Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Marianne Aspebakken Hva er demens? 1.  Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder.  70 % av alle.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Marianne Aspebakken Hva er demens? 1.  Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder.  70 % av alle."— Utskrift av presentasjonen:

1 Marianne Aspebakken Hva er demens? 1

2  Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder.  70 % av alle med demenssykdom har en demens av Alzheimer type.  Ofte i kombinasjon med vaskulær demens.  Så finner vi de andre  Vaskulær demens  Frontallappsdemens  Lewi Body demens  Alkoholisk demens  Sekundære demenssykdommer. 2

3 Hva skjer?  Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens.  Forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt  Hjernecellene dør  Dette medfører at personer med demenssykdom får:  Redusert evne til å ta vare på seg selv  Etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre. 3

4 Demens av Alzheimers sykdom s.1  0mlag 70 % lider av DAT  Starter med celledød i tinninglappen (sjøhesten)  Etter hvert sprer skadene seg til store deler av hjernen.  Beta-amyloid klumper seg – senile plaque  NFT trådene som holder cellestrukturen sammen floker seg 4

5 Demens av Alzheimer sykdom s.2  Utvikler seg langsomt  Tidlige symptomer  Redusert hukommelse (langtidshukommelse)  Redusert evne til å føre en samtale  Problemer med å utføre praktiske oppgaver  Lage mat, betale regninger, holde orden på medisiner, avtaler etc. 5

6 Vaskulær demens  Nest hyppigste formen  Skyldes hjerneslag og sykdom i hjernens blodkar.  Dårligere fordi de rammes av flere hjerneslag eller at de i tillegg rammes av DAT  Forløp er trinnvis, etter hvert som DAT 6

7 Demens ved andre hjernesykdommer  Frontotemporal demens (50 – 70 år)  Endret adferd eller personlighet  Noen sosial ukritisk adferd  Andre passive og kan virke deprimerte  Vansker med å komme i gang, passive og irritable  Etter hvert hukommelsesproblem/ språkproblem  Demens ved Lewy-legemer (60 – 80 år)  Redusert hukommelse og andre intelektuelle problemer.  Perioder med synshallusinasjoner  Stivhet i kroppen  Symptomene opptrer samtidig og er vekslende i styrke. 7

8 Senile plaques  Hele verden forsker nå på senile plaques.  Målet er å finne:  Målinger som avslører tidlig DAT.  Lage vaksine som forebygger og reparerer. 8

9 Risiko for demenssykdom Sikre risikofaktorer: • Arv • Aldring • Downs syndrom Mulige risikofaktorer: • Høyt blodtrykk • Høyt kolestrol • Diabetes • Hodetraume • Fedme 9

10 Forekomst av demens  Demenssykdommer er sjeldne hos 50 åringer men øker i forekomst fra 70 år +  Ca har demens i dag.  I 2050 vil det være ca Forekomst sett i forhold til alder  45 – 64år ,12% (london)  65 – 69år - 0,9 %  år - 7,5 %  år - 6.1%  år %  år %  %  Rotterdam 10

11 Symptomer s.1  Redusert hukommelse for nyere data (fester seg ikke) > sjøhesten  Etter hvert for eldre data (åringer i et tre).  Problemer med å lære nye ting 11

12 Hva er Hukommelse  Korttidshukommelse  Varighet opp til et par minutter  Arbeidsminne  Langtidshukommelse  Minutter, timer og år  ”som åringer i et tre”  Andre kvaliteter av vår langtidshukommelse.  Gjenkjenning  Gjenkalling (vanskelig i alle aldre)  Planlegging (holde fast ved et mål i framtid 12

13 Symptomer s.2  Språkproblemer. Hele setninger – motorisk afasi  Forstå hva som sies/ leses–sensorisk afasi  Benevning – anomisk afasi  Oppmerksomhet  Fokusert oppmerksomhet / delt oppmerksomhet  Orientere seg i tid og sted (tidsforskyvning).  Personlighetsendring og endring av atferd. ) > AMYGDALE  Å oppfatte og tolke sanseinntrykk  Å utføre praktiske handlinger 13

14 Hvilken behandling finnes?  Sykdommen er kronisk og kan pr. i dag ikke kureres. Men følgende behandlingsprinsipper kan bremse symptomutviklingen.  Ulike medikamenter  Informasjon til og samarbeid med pasient og pårørende  Kunnskap økt mestring  Miljøterapeutisk behandling med vekt på samhandling, aktiviteter og tilrettelegging av omgivelsene 14

15 Beskyttende faktorer.  Høy utdanning  Fysisk aktivitet  Mental aktivitet / sosial deltagelse. ) 15

16 Sunn kost  500 gram fisk  1 glass vin pr. dag.  10 gr. Sjokolade pr. dag.  Grønsaker (grønne)  Frukt ( sitrusfrukter). 16

17 Utredning og diagnostikk.  Utelukke andre sykdommer som gir samme symptombilde som en demenssykdom:  Tumor, delir grunnet somatisk sykdom, lavt stoffskifte, B12 mangel, depresjon m.m.  Hvem utreder:  Fastlegen, ofte i samarbeid.  Demensteam, demenskoordinatorer, tildelingskonoterer, demenskontakter i hjemmebasert tjeneste.  Spesialisthelsetjenesten:  Hukommelsesklinikken, Sanderud sykehus. 17

18 Hvordan møte personer med demens?  Kommunikasjon:  Validering og reminisens, veiledning og jatting  Historieskjema  Spille på ressurser som gjenkjenning  Tilrettelegging av miljøet  Ro = en ting om gangen  Oversikt =kontrast, fjerne uaktuelt (ute av syne ute av sinn).  Kontinuitet=Satse på gjenkjenning, kjente aktiviteter, gjenta oForutsigbarhet og trygghet.  Senke krav – redusere katastrofeangst  Økt trygghet 18

19 RO og hjelpemidler i miljøet  Det fysiske miljøet / omgivelser farger, gardiner, dører og bilder.  Kjente ting / kjente aktiviteter  Merking og skilting  Lysforhold og bruk av kontrastfarger  Bruk av klokker, kalendere og informasjonstavler. 19

20 HUSKEREGEL Det heter: 1.Personer med demens. eller 2. Eller den demensrammede Det heter ikke: Der kommer den demente. 20

21 Validering  Å møte pasienten hvor han befinner seg i tid og sted.  Akseptere følelsen, anerkjenne og bekrefte den.  Skap trygghet ved å respektere og akseptere pasienten virkelighetsoppfattelse  Påpek ikke feiloppfatninger  Ikke som mål å bringe pasienten til nåtid 21

22 Reminisens  Hensikten er å minnes livet på godt og vondt for til slutt å akseptere hele livet slik det har vært.  historieskjema  Det er viktig for alle å reminisere, men for de gamle……  Vår identitet er knyttet til de erfaringer vi har opplevd 22

23 Jatting, Avledning  Jatting  Helst ikke, men ingen regel uten unntak.  Avledning  Lede pasienten over til en annen handling  Positiv avledning. 23

24 Redusert evne til :  Oppmerksomhet  Fokusert oppmerksomhet  Delt oppmerksomhet oRo  Å lære nye ting  Kan lære ved overlæring av meningsfulle gjentagende aktiviteter  Kontinuitet  Forutsigbarhet oTrygghet 24

25 Ikke verbal kommunikasjon blir viktigere Viktigere enn ordene vi sier:  Blikk  Mimikk  Kroppsholdning – bevegelse  Berøring  Stemmebruk  Avstand  Synkronien i alle disse 25

26 Nyttige tips for vellykket kommunikasjon  Bruk korte enkle setninger  Begynn ikke en samtale med : ”Husker du ”  Still ikke så mange spørsmål – fortell heller  Unngå spørsmål som når, hvem, hva og hvor.  det får ofte den syke til å føle seg usikker  Vær konkret under samtalen.  Husk at den som er glemsk ofte trenger ledetråder for å komme på ting. 26

27 Nyttige tips fortsetter….  La den som er glemsk få lov til å bortforklare for å bevare selvbildet. Tving han / henne ikke til å innrømme sine hukommelsesvansker  kan trekke seg tilbake for å slippe å komme i situasjoner der han taper ansikt.  Vær oppmerksom på at den syke fort kan føle seg såret, krenket og avvist.  Har lettere for å ha kontakt med en person av gangen. 27

28 Redusert evne til:  Å bruke språket  Hele setninger – motorisk afasi  Forstå hva som sies/ leses–sensorisk afasi  Benevning – anomisk afasi 28

29 Redusert evne til :  Å oppfatte og tolke sanseinntrykk  Kalles agnosi  Syn og hørsel  Å utføre praktiske handlinger  Kalles apraksi / Handlingssvikt  Sammenheng med svikt i sanseoppfatning, hukommlese og svekket evne til planlegging. 29

30 Redusert evne til :å forstå og handle i rom  Å forstå og handle i rom  Svikt i evne til å orientere seg i kjente og ukejente omgivelser (Indre kart).  Vanker med å gjenkjenne samme gjenstand fra forskjellige vinkler  Orientere seg i tid  Nye hendelser og beskjeder  Tidsforskyving 30


Laste ned ppt "Marianne Aspebakken Hva er demens? 1.  Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder.  70 % av alle."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google