Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

MANGFOLD – FRA BESVÆR TIL BEGJÆR BERIT BERG INSTITUTT FOR SOSIALT ARBEID OG HELSEVITENSKAP NTNU Bibliotekmøtet, Kristiansand 11. mars 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "MANGFOLD – FRA BESVÆR TIL BEGJÆR BERIT BERG INSTITUTT FOR SOSIALT ARBEID OG HELSEVITENSKAP NTNU Bibliotekmøtet, Kristiansand 11. mars 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 MANGFOLD – FRA BESVÆR TIL BEGJÆR BERIT BERG INSTITUTT FOR SOSIALT ARBEID OG HELSEVITENSKAP NTNU Bibliotekmøtet, Kristiansand 11. mars 2014

2 Innvandrerbefolkningen  På landsbasis:  Innvandringsårsak:  Arbeid (45 %)  Familie (32 %)  Flukt (13 %)  Utdanning (10 %)  Norge under OECD-gjennomsnitt (prosent utenlandsfødte)  Antallet innvandrere tidoblet på 40 år  221 ulike land  under 20 år  Fire av ti innvandrere bor i Oslo og Akershus

3 Største innvandrergrupper 1. Polen 2. Sverige 3. Pakistan 4. Somalia 5. Litauen 6. Irak 7. Tyskland 8. Vietnam 9. Danmark 10. Iran 11. Filippinene 12. Russland 13. Tyrkia 14. Bosnia-Hercegovina 15. Thailand

4 Etnisk mangfold  Språklig variasjon  Kulturell variasjon  Religiøs variasjon  Erfaringsmessig variasjon  Varierende kunnskap om det norske samfunnet

5 Integreringsområder  Arbeid  Økonomi og levekår  Helse og velferd  Bosetting og bosituasjon  Oppvekst og utdanning  Deltakelse  Likestilling  Sosial inkludering

6 6 Marginalisering  Høyere arbeidsledighet  Større kjønnsforskjeller  Flere fattige  Flere syke  Flere funksjonshemmete  Flere i barnevernet  Flere på krisesentrene  Flere som er avhengig av velferdsordninger

7 Forklaringer på marginalisering Kvalifikasjoner  Språk  Utdanning  Arbeidserfaring  Sosiale og kulturelle ferdigheter Diskriminering  Tilsiktet (bevisst)  Utilsiktet (ubevisst)

8 Barndom i eksil

9 Å se hele mennesket  Alder  Avstamming  Etnisitet  Funksjonsevne  Hudfarge  Kjønn  Seksuell orientering  Livssyn  Nasjonal opprinnelse  Religion  Språk

10 Mottaksliv Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status

11 Å vente på svar Når man tenker så mye, kan man bli syk. Min far fikk sykdom i hodet. Moren min har samme problem. Jeg kan ikke sove. Jeg tenker på om vi kommer til å bli i Norge eller ikke. Jeg tenker at kanskje vi får svar i morgen… Det tar så lang tid å bestemme hvem som skal få bli i Norge. Folk blir nervøse. Der er jeg også. Det er vanskelig å gå på skole på grunn av dette. Det er rett og slett en mental tortur å vente så lenge på svar. Det er helt forferdelig. Konsekvensene av en slik tilstand kan føre til mye. Man kan bryte sammen eller få selvmordstanker. Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel”, Lauritsen og Berg 1999

12 Splittet familie Jeg kom fra et land i krig. Det viktigste for meg var å komme til et sted der det er trygt, der jeg kan sove og få mat. Jeg tenker at det er her jeg bor, sånn er det bare. For framtida, etter mottaket, drømmer jeg om at barna får sine søsken hit. De er åtte – mellom seks og elleve år gamle. Faren deres (som var min bror) er død, mor bor sammen med de seks andre ungene, min mor, mannen min og min datter på ti år. Jeg måtte la henne være igjen hos min mor, for jeg er den eneste datteren mor har. Derfor måtte datteren min bli igjen og jeg tok med meg barna til min bror… Jeg har hatt vondt i hodet hele tiden siden jeg kom. Det er blitt litt bedre etter at jeg fikk svar på søknaden. Somalisk kvinne på asylmottak. Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel” (Lauritsen og Berg 1999)

13

14 Flyktningtilværelsen Påkjenninger Ekstreme opplevelser Tap Svik Usikkerhet Situasjonen i hjemlandet Flyktningstatus Eksiltilværelsen Potensial Individuelle ressurser Ressurser i nettverket Ressurser i tjenesteapparatet SÅRBARHETSFAKTORER RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER MESTRINGSSTRATEGIER RESILIENS 14

15 (Kultur)sensitivitet  Møte mennesker som individer  Vær bevisst på mangfoldet i befolkningen  Bekjemp stereotypier og ”tatt-for-gitt-heter”  Informasjonsformidling er en gjensidig prosess  Vi må tørre å utfordre – samtidig som vi må bidra til dialog  Gode rollemodeller kan bidra til brobygging  Tillit, anerkjennelse og tilhørighet – nøkkelbegreper  Vær åpen for ny innsikt, men samtidig: Stol på egen faglighet

16

17 Likeverdige offentlige tjenester  Tjenestene skal være like gode for alle brukere  Det skal være like god tilgang til tjenestene for alle brukere  Det skal være resultatlikhet for alle brukere

18 Bildene i hodet  Forestillinger  Følelser  Fordommer  Fakta  Frykt  Forståelser  Forklaringer Mellom faktiske og forestilte forskjeller (Rogstad 2000)

19 Lik er ikke likeverdig  Diskriminering handler ofte om at like tilfeller behandles ulikt, elle at ulike tilfeller behandles likt  Hvis helsehjelpen, bevisst eller ubevisst, tilpasses gjennomsnittsbrukeren og gir det samme tjenestetilbudet til alle, risikerer vi at brukere ikke får samme tilgang eller like god kvalitet på helsehjelpen

20 Mellom faktiske og forestilte forskjeller  Mangfold  Utdanningsnivå  Etnisk og religiøs bakgrunn  Migrasjonsbakgrunn  Botid i Norge  Livsfase  Familiesituasjon og sosialt nettverk  Språk og kommunikasjon  God ”hverdagsnorsk” er ikke alltid tilstrekkelig  Språkproblemer skaper større informasjonsutfordringer  Bruk profesjonelle tolker – ikke familiemedlemmer eller venner  Samtaler via tolk krever gode forberedelser og tar lengre tid  Helhetsperspektivet  Hele familien  Hele livsløpet  Alle livsområder 20

21 Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)  Arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder  Håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket  Gir veiledning og er en pådriver i arbeidet for likestilling og mangfold

22 Kulturforståelse Kultur er dynamisk Mennesker er ”kulturelle blandingsprodukter” Det er mennesker som møtes – ikke kulturer Et møte mellom to personer påvirker begge parter Både majoritetskultur og minoritetskulturer endrer seg når mennesker med ulik bakgrunn møtes

23 Mangfold og dialogarbeid  Vær bevisst egne fordommer og stereotype oppfatninger  Anklager om rasisme og diskriminering må tas på alvor  Legg til rette for skolering om mangfold  Skap møteplasser for å diskutere utfordringer på mangfoldsfeltet  Tillit er et nøkkelbegrep  Dialogarbeid viktig Vær bevisst på mangfoldet i befolkningen 23

24 Brobyggingsprosessen  Integreringspotensial  Utdanning og arbeidsmuligheter  Familiesituasjon  Sosiale nettverk  Hjemlandsorientering  Samfunnsmessige faktorer  Inkluderingsvilje og nettverksbygging eller  Eksklusjon og diskriminering

25 Eksilprosessen Tar ulike former og avsluttes på ulike måter, men vil uansett ha noen fellestrekk. Den påvirkes av…  individuelle forutsetninger og ytre betingelser  situasjonen i eksil og i hjemlandet  din egen innstilling og omgivelsenes vilje og evne til å gi deg innpass og muligheter Og – den påvirkes av tidsfakoren

26 ”Eksil er liksom midlertidig…” Vi skulle egentlig bare tilbake for å se. Kanskje være her ett år. OK. Jeg visste jo at planen var å vende tilbake. Vi skulle ikke bo i Norge for bestandig – eksil er liksom noe midlertidig. Jeg har chilensk blod og snakker spansk. Jeg merket fort at jeg ikke var som de andre. Selv om jeg snakker spansk, snakker jeg ikke som dem. Jeg hadde ingen problemer faglig, men jeg var omringet av Pinochet-fans. Jeg ble mobbet. Jeg kunne ikke holde kjeft. Jeg hadde et sår inni meg… ”Pablo”, 19 år 26

27 Et nytt eksil Å vende tilbake er nesten som et nytt eksil. Du møter et nytt språk, en ny mentalitet, nye lukter, nye ansikter. Dette er du ikke på noen måte forberedt på. Du møter et storsamfunn som er helt fremmed. Mange tenker å reise tilbake til sitt første eksil. Hvis jeg ikke hadde hatt barnebarn her, ville jeg dratt tilbake… ”Carmen”, 52 år 27

28 Eksiltilværelsen i skjønnlitteraturen  Dubravka Ugresic (2003): Bare det som fins i albumet fins i virkeligheten  Milan Kundera (1991): Latterens og glemselens bok  Jonathan Schwartz (1998): In Defence of Homesicknes  Amy Tan (1989): Lykke og glede

29 Moktar Paki Pudenik, 2009

30 Kontakt Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering


Laste ned ppt "MANGFOLD – FRA BESVÆR TIL BEGJÆR BERIT BERG INSTITUTT FOR SOSIALT ARBEID OG HELSEVITENSKAP NTNU Bibliotekmøtet, Kristiansand 11. mars 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google