Strategier mot fattigdom i Norge  Berit Berg  NTNU Samfunnsforskning  INTEGRERING LIKESTILLING MANGFOLD Berit Berg Forskningsleder.

Presentasjon om: "Strategier mot fattigdom i Norge  Berit Berg  NTNU Samfunnsforskning  INTEGRERING LIKESTILLING MANGFOLD Berit Berg Forskningsleder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Strategier mot fattigdom i Norge  Berit Berg  NTNU Samfunnsforskning  berit.berg@svt.ntnu.no INTEGRERING LIKESTILLING MANGFOLD Berit Berg Forskningsleder NTNU berit.berg@svt.ntnu.no

2 Et innspill til en brei debatt  Min bakgrunn Faglig Politisk Privat  Mitt utgangspunkt i dag Fagbevegelsen må engasjere seg bredt Fattigdomsbekjempelse må skje på flere fronter parallelt Solidaritet – globalt, nasjonalt, lokalt

3 Nivåer  Globalt – klima, innvandring, rettferdig fordeling  Nasjonalt – ikke bare lønn og pensjon  Lokalt – solidaritet i praksis ” Tenk globalt, handle lokalt” ”Make poverty history”

4 Fattigdomsbekjempelse – i et helhetsperspektiv Berører de fleste politikkområder:  Sosial- og velferdspolitikk  Skolepolitikk  Boligpolitikk  Arbeidsgiverpolitikk  Skattepolitikk  Likestillingspolitikk  Diskrimineringspolitikk osv, osv

5 Endringer  Samfunnsmessige Arbeidsliv Politikk Økonomi Kultur  Befolkningsmessige  Holdningsmessige Verden er blitt mindre – Norge er blitt større…

6 Tidsbilder  1970-tallet  1980-tallet  1990-tallet  2000-tallet Kontinuitet og brudd…

7

8

9 Hvem er de fattige?  Relativ og absolutt fattigdom  Fattige i Norge – noen eksempler Lavtlønnsgrupper Langtidsledige Sosialklienter Minstepensjonister Enslige forsørgere Kronisk syke og funksjonshemmete Flyktninger og asylsøkere  Kjønnsdimensjon  Aldersdimensjon  Etnisk dimensjon

10 Fattigdommens konsekvenser  Økonomisk  Sosialt  Samfunnsmessig

11 Innvandrerbefolkningen  På landsbasis: 415.000 (8,7 %)  Antallet innvandrere er femdoblet på 30 år  206 ulike nasjonaliteter  2/3 ikke-vestlig bakgrunn  Om lag 100.000 under 20 år  Om lag 100.000 har flyktningbakgrunn  Om lag 75.000 er etterkommere  Flyktninginnvandringen øker fra 1980-tallet  Familiegjenforening øker kvinneandelen  Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

12 Sysselsatte etter landbakgrunn og kjønn MENNKVINNER I alt (16-74 år)7366 Innvandrerbefolkningen 6353 Vestlige7466 Ikke-vestlige5847 Afghanistan4419 Somalia3520 Irak 4722 Pakistan6028 Tyrkia5937 Russland4551 Sri Lanka7253 Vietnam6456 Bosnia-Hercegovina6458 Filippinene6863

13 Et inkluderende samfunn? Ikke-vestlige innvandrere:  Tapere på arbeidsmarkedet  Tapere på boligmarkedet  Tapere i utdanningssystemet  Levekårstapere Noen særlige utfordringer:  Språk og kommunikasjon  Våre forestillinger om hverandre  Diskriminering

14 Forklaringer på marginalisering Kvalifikasjoner  Språk  Utdanning  Arbeidserfaring  Sosiale og kulturelle ferdigheter Diskriminering  Tilsiktet (bevisst)  Utilsiktet (ubevisst)

15 Jobb er viktig! Det handler om økonomisk uavhengighet, om å bryte isolasjon og om likestilling i familien. Ifølge ”Quo Vadis?” er kunnskap et nødvendig skritt på denne vegen – enten det dreier seg å lære analfabete kvinner data, eller å få noen av de mest skoleflinke til å ta artium. Fra rapporten ”Ny vev i gammel renning” Berg, Annfelt og Vedi 1999

16 Utdannes en kvinne utdannes hele familien Utdanning er ikke bare et spørsmål om økonomisk selvstendighet. Det er også et spørsmål om hvordan mødrene skal oppdra barna sine. Desto bedre mødrene kjenner det samfunnet de lever i, desto bedre kan de oppdra barna. Torild Løfwander på høringsmøte i kommunalkomiteen 26. mai 2004

17 Kvalifisering som virkemiddel i integreringsarbeidet  Intro  Ny sjanse  Opplæring i det ordinære utdanningssystemet  Ordinære kvalifiseringstiltak for langtidsledige  Fagopplæring i bedrift

18 Suksessfaktorer  Individuell tilpasning  Brukermedvirkning  Samarbeid på tvers av etatsgrensene  Tett oppfølging av deltakerne  Opplæring i en arbeidskontekst ”Pedagogikken baserer seg på en individuell ressursorientert tilnærming. Det vil si at en møter mennesket der det er, med de ressurser og forutsetninger de har.”

19 Arbeidskraftbehov Mangel på arbeidskraft vil forsterke seg i årene som kommer. Noen diskuterer derfor hvordan vi best kan legge til rette for økt arbeidsinnvandring. Jeg mener derimot det billigste og klokeste er å ta i bruk de ressursene vi allerede har her. Vi må legge forholdene til rette for de som har fått opphold slik at de fortest mulig får seg jobb. Bjarne Håkon Hanssen, Adresseavisen 2006

20 Omsorgsarbeiderprosjektet i Trondheim Skreddersydd fagopplæring i bedrift  SeVo – ansvar for norskopplæring  Byåsen vgs – fagopplæring i skoleregi  Sør-Trøndelag fylke – realkompetansevurdering  Praksisplasser i sykehjem, omsorgsboliger, barnehager, SFO  Opplæringskontoret i Trondheim kommune – ansvar for koordinering

21 Skreddersydd fagopplæring Målsettinger  Styrke den enkeltes evne og vilje til arbeid og læring  Utvikle deltakernes kunnskaper i hverdagsnorsk og norsk fagspråk  Delta i fagopplæring for å oppnå formell kompetanse innenfor fagområdet  Delta i samfunnsopplæring  Delta i arbeidspraksis

22 Rekruttering som prosess  Kvalifisering  Rekruttering  Integrering

23 Empowerment  Fra offer til aktør  Fra tilskuer til deltaker  Fra mottaker til bidragsyter  Fra problem til ressurs

24 ”Ingen kan selvstendiggjøre andre!”  Brukerperspektivet  Kvalifiseringsperspektivet  Arbeidslivsperspektivet

25 Utfordringer på ulike nivå  Individuelle utfordringer - språklige kvalifikasjoner - faglige kvalifikasjoner - flerkulturell kompetanse - helsemessige utfordringer  Kulturelle utfordringer - majoritetssamfunnets holdninger - minoritetsbefolkningens holdninger  Institusjonelle utfordringer - lov- og regelverket - innarbeidet praksis - kompensatoriske tiltak  Arbeidslivsutfordringer - bedriftsnivået - partene i arbeidslivet