Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Psyk-IT 13.3.12 DESEP studien Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk Forskningssenter SIHF Sanderud.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Psyk-IT 13.3.12 DESEP studien Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk Forskningssenter SIHF Sanderud."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psyk-IT DESEP studien Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk Forskningssenter SIHF Sanderud

2 Plan for forelesingen Bakgrunn for studien –Forløp av nevropsykiatriske symptomer hos pasienter med demens på sykehjem –Pilotstudie, seponering av antipsykotika og antidepressiva hos pasienter med demens –Medikamentbruk i sykehjem DESEP studien

3 Acknowledgements Midler fra –Sykehuset Innlandet HF –Norges forskningsråd –Helse Sør-Øst –Johan P. Sommers stiftelse –Nasjonalforeningen for folkehelsen, Demensforbundet Studiemedikasjon fra Lundbeck Uavhengig av den farmasøytiske industrien

4

5 Materiale og metode 7 sykehjem i Hedmark og Oppland 210 pasienter inkludert (169 hadde demens) Undersøkt 5 ganger, fire måneders intervall –NPI, Cornell depresjonsskala, KDV, Quality of life in Late-Stage Dementia (QUALID) Drop out = 38 % Baseline data –Gjennomsnittelig alder 84.9 år –69.5 % var kvinner –Gjennomsnittelig sykehjemsoppholdet 2.4 år

6 Noen definisjoner Klinisk Relevant Nevropsykiatrisk Symptom –CR-NS = NPI subscore ≥ 4 Persistens (vedvarende symptomer) –Andelen pasienter med CR-NS ved en undersøkelse i forhold til pasienter med CR-NS ved den forrige undersøkelsen Resolusjon (flyktige symptomer) –Andelen pasienter uten CR-NS ved en undersøkelse i forhold til pasienter med CR-NS ved den forrige undersøkelsen

7 Bergh et al, Int Psychoger 2011

8 Forekomst (prevalence) av NPS Kartlagt med NPI hver 4. måned Bergh et al, Int Psychoger 2011

9 Vedvarende NPS

10 Konklusjon NPS er vanlig i norske sykehjem Symptomer med høyest forekomst –Irritabilitet, agitasjon og apati Mest vedvarende symptomer –Agitasjon, manglende hemninger og irritabilitet Mest flyktige symptomer –Eufori, appetitt/spiseforstyrrelser og søvnforstyrrelser Dette er viktig kunnskap når man skal vurdere pasienter og deres behandling

11 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) År Psyko- farmaka Anti- psykotika Anti- depressiva Angst- dempendePublikasjon Nygaard Ruths Selbæk 2007

12 Ett års oppfølging av pasienter på sykehjem Vedvarende bruk av psykofarmaka –antidepressiva (79%) –antipsykotika (75%) –Andre typer psykofarmaka (88%) Ingen forskjell mellom pasienter med vedvarende bruk og de som seponerte med hensyn på utviklingen av –psykose –agitasjon –depresjon Selbæk et al 2008

13

14

15 Studiedesign Åpen studie, 7 sykehjem i Oppland og Hedmark 2007 Antipsykotika og antidepressiva seponert på en uke 5 besøk –Baseline, 3, 6, 12 og 24 uker 23 pasienter inkludert 10 pasienter fullførte 24 uker

16 Inklusjons- og eksklusjonskriterier Inkl. kriterier: –AD/VaD –Sykehjemsbeboer > 3 mnd –Antipsykotika eller antidepressiva (SSRI) >3 mnd –KDV 1,2 eller 3. Ekskl. kriterier: –Annen psykiatrisk diagnose –Alvorlig somatisk sykdom –Forventet død innen 3 mnd –Forventet flytting fra sykehjemmet –Ukontrollert Diabetes Mellitus –Akutt infeksjon

17 Resultater NPI Last observation Carried Forward

18 Resultater UPDRS * * P < 0,05 Last observation Carried Forward

19 Resultater Cornell Last observation Carried Forward

20 Konklusjon Seponering av antidepressiva eller antipsykotika hos eldre med demens er trygt. Indikasjoner på at seponering av antipsykotika gir –Uforandret NPS (NPI) –Økning av Ekstra Pyramidale Symptomer (UPDRS) –Mindre depresjonssymptomer (Cornell) Indikasjoner på at seponering av antidepressiva gir –Uforandret NPS (NPI) –Mindre Ekstra Pyramidale Symptomer (UPDRS) –Mye mindre depresjonssymptomer (Cornell) Behov for multisenter RCT.

21 A double blinded, randomized placebo controlled discontinuation trial of antidepressants in persons with dementia and neuropsychiatric symptoms – the DESEP study Sverre Bergh 1, MD, Geir Selbæk 1,2, MD PhD, Knut Engedal 1,2,3 MD PhD 1 Centre of Old Age Psychiatric Research, Innlandet Hospital Trust, Ottestad, Norway 2 The Norwegian Centre of Dementia Research, Oslo University Hospital, Norway 3 The University of Oslo, Oslo, Norway

22 DESEP - studie design En 25 uker dobbel-blindet parallelle gruppe randomiserte placebokontrollerte seponering studie av fire SSRI –Escitalopram, citalopram, paroxetin, sertraline Computer generert randomisering (1:1) i blokker av fire Blindingen ble ikke avslørt før datainnsamling var fullført og de ​​ statistiske analysene var ferdige Antidepressiva Discontinuation Group, ADG Antidepressiva Continuation Group, ACG

23 Inklusjonskriterier Demens av Alzheimer- eller vaskulær type. Stått på antidepressiva siste tre måneder, med uendret dosering siste 4 uker. –Cipramil (Citalopram) –Cipralex (Escitalopram) –Zoloft (Sertralin) –Seroxat (Paroksetin) Bodd på sykehjem siste 6 uker. Klinisk Demens Vurdering 1, 2 eller 3. –Mild- moderat eller alvorlig demens.

24 Eksklusjonskriterier Annen demenssykdom Schizofreni, depresjon eller annen psykiatrisk sykdom Forventet overlevelse under 3 måneder Terminal sykdom Akutt infeksjon siste 10 dager før inklusjon Ukontrollert Diabetes Mellitus Kan ikke svelge kapsler

25 Kartleggings skjema Primære endepunkter: –The Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD) –The Neuropsychiatric Inventory (NPI) Sekundære endepunkter: –The Unified Parkinson Disease Rating Scale (UPDRS) six-item version –The Quality of life – Alzheimer disease (QoL-AD) –The Lawton & Brody's Physical Self-Maintenance scale (PSMS) –The Severe Impairment Battery (SIB) –The Clinical Dementia Rating Scale (CDR)

26 Studie sentere 1.SIHF Sanderud 2.SIHF Reinsvoll 3.Ullevaal Sykehus 4.Diakonihjemmets sykehus 5.Eikertun sykehjem 6.Sykehuset i Telemark 7.Løvåsen Sykehjem 8.Molde Sykehus 9.Vågsbygdtunet sykehjem 10.Østfold 11.Sykehuset Buskerud 12.Tromsø 13.Bjørgene USH 14.Feviktun USH 15.Midt-Norge 16.SIHF Lillehammer

27 Statistikk Alle inkludert i sikkerhetsanalyser (n=128) –Uavhengig student t-test for parametriske data –Mann-Whitney-U test for ikke-parametriske data –Chi-kvadrat statistikk eller Fischers eksakte test for kategoriske data Pasienter med komplette data ble analysert, observed cases (n=81) –ANCOVA for primære og sekundære endepunkt Linear Multi Level Model (Mixed model)

28

29 Baseline data Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom de to studie gruppene ADGACGP-verdi Alder - mean (SD) 85.3 (8.2)86.1 (6.7)0.543 Kvinner (%) Cornell skår - median (IQR) 4 (1.5 – 6.5)5 (1.5 – 8.5)0.278 NPI skår - median (IQR) 13 (3.5 – 22.5)16 (6.5 – 25.5)0.678

30 Cornell skåre etter 25 uker All cases a) OC=Observed Cases, * p<0.05 a) Linear Multi Level Model (Mixed Model) b) Analyse of Covariance, baseline values as covariate *

31 Endringer i Cornell skåre fra baseline p=0.003* p=0.009* p=0.003* * p<0.05

32 Cornell skåre etter 25 uker bSE bp-value95% CI Total skåre *-4.76, Total skåre - baseline < *-5.23, Total skåre - baseline ≥ , 6.09 mood , 0.01 non-mood *-3.56, Mood = Tristhet, angst, pessimisme, selvmordstanker, dårlig selvbilde og stemningskongruente vrangforestillinger

33 ADG n = 59 ACG n = 58 p-verdi Cornell responders (%) b) > 30 % bedring13 (22.0)19 (32.8)0.193 Uendret14 (23.7)22 (37.9)0.096 > 30 % forverring32 (54.2)17 (29.3)0.006* a) Pearson Chi-square test, * p<0.05 Endringer i Cornell skåre etter 25 uker

34 Endringer i Cornell skår Discontinuation groupContinuation group Uforandret: 50/58 =86.2 % Forverring: 8/58 = 13.8 % Forbedring: 0/0 = 0 % P=0.008 Uforandret: 60/60 =100 % Forverring: 0/0 = 0 % Forbedring: 0/0 = 0 % P=1.0

35 NPI skåre etter 25 uker bSE bp-value95% CI Total skåre , 0.44 NPI affeksjon *-4.24, -0.27

36 Resultater sekundære endepunkt –Livskvalitet –Kognisjon –ADL funksjon –Ekstrapyramidale bivirkninger, UPDRS –Medikamentbruk –Fall –Sobril og lignende tatt ved behov Ingen statistisk signifikante endringer

37 Konklusjon DESEP studien I Gjennomsnittelig skår på depresjonsskalaer brukt i studien (Cornell og affektiv del av NPI) forverret seg statistisk signifikant i seponeringsgruppa Gjennomsnittelig skår på alle andre variabler var ikke statistisk signifikant forskjellig mellom gruppene

38 Konklusjon DESEP studien II En statistisk signifikant større andel pasienter i seponeringsgruppen –Forverret seg med > 30 % på Cornell –Skiftet fra kategori Cornell skår lik 0-12 til kategori skår > 13 En stor del av pasientene tolererer seponering av antidepressiva godt

39 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Psyk-IT 13.3.12 DESEP studien Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk Forskningssenter SIHF Sanderud."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google