Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den lovgivende makten i Norge. MaktfordelingMAKT l ovgivende Stortinget utøvende Regjeringen dømmende Domstolene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den lovgivende makten i Norge. MaktfordelingMAKT l ovgivende Stortinget utøvende Regjeringen dømmende Domstolene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den lovgivende makten i Norge

2 MaktfordelingMAKT l ovgivende Stortinget utøvende Regjeringen dømmende Domstolene

3 Stortingsbygningen

4 Stortingssalen

5 Lovgivende makt er makt som: - vedtar, - endrer og - opphever lover

6 Stortinget - er den lovgivende og bevilgende makten i Norge. Stortinget :  vedtar lover og bestemmer hvor mye penger staten skal bruke  har også kontroll over den utøvende makt (regjeringen)

7 Stortinget Riksrevisjonen Sivilombudsmannen

8 Stortingsvalg Stortingsvalg foregår hvert 4. år Stortingsvalg foregår hvert 4. år Neste stortingsvalg - september 2009 Neste stortingsvalg - september 2009

9 Hvem kan stemme? De som: har fylt 18 år innen utgangen av valgåret har fylt 18 år innen utgangen av valgåret er norske statsborgere er norske statsborgere Hvem kan man stemme på? Som stortingsrepresentanter kan velges: alle som har stemmerett som har vært bosatt i riket i minst 10 år

10 Hvordan stemmer man? personlig oppmøte i et valglokale på valgdagen personlig oppmøte i et valglokale på valgdagen forhåndsstemme forhåndsstemme

11 Valgoppgjøret forholdstallsvalg forholdstallsvalg landet er delt i 19 valgdistrikter landet er delt i 19 valgdistrikter det velges 169 stortingsrepresentanter det velges 169 stortingsrepresentanter utjevningsmandat - plasser i Stortinget som tildeles de partiene som i oppgjøret etter valget får få mandater i forhold til stemmetall. Det er 19 utjevningsmandater, ett for hvert fylke. utjevningsmandat - plasser i Stortinget som tildeles de partiene som i oppgjøret etter valget får få mandater i forhold til stemmetall. Det er 19 utjevningsmandater, ett for hvert fylke.

12 Stemmerett Stemmrettsalder 1898 – 25 år 1898 – 25 år 1920 – 23 år 1920 – 23 år 1946 – 21 år 1946 – 21 år 1969 – 20 år 1969 – 20 år år år Alminnelig stemmerett 1898 Menn 1898 Menn 1913 Kvinner 1913 Kvinner

13 Hva gjør Stortinget? Behandler saker Behandler saker Behandler saker Behandler saker Lager lover Lager loverLager loverLager lover Lager budsjett Lager budsjettLager budsjettLager budsjett Kontrollerer regjeringen Kontrollerer regjeringenKontrollerer regjeringenKontrollerer regjeringen

14 Behandler saker ehandler sakerehandler saker –Sakene fra regjeringen fremsettes som stortingsproposisjoner (der Stortinget skal fatte vedtak), eller stortingsmeldinger (der regjeringen ønsker å informere om en sak, eller få en sak drøftet i Stortinget). stortingsproposisjoner stortingsmeldinger stortingsproposisjoner stortingsmeldinger Lovsaker fremmes som odelstingsproposisjoner. – De aller fleste saker behandles av en av Stortingets faste fagkomiteer. fagkomiteer Innstillingen fra komiteen debatteres Innstillingen fra komiteen debatteresInnstillingen stortingssalen, og deretter blir det votering. votering

15 enkelte tilfeller saker ---> stortingssalen enkelte tilfeller saker ---> stortingssalen En sak fra regjeringen -  et av departementene. En sak fra regjeringen -  et av departementene.departementene (Er det en komplisert sak, setter departementet ofte sammen et arbeidsutvalg eller en komité bestående av fagfolk med spesiell kompetanse på området).  høringer - interessegrupper og fagfolk i samfunnet blir bedt om å uttale seg. høringer Når alle innspillene er hørt og vurdert, utformer departementet saken. Når alle innspillene er hørt og vurdert, utformer departementet saken.

16 en fagkomité  behandler de aller fleste sakene i Stortinget. en fagkomité  behandler de aller fleste sakene i Stortinget. Når komiteen er ferdig med saken, lager den en innstilling til Stortinget. Når komiteen er ferdig med saken, lager den en innstilling til Stortinget. Saken blir deretter debattert i Stortinget. Saken blir deretter debattert i Stortinget. Ettersom Stortinget som regel følger innstillingen, er formålet med debattene først og fremst å fortelle velgerne hva de ulike partiene mener. Ettersom Stortinget som regel følger innstillingen, er formålet med debattene først og fremst å fortelle velgerne hva de ulike partiene mener.

17 Lager lover Lager lover Det er Stortinget som vedtar nye lover, eller beslutter om noen av lovene våre skal forandres

18 Lovarbeidet : Lovarbeidet : - det foreslås en ny lov eller lovendring ->Som regel er det regjeringen som gjør dette, - det foreslås en ny lov eller lovendring ->Som regel er det regjeringen som gjør dette, ->stortingsrepresentantene som er medlem av Odelstinget, kan også foreslå nye lover eller lovendringer. ->stortingsrepresentantene som er medlem av Odelstinget, kan også foreslå nye lover eller lovendringer. Stortinget behandler lover - deler det seg i to avdelinger: Stortinget behandler lover - deler det seg i to avdelinger: Lagtinget Lagtinget Odelstinget. Odelstinget. Regjeringen sender lovforslaget til Stortinget, som fordeler forslaget videre til en av fagkomiteene. Regjeringen sender lovforslaget til Stortinget, som fordeler forslaget videre til en av fagkomiteene.fagkomiteene Etter at komiteen er ferdig med lovsaken, skal saken til debatt og votering i Odelstinget før den sendes videre til Lagtinget for endelig vedtak. Etter at komiteen er ferdig med lovsaken, skal saken til debatt og votering i Odelstinget før den sendes videre til Lagtinget for endelig vedtak.

19 Arbeidet i partigruppene representantene fra samme parti på Stortinget utgjør en partigruppe. representantene fra samme parti på Stortinget utgjør en partigruppe. på møtene bestemmer partigruppene hva de skal mene om sakene Stortinget behandler på møtene bestemmer partigruppene hva de skal mene om sakene Stortinget behandler Partiprogram - oversikt over et politisk partis standpunkter i forhold til ulike temaområder; en presentasjon av partiets politikk. Partiprogram - oversikt over et politisk partis standpunkter i forhold til ulike temaområder; en presentasjon av partiets politikk.

20 Gruppestyret: tar enkelte politiske avgjørelser tar enkelte politiske avgjørelser organiserer arbeidet i partigruppen organiserer arbeidet i partigruppen foreslår hvordan partiets representanter skal fordeles på fagkomiteene foreslår hvordan partiets representanter skal fordeles på fagkomiteene fordeler taletid fordeler taletid

21 Gruppefordelingen på stortinget

22 STORTINGS KOMITEENE Det er 13 faste fagkomiteene Det er 13 faste fagkomiteene Hver komité har ansvar for ett eller flere fagområder. Hver komité har ansvar for ett eller flere fagområder. flere representanter fra et parti i den samme komiteen utgjør en fraksjon flere representanter fra et parti i den samme komiteen utgjør en fraksjon

23 Saksordfører - fagkomiteen velger en saksordfører for hver sak som skal behandles. Ordføreren skal legge saken frem i komiteen, utforme innstillingen og redegjøre for saken i Stortinget eller Odelstinget. Saksordfører - fagkomiteen velger en saksordfører for hver sak som skal behandles. Ordføreren skal legge saken frem i komiteen, utforme innstillingen og redegjøre for saken i Stortinget eller Odelstinget. Innstilling - når en komité har drøftet en sak, avgis en skriftlig innstilling som gir uttrykk for komiteens syn, og forslag til vedtak. Innstillingen blir deretter behandlet i Stortinget eller Odelstinget. Innstilling - når en komité har drøftet en sak, avgis en skriftlig innstilling som gir uttrykk for komiteens syn, og forslag til vedtak. Innstillingen blir deretter behandlet i Stortinget eller Odelstinget.

24 Oversikten over komiteene Arbeids- og sosialkomiteen Arbeids- og sosialkomiteen Energi- og miljøkomiteen Energi- og miljøkomiteen Justiskomiteen Justiskomiteen Finanskomiteen Finanskomiteen Forsvarskomiteen Forsvarskomiteen Helse- og omsorgskomiteen Helse- og omsorgskomiteen Familie- og kulturkomiteen Familie- og kulturkomiteen Kirke, utdannings- og forskningskomiteen Kirke, utdannings- og forskningskomiteen Kommunal- og forvaltningskomiteen Kommunal- og forvaltningskomiteen Kontroll- og konstitusjonskomiteen Kontroll- og konstitusjonskomiteen Næringskomiteen Næringskomiteen Transport- og kommunikasjonskomiteen Transport- og kommunikasjonskomiteen Utenrikskomiteen Utenrikskomiteen

25 Voteringen i Stortinget Sakene blir tatt opp til votering ved slutten av dagens møte Sakene blir tatt opp til votering ved slutten av dagens møte Det kan voteres når minst halvparten av representantene er til stede Det kan voteres når minst halvparten av representantene er til stede Ved behandling av grunnlovsforslag må minst to tredjedeler være til stede Ved behandling av grunnlovsforslag må minst to tredjedeler være til stede Stortingsrepresentantene må stemme enten for eller imot forslaget. Det er ikke mulig å stemme blankt eller unnlate å stemme Stortingsrepresentantene må stemme enten for eller imot forslaget. Det er ikke mulig å stemme blankt eller unnlate å stemme

26 Den tomme salen Stortingssalen ser ofte ganske tom ut selv om det pågår en debatt Stortingssalen ser ofte ganske tom ut selv om det pågår en debatt representantene har så mange andre oppgaver å gjøre at de ikke alltid kan prioritere å være i salen representantene har så mange andre oppgaver å gjøre at de ikke alltid kan prioritere å være i salen De som er vanligvis til stedet, er medlemmene i komiteen som har sin sak til behandling De som er vanligvis til stedet, er medlemmene i komiteen som har sin sak til behandling

27 Utbyttingssystem representanter utbyttes for å opprettholde forholdet mellom partiene under voteringen. representanter utbyttes for å opprettholde forholdet mellom partiene under voteringen.

28 Storting, Odelsting, Lagting Konstituering når det ikke er valgår Stortingsåret starter i begynnelsen av oktober Stortingsåret starter i begynnelsen av oktober Den første møtedagen blir valgt Stortingets presidentskap Den første møtedagen blir valgt Stortingets presidentskap Konstituering i valgår I valgår skjer konstituering og åpning omtrent en uke senere fordi fullmaktskomiteen først må kontrollere valgresultatet. I valgår skjer konstituering og åpning omtrent en uke senere fordi fullmaktskomiteen først må kontrollere valgresultatet.

29 Odelstinget og Lagtinget Stortinget deler seg i to avdelinger: Odelstinget og Lagtinget. Stortinget deler seg i to avdelinger: Odelstinget og Lagtinget. En fjerdedel av representantene er medlemmer av Lagtinget En fjerdedel av representantene er medlemmer av Lagtinget Lagtinget velges i forbindelse med konstitueringen etter et stortingsvalg og fungerer for fire år av gangen Lagtinget velges i forbindelse med konstitueringen etter et stortingsvalg og fungerer for fire år av gangen

30 Presidentskapet Stortingets presidentskap består av presidenter og visepresidenter i Stortinget, Odelstinget og Lagtinget Stortingets presidentskap består av presidenter og visepresidenter i Stortinget, Odelstinget og Lagtinget Presidentskapet har administrative oppgaver Presidentskapet har administrative oppgaver Det er presidentene som leder møtene Det er presidentene som leder møtene Presidentskapet velges hvert år Presidentskapet velges hvert år


Laste ned ppt "Den lovgivende makten i Norge. MaktfordelingMAKT l ovgivende Stortinget utøvende Regjeringen dømmende Domstolene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google