Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

Presentasjon om: "Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU"— Utskrift av presentasjonen:

1 Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU
«Gi meg en sjanse!» innvandring og funksjonshemming Minoritetsfamilier i møte med tjenesteapparatet Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

2 Innvandrerbefolkningen
På landsbasis Antallet innvandrere er tidoblet på 40 år 219 ulike nasjonaliteter Om lag under 20 år Om lag har flyktningbakgrunn Om lag er etterkommere Innvandringsårsaker Arbeidsinnvandring Familieinnvandring Asylsøkere

3 Etnisk mangfold Språklig variasjon Kulturell variasjon
Religiøs variasjon Erfaringsmessig variasjon Varierende kunnskap om det norske samfunnet

4 Likeverdige offentlige tjenester
Tjenestene skal være like gode for alle brukere Det skal være like god tilgang til tjenestene for alle brukere Det skal være resultatlikhet for alle brukere

5 Hva er funksjonshemming?
Vanskelig å avgrense og definere Omfang/forekomst avhenger av definisjon Type funksjonsnedsettelse - en inndeling Bevegelseshemming Sansetap (synshemming, hørselshemming) Kognitiv svikt Psykiske lidelser Sammensatte utfordringer

6 Innvandring og funksjonshemming
Lite kunnskap Det observerbare – det vanskelig observerbare Kulturelle forskjeller, men også kulturforklaringer på problemer som kan ha andre årsaker Overrapportering? Underrapportering Mangelfull kunnskap i tjenesteapparatet Mangelfull kunnskap blant foreldre – skam, tabuer

7 Forskningsprosjektene
Pilotstudie på initiativ fra bydel Bjerke (IMDi 2007) Nasjonal treårig studie om etnisitet og funksjonshemming (Helse og Rehabilitering ) Kommunikasjonsutfordringer i møte mellom minoritetsfamilier og tjenesteapparatet (Helsedirektoratet/Bufdir ) Prosjekt om innvandring og funksjonshemming (Signo/UDI ) Funksjonshemmete barn og unge i asylmottak (UDI 2011)

8 Vårt utgangspunkt Lite kunnskap Dårlig statistikk
Underrepresentert i forskningen Store utfordringer Overrepresentert mht tiltak Samhandlingsproblemer

9 Hovedproblem: Hva er hva?
Språkproblemer? Kulturforskjeller? Normale reaksjoner på en unormal situasjon? Sykdom eller funksjonshemming?

10 Siktemål med prosjektene
Øke kunnskapen om utfordringer knyttet til minoritetsspråklige barn med funksjonshemming og deres familier Utvikle samhandlingsstrategier i møte mellom tjenesteapparatet og denne brukergruppa

11 Prosjektopplegget Individuelle intervjuer med foreldre
Gruppesamtaler (fokusgrupper) Familiebesøk Deltakende observasjon i barnehage, skole, helsestasjon Intervjuer med fagpersoner (førskolelærere, lærere, assistenter, helsesøstre mv) med nær kjennskap til barna

12 Utvalget Intervjuer med 50 familier Barna er i alderen 2-12 år
De har ulike funksjonsnedsettelser – fysiske, psykiske og sammensatte og uavklarte Mange har, ved siden av kroniske somatiske diagnoser, sammensatte lærevansker Familiene kommer bl a fra fra Irak, Iran, Tyrkia, Libanon, Palestina, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea, Somalia, Bosnia og Romania Familiene er bosatt i 10 forskjellige kommuner/bydeler

13 Sentrale tema Sykdomsforståelse Behandlingsformer Læringspotensial
Forventninger til hjelpeapparatet Erfaringer med hjelpeapparatet Overgangen barnehage – skole Nettverk

14 Hovedinntrykk De fleste utfordringene er de samme som for majoritetsfamilier, men forsterkes av minoritetsbakgrunn Det handler mer om ”våre” forestillinger om dem enn om ”deres” annerledeshet Familiene forteller om: Mangel på informasjon Lang vei fram til bekreftelse av hjelpebehov Et fragmentert hjelpeapparat som ikke samarbeider Store utfordringer knyttet til overgangen barnehage – skole

15 Spesielle utfordringer
Språkproblemer (og lite bruk av tolk) Informasjonsproblemer Liten kunnskap om utdannings- og velferdssystem Mangel på sosial nettverk og rollemodeller Flyktningrelaterte problemer Uavklart migrasjonsstatus Samhandlingsproblemer Ansatte snakker om kulturforskjeller Foreldre opplever mistillit og kommunikasjonsproblemer Minoritetsungdom opplever diskriminering

16 Vi ser i tillegg Flere segregerte tiltak for minoritetsbarn enn for andre barn med nedsatt funksjonsevne Kommunikasjonsproblemer blir forstått som kulturforskjeller eller religiøse (vrang)forestillinger Stor usikkerhet blant fagpersoner om Hva er hva? Hvilke rettigheter har de? Hvordan skape god kommunikasjon på tvers av språk? Flyktningrelaterte utfordringer

17

18 Sårbare grupper Barn og unge Enslige mindreårige
Kvinner som har vært utsatt for vold Traumatiserte flyktninger Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne Jfr blant annet EUs mottaksdirektiv.

19 Funksjonshemming i mottak
Spørreundersøkelse til alle landets mottak Dybdestudie i 6 mottak Nøkkelpersonell på mottakene Representanter for målgruppa (familier) Helsepersonell Representanter for barnehage og skole

20 Mottaksliv Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status

21 Familiene Samtaler med foreldre på mottak
Deltakende observasjon på mottak og i barnehage Møtedeltakelse Intervjuer med tidligere asylsøkere Etiske utfordringer, sårbarhet, kunnskapsproblemer, informasjonsutfordringer, språkproblemer.

22 Intervjuer med ansatte
Mottaksledere Miljøarbeidere Barnehageansatte/barnefaglig ansvarlige Lærere/spesialpedagog/rektor Jurist Helsepersonell Helsesøster Sykepleier/jordmor Barnepsykiater Sosialtjeneste/hjemmetjeneste/avlastningstjeneste

23 Resultater I Mye avhenger av at problemer fanges opp i mottak
Store variasjoner mht ansattes kompetanse Når mistanke om funksjonsnedsettelse – kontakt med det kommune/spesialisthelsetjeneste Mye improvisasjon og skreddersøm Rapporteres om at asylbarn får «det samme som andre», men gir det likeverdige tjenester?

24 Resultater II Helsetjenester best dekket, men varierende grad av spesialisttjenester Tilpasset opplæring sterkt varierende Avlastning og sosiale tjenester fraværende Bosituasjonen er kritisk dårlig mange steder Mange ansatte er usikre på familienes rettigheter Familiene vet ikke hva de har krav på – ”fornøyd” med lite

25 Tverrkulturell kommunikasjon
Kultursensitivitet Kunnskap om mangfoldet Ydmykhet i forhold til andre verdier, normer, levesett, erfaringer Respekt for grenser, tabuer, æreskodekser Vær oppmerksom på «tatt-for-gitt-hetene» Ta på alvorlig språklige utfordringer Bruk tolk når språkferdighetene er begrenset

26 Gode tolker fins! God tolking forutsetter gode tolkebrukere!
De opptrer profesjonelt De er godt forberedt De overholder taushetsplikten De er ærlige omkring språklige begrensninger De tør å spørre - for å kvalitetssikre sin oversetting God tolking forutsetter gode tolkebrukere!

27 Gode tolkebrukere Bruker profesjonelle tolker – ikke venner, familiemedlemmer eller barn Bestiller tolk i god tid (hvis praktisk mulig) Er nøye med å sjekke språk (kurdisk er ikke kurdisk, og «pakistansk» er ikke et språk) Gjennomgår vanskelige ord og begreper med tolken på forhånd Setter av nok tid til samtalen (minimum dobbel tid)

28 Bruk av tolk handler om Retten til å forstå – og bli forstått
Makt og avmakt Kvalitet og pålitelighet Presisjon og nyanser Selv om du snakker godt «hverdagsnorsk», kan det være behov for tolk når budskapet er vanskelige tilgjengelig og du befinner deg i en sårbar situasjon.

29 Mokthar Pai Pudenik, 2009 (litografi)

30 Kontakt Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering