Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om eldre på sykehus og alt som kan gå galt Identifisering av risikoområder innen spesialisttjenestetilbudet til eldre Utdrag fra oppsummeringsrapport i.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om eldre på sykehus og alt som kan gå galt Identifisering av risikoområder innen spesialisttjenestetilbudet til eldre Utdrag fra oppsummeringsrapport i."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om eldre på sykehus og alt som kan gå galt Identifisering av risikoområder innen spesialisttjenestetilbudet til eldre Utdrag fra oppsummeringsrapport i forkant av tilsyn (Statens helsetilsyn-Internserien 15/2010) Tilsyn Helse Vest vedr. hjerneslag 2011 v/ Marit E. A. Alfsvåg Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus GerIT 24. januar 2012

2 Fokus på eldremedisin  Voksende erkjennelse av et allerede stort problem  NSF- fokus på eldremedisin 2011  Helsedirektoratet med tilsyn vedr helsetjeneste for eldre i kommunehelsetjenesten 2010  Tilsyn på sykehusene/spesialisthelsetjenester 2011  og vedrørende Samhandling 2012

3 Prosessen  15 ressurspersoner samlet i 2 dager.  Geriatere, og indremedisinere, anestesileger sykehjemsleger, almenpraktikere, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, fylkesleger.  Observatører og planleggingsgrupper fra Statens Helsetilsyn  Pga kort tidsfrist m.m.: ingen kirurger, ortopeder, farmasøyter eller nevrologer.

4 Prosessen  Bygget på erfaringer fra risikoanalysen av norsk kreftbehandling  Utgangspunkt i 45 risikoområder som var kommet fram bl.a. ut fra klagesaker til Helsetilsynet  Gruppearbeid og plenumsdiskusjoner

5 Målsetting  Komme fram til de 14 viktigste risikoområder  Rangere dem etter alvorlighetsgrad og hyppighet.  Rangering: 1: alvorligst/hyppigst 13: minst alvorlig  Danne grunnlag for tilsyn med spesialisthelsetjenesten i alle helseforetak 2011

6 Generelle betraktninger  Vanskelig å rangere mellom mange betydningsfulle områder!  Generelt for lite fokus på kvalitetssikring  Eldre utgjør en stor andel av pasienter på alle typer sykehusavdelinger.  Ex 50% av liggedøgn på intensivavdelinger gjelder pasienter over 60 år.

7 Overordnet problem: Mangelfull organisering av spesialisthelsetjenesten til eldre  Organisering  Regionale helseforetak har ansvar for å yte tilstrekkelig og forsvarlig spesialisthelsetjeneste til eldre.  Sykehusene er sannsynligvis ikke godt nok forberedt på den store økningen av eldre som forventes å innlegges i sykehus. Det er behov for en helhetlig organisering av sykehusenes tilbud for eldre.  Samarbeid mellom stat og kommune.

8 Alvorlighet 1 Hyppighet 3 «Skrøpelige eldre med akutt sykdom eller skade får ikke tilstrekkelig rask og kyndig hjelp»  Behov for rask og kyndig hjelp  Eldre har små reserver og dårligere kompensasjonsmekanismer og trenger rask hjelp ved akutt sykdom.

9 Alvorlighet 2 Hyppighet 2 « Legemiddelrelaterte problemer» Multifarmasi og medikamentsikkerhet  Ulike medisinlister  Feil ved overføringer  Inkompabilitet mellom dataprogrammer  Bivirkninger og interaksjoner  Over-og underbehandling  Naturpreparater  Compliance

10 Alvorlighetsgrad 3 Hyppighet 1 « Mangelfulle rutiner og kompetanse hos personell i somatiske spesialavdelinger.»  Behov for helhetlig tilnærming  Den eldre pasient har ofte problemer på mange områder og trenger systematisk og bred tilnærming. (Comprehensive geriatric assessment)  Basal, god sykepleie!  Opplæring.

11 Alvorlighet 4 Hyppighet 4 «Mangelfull tverrfaglig, tidlig aktivisering, mobilisering og rehabilitering.» under og etter sykehusopphold  Fører til mentalt og fysisk funksjonstap og redusert evne til egenomsorg.  Få dager i sengen fører til stort muskeltap og forlenget sykdomsforløp. En uke i sengen gir 1 kg muskeltap. Eldre har mindre reserver.

12 Alvorlighet 5 Hyppighet 5 « Manglende kompetanse og kapasitet i det psykiatriske behandlingstilbudet til eldre»  Regionale forskjeller mhp spesialisttilbud og store ulikheter i gruppen mhp kompetanse og erfaring i psykiatri.  Generelt for lite kunnskap om mentale tilstander hos eldre. Tilstander som kan behandles blir ikke identifisert eller blir feilbehandlet.  Ex depresjon. Demens.

13 Manglende kjennskap til demens  Ikke satt opp som eget risikoområde her, men hører innunder psykogeriatri  Obs gi tilpasset informasjon.  Skriftlig informasjon  Bruke pårørende aktivt.  Stor fare for delir. Viktig med forebygging.

14 Alvorlighet 6 Hyppighet 6 « Nedprioritering av eldre på operasjonsprogrammet»  Utsettelse av planlagt operasjon, f.eks ved hoftebrudd. Belastende preoperative prosedyrer må gjentas.  Nasjonal standard for maksimal ventetid før operasjon for hoftebrudd (48 timer) er for lite ambisiøs  Manglende kapasitet på andre seksjoner (ex kardiologisk preoperativ vurdering) kan føre til utsettelse av operasjon.  Problemet synes å være størst på store sykehus.

15 Alvorlighet 7 Hyppighet 10 « Manglende kartlegging av ernæringsstatus hos pasientene»  Hyppig problem!  Dokumentasjon av ernæringsstatus mangler ofte i innkomstjournal.  Vekt/høyde/BMI.  Kostregistrering.  Mini Nutrition Assesment (MNA).  Kostliste og drikkeliste.  Nasjonale retningslinjer for ernæring/ernæringssvikt- OPPFØLGING!

16 Alvorlighet 8 Hyppighet 12 « Kommunikasjonssvikt»  Internt i sykehuset-ved overflytting mellom sengeavdelinger. Rutiner for informasjonsinnhenting er ofte ikke gode nok.  Ved overføringer til den kommunale helsetjenesten (og vise versa) Eldre som overføres til hjemmebasrte tjenester omfattes i for liten grad av dokumentasjonsrutiner.  Ufullstendig informasjon vedr medisinbruk

17 Alvorlighet 9 Hyppighet 7 «Det legges for lite vekt på å forebygge komplikasjoner og påførte hendelser»  Ex delirium, ernæringssvikt, depresjon, infeksjoner (ex gastroenteritter), trykksår og fall  Kommentar: Det handler om kunnskaper, holdninger og rutiner. Det mangler ofte rutiner for kvalitetssikring på den enkelte sengepost  Korridorpasienter har økt risiko for slike komplikasjoner

18 Alvorlighet 10 Hyppighet 11 « Akutt forvirring (delirium) blir ikke erkjent/diagnostisert og behandlet»  For lite kunnskap om delir. Ofte feilbehandlet. Utagerende pasienter med delir blir opplevd som problematiske, og ikke som faglig utfordrende  Delir forlenger sykehusoppholdet, gir varig funksjonssvikt og økt dødelighet

19 Akutt forvirring/delir forts Vanskelig å erkjenne delir, særlig stille delir. Fokus på å forebygge og behandle. Ikke psykiatri men symptom på en overbelastet hjerne pga somatisk sykdom. (Confusion Assessment Method)‏

20 Alvorlighet 11 Hyppighet 13 « Manglende bruk av pårørende som samarbeidspartner ved informasjonsinnhenting og ved planlegging av videre tiltak»  Pårørende er vanligvis gode støttespillere, men ikke alltid. Samtaler med pårørende kan gjøres som strukturert intervju. Nettverksmøter  I prinsippet gjelder taushetsplikten også når man kommuniserer med pårørende  Helsepersonell fra kommunehelsetjenesten kan være aktuell som samarbeidspartner ved informasjonsinnhenting.

21 Alvorlighet 12 Hyppighet 9 « Manglende kapasitet/tilbud i slagenheter, de eldste pasientene blir nedprioritert»  Effekten av tverrfaglige slagenheter er vitenskapelig godt dokumentert. Rask behandling i en slik enhet gir bedre funksjon. Behandling i slagenhet gir redusert dødelighet, mindre tap av funksjonsevne og bedre livskvalitet  Slagenhetene er ulikt implementert i de ulike helseforetakene. Ulik dimensjonering og ulike kriterier for inntak, ex alder. Lokalisering i nevrologisk avdeling gir andre tilnærminger enn lokalisering i medisinsk avdeling.

22 Alvorlighet 13 Hyppighet 8 «Omsorg ved livets slutt»  Manglende kartlegging av den eldres ønsker og behov ved innkomst sykehus. Unødvendige livsforlengende tiltak. Mangelfulle palliative tiltak  Kommentarer: Riktig behandling, både aktiv og pallitativ  Lytte til pasient og pårørende  Avslutte i tide, og være tydelig når dette skjer  Verdighet og respekt. ”Retten til en verdig død”  Palliasjon! Tidkrevende fase.

23 Tilsyn i Helse Vest 2011 Behandling av eldre med hjerneslag  Trombolysebehandling ikke lagt til grunn  Fokus på eldre over 80 år Avgrensing av tilsyn:  Observasjon, utgreiing og behandling de første 24 timene etter innleggelse  Tidlig rehabilitering  Forebygging av komplikasjoner og nye hjerneslag  Nordfjord sjukehus, Førde sjukehus, Haraldsplass Diakonale sjukehus Voss sykehus

24 Tilsyn slag Helse Vest forts  Fokus på behov for samlet tilnærming med bred vurdering av medisinske forhold, funksjonsnivå, mestring, ressurser og hjelpebehov (Comprehensive geriatric assessment)  Begrepet skrøpelighet/frailty ble understreket  Hovedinntrykk: rask utredning og iverksetting av trombolyse inkl til eldre over 80 år der det var indikasjon.  Ikke samme fokus på rask utredning og iverksetting av behandling til andre pasienter som ikke skulle ha trombolyse. Sårbar gruppe.

25 Tilsyn slag Helse Vest forts  Anbefaling om å opprette egne slagavdelinger i alle sykehus  Bedre organisering  Bedre kompetanse-behov på enkelte sykehus  Ex mangel på logoped  Mangel på fysioterapeut og ergoterapeut kveld/helg og manglende rutiner for informasjon til pleiepersonellet.  Nedprioritering av rehabilitering og mobilisering kveld/helg

26 Tilsyn hoftebrudd hos eldre over 80 år mm  Ikke kommet rapport ennå i Helse Vest.  Det er sannsynligvis utført tilsyn vedrørende slagpasienter og hoftebruddspasienter over 80 år i alle helseforetak.  Tilsynet for 2012 dreier seg om samhandling.

27

28

29

30

31

32

33

34


Laste ned ppt "Om eldre på sykehus og alt som kan gå galt Identifisering av risikoområder innen spesialisttjenestetilbudet til eldre Utdrag fra oppsummeringsrapport i."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google