Termin IB 13. februar 2014 – LA21 Profesjonsetikk med takk til Magne Nylenna Professor Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin og Mathesongården legesenter.

Presentasjon om: "Termin IB 13. februar 2014 – LA21 Profesjonsetikk med takk til Magne Nylenna Professor Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin og Mathesongården legesenter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Termin IB 13. februar 2014 – LA21 Profesjonsetikk med takk til Magne Nylenna Professor Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin og Mathesongården legesenter

2 Dreier seg om hvordan vi som leger ter oss, både i - forskning - og i praksis

3

4

5

6

7

8 Hva er rett? Hva er galt?

9 ” Vi har jo lover. Hva skal vi da med etikk?”

10 Time out… hva er en verdi? hva er en norm? hva er moral? hva er etikk?

11 Moral og etikk Moral er meninger om hva som er tillatelig og hva som er forkastelig Etikk er ”moralens teori”, dvs. systematisk refleksjon over egen (og andres) moral

12 Medisinsk etikk Profesjonsetikk Forsknings- etikk

13 Hva er en profesjon?

14 ”et yrke man er faglært i” Store Norske Leksikon ”en yrkesgruppe der alle har samme utdanning og alle som tar utdanningen gjør det for å begynne i yrket” Ulf Torgersen –akademisk utdanning –monopol –autonomi (selvregulering) –samfunnskontrakt –avhengig av tillit

15 Medicine is, at its center, a moral enterprise grounded in a covenant of trust. To capitulate to these altererations of the trust relationship is to significantly alter the physician’s role as a healer, carer, helper, and advocate for the sick and for the health of all. Leder i JAMA 17. mai 1995

16 Profesjonenes kjerneverdier Knowing Doing Helping Robert Merton

17 Profesjonsetikk (Svein Aage Christoffersen) handler om møtet mellom mennesker ansikt til ansikt, dette møtet er handlingsorientert, og yrkesutøverens faglige kompetanse ligger til grunn for møtet

18 Profesjonsetikk er praktisk forankret Eget yrkesetisk regelverk som skal regulere praksis og gi signal både innad og utad om idealer og verdier som preger utøverne Teorifattig, praktisk rettet Både pliktetikk og nytteetikk står sentralt i den profesjonsetiske etikken til leger

19

20 Selvregulering Bare idealisme? Også for å bevare status? ”Legeforeningen er ikke en fagforening, men en sammensvergelse”

21 Rådet for legeetikk Opprettet i 1961 Etiske regler for leger, som er blitt grundig revidert i løpet av de siste 10- 15 årene Selvjustis Rådgivning, innad og utad Undervisning Internasjonalt arbeid

22 Rådet for legeetikk er et fagpolitisk uavhengig organ - kan ikke overprøves Profesjonen selv setter standard for fagutøving på fagets egne premisser Rettet både mot enkeltsaker og mot prinsipielle spørsmål Rettet mot pasient, samfunn og kolleger

23 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret 1961 med endringer, senest 2002 I Alminnelige bestemmelser II Regler for legers forhold til kolleger og medarbeidere III Avertissement og annen informasjon om legetjenester IV Regler for legers utstedelse av attester og andre legeerklæringer

24 § 1 En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forhold til pasient og samfunn

25 § 2 Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med barmhjertighet, omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.

26 § 3 Pasienten har rett til informasjon om egen helsetilstand og behandling og i alminnelighet rett til innsyn i eget journalmateriale. Pasienten skal informeres i den utstrekning pasienten ønsker det. Opplysninger som kan tenkes å være særlig belastende, skal gis med varsomhet.

27 Intubering av døde barn For at studenter og assistentleger skal lære å intubere små barn, gjøres det ved et universitetssykehus øvelser på avdøde barn. Av frykt for at foreldre skal finne det ”særlig belastende”, informeres de ikke. De døde barna skades ikke, de behandles med respekt og som levende barn ville blitt behandlet. Er dette akseptabelt?

28

29 § 4 En lege skal bevare taushet og vise diskresjon overfor det hun/han får vite som lege. Den etiske plikt til taushet og diskresjon kan være mer omfattende enn den lovgitte. Utlevering av informasjon må ha bakgrunn i pasientens underforståtte eller uttrykte samtykke eller i lov.

30 § 5 Legen må ved livets avslutning vise respekt for pasientens selvbestemmelsesrett. Aktiv dødshjelp, dvs. tiltak som har til hensikt å fremskynde en pasients død, må ikke anvendes. En lege må ikke hjelpe pasienten til selvmord. Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp.

31 Når er tiden inne? ”Alt håp er ute”, hjerneaktiviteten er opphørt og det er ingen mulighet for overlevelser. Hvem avgjør om kunstig åndedrett skal opprettholdes eller avsluttes?

32

33 § 6 Når en pasient trenger rask og nødvendig legehjelp, skal denne ytes så snart som mulig. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp bortfaller dersom legen har sikret seg at annen lege yter hjelp. En lege kan avslå å ta en pasient under behandling, såfremt denne har rimelig anledning til å få hjelp av en annen lege.

34 Legen må ikke gjøre bruk av eller anbefale metoder som savner grunnlag i vitenskapelige undersøkelser eller tilstrekkelig medisinsk erfaring. En lege må ikke la seg presse til å bruke medisinske metoder legen finner faglig ukorrekte. Ved utprøving av nye metoder skal hensynet til forsøkspersonen være det primære. § 9

35 § 11 En lege bør etter sine forutsetninger medvirke til at allmennheten og myndigheter får saklig informasjon om medisinske spørsmål. En lege som avgir uttalelse om medisinske spørsmål til media, bør sikre seg adgang til å kontrollere hvordan uttalelsen blir offentliggjort.

36 § 12 En lege skal i sin virksomhet ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi. Unødige eller overflødig kostbare metoder må ikke anvendes. En lege må ikke inngå forbindelse med den farmasøytiske industri og/eller leverandører av medisinsk utstyr som kan føre til at tilliten til legens faglige vurderinger svekkes.

37 Pizzainvitasjonen Kan medisinstudenter spise pizza på legemiddelindustriens regning uten at det påvirker den faglige tenkningen, bl.a. hvordan og hvilke legemidler de vil forskrive senere?

38

39 Nok en verdens-autoritet i samme tone: ”…Former New England Journal of Medicine Editor Marcia Angell has some answers. The pharmaceutical industry, according to Angell, is fraught with corruption and doing a disservice to customers, the federal government, and to the medical establishment itself. In The Truth About the Drug Companies, Angell explains how a huge portion of the revenue generated by "Big Pharma" goes not into research and development but into aggressive marketing campaigns to sell their product”. (Kilde: amazon.com’s omtale av boka, utgitt 2004)

40 LEGER MOT ØKT KOMMERSIALISERING OG KORRUPSJON Våre råd til politiske beslutningstakere, helsemyndighetene og Den norske lægeforening: Høyne bevisstheten i den medisinske grunnutdanningen om kravet til faglig og etisk integritet i legens oppdrag som forvalter av fellesskapets ressurser. Skjerme medisinsk forskning, fagutvikling og legers videre- og etterutdanning mot kommersiell påvirkning. Sikre uavhengighet og innsyn i legenes egne organisasjoner for derved å sikre tillitsgrunnlaget for legene i samfunnet og befolkningen. Regulere forholdet mellom kommersiell produsent og helsepersonell med offentlig autorisasjon i offentlig oppdrag gjennom et tilsvarende lov- og forskriftsverk som for andre offentlige tjenestepersoner. Sikre innsyn, informasjonsplikt og kontroll når leger deltar i utprøving av legemidler. Tydeliggjøre det politiske ansvaret for utforming og fordeling av helsetjenester. Opprop (selvbetalt helsides annonse) i Dagbladet, 8 mai 2004, signert 220 leger, inkludert flere av oss ved ISM

41 II. Regler for legers forhold til kolleger og medarbeidere § 1 En lege skal vise kolleger og medarbeidere respekt og skal hjelpe, råde og veilede dem.

42 § 5 Offentlig og annen debatt mellom kolleger i medisinske og helsepolitiske spørsmål skal holdes på et saklig plan. § 6 Henvisning og tilbakevising av pasienter mellom kolleger må bygge på medisinsk faglige kriterier og pasientens behov for et kontinuerlig helsetilbud.

43 III Avertissement og annen informasjon om legetjenester § 1 Avertissement og annen informasjon om legetjenester kan bare inneholde opplysninger om: - virksomhetens lokalisering, åpningstid og administrasjon, - praksistype, spesialitet (kfr. § 2 nedenfor) og tittel (kfr. § 3 nedenfor) - diagnostiske og terapeutiske metoder - priser

44 IV. Regler for legers utstedelse av attester og andre legeerklæringer

45 § 1 En legeerklæring er en uttalelse fra en lege angående en persons helsetilstand. Legeerklæringer omfatter f.eks. utfylte skjemaer til trygdemyndighetene, attester til forskjellige formål og sakkyndighetserklæringer.

46 § 2 En lege skal ikke avgi en legeerklæring dersom han/hun er i tvil om sin habilitet. Dersom legen mener at det saklige grunnlag for å utstede erklæringen ikke er til stede, skal erklæring ikke avgis.

47 Den syke studenten En kullkamerat av deg ber om hjelp. Lillebroren har ligget med magesyke på hybelen noen dager. Han skulle hatt eksamen for fire dager siden, men orket verken å melde fra til eksamenskontoret eller søke lege. Kan du skrive en attest i ettertid?

48 Fungerer selvjustisen? De fleste klagesakene til etikkrådet (1985-2001) var brakt inn av leger. 25 % reist av pasienter, pårørende etc To av tre klagere får helt eller delvis medhold Åtte eksklusjoner i perioden (allmennpraktikere, gynekologer, psykiatere). Ellers beklagelser og reprimander

49 Vil du lese mer? Etiske regler for leger: http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=485