Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dette er en kortere versjon, her er en del ark kuttet fra den fullstendige versjonen. Notat- tekstene er rettet opp slik at det likevel blir sammenheng.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dette er en kortere versjon, her er en del ark kuttet fra den fullstendige versjonen. Notat- tekstene er rettet opp slik at det likevel blir sammenheng."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dette er en kortere versjon, her er en del ark kuttet fra den fullstendige versjonen. Notat- tekstene er rettet opp slik at det likevel blir sammenheng i foredraget Her er i alt 54 lysark 3 er gule kommentarark. To sted kan du ta ut flere ark, i alt 4 I så fall er du nede i 47 Mange lysark skal bare leses som de er, tror dette bør gå på en time

2 Hva skjer med AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva gjør vi? Foredrag kortere: Forsvar off. pensjon Gunnar Rutle

3 Får pga AFP- ordningen Start yrkesliv 24 årFødt 1948 – 67 i 2015 SPK/KLP 66% av topplønn: , folketrygd + tillegg SPK-AFP fra 65 år Dagens folketrygd (FT) Her er de tre delene av alderspensjonen: Nr 1 Gjennomsnitt: beste, alle år

4 Den nåværende folketrygden Nå snakker jeg en stund framover bare om Folke- trygden, den gule delen, grunnmuren så å si! De viktigste reglene i den gamle folketrygden: Full opptjening: 40 år Det fastsettes pensjonspoeng hvert år Inntekt opp til 6 G regnes med fullt ut, inntekt på 6 – 12 G medregnes med 1/3 Alle får utbetalt et grunnbeløp pluss…… et tillegg til grunnbeløpet i forhold til pensjonspengene du har tjent opp. Tillegget beregnes ut fra poengene i de 20 beste årene.

5 Fra Stortingsmelding 5, På side 6 står følgende: ”Dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform.” På side 5: ”Den beste garantien for framtidas pensjoner er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig”

6 Nytt i den nye folketrygden  ”økonomiske utfordringer”: Utbetalingene reduseres – i 2050 med 28 % i gjennomsnitt  ”dagens pensjonssystem stimulerer for lite til arbeid”: Pensjonen skal ”motivere” til å stå lengre i jobb gjennom at tidlig pensjonsavgang gir lavere pensjon (kan også kalles økonomisk tvang)  ”urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon”: Nå skal du få pensjon i forhold til det du har betalt inn (Aktuar/forsikrings-prinsippet)  Professor i trygderett, Bjørgulf Claussen: ”Slutt på dagens solidariske folketrygd”. Ikke lenger samme omfordelingseffekt

7 Hvem skal betale differansen? Regjeringens kortversjon av Stortingsmelding nr. 5 ( )

8 Beregningsprinsippene  Du sparer opp en pensjonsformue:  18,1 % av det du har tjent hele livet (lønnsjustert)  pluss arvegevinst: Den oppsparte pensjonsformuen til de fra ditt årskull som dør før de når pensjonsalder, fordelt på de gjenlevende  Når du tar ut pensjonen deles formuen på antall år du har igjen å leve, regnet ut fra gjennomsnittlig levealder for hele befolkningen uavhengig av klasse og kjønn

9 Alleårs- regelen Avkorting Indeksering Levealder- justering Det nye pensjonssystemet har fire element som reduserer pensjonen: Trollet med de 4 hodene

10 Første hodet: Alleårsregelen rammer alle de som ikke har maktet å stå i full jobb hele livet, oftest kvinner. I tillegg rammer den med full tyngde alle de som ikke makter å stå i jobb til pensjonsalderen, de mister sine siste og ofte beste opptjeningsår. I dagens folketrygd tåler du noen år med deltid, attføring, utdanning, omskolering eller omsorg. Dette fordi pensjonen blir beregnet ut i fra de 20 beste åra dine. I det nye systemet får du svi dobbelt, hver krone du taper i lønn reduserer også din pensjon.

11 Andre hodet: Avkorting ser seg ut de svakeste, og reduserer pensjonen for de som går av før 67, de som har skrantende helse eller ikke er i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. Faktisk er dette de fleste av oss. Bare 1 av 3 er i arbeid når de når pensjonsalderen. Bare 1 av 10 kvinner og 2 av 10 menn er i fulltidsjobb. I dag kan du gå av med Avtalefestet Pensjon. Du går kraftig ned i lønn, men når du når pensjonsalderen, får du det samme i folketrygd som om du hadde stått i arbeid til du ble 67 år. Nå skal du betale din egen førtidspensjon av den pensjon du har tjent opp. Går du av tidligere taper du mye. Pensjonen din deles på flere år

12 PENSJONERING I SKOLEVERKET I LÆRERE GIKK AV MED PENSJON I ALDERSPENSJON 67 Å R: 5 %14 % AFP:28 %48 % UF Ø REPENSJON: 67 %38 % PENSJONERINGSALDER gj.sn: 56,5 Å R60,3 Å R

13 Tredje hodet: Levealder- justering - delingstall venter på hvert nytt årskull av pensjonister og tar en stadig større bit av deres pensjoner. Øker levealderen med et år, så reduseres alle pensjoner med ca 5,1 %. Der tror de vi er rundt 2020, i 2050 vil levealderen ha økt med 4 år og alle pensjoner blir redusert med 27,7%. Regjeringen mener at jo lengre du lever, jo mindre trenger du for å leve. Verken levealderen eller økning i levealderen er lik for alle. En prest lever 10 år lengre enn en servitør, levealderen for kvinner med lav inntekt er faktisk på vei ned. Det er vanskelig å forstå hvorfor de skal få mindre pensjon fordi andre lever lenger. Planen er at dette skal begynne fra 2010 (vil også gjelde nåværende pensjonssystem)

14 Fjerde hodet: Indeksering rammer alle pensjonister. Den absolutt viktigste kampsaken for pensjonistforbundet, med medlemmer, har vært å sørge for at pensjonistene ikke skal sakke akterut. Etter tiårs strev vant de gjennom i Stortinget vedtok at fra 2003 skulle pensjonen følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Pensjonsreformen gjør slutt på dette, pensjonistene må nøye seg med 0,75% lavere reallønnsutvikling enn det lønnstakerne får. Hadde det vært slik de siste 5 år, ville pensjonistene tapt 6,5%, en tusenlapp i måneden. Planen er at dette også skal gjelde dagens pensjonister

15 Tak for opp- tjening økt til 7,1 G I dag ca I dag ca

16 Regjeringas idealpensjonist har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indekseringa.

17 Født 1983 Inntektskrav beste 20 år kr Født 1963 Inntektskrav beste 20 år kr Født 1949 Inntektskrav beste 20 år kr Kvinne, start v. 27, avgang v. 62, mye deltid (80%)

18 Født 1983Født 1963Født 1949 Aker/Verdal, start v. 19, avgang v. 62, 87% av 20 beste

19 Vi tenker oss nå en IDEALPENSJONIST som har samme inntekt kroner hele livet er født 1943 går av ved 67 har stått 43 år i jobb I dagens system er pensjonen: kr I den nye folketrygda vil idealpensjonisten få mer det første året: kr

20 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 22 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,6 prosent til: kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, pensjonen blir likevel litt større: resultat 41,2 % av idealpensjonistens pensjon: kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 27,2 % av idealpensjonistens kr Slik spises denne idealpensjonistens pensjon opp:

21 Alleårs- regelen Avkorting Indeksering Levealder- justering Så glem aldri de 4 hodene til trollet som spiser av pensjonen til alle utenom Idealpensjonisten

22 Og lær å kjenne igjen regjeringas idealpensjonist når hen dukker opp: samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) alleårsregelen. går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indekseringa.

23 Ikke alle får gå av ved 62! Hvis tidlig avgang fører til at du kommer under minstepensjonen får du ikke lov til å gå av før du er 67. Minstepensjonen er fra 2010 på 2G, ca (men også den levealderjusteres og vil være nede i ca i 2050) Altså: de med lavest lønn og vanligvis hardeste arbeidsforhold – de som vil trenge tidligpensjonen mest – de får ikke lov å gå av tidlig! Og om de fikk lov, vil de svært ofte ikke ha råd

24 Kvinnefiendtlig reform, eksempler Kvinner taper mest på pensjonsreformen: SSB mener at kvinners andel av menns pensjon vil synke fra 90,3 % til 86,6 %. Kvinner får ikke gå av tidlig: Kravet for å kunne gå av er at man har tjent mer enn i 40 år, enda mer hvis du har kortere opptjening. Ca. 47 % av kvinnene i bedrifter med AFP kan IKKE gå av ved 62 fordi de har tjent for lite. Tilsvarende tall for menn: ca. 10 % av mennene kan IKKE gå av med tidligpensjon

25 Oppsummering så langt: Stortingsflertallet og regjeringa er i ferd med å avvikle den solidariske folketrygda. I stedet får vi ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønnete. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten til å gå av ved 62 år Regjeringa har systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene..

26 LO-kongressen 2005 om AFP Pensjonsreformen må ”sikre dagens AFP- ordning videreført” Videre: ”LO deler myndighetenes ønske om å fremme lenger yrkesdeltakelse særlig i en tid der arbeidsstyrken vokser lite og antallet pensjonister vokser sterkt. Dette må imidlertid skje ved et arbeidsliv som gir bedre muligheter for seniorene og ikke gjennom kutt i AFP- ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" (foredragsholders utheving). MEN HVORDAN GIKK DET?

27 Regjeringas modell, som ble vedtatt: 1.Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP 2.Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene 3.Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder: Konsekvens: Lavest AFP til sliterne

28 Overgangsordningene sukret pillen Overgangsordninger: Gjelder fullt ut bare for kullene 1953 og før trappes så jevnt ned fram til 1962-kullet Fra 1963-kullet ingen overgangsordninger To element: kroner i tillegg til AFP-påslaget En (begrenset) kompensasjon for levealders- justeringa i folketrygdens alderspensjon ”Gi litt til de aldersgruppene som er mest opptatt av pensjon, så får vi forslaget vedtatt!”

29 De to følgende lysarkene sier det samme på to måter. Vis enten grafen eller tabellen

30 Født Pensjonstap pr år i gjennomsnitt v e d A F P - u t v a l g e t s m o d e l l F m e d 0, % o p p t j e n i n g Ut i jobb ved AFP-utvalgets modell F med 0,314 % opptjening % % % %= Aker/V Adjunkt m/till. KS Førsk.- lærer KS

31 Dette taper du pr. år i pensjon Ved tariffoppgjørs-resultatet - AFP-opptjening 0,314 % hvis du startet i jobb som åring, slutter ved 62. Lønn som oppgitt 20 beste år, alle år i % av 20 beste Født % (27) % (24) % (22) % (19) Førsk.- lærer (23) Adjunkt m/till. (25) Forutsetter at det en får fra evt. tjenestepensjon blir like mye som i dag. I off. sektor tyder mye på at regjeringens ønskede modell vil gi mindre

32 Avgang ved 62: Tap Avgang ved 67: Tap Avgang ved 70: Gevinst 27000, ved 75 gevinst Slik blir resultatet av AFP i privat

33 Husk nå LO-kongressens formulering om at endringene ikke skulle skje ”gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" Men tariffoppgjøret våren 2008 har snudd AFP-ordningen totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb

34 Hva med AFP i offentlig sektor? Organisasjonene i offentlig sektor var i utgangspunktet svært kritiske til AFP-avtalen som privat sektor hadde fått. Men resultatet ble nesten en blåkopi. De fleste avtalene er omtrent identiske. Her fra Unio-KS: ”AFP-ordningen i offentlig sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor” I avtalen følger så en detaljert beskrivelse av en AFP-avtale nesten ikke til å skille fra den de fikk i privat sektor

35 Viktigste elementene i de offentlige tjenestepensjonsordningene 30 års opptjening for å få full pensjon. Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det er langt bedre enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. Det er en ytelsesbasert bruttoordning – minst 66 prosent av sluttlønna. Ei ekstra gunstig AFP-ordning: retten til å gå over på tjenestepensjon fra 65 år. For de aller, aller fleste AFP- pensjonister betyr det et stort hopp i pensjon opp til 66 prosent av sluttlønna. Særaldersgrenser. 30 prosent av de offentlig ansatte Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. Uførepensjon og etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. Særlig viktig er uførepensjonen, som også skal garantere 66 prosent av sluttlønna.

36 Selvmotsigende stortingsforlik 2005: ”Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres. Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjeneste­pensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.” Dette er selvmotsigende. Hvordan en både skal få 2/3 og innføre delingstall og ny indeksering når kostnadene skal være de samme er umulig å forstå. Derfor sier en også i Stortingsmelding /7 (i et anfall av uvanlig ærlighet?) at “levealderjustering kan innebære at nivået på 2/3 kan bli svekket” Og 30-årsregelen kommenteres ikke

37 Fra mandatet til tjenestepensjonsutvalget: ”Offentlig tjenestepensjon skal, sammen med pensjon fra folketrygden og AFP, sikre et samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket av 26. mai 2005” (som jo er temmelig selvmotsigende. Min kommentar) ”Man skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut.” ”Utvalgets forslag skal ikke føre til at kostnadene knyttet til offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor øker.”

38 Hva ønsker Regjeringa? På det første møtet i tjenestepensjonsut- valget ble det lagt fram flere modeller. En av dem ser ut til å være den regjeringa ønsker. Det er en påslagsmodell som innebærer at tjenestepensjonen blir nok et livsvarig tillegg oppå alderspensjon og AFP. Alt tyder også på at regjeringa ønsker at dette tillegget avkortes, levealderjusteres og indekseres på samme måte som alderspensjon og AFP Alt tyder også på at 30-årsregelen står for fall, ettersom den er uforenlig med at man ”skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger”

39 Her er hva vi kan stå igjen med i alt hvis regjeringas ønsker blir resultatet: Vi skal se på to av de usolidariske sidene ved pensjonsreformen: Levealderjusteringa. Lavere pensjon ettersom gjennomsnittlig levealder øker Avkortinga. Lav pensjon hvis du går av tidlig, og svært høy hvis du går av seint

40 Født 1949: Tap Født 1963: Tap Født 1983: Tap Konsekvenser av levealdersjusteringa

41 Avgang ved 62: Tap Avgang ved 67: Gevinst 3000 Avgang ved 70: Gevinst Avg v 75: Gev , pensj : over topplønn Konsekvenser av avkortinga

42 NOU 2007/4:Også uførepensjonen skal under kniven Folk med inntekt fra ny minstepensjon til rundt kr vil tape Forsørgere med lav inntekt vil få barnetillegget nedsatt fra nærmere (40% av G i 2006) i året til ca 7000, for to barn, et tap på 3000 i mnd for inntekter under i året Stønaden skal ikke reduseres for gifte/samboende – for å jevne ut skal den heves for gifte og senkes for enslige

43 Uføre får dårligere alderstrygd I dag: I folketrygden får du regnet opptjening for alderspensjonen til 67, i offentlig tjenestepensjon til 70 Planen er at de uføre bare skal få regnet pensjon som om de jobbet til 66 år I den nye alderspensjonen må du jobbe lenger hvis levealderen øker, eller ta tapet. Siden uførepensjonistene utgjør 42 % av alderspensjonistene vil 42 % av innsparingen ”gå tapt” hvis de får dette kompensert

44 Lav alderspensjon +Lav AFP +Lav tjenestepensjon +Mange mister rett til avgang ved 62 Lite pensjonsgrunnlag: Lav lønn Uførhet Mye deltid Lang utdanning Tidlig avgang De som er unge må vente mye lavere pensjon enn dagens pensjonister Vi kan få et pensjonssystem der: Høy alderspensjon +Høy AFP +Høy tjenestepensjon +Kanskje høyere pensjon enn lønn Høyt pensjons- Grunnlag

45 De tre følgende dreier seg om hva som egentlig er bakgrunnen for reformen. Kan kuttes hvis dårlig tid

46 Fra aftenposten :

47 Noen som tjener på reformen Avisoppslag fra januar 2005, etter at pensjons- kommisjonen la fram sin innstilling 13. januar 2004: Direktør Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon: ”Jeg ser lyst på framtiden.” DnB NORs pensjonsselskap Vital omtaler 2004 som et jubelår. "Pensjonsreformen hjalp oss enormt", forteller markedsdirektør Snorre Johansen. Markedsdirektør Roar Hage er like entusiastisk: "Budsjettet er ambisiøst, og det skal det være. Til våren får vi ny fokus på pensjonsreformen...". Reformen blir ikke billigere for samfunnet – men markedet for private pensjoner eksploderer. Noen som ser parallellen til annen privatisering av offentlig velferd?

48 Hvorfor legges ikke pensjonsreformen på is? Ganske enkelt fordi de økonomiske argumentene aldri har vært noe annet enn skuebrød. Bak denne reformen står sterke krefter som ønsker å høste profitt i pensjonsbransjen, krefter som ønsker å svekke den norske velferdsstaten. Pensjonsreformen er nærmest krona på verket til den nye markedsliberale makteliten.

49 Hvis ikke grasrota mobiliseres er det jeg har vist et mulig resultat Det finnes formuleringer i mandatet til det offentlige pen- sjonsutvalget en kan velge å ta hensyn til, for eksempel: ”Offentlig ansatte skal sikres et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, også personer som har hatt lave inntekter.” ”Utvalget skal vurdere bredden i yrkesmønstrene i offentlig sektor, jamfør ekspertgruppen av ” Disse punktene bryter med noen av de mer konkrete punktene jeg startet med å referere, hvor stort press en kan legge bak vil avgjøre. Der fins også ting de ikke sier noe om. F.eks. står det ikke at ordningen må være nøytral, altså kan en velge en ”flatere” avkorting og levealderjustering enn det en har i alderspensjonen og AFP-ordninga

50 s50 Grunnlovsvern????? Får vi delingstall / levealderjustering? § 23 Lov om SPK Den årlige alderspensjon beregnes slik: a) Har medlemmet 30 års tjenestetid eller mer, får han full alderspensjon. Denne skal være 66 pst. av pensjonsgrunnlaget. § 97 Grunnlova. Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft. Indeksering? Ikke regulert i lov om SPK

51 Notat fra Justis- og politidepartementet, Lovavdelingen 7. mai 2003 ”Rettspraksis gir holdepunkter for at vernet for de offentlige tjenestepensjonene – både statlige og kommunale – er betydelig sterkere enn det som gjelder for folketrygdens pensjoner. Høyesterettsdommen i Rt s. 332 («statspensjonistdommen») bygger på det synet at statspensjonistene er vernet av Grunnloven § 97. Både statlige og kommunale tjenestepensjoner har et annet grunnlag enn pensjonsrettigheter etter folketrygdloven, ved at pensjonen er en del av arbeidsavtalen. ” s51

52 Aksjon ”Forsvar offentlig pensjon” stiller følgende helt rimelige og nødvendige krav: Bevar offentlig tjenestepensjon! 30 års opptjening skal gi minst 66 % pensjon av sluttlønn. Fortsatt bruttopensjon fra 65 år. Bevar dagens sosiale AFP-ordning. Behold særaldersgrensene med dagens ytelser. Viderefør uførepensjonen i offentlig tjenestepensjon. De offentlige pensjonene er en del av våre ansettelsesbetingelser.

53 Hva må gjøres 1: Skolere oss sjøl Skoler de tillitsvalgte Ta opp saka i klubber og foreninger. Særlig er det viktig å nå de yngre medlemmene, de rammes hardest men er ofte lite opptatt av pensjon. Trenger dere innledere kan ”Forsvar offentlig pensjon” hjelpe. Kjøp og les bøkene ”Mye å miste” og ”Hvem tjener på pensjonsreformen?” Lag et lokalt ”case”med et av de yngre fagforteningsmedlemmene. Vi kan hjelpe med å regne ut hvordan dette medlemmet vil bli rammet, så kan vi bruke det som et eksempel både for å få med andre unge medlemmer, og i forhold til media.

54 Hva må gjøres 2: Informer offentligheten Gjør vedtak i klubber og foreninger. Utkast finner du på aksjonens hjemmeside. Offentliggjør vedtakene Send lesebrev til aviser og fagblader. Send kopi av uttalelser og leserbrev til ”Forsvar offentlig pensjon”, så legger vi det ut på hjemmesidene Vi vinner ikke denne kampen aleine, prøv å trekke med andre fagforeninger. Ta initiativ til felles informasjonsmøter, felles uttalelser osv.


Laste ned ppt "Dette er en kortere versjon, her er en del ark kuttet fra den fullstendige versjonen. Notat- tekstene er rettet opp slik at det likevel blir sammenheng."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google