Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Overlege Jørgen Ibsen Slagenheten, Ringerike sykehus. April 2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Overlege Jørgen Ibsen Slagenheten, Ringerike sykehus. April 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Overlege Jørgen Ibsen Slagenheten, Ringerike sykehus. April 2012

2 VG-nett , DiaGenic laboratorium, Helsfyr ”Blodprøve røper Alzheimer”

3  Demens er en fellesbetegnelse på en rekke sykelige tilstander i hjernen som er kjennetegnet ved ◦ ervervet kognitiv svikt ◦ svikt av emosjonell kontroll (sinne, gråt, latter) ◦ sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets funksjoner (personlig hygiene osv)  Begrepet aldersdemens benyttes vanligvis ved alder >65 år

4  Degenerative ◦ Alzheimers demens (står for ca 60%) ◦ Frontotemporallapps demens ◦ Demens med Lewy-legemer  Vaskulære (står for ca 20%)  Sekundære  Blandingsformer

5  Prevalens;  Insidens; ca  Aldersavhengighet ◦ Prevalensen hos 65-åringer er ca. 1,5%, øker til ca 30% hos 80-åringer  Prevalensen er høyere blant kvinner enn menn, også etter korreksjon for alder  Mer enn halvparten har en mild form av demens og bor i eget hjem, mens noe under halvparten har en alvorlig form og bor i institusjon

6  Sykdommer og skader i hjerneområder som er involvert i bearbeiding av informasjon ◦ Hippocampus, thalamus og temporallapper der selv mindre skader fører til demens ◦ Større skader i andre deler av hjernen, spesielt i parietal- og frontallappene

7 ◦ Arv (?) ◦ Hjerte-/karsykdom  Forhøyet systolisk blodtrykk (> 160 mm Hg) og forhøyet kolesterol (> 6,5 mmol/l) i års alder øker sannsynligheten for utvikling av demens  Størst er risiko dersom begge faktorer foreligger samtidig ◦ Metabolske sykdommer (Diabetes) ◦ Medikamenter, langtidsbruk (psykofarmaka) ◦ Nevrologiske lidelser eller skadelig påvirkning av hjernen  Epilepsi, hodetraume, alkoholmisbruk, løsemiddeleksponering

8  Depresjon ◦ Differensialdiagnose, men også hyppig tilleggsdiagnose  Delir ◦ Akutt forvirring ved somatisk sykdom, psykisk belastning eller medikamentbivirkning  Syns- og hørselssvekkelse  Hypothyreose  Tumor cerebri

9  Subduralt hematom  Hyperkalsemi (Obs primær hyperpara)  Medikamentinduserte demenssymptomer ◦ Antikolinerge medikamenter ◦ Hypnotika ◦ Nevroleptika ◦ Opioider ◦ Beta-blokkere ◦ Antiepileptika ◦ Antihistaminer (inkludert H2 antagonister) ◦ Kortikosteroider

10  Redusert hukommelse og oppmerksomhet  Redusert evne til å holde seg orientert om tid og sted  Redusert kommunikasjonsevne  Ordletingsproblemer  Problemer med å forstå rom og retning  Apraksi  Generell handlingssvikt

11  Endring i atferd og emosjoner  Depressive symptomer, tilbaketrekning og angst  Mistenksomme, vrangforestillinger eller synshallusinasjoner  Rastløshet, motorisk uro og vandring  Emosjonell labilitet, vekslende mellom irritabilitet og apati  Endret døgnrytme

12  Tidlig eller sen debut (65 år)  Hyppigst, utgjør ca. 60% av alle med demens  Høy alder viktigste risikofaktor  Er delvis genetisk betinget  Vaskulære forhold en klar betydning  Defekt i amyloid precursor protein som medfører avleiring av unormalt amyloid i sentralnervesystemet

13  Mutasjoner knyttet til familiær Alzheimers sykdom med tilnærmet autosomalt dominant arvemønster finnes på henholdvis kromosom 21, 14 og 1. (Presenil AD, utgjør 0,1%!)  Alzheimers sykdom med kompleks arvegang er forbundet med apolipoprotein E- polymorfisme på kromosom 19.  De fleste tilfeller er likevel sporadiske!

14  Barn av en pasient med Alzheimers sykdom har tre-fire ganger høyere risiko for selv å utvikle sykdommen sammenliknet med en person som ikke har en forelder med Alzheimers sykdom.

15  Makroskopisk (og ved CT/MR) ses uspesifikk diffus cerebrocortikal atrofi  Debuterer vanligvis med langsomt progressive hukommelsesproblemer (særlig korttidshukommelse) samt visokonstruktive problemer  Den demenstilstanden som er mest studert og hvor behandling med ach-esterase- hemmere er best dokumentert

16  Nest hyppigste form for degenerativ demens  Forekommer oftest hos personer under 65 år, der den er ansvarlig for % av demenstilfellene, tilsvarende personer i Norge, og med en årlig insidens på 20 til 25 personer  Ofte i tidlig kontakt med psykiatrien

17  Endret atferd eller personlighet.  Noen får en sosial ukritisk atferd, andre blir passive og kan virke deprimerte.  De fleste har vansker med å komme i gang med aktiviteter, er passive og irritable.  Etter hvert får pasienten også hukommelsesproblemer og språkvansker.

18  Tredje hyppigste demensform, etter Alzheimers sykdom og vaskulær demens  Karakterisert ved fluktuerende konfusjon, synshallusinasjoner, ortostatisme og parkinsonisme  Hukommelsen kan være forholdsvis intakt i tidlige faser

19  Pasienter med Lewylegeme-demens reagerer ofte kraftig på nevroleptika med uttalt motorisk og mental forverring av tilstanden ◦ Obs malignt nevroleptikasyndrom!

20  Intranevronale eosinofile inklusjonslegemer som består av aggregerte proteiner  Lewylegemer i nigro-striatale baner er assosiert med Parkinsons sykdom  Lewylegemer i autonome ganglier er forbundet med postural hypotensjon  I limbiske cortex og neocortex ses Lewylegemer i sammenheng med kognitiv svikt og psykose

21  Parkinsons sykdom med demens  Huntingtons sykdom med demens  Andre sjeldne degenerative sykdommer

22  Demens som følge av atherosklerose i hjernens kar. Graden av sirkulasjonssvikt (antall og størrelse av infarkter) bestemmer graden av demens ◦ Småkarssykdom (subcortical) ◦ Enkeltinfarktdemens (klar sammenheng slag-demens) ◦ Multiinfarktdemens ◦ Hypoksidemens (Kronisk respirasjonsvikt) ◦ Blanding av vaskulær demens og Alzheimers sykdom

23  Utgjør 20-25% av demenstilfellene  I tillegg opptrer vaskulær demens ofte i kombinasjon med Alzheimers sykdom  Prognosen ved vaskulær demens er dårligere enn ved Alzheimers sykdom alene, først og fremst pga. økt forekomst av andre atherosklerotiske sykdommer  Effekt av Ach-esterase hemmer nærmest fraværende

24 ◦ Normaltrykkshydrocephalus (NPH) ◦ Alkoholisk betinget demens ◦ Vitaminmangeldemens (vitamin-B1, -B2, -B6, - B12 ) ◦ Tumor cerebri ◦ Encefalitt og demens (herpesvirus, lues, AIDS, Borrelia) ◦ Hodetraumer og demens (”bokserdemens”) ◦ Hypotyreose, hypoglykemi, hyperkalsemi, løsemiddeleksponering ◦ Creutzfeldt-Jakobs sykdom

25  1) Anamnese + pårørendeopplysninger (obs varighet minst 6 mnd)  2) Utelukke sekundær demens med blodprøver og CT/MR  3) Kognitive tester (MMS, Klokketest minimum)

26  Har din far/mor det siste halve år hatt problemer med å:  1.Huske ting i forhold til familie og venner, f.eks. yrke, fødselsdager og adresser?  2.Huske ting som nylig har hendt?  3.Huske samtaler noen dager etterpå?  4.Huske egen adresse og eget telefonnummer?  5.Huske hvilken dag og måned det er?  6.Huske hvor ting vanligvis er oppbevart?  7.Huske hvor ting ligger selv om de ikke er lagt på vanlig sted?  8.Vite hvordan en bruker kjente husholdningsapparater?  9.Lære seg å bruke et nytt redskap eller apparat i huset?  10.Lære seg nye ting i sin alminnelighet?  11.Følge handlingen i en bok eller på TV?  12.Ta avgjørelser i hverdagen?  13.Håndtere penger ved innkjøp?  14.Ta hånd om personlig økonomi, pensjon, bank osv.?  15.Regneferdighet i dagliglivet, f.eks. å vite hvor mye mat en skal kjøpe inn, hvor lang tid det går mellom besøk fra familie og venner osv.?  16.Bruke sin intelligens til å forstå ting som skjer og resonere fornuftig?

27  Blodprøver (”Geriatrisk status”) ◦ Hb, SR, blodsukker, Na, K, kalsium, kreatinin, TSH, (FT4), B12, Ferritin, evt andre  Relevante medikamentanalyser  EKG

28  CT, evt med kontrast, helst MR ◦ Utelukke tumor, SDH, NPH, skille ut vaskulær demens, atrofi av hippocampus, frontal atrofi  Cerebrale blodstrømstudier (SPECT) kan differensiere Alzheimers sykdom fra andre former for demens, og kan skille mellom frontal og temperoparietal patologi ◦ Stor usikkerhet knyttet til den diagnostiske presisjonen av SPECT hos eldre som utvikler kognitiv svikt

29  ”Biomarkører i spinalvæske ved demens” ◦ R E Skogseth, T Fladby, E Mulugeta, D Aarsland ◦ Nr. 22 – 15. november 2011 Nr. 22 – 15. november 2011 ◦ Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:2235-8

30  Vurdere om biomarkører som abeta42, tau og p-tau i spinalvæske kan skille Alzheimers sykdom fra andre demenssykdommer.

31  Etter søk i PubMed ble studier som inkluderte minst to pasientgrupper (med Alzheimers sykdom, demens med lewylegemer, frontotemporal demens og/eller vaskulær demens).

32  25 artikler ble inkludert. I de fleste studiene var det statistisk signifikante forskjeller i konsentrasjon for alle de tre markørene mellom Alzheimers sykdom og hver av de tre andre demenssykdommene, med unntak av abeta42 for Alzheimers sykdom versus demens med lewylegemer.

33  Alzheimers sykdom ble skilt fra vaskulær demens med sensitivitet og spesifisitet som varierte mellom % og % (abeta42), % og % (tau), % og % (p-tau 181),

34  AD ble skilt fra frontotemporal demens med sensitivitet og spesifisitet som varierte mellom % og % (abeta42), % og % (tau), % og % (p-tau181).

35  AD ble skilt fra demens med lewylegemer med sensitivitet og spesifisitet som varierte mellom % og % (tau), % og % (p-tau 181).

36  Metodebegrensninger og varierende resultater i inkluderte studier vanskeliggjør tolkingen. Det er foreløpig ikke nok holdepunkter for å hevde at spinalvæskemarkører alene kan bidra til å skille Alzheimers sykdom fra andre demenstyper.  Men, et godt hjelpemiddel, tenke terapeutisk konsekvens!

37 ◦ Celler, protein, elfo og antistoffer ved mistanke om infeksjon (borrelia, lues, HIV), Creutzfeldt-Jacob, MS/andre autoimmune lidelser. ◦ Demensmarkører/proteiner (total tau, beta amyloid (1-42) og p-tau). Høyt tau protein i kombinasjon med lav amyloid beta har høy sensitivitet (80%) og spesifisitet (90%) for å skille Alzheimer's sykdom fra normal aldring og kan predikere konversjon fra MCI til AD ◦ Protein i CSF måles ved mistanke om Creutzfeldt-Jacob. Påvisning har høy sensitivitet (80-90%) og spesifisitet (90%)

38  MMS  Klokketest  TMT-A og TMT-B  LOTCA  Rivermead  Evt MADRS (MMS>20), evt Cornell depresjonsskala

39  Hjemmespl./Hjemmehjelp  Info til pårørende  Ergoterapi, fysioterapi  Dagsenter, andre aktiviteter  Sykehjem, evt skjermet enhet

40  Vanlige feil/problemer ◦ Mangelfull utredning ◦ Manglende indikasjon (Vaskulær demens) ◦ Feil diagnose (sekundær demens) ◦ Manglende oppfølging ◦ Manglende dosetitrering ◦ Interaksjoner ◦ Bivirkninger (ortostatisme, fall)

41  Indikasjon ◦ Aktuelt ved mild eller moderat demens ved Alzheimers sykdom, svarende til nedre grense for MMS skår >10-12 (Gjelder ikke Ebixa?)

42 ◦ Studier viser beskjedne, men statistisk signifikante effekter ◦ % av pasienter med AD har effekt av behandling ◦ Legemidlene bedrer pasientens kognitive funksjonsevner, spesielt oppmerksomhet, intitiativ og hukommelse ◦ De kan ha effekt ved hallusinose (LBD) og kan føre til bedring i dagliglivets aktiviteter ◦ Effekten varer hos noen i bare fem, seks måneder, hos andre noen år ◦ Oppfølging kreves hver måned

43  Aricept® (donepezil) ◦ Startdosering er 5 mg x 1, økes til 10 mg x 1 etter 4-6 uker dersom pasienten ikke har bivirkninger  Exelon® (rivastigmin) tbl/plaster ◦ Særlig effekt ved Lewy-body demens og demens ved Mb. Parkinson  Reminyl® (galantamine) ◦ Startdosering er 4 mg x 2, økes til 8 mg x 2 etter 4-6 uker. Ved behov kan dosen økes til 12 mg x 2  Ebixa® (memantin) ◦ Eneste medikament med indikasjon alvorlig demens

44  Nevroleptika ◦ Absolutt kontraindisert ved Lewylegeme-demens pga tendens til å forverre grunnlidelsen betydelig samt gi malignt nevroleptika syndrom ◦ Bruk av nevroleptika hos denne pasientgruppen er forbundet med 2-4 ganger økt mortalitet ◦ Det er usikkert hvorvidt dette også gjelder nyere, atypiske nevroleptika (klozapin, risperidon, olanzapin) ◦ Brukes på streng indikasjon ved andre typer demens

45  Antidepressiva (SSRI) ◦ Kan være aktuelt ved depresjon eller angst, men dokumentasjonen på nytte er svak ◦ Trisykliske antidepressiver bør unngås  Oxazepam ◦ Ved angst og søvnvansker

46 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Overlege Jørgen Ibsen Slagenheten, Ringerike sykehus. April 2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google