Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1884 ALL MAKT I DENNE SAL!. BAKGRUNN - 1814  Norge tvunget inn i union med Sverige  Landet fikk samtidig egen grunnlov og et Storting  Felles utenriksvesen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1884 ALL MAKT I DENNE SAL!. BAKGRUNN - 1814  Norge tvunget inn i union med Sverige  Landet fikk samtidig egen grunnlov og et Storting  Felles utenriksvesen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1884 ALL MAKT I DENNE SAL!

2 BAKGRUNN  Norge tvunget inn i union med Sverige  Landet fikk samtidig egen grunnlov og et Storting  Felles utenriksvesen med Sverige  Felles konge

3 STYREFORM  Konstitusjonelt monarki med tredeling av makten  Kongen utnevnte regjeringen.  Stortingsflertallet påvirket altså ikke dette.

4 STEMMERETT  Grunnloven ga stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder med større eiendommer.  Formannskapslovene, 1837, kommunalt selvstyre: Bøndene fikk større innsikt i politikk og ble etter hvert en maktfaktor.

5 EMBETSMANNSSTATEN  Embetsmennene dominerte norsk politikk etter  De var til å begynne med i opposisjon til kongen og mot unionen.  Rundt 1850 ble de mer unionsvennlige.

6 ÅRSAKER  Bøndene ble en maktfaktor som truet embetsmennenes dominans. Derfor valgte de å samarbeide med kongen.  Skandinavismen, en politisk retning med skandinavisk forbrødring som mål.

7 SKANDINAVISMEN I ”JA, VI ELSKER” Strofe 6: "Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nå vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!”

8 JOHAN SVERDRUP På Stortinget fra 1851 PROGRAM:  Folkestyre: Utvidet stemmerett  Nasjonalt selvstyre  Større makt til Stortinget på bekostning av konge og regjering

9 STATSRÅDSAKEN: 2 SIDER  Sverdrup med tilhengere: Regjeringen må møte i Stortinget og delta i forhandlingene  MÅL: Regjeringens politikk må være i samsvar med Stortingets vilje

10  Kongen og regjeringen, m.fl.: Forslaget til Sverdrup vil bryte med maktfordelings- prinsippet Oscar II (1829 – 1907)

11 SAKENS GANG  1872: Stortinget fatter vedtak om møteplikt i Stortinget for statsrådene.  Kongen nedlegger veto

12 VETOSTRIDEN:  Grunnloven slår fast at kongen har utsettende veto i lovsaker, men nevner ikke spesifikt veto i forbindelse med grunnlovssaker.

13 TO SYN PÅ VETO I STORTINGET  Sverdrup Bonderepresentantene Radikale embetsmenn og borgere:  Kongen har kun utsettende veto også i grunnlovssaker

14  Kongen, regjeringen og de fleste embetsmennene:  Kongen har absolutt veto i grunnlovssaker

15 OM VETO  Kongens rett til å nekte å sanksjonere en lov vedtatt av Stortinget  Kongens veto er kun utsettende  Etter at kongen har benyttet sin vetorett, kan ikke loven fremmes før etter nytt Stortingsvalg  Vetoretten gjelder 3 ganger, da blir lovforslaget lov uansett

16 9. JUNIVEDTAKET  1880: Kongen hadde brukt sin vetorett tre ganger og hadde brukt opp sin vetorett i saken.  9. JUNI 1880: STORTINGET VEDTAR LOVEN  REGJERINGEN SELMER NEKTER Å SANKSJONERE LOVEN!!! Christian August Selmer

17 RIKSRETT  Sverdrups siste utvei er å gå til RIKSRETT:  En domstol som kan dømme medlemmer av Storting, regjering og domstolene hvis de ikke gjør jobben sin, eller gjør grove feil i forbindelse med denne.  Odelstinget reiser tiltale Lagtinget og landets høyesterettsdommere dømmer  Dette gjør Riksretten til en politisk domstol

18 JOHAN SVERDRUP: Han visste at det var nødvendig å skaffe et solid flertall i Lagtinget, da høyesterettsdommerne var konservative og ville stemme til fordel for kongen og regjeringen.

19  VALG 1882:Første norske partivalg  Det var ikke offisielle partier, men begrepene "Høyre" og "Venstre" ble brukt - Venstre: For Sverdrup - Høyre: Mot Sverdrup  For første gang var det valgkampanjer. Bjørnson reiste blant annet rundt i landet og agiterte for Sverdrups syn.  VALGRESULTAT: Stor seier for Sverdrup!

20 RIKSRETT: TILTALEBESLUTNING  Ved å nekte sanksjon av loven om møteplikt i Stortinget for regjeringen, nektet de å utføre sine verv.(De nektet å gjøre jobben sin.)  Sverdrup vant, regjeringen Selmer måtte gå  Sverdrup danner ny regjering

21 PARLAMENTARISMEN  En forutsetning for at Sverdrup kunne få flertall for å innføre parlamentarismen, var den demokratiseringen som hadde pågått fra  Norge var en nasjon i uønsket union med Sverige.  Etter 1814 kom bøndene mer med i styre av landet. Disse dannet en hovedopposisjon mot regimet.  Det nye norske styresettet ble ikke vedtatt i noen lov, men fungerte som et resultat av en sedvane.  Tatt inn i Grunnloven først i 2007


Laste ned ppt "1884 ALL MAKT I DENNE SAL!. BAKGRUNN - 1814  Norge tvunget inn i union med Sverige  Landet fikk samtidig egen grunnlov og et Storting  Felles utenriksvesen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google