Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Risiko og beskyttende faktorer for demens Professor Knut Engedal Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse eens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Risiko og beskyttende faktorer for demens Professor Knut Engedal Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse eens."— Utskrift av presentasjonen:

1 Risiko og beskyttende faktorer for demens Professor Knut Engedal Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse eens

2 Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer Parkinson + MND Cerebrovaskulær sykdom Strategiske eller multiple infarkter Småkar sykdom med lakunære infarkter Hypoksemi Sekundær demens NPH, infeksjoner, alkohol (vit B1), romoppfyllende prosesser i hjernen (tumor, subduralt hematom)

3 Demens ved Alzheimers sykdom Tidlig debut, få/ingen kjente risikofaktorer før 65 år Sen debut, mange kjente risikofaktorer etter 65 år

4

5

6 Aggregert beta- amyloid

7

8 Risiko for Alzheimers sykdom Sikre risikofaktorer Arv (mutasjoner og ApoE plymorfisme)3-4 Aldring25 Down syndrom Mulige risikofaktorer Hypertensjon Høyt kolesterol Diabetes Høyt homocystein Hodetraume 2 Beskyttende faktorer Høy utdanning Fysisk aktivitet Mental aktivitet/sosial deltagelse/høy utdanning0,5 Ernæring (fisk, sjokolade, rødvin, te, middelhavskost)

9 Dominant arv og AD Det fins tre former for AD med tilnærmet autosomal dominant arvegang Noen hundretall familier er beskrevet i hele verden Det antas at det fins 30 personer i Norge Debut alder er under 60 år LokalisasjonMutasjon Forekomst Kromosom nr. 1presenilin 2 ekstrem sjelden Kromosom nr. 14presenilin 1 hyppigst av de tre Kromosom nr. 21APP (flere) sjelden

10 Sårbarhets gener ApoE e4 CLU (ApoJ) PICALM

11 ApoE polymorfisme og Alzheimers sykdom  Det fins tre typer ApoE: e2,e3, e4  Personer med ett ApoE e4 allel har dobbelt så stor risiko for å få Alzheimers sykdom enn personer uten ApoE e4e  Personer med to ApoE e4 allel har ganger så stor risiko for å få Alzheimers sykdom enn dem uten ApoE e4  40% av alle med Alzheimers sykdom har ApoE e4

12 Forekomst år 0.9 % år 2.1 % år 6.1 % år17.6 % år31.7 % 90+ år40.7 % Ott 1995

13 A β β-sekretase reaksjonsvei Uløselig beta amyloid APP β Løselige produkter α γ α-sekretase reaksjonsvei A β γ Down syndrom

14 Aggregert beta- amyloid

15

16 Høyt Kolesterol og Alzheimers sykdom Kivipelto et al, BMJ 2001; 322: av 2000 personer i Finland er fulgt opp i 21 år (kontrollert for alder,BMI,utdanning, røyking, alkohol, CVS, coronar sykdom) ADNormal OR 95%CI) N=48N=1352 Mid kolesterol < 6,5 mmol/l 23% 47% 2.2 ( ) Mid kolesterol > 6,5 mmol/l 77% 53% SBT + høyt kolesterol 3.5 ( )

17 Fedme og demens CAIDE studien i Finland OR (95% CI) ‘Midlife’ BMI >30 kg/m22.4 ( ) BMI >30+ høyt kolesterol+ høyt BT6.2 Kivipelto M et al. Arch neurol 2005;62:

18

19 Risiko for Alzheimers sykdom Mulige vaskulære risikofaktorer som adderes Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Diabetes Fedme Høyt homocystein

20 Kan cerebrovaskulær sykdom føre til Alzheimers sykdom? eller Er blandet AD + cerebrovaskulær sykdom hyppig

21 AD (positiv CERAD kriterier) N (%) Bare plakk og floker34(36%) Vaskulære forandringer42(45%) Lewy-legemer eller degenerasjon i s. nigra22(23%) Lim et al. J Am Geriatr Soc 1999;47:564-9

22

23 Faktorer forbundet med utviklet av Alzheimerlignende demens etter hjerneslag Kognitiv svikt før hjerneslaget Størrelsen på hjerneskaden ved slaget Lokalisasjon av hjerneslaget (foran i hjernen) ApoE e4 Wagle et al, 2009

24 Risiko for Alzheimers sykdom Sikre risikofaktorer Arv (mutasjoner og ApoE plymorfisme)3-4 Aldring25 Down syndrom Mulige risikofaktorer Hypertensjon Høyt kolesterol Diabetes Høyt homocystein Hodetraume 2 Beskyttende faktorer Høy utdanning Fysisk aktivitet Mental aktivitet/sosial deltagelse/høy utdanning0,5 Ernæring (fisk, sjokolade, rødvin, te, middelhavskost)

25 Fysisk aktivitet i fritiden og demens CAIDE; en finsk 21 års oppfølgingsstudie Midt i livet fritidsaktiviteter DemensAD OR (95% CI) OR (95% CI) To ganger per uke.48 ( ).38 ( ) Rovio S et al. Lancet Neurol 2005; 4: Ingen effekt av fysisk aktivitet knyttet til arbeid Rovio S et al.Int J Geriatrc Psychiatry 2007; 22:

26 Livsstil og demens – En systematisk oversikt Demens AD pos neg pos neg Fysisk aktivitet Mental aktivitet Sosialt nettverk Fratiglioni L et al. Lancet Neurol 2004; 3:

27 Livsstil og demens  Kognitive reserve hypotese Aktivt mentalt, sosialt og fysisk liv øker hjernens reserver  Vaskulær hypotese Aktivt mentalt, sosialt og fysisk liv beskytter mot hjerte/hjerneinfarkt  Stress hypotese Aktivt mentalt, sosialt og fysisk liv forebygger stress stress – økt kortisol utskillelse - hippocampuskade

28 Ernæring og hukommelse Nurk et al. Am J Clin Nutr 2007; 86: Personer i Bergen over 70 år (n= 2.300) som spiste mer enn 10 g. fisk per dag hadde signifikant bedre hukommelse og bedre intellektuelle funksjonsevner enn ikke-f iskespisere. Sammenhengen var doseavhengig opp til 75 g. per dag. Effekten var høyest blant dem som spiste fet og fersk fisk. 2. Hva med rødvin, grønn te og mørk sjokolade? Ja, takk samme effekt! (Nurk et al, Hva med grønnsaker og frukt? (Nurk et al, 2010) 4. Hva med middelhavskost?

29 Utdanning, livsstilsfaktorer og AD Livsstilsfaktorer henger sammen med høy utdanning  Fysisk aktivitet  Mental aktivitet  Sosial deltagelse  Ernæring (fisk, sjokolade, rødvin, te, middelhavskost)

30 Redusert forekomst av kognitiv svikt i USA Langa K et al, Alzheimer and Dementia 2008; UndersøkelsestidspunktBetydelig kognitiv svikt 1993 (n= 7 406), 70 år+12,2 % 2002 (n= 7 104), 70 år+ 8,7 % Forklaring I 2002 flere personer med høy utdanning og formue I 2002 flere med kardiovaskulære risikofaktorer, men flere ble behandlet med kolesterol- og blodtrykksenkende legemidler


Laste ned ppt "Risiko og beskyttende faktorer for demens Professor Knut Engedal Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse eens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google