Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertKrister Carlson Endret for 7 år siden
1
Tilpasset opplæring Forelesning Solveig Roth Høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold Kilder: ”Ingen ut av rekka går” Tilpasset opplæring for Shaza og Kristian
2
Tilpasset opplæring Alle elever har rett til opplæring tilpasset evner og læringsforutsetninger Tilrettelegge opplæringen slik at den i størst mulig grad treffer hele spekteret av læringsforutsetninger Opplæringen må differensieres og tilpasses mht organisering, utvalg av lærestoff, arbeidsmåter og pedagogiske metoder Hvis tilpasningen ikke strekker til – ekstra ressurser PPT vurderer om det er behov for spesialundervisning
3
Spesialundervisning? Samarbeid mellom skole og PPT – for å kunne tilrettelegge opplæring som ikke dekkes gjennom den ordinære opplæringen Skole/foreldre – ønsker vurdere behov for spesialundervisning – henvises PPT Vurderer opplæringstilbudet og utarbeider sakkyndig vurdering PPT – skisserer pedagogiske tiltak – ev å vurdere tiltakene som spesialundervisning
4
§ 5-6 Pedagogisk psykologisk tjeneste Skal hjelpe skolen i arbeid med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge til rette for elever med særlige behov Skal sørge for sakkyndig vurdering der loven krever det
5
Opplæringsloven § 5 – 1 Rett til spesialundervisning Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning Opplæringstilbudet skal ha et innhold som kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og opplæringsmål for eleven Rettighetsparagraf (individfokusert)
6
Manglende skoleinteresse? Årsak til problemene kan være opplæringssituasjonen – må vurderes av PPT: Umoden elev, sosiale og emosjonelle problemer, grader av lærevansker, skyldes fagvanskene problematferd, skyldes atferden fagvansker? Uro – organisering av opplæring?
7
PPT kan gjennom sine undersøkelser bidra til å utelukke/styrke årsakshypoteser Retten til spesialundervisning er knyttet til elevens opplæringsbehov og ikke graden av funksjonshemming; retten til spesialundervisning avhenger av i hvilken grad eleven kan nyttiggjøre seg opplæringen i klassen Ingen sentralt definerte kriterier for hvilke typer problem som innfrir rett til spesialundervisning (jf § 5-1)
8
Opplæringsloven § 9a-3: Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet
9
Henvisningsprosessen Skoleintern problemkartlegging (atferd, sosiale og emosjonelle forhold) Tverrfaglige møter – tiltak som er prøvd drøftes – henvise PPT hvis de ikke virker Miljørettet problemutredning (PPT, skole, hjem) sosial fungering Den individuelle problemutredning (PPT, BUPA) individualpsykologiske tester
10
Pedagogiske observasjoner Dokumentere elevens problemer Avvikende atferd (isolert sett normalatferd) ”objektive” observasjoner - Ikke tolke – presise beskrivelser (konkret faglig og sosialt)
11
De ulike rapportene Pedagogisk rapport (r- team, rektor) IOP § 5-1 elev vise organisering av opplæring Halvårsrapport – skriftlig oversikt over opplæringen eleven har fått – vurdere utvikling (til foreldre og kommune)
12
Sakkyndig vurdering Rett til spesialundervisning = enkeltvedtak PPT gir råd Vedtaksorgan (delegert til rektor) § 5-3 sakkunnig vurdering Før vedtak om spesialundervisning skal det foreligge sakkunnig vurdering av de særlige behovene til eleven
13
Om utbytte av det ordinære opplæringstilbudet Om lærevansker og andre forhold som er viktige for opplæringen Realistiske opplæringsmål Om eleven får hjelp for sine vansker innenfor det ordinære opplæringstilbudet Hvilken type opplæring som vil gi et forsvarlig opplæringstilbud Elev og foresatte skal være aktivt med på å utforme tilbudet om spesialundervisning Klagemulighet
14
Tospråklig opplæring Tilrettelegging for inkludering av tospråklige minoritetselever og det flerkulturelle perspektivet – del av tilpasset opplæring Språklig minoritetselev – har ikke norsk eller samisk som morsmål (førstespråk) Tiltaket (opplæring) skal likestille språklige minoritetsbarn med majoritetsbarn
15
Mangfoldig elevgruppe Minoritetselever Lese- og skrivevansker Problematferd Kulturelt og språklig mangfold Kulturell utveksling viktig (kunnskap om kulturer - kulturkompetanse) Ulike grader av kontakt og ønske om inkludering i det norske samfunnet
16
Språklige minoritetselevers behov Forstå det læreren og de andre sier (logikken) Se mening og sammenheng i fagstoffet som skal læres Få mestringsopplevelse Oppleve identifikasjon, gjenkjenning og tilhørighet (redusere fremmedhet, styrke tilhørighet, bygge på elevens erfaringer)
17
Tiltak - Det mest adekvate tiltaket bør altså være at elevene får opplæring i norsk samtidig med at de får mulighet til å bruke morsmålet for å tilegne seg faglige kunnskaper.
18
Forskning om minoritetsspråklige elever Özerk (2003) – lærere senker forventninger Tilfeldig opplæring Aukrust (2006) språkstimulering i barnehage Tospråklig opplæring (elev forstår hva lærer sier) kombinert med opphold i barnehage - positivt Mange med minoritetsbakgrunn klarer skolen godt (studietilbøyelighet) Prestasjonsgapet mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige som gruppe stor (KD 2007)
19
Hva kan forklare elevers prestasjoner? Sosioøkonomiske forskjeller har stor forklaringsverdi for elevgruppers prestasjoner (Lauglo 2006) Skolen kan kompensere noe for de sosioøkonomiske forskjellene gjennom å etablere god struktur i opplæringssituasjonen Norskkunnskaper vesentlig Dårligste metode – elev benytter majoritetsspråk som redskapsfag
20
Mengden av opplæring på morsmålet kombinert med god andrespråksopplæring; skolemestring Tospråklige lærere som kan ivareta all opplæring i klassen; aktiv tospråklighet (kognitive gevinster – divergent tenkning)
21
Faktorer som fremmer språklige minoriteters skolemestring Tospråklig opplæring Ikke tematisk isoleres fra det det arbeides med i elevgruppen Samarbeid mellom tospråklig lærer, læreren i grunnleggende norsk, kontaktlærer Støttende sosiokulturell kontekst (tospråklige lærere, anerkjenne folks bakgrunn,) Elev aktiv i læringsprosess – resonnere rundt en problemstilling – knytte til folks erfaringer (ny kunnskap på kjent kunnskap)
22
Foreldre involveres aktivt som medspiller i elevenes skolefaglige utvikling; leser for og samtaler om temaet Elevens forforståelse – forberede nytt tema eller ukjent tekst Lærerens kompetanse; alle har ansvar for norskutvikling, benytte elevens kompetanse Dårlig mestring – utrede opplæringstilbudet http://www.hio.no/content/view/full/55388 http://www.hio.no/content/view/full/55388
23
Lese- og skriveopplæring Leseutvikling blir bedre hvis eleven behersker det språket de skal lære å lese på 6000 - 10000 ord (Hvenekilde mfl 1996) Eleven må forstå betydningen av 75% av innholdsordene det skal leses på, være muntlig ”sterk” (Purves 1990)
24
Opplæringsloven § 2 - 8 Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har: Særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa Om nødvendig rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar Kommunen har plikt til å legge til rette for særskilt språkopplæring (enkeltvedtak)
25
Forebygging av problematferd Manglende tilrettelegging for tospråklig opplæring kan bidra til at språklige minoritetselever utvikler spesialpedagogiske behov (lese- skrivevansker og utvikling av problematferd)
26
Ond sirkel 1. Manglende norsk indre leksikon og bakgrunnskunnskaper Får ikke uttelling for egne kvalifikasjoner Får ikke mestringsopplevelser Passiv holdning til læring Dårlig selvtillit Senkede forventninger fra lærer Ikke relevant norskopplæring Dårlig faglig fremgang Lærer ikke norsk fagterminologi 2. Får behov for støtteundervisning Tas ut av klassen Lærer lite norsk kommunikasjon 3. Sosiale problemer Kontakt problemer Selektiv mutisme Aggresjon Avviker identitet Problematferd og emosjonelle problemer
27
Forebygging av lese- og skrivevansker Første lese og skriveopplæring på morsmålet Viktig med godt utbygd talespråk Metaspråklig bevissthet (perspektivbytte) Teknisk ferdighet – avkoding Identifisere bokstaver (grafemer), kjenne fonologisk (lyd) representasjon av grafemet, oppdage fonem – grafem korrespondansen. Trekke sammen grafemer til større helheter (stavelser og ord). Kjenne igjen det grafiske bildet. Bokstavrekke ha tankemessig ekvivalent Avkoding versus forståelse/lære
28
Lese- og skrivevansker Forståelse – bortfall, forveksling… gjetting. Leser ikke ordbilder med mening Fonemer på norsk og morsmål – problem med å lytte ut en lyd som ikke eksisterer i eget morsmål Eleven kan vise tegn på fonologiske problem på norsk, må utredes på morsmålet (Bøyesen 2006) Forebygging – lang periode med muntlig trening i norsk (eller lære på morsmål) Arbeide med å utvide ordforrådet
29
Kartlegging av språkferdigheter Hvis svake leseferdigheter på norsk – teste på morsmål (tekst som kan blir forstått) Kartlegge språkkompetanse på morsmål og norsk Språkvanske – skal lære nytt språk samtidig som skolen forventer at det skal lære seg å lese og skrive på dette språket Språktest som kartlegger lese- og skriveferdigheter på flere språk: http://www.hio.no/content/view/full/55388 http://www.hio.no/content/view/full/55388 Kartlegging av lytteforståelse på to språk
30
Utforming av tilpasset opplæring - atferdsvansker Den reflekterende lærer Samarbeid med sosiallærer og r-team Henvise gruppen til PPT Henvise enkeltelev til PPT Pedagogisk rapport Observasjonsskjema (atferd – belyse elevens rolle)
31
Ny organisering av undervisningen Arbeidshypotese; tentativ hypotese fra PPT: Problematferd påvirkes av uro i gruppen som fører til lav konsentrasjon, der manglende konsentrasjon bidrar til gryende fagproblemer Samarbeidsmøter; foreldre, kontaktlærer, sosiallærer, PPT Har eleven selv sviktende forutsetninger innenfor et evneområde? Ny tentativ hypotese fra PPT; generell evnetest
32
Evnetest WISC Verbal forståelse (språk) Perseptuell organisering (synsinntrykk) Oppmerksomhet/konsentrasjon (visuelt, auditivt korttidsminne) Elev – intellektuelle forutsetninger høye, vansker med konsentrasjon Sakkyndig uttalelse – konsentrasjon problem; spesialpedagogisk tilrettelegging Tiltak – Hjelper dette? IOP utarbeides
33
Utredende opplæring Opplæring som på systematisk måte prøver ulike former for opplæringsmetoder for å se hva eleven profiterer på i samarbeid med PPT Bør benyttes også av den enkelte lærer
34
Praktisk organisering av tilpasset opplæring Øke elevgruppens aksept for opplæring av enkeltelever Hvordan differensiere i vanlig opplæring – en av de store pedagogiske utfordringer Målet om en inkluderende skole innebærer at vi i større grad må videreutvikle metoder for pedagogisk differensiering innenfor gruppens rammer - ivareta individuell og kollektiv utvikling
35
Lesekurs – hvorfor ikke i klassen? Senter for leseforskning i Stavanger; lese tekster, ordpensum, prosessorientert skriving, data… Periodeopplæring – periodelærer (ikke spesialundervisning)
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.