REISAUTLØPET Informasjons- og arbeidsmøte 20.02.2012.

Presentasjon om: "REISAUTLØPET Informasjons- og arbeidsmøte 20.02.2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 REISAUTLØPET Informasjons- og arbeidsmøte 20.02.2012

2 Grunneiermøte 20.02.2012 Informere om gjeldende vernebestemmelser Informere om hensikten med forvaltningsplanen Informere om hvilke tema som må være med i forvaltningsplanen Få innspill til andre tema som grunneiere ønsker å ta med i forvaltningsplanen Få informasjon om gammel og ny bruk av området I tillegg ønsker vi at dere: -Korrigerer adresselista om nødvendig -Deler historier fra området, gjerne også -bilder om dere har Innspill fra møtet: -noen grunneiere var ikke oppført i liste -det kom en del innspill om tidligere bruk i/av området Oppmøte: 5 grunneiere, 4 fra vestsiden, 1 fra østsiden av elva

3 Reisautløpet naturreservat Foto: Halti nasjonalparksenter

4 Bakgrunn Reisautløpet naturreservat Fredet ved Kongelig Resolusjon i 1995 Status som Ramsar område i 2010 (Ramsar konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning) ”Formålet med vernet er å bevare et stort elvedelta der ei av de tre mest verdifulle strandengene i Nord Norge inngår, og hvor en rekke våtmarksfuglarter observeres i trekkperiodene.”

5 Reisautløpet Naturreservat 6001 daa hvorav 948 daa landareal

6 Områdebeskrivelse: geologi Stort elvedelta bygd opp av løsmasser som elva har ført med seg og avsatt Elveløpet forgreiner seg utover en velutviklet deltaplattform med sandbanker og store tidevannsflater Aktivt marint delta/brakkvanns- delta er på rødlista over naturtyper (VU/sårbar) Kilden til arealinformasjon Skog og Landskap Innspill fra møtet: - Reisautløpet er også i europeisk sammenheng et stort og viktig delta

7 Områdebeskrivelse: botanikk Strandenger i Pollen og i Leirbukta danner til sammen et av de største strandengområdene i Nord Norge Stor variasjon i vegetasjonstyper, som saltenger, brakkvannsenger og pøler Uvanlig godt utvikla dreneringssystemer Møte mellom boreale og subarktiske arter, eneste i Troms Internasjonal verneverdi og RAMSAR område Rødlistede naturtyper og arter Strandenger er definert som slake løsmassestrender med engvegetasjon av salttolerante grasarter og urter, som regelmessig oversvømmes av sjøvann. De består derfor av spesielt tilpassa arter som er sterkt knyttet til naturtypen Foto: Gunhild Skogstad

8 VEGETASJONSUTFORMING MOEN ET. AL 2001 Rødsvingel-grusstarr-engVU Rødsvingel-finnmarksnøkleblom-engVU PLANTEARTER STATUS RØDLISTA EMERALD NETWORK FinnmarksnøkleblomNTx Områdebeskrivelse: botanikk Strandenger i Pollen og i Leirbukta danner til sammen et av de største strandengområdene i Nord Norge Stor variasjon i vegetasjonstyper, som saltenger, brakkvannsenger og pøler Uvanlig godt utvikla dreneringssystemer Møte mellom boreale og subarktiske arter, eneste i Troms Internasjonal verneverdi og RAMSAR område Rødlistede naturtyper og arter NATURTYPE SATAUS RØDLISTA EMERALD NETWORK Aktivt marint deltaVUx Brakkvannsdeltax Bløbunnsområder i strandsonenx Strandeng og strandsumpNTx NT=nær trua VU=sårbar Emerald Network: Europeisk nettverk av biologisk viktige områder Finnmarksnøkleblom

9 Områdbebeskrivelse: fugl Rasteplass under vår- og høsttrekk (grågås, vadere og ender) Beiteområde om sommeren (gressender, fiskeender, vadefugler, måser og terner) Bløtbunnsområde i strandsonen viktig beiteområde for vadefugl Mindre viktig som hekkeområde Sandsvalekoloni på Kipperneset Flere rødlista arter GrågåsSandsvale Foto: Thor Østbye Innspill fra møtet: - flere arter i området nå, enn tidligere -Sandsvale var mer vanlig/større antall før, enn nå -Grågås nå så utbredt at de utgjør et problem på dyrket mark -”mye fugl” i området bekreftes - det mangler tellinger/data mht arter og utbredelse og trender

10 Områdbebeskrivelse: fugl Brushane ARTSTATUS RØDLISTA FiskemåseNT HettemåseNT MakrellterneVU StrandsnipeNT VipeNT StorspoveNT BrushaneVU StjertandNT SjøorreNT StorlomNT TyvjoNT HønsehaukNT FiskeørnNT Biofoto/Erik Thomsen NT=nær trua VU=sårbar Hettemåse Frode Falkenberg

11 Områdebeskrivelse: bruk Sentrumsnært og mye brukt område Kippernes er statlig sikret friluftsområde med stor grad av tilrettelegging Jordbruk Flyplass Noen tekniske installasjoner som eksisterte på fredningstidspunktet Generelt lite problematikk knyttet til området, positiv bruk Innspill fra møtet: - ridning en utfordring mht slitasje -området mye brukt til bærplukking -Ingen beiting av husdyr i området i dag, men tidligere utmarksbeite for bl.a hester som ble sluppet ned i området -Positivt med definerte turveger / korridorer inn i området (tilrettelegging) -Positivt med evt fuglekikkertårn og tilrettelagt bålplass inne i området -Ønsker å beholde eksisterende båtstøe og anledning til beite hvis aktuelt -”Vær varsom” tankegang mht videre forvaltning -Adkomst til området ved Nordheimen, anbefalt mht veg, avkjørsel osv -En del søppel i området pga vind, flo – burde ryddes… -Positiv holdning til at området kan brukes til allmenn glede, og at vi har noe flott å vise fram

12 Gjeldende vernebestemmelse er Forskrift om fredning av Reisautløpet naturreservat, FOR 1995-12-08 nr. 1017. Forskrift er senere endret i 1996 og 2002. Pkt. 1: opprettelse av naturreservatet i kongelig resolusjon, med hjemmel i naturvernloven av 1970 (nå naturmangfoldloven av 2009) Pkt. 2: arealavgrensning Pkt. 3: formålet med fredninga – å bevare et stort deltaområde der ei av de tre mest verdifulle strandengene i Nord Norge inngår, og hvor en rekke våtmarksfuglarter observeres i trekkperioden Ikke gjennomgått i detalj, men henvist til verneforskriften. De oppmøtte hadde sett denne, og det ble informert om at disse vil bli lagt ut på www.naturvernprosesser.no www.naturvernprosesser.no

13 Forskrift om fredning av Reisautløpet naturreservat Pkt. 4 oppsummerer hva som er forbudt i verneområdet, som å skade eller forstyrre planter og dyr, tekniske inngrep, motorisert ferdsel og telting På møtet ble det stilt spørsmål om det er tillatt å fyre bål inne i området, og om det er lov til å plukke rekved til slikt formål? (Dette må sjekkes ut nærmere og tydeliggjøres i ny forvaltningsplan.) Pkt. 5 oppsummerer hva som er tillatt i verneområdet, som jakt på enkelte arter, sanking av bær og matsopp, beiting som på fredningstidspunktet, vedlikehold av eksisterende installasjoner og fiske Pkt. 6 åpner for at forvaltningsmyndighet kan gi tillatelse til 1.Etablering av nye grøfteløp for drenering av tilgrensende arealer 1.Uttak av sand til eget bruk fra sjøbunn 2.Tiltak mot vilt som forårsaker vesentlig skade 3.Erosjonssikringstiltak (NVE) Innspill fra møtet: -hugging/tynning av skog i boligfelt/bolighus i Sørkjosen er ønskelig -De frammøtte mente det ikke var vanlig å ta ut sand i området

14 Pkt. 7 åpner for at forvaltningsmyndighet kan iverksette skjøtselstiltak i samsvar med fredningsformålet, og for at det utarbeides en forvaltningsplan med retningslinjer for skjøtsel Pkt. 8 åpner for unntak fra vernebestemmelsen når formålet med fredningen krever det, samt i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser, for arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og andre særtilfeller, så fremt disse ikke strider mot formålet med fredningen Punkt 8 er erstattet av Naturmangfoldloven§48. Endringen innebærer: strengere krav til dokumentasjon om virkning på verneverdiene fra søker og dispensasjonsgiver Tiltakshaver kan pålegges på bære kostnader Verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder skal vektlegges Forskrift om fredning av Reisautløpet naturreservat

15 Forvaltningsplanen skal være et hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneformålet og sikre en helhetlig forvaltning skal forhindre enkeltbestemmelser som kan være uheldige for verneformålet skal gi retningslinjer for forvaltning, brukere, skjøtsel, tilrettelegging og saksbehandling er ikke juridisk bindende åpner ikke for ny vurdering av verneforskrift og vernegrenser Innspill fra møtet: - tidsperspektiv på planarbeidet; ”Når er forvaltningsplanen ferdig?” -”Følger det penger med til tiltak som overvåking, tilrettelegging osv når det er vedtatt ny plan?” -Befaring i området tilrådes før planen gjøres ferdig -Positiv holdning til at det nå lages en forvaltningsplan for området

16 Innhold i forvaltningsplanen Beskrivelse av området og verneverdiene: Naturtyper, strandengvegetasjon, fugleliv, dyreliv. Status, særtrekk, trusler og forvaltningsmål Bevaringsmål: Målbare og overvåkningsbare bevaringsmål for de ulike verneverdiene Eskimomure

17 Innhold i forvaltningsplanen, forts. Gjennomgang av brukerinteresser: -Friluftsliv -Primærnæringer -Jakt/fiske -Undervisning/forskning -Reiseliv -Sørkjosen lufthavn -Andre tekniske installasjoner -Motorisert ferdsel -Annet? Status, mål, bestemmelser, retningslinjer og tiltak Foto øverst v/ Gunhild Skogstad, til venstre v/ Odd Rudberg Skråbilde nederst v/ Mapaid.com

18 Forvaltningsoppgaver -Oppsyn -Skjøtselstiltak -Overvåkning -Informasjon og tilrettelegging -Beredskap Saksbehandlingsrutiner av søknader og tillatelser Innhold i forvaltningsplanen, forts. Innspill på møtet: -Lokale grunneiere har godt innsyn til vestsiden og er med på å forhindre uheldig/ulovlig bruk og ferdsel -En viss skepsis til bord og benker, god omtanke kreves! -Overvåkning av naturverdiene er viktig framover Fotos: Nordreisa kommune

19 Utfordringer Kartlegge og ivareta alle brukerinteresser i den grad de ikke strider mot verneformålet Stimulere til økt engasjement og kunnskap omkring verneverdiene og området, og rundt hvordan vi best tar vare på disse Stimulere til lokal medvirkning i planarbeidet og framtidig forvaltning Sikre god faglig kunnskap om verneverdiene Definere konkrete bevaringsmål for verneverdiene som kan overvåkes i framtida Forhindre inngrep og bruk som forringer verneverdiene eller området Innspill fra møtet: - Det kan bli bedre mht skilting og informasjon i området -Ta lokale observatører med i videre arbeid på ulike tema -Ta vare på området -Området er veldig sårbart mht slitasje og forstyrrelser -Østsiden av utløpet graves mye ut av Reisaelva, dette bør vurderes mht sikring framover -Tips om evt stoff og data hos Nordreisa videregående skole / elevarbeider som kan ha verdi her

20 Søppel og hageavfall Erosjon og graving fra elv og sjø Kanalisering av ferdsel til områder som tåler bruk Gjengroing av strandengvegetasjon? Informasjonstiltak Flere adkomster? Tilrettelegging i andre områder? Utfordringer, forts. Innspill fra møtet: -Granater og etterlatenskaper fra 2. verdenskrig finnes i området! -Mulig, framtidig/intensiv båtbruk i nedre del av hovedløpet kan være ulempe mht laks og oppgang i elva -Reisa Elvelag bør være aktivt med mht framtidig bruk og forvaltning -Tilrettelegging på østsiden synes de var god, kan videreføres mht vestsiden

21 Prosess Forespørsel til Sametinget og melding om oppstart: januar 2012 Arbeidsmøter (grunneiere, brukere, Avinor, Nordreisa kommune): februar-mars 2012 Innspill – frist 01.03.12 Innarbeide innspill og lage utkast til forvaltningsplan innen 1. juni 2012 til faglig gjennomgang i DN Offentlig høringsrunde ved DN: høsten 2012 Innarbeide høringsinnspill og sluttføre endelig forvaltningsplan: høst 2012 / vår 2013 Innspill fra møtet: -Grunneierne vil gjerne se forslaget til plan før det går til høring og endelig vedtak -Frist 1. mars mht innspill er ”veiledende”, det tas i mot innspill også etter dette -Direktoratet for naturforvaltning vedtar endelig plan til slutt