulturelt lik andre som deler denne identiteten. Opplever subjektivt å ha samme kultur

32 Samfunnsforskere trodde moderniseringen og industrialiseringen ville svekke den etniske gruppefølelsen og at individualismen ville jevne ut motsetningene mellom etniske grupper Utviklingen har blitt motsatt: Gruppene øker sin bevissthet om sin identitet og arbeider for å styrke den Etnisitet og modernisme moderne fenomener og resultat av kontakt mellom grupper Simmel: Gruppers indre samhold styrkes ved ytre press

33 Oppsummering Nasjonalisme fungerer som en erstatning for oppløste steds-, slekts- og stavnsbånd i perioder preget av turbulens og raske forandringer; skaper politisk stabilitet Kan fortelle folk hvem de er, hvor de kommer fra, og hvilket fellesskap de tilhører Emosjonell tiltrekningskraft; ligner religion og slektskap – hat mot fiendebilder. Folk dreper for sin nasjon

34 Minoriteter Etnisk minoritet – mindretall i storsamfunn Etnisk majoritet – overtall i storsamfunn Ulike typer minoritetssituasjoner Visse former for etnisk variasjon kan anses som et problem for medlemmer av majoriteter i staten (Rwanda, tidl Jugoslavia)

35 Minoritetene og staten Minoritetene; identitet som statsborger Segregering: atskillelse pga ideologi (apartheid, klasseforskjeller, stigmatisering). Har kulturell selvstendighet, mindre politisk innflytelse og økonomisk sårbar Assimiliasjon: etnisk gruppe blir borte (danske embetsmenn, tyske handelsmenn). Umulig hvis etnisitet bygger på utseende (afroamerikanere) Integrasjon: deltagelse i samfunnets felles institusjoner, kombinerte med gruppeidentitet og kulturelt særpreg. Ofte et politisk mål for myndighetene

36 Reaksjoner på statens politikk Assimilasjon – økonomisk underklasse nektes assimilering (etnisk segregering) Etnisk inkorporering. Reagerer på press om assimilering. Vil leve fredelig ved siden av majoriteten, men vil beholde særpreg og egen identitet Løsrivelse – uforenlig med statens politikk Minoritet – majoritet: Kombinasjon er mest vanlig

37 Integrering Hvor langt skal minoritetsgruppen gå for å la seg integrere? Klasse eller kultur? Vanskelig å skille mellom kulturforskjeller og klasseforskjeller; kan være økonomisk underlegne og kulturelt forskjellige Kulturforståelse viktig for å skjønne minoritetssituasjoner

38 Diskriminering i Norge? Diskriminering: systematisk type praksis som forhindrer medlemmer av bestemte minoritetsgrupper fra å få like muligheter og rettigheter som nordmenn Grupper som er politisk og økonomisk avmektige vil kreve likebehandling Grupper som klarer seg bra vil kreve retten til å være forskjellige Kulturell likhet; så lik at man kan fremme krav innenfor systemet i landet Kompliseres av at grupper har ulikt syn på hva som er likeverd – hva det gode liv innebærer

39 Symbolmakt – definere hvordan verden ser ut Studier av forholdet mellom minoriteter og majoriteter fordrer en analyse av makt og maktforskjeller Majoriteten har politisk, økonomisk og kulturell makt og definerer de kulturelle rammene som er gyldige for målrettet handling. Kontrollerer stat og massemedier Minoriteter må lære den norske måten å fremme politiske krav på

40 Norskhet – hva er det? Oppfinnelsen av Norge; 1814-1905 De dannede oppsøkte bygdene; fant en folkelig kulturtradisjon Utrykte et etnisk særpreg; laget skille mellom medlemmer av nasjonen og utenforstående Nasjonen som ideologi; kulturarven løftes frem i skolen Samtidig ”faller” religionen som samlende faktor i folks liv

41 Verden kommer til Norge Vår tids interesse for å beskrive det særnorske kan ha sammenheng med globalisering Norge er flerkulturelt – hva skal innvandrere integreres i? Økende kontakt med fremmede kulturer gjennom satellittfjernsyn, internett, reising, innvandring – trussel mot det nasjonale særpreg? EU – frykt for å miste norsk identitet – eller berikes norsk kultur som gjøres mer standhaftig mot amerikansk kultur- imperialisme Fleretnisk samfunn; utvikles det en norsk identitet som er romslig nok for alle?

42 Hva består det særnorske i? Globalisering gjør spm komplisert Likhetsideologi ”Du kan få meg ut av Valdres, men ikke Valdres ut av meg” (urbanisert sent i Norge) Nasjonal identitet er en forandrelig størrelse Når nordmenn bli sterkere integrert i verden blir de mer opptatt av sin egenart Ungdomskulturen – internasjonal Innebærer at kultur er i forandring Kultur er noe annet enn identitet

43 Trenger vi en identitet? Folk trenger dype røtter og en fast identitet; vanlig oppfatning Innvandrer født i Norge med to språk; norsk eller Tyrkisk? Spørsmålet reises fordi i et bestemt ideologisk klima hvor historie, røtter og fast identitet oppfattes som viktige for folk Folk kan kjenne seg trygge uten forankring i en nasjonal kultur – etnisk merkelapp

44 Forskning om 2. gen innvandrer viser: At en ”akkulturasjon” mht verdier og levemåter har funnet sted At innvandrere kan skifte mellom ulike identiteter At det er spenninger mellom generasjonene At det ikke finnes indikasjoner på at det er problematisk å leve i to kulturer, men vanskelig å håndtere i miljøer hvor det forventes at man har en avgrenset identitet

45 Identitet og innvandrere Dobbel identitet Styrke sin opprinnelige kultur (etnisk revitalisering) Ungdom fra Pakistan og India danner gjenger; identitet som minoritet virker sterkere enn innbyrdes forskjeller. Viser at identitet har å gjøre med relasjoner og kontekst; er noe som oppstår i en bestemt sosial og kulturell sammenheng Identitet er ikke nok til å definere en persons sosiale identitet. Man er også deltager i andre gruppefellesskap; kjønn, alder og personlige interesser

46 Nivåer av identifikasjon: Situasjonell, relasjonell, kontekstuell; folk skifter identitet i ulike situasjoner og i ulike typer av sosiale relasjoner Situasjonell: i Sverige blir vi erkenorske Relasjonell: esterne fremstår som demokratiske hvis de sammenligner seg med russere. Sammenlignet med svensker blir de halvrussere Kontekstuell: avhengig av sammenhengen

47 Overlappende identiteter: Yrkesgruppe, ungdomsgruppe, ektemann, sosialist, advokat: overlappende gruppemedlemskap Gir krysspress – hvor skal lojaliteten ligge? Vi flyter alle over i hverandre i våre dager Det finnes sterke ideologier som insisterer på at visse kulturelle uttrykk, livsstiler og trosformer er mer gyldige enn andre

48 Menneskerettigheter, kulturrelativisme, kulturimperialisme Rettighetstenkning; ideen om at mennesker er født med bestemte ukrenkelige individuelle rettigheter som kan spores tilbake til en bestemt historisk epoke i europeisk og nordamerikanske samfunn Naturrettsstenkning og opplysningstid – 1750 Moderniteten har medført spredning av europeisk kultur og tenkemåte; stemmerett, ytringsfrihet, flerpartisystem, utdannelse for alle

49 Kulturrelativistisk syn på menneskerettigheter: Andre kulturer gir individet andre betydninger ut fra kulturell tradisjon: enkeltmenneskets rettigheter overfor fellesskapet har størst betydning – gruppetenkning ”Andre kulturer” – fokus på individet som del av fellesskap?

50 Menneskerettighetene blir globale Spredning av rettighetstenkning Tilhengere av rettighetstenkning ”bør” sette seg inn i andre folkeslags verdensbilde, kulturelle kontekst og forestillinger om livskvalitet Dialog i en demokratisk stat med en kulturelt tilpasset versjon av rettighetstenkning blir den sentrale fellesnevner for de mange ulike gruppene som deltar – nøkkel til forståelse?