Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Trivsel, aktivitet og sosial deltagelse etter hjerneslag. Psykososial rehabilitering i eldresenter av personer med lette til moderate hjerneslag. En randomisert.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Trivsel, aktivitet og sosial deltagelse etter hjerneslag. Psykososial rehabilitering i eldresenter av personer med lette til moderate hjerneslag. En randomisert."— Utskrift av presentasjonen:

1 Trivsel, aktivitet og sosial deltagelse etter hjerneslag. Psykososial rehabilitering i eldresenter av personer med lette til moderate hjerneslag. En randomisert kontrollert undersøkelse. Presentasjon Ger IT 18 september 2007 Anne Lund-ergoterapeut/stipendiat/høgskolelektor Ullevål Universitetssykehus og Høgskolen i Oslo

2 Plan: Presentere et pågående prosjekt: –Bakgrunn –Mål og metode for studien –Gruppeintervensjon for hjemmeboende personer med gjennomgått hjerneslag –Spørsmål

3 Finansiering UUS, Geriatrisk avd. Forskningsenhet –Hovedveileder: Unni Sveen, ergoterapeut/dr.philos –Kontaktveileder: Torgeir Bruun Wyller, prof.dr.med –Kontor og forskermiljø

4 Eldre med hjerneslag-bakgrunn Rammer ca i Norge pr. år Hvorav ca 3500 residiv (Ellekjær og Selmer, 2007) lever med senvirkninger i Norge (Dahl, 2000) Øker med alder Insidens ca 2 pr 1000(55-64år) Insidens ca 30 pr 1000(85+) (Wyller, 2003) Økt andel eldre i befolkningen vil medføre over 50 % økning i antall slagtilfeller mot 2030, hvis uendret insidens Nedgang i dødelighet etter slag (Ellekjær og Selmer, 2007 )

5 Konsekvenser 20-60% Angst Depressive symptomer Sosial isolasjon Emosjonell instabilitet Krisereaksjon Svekket initiativ (Fure, 2007; Thommessen, 2003; Anderson m.fl. 2004) Dramatisk opplevelse Fysiske og kognitive funksjonsproblemer Redusert subjektivt velvære (Sveen m.fl., 2004; Kirkevold, 2002)

6 Intervensjon-behandling Behandling i slagenhet og rehabilitering i hjemmet ser ut til å ha positiv effekt på overlevelse og funksjon (Outpatient Service Trialists, 2003; Langhorne m.fl., 2005; Fjærtoft m.fl., 2004; Indredavik, 2007)

7 Kondisjonstrening bedrer gangfunksjon (Saunders mfl. 2004) ADL-trening kan gi økt koordinasjon, aktivitet og delaktighet (Outpatient service trialists 2003 ) Fysioterapi -fysisk trening har effekt (Langhammer m.fl ) Stort behov for å konkretisere hvilke typer intervensjoner som kan gi beste resultater –Særlig effekt rettet mot ” psykososiale funksjoner og livskvalitet” (Fjærtoft og Indredavik 2007)

8 Formål: Hovedmål: Evaluere effekten på trivsel, aktivitet og sosial deltagelse av et intervensjonsprogram etter metoden i Lifestyle Redesign (LR) som supplement til fysisk aktivitet hos hjemmeboende med lette til moderate hjerneslag. Delmål: Skape kunnskap om samhandling mellom sykehus og eldresenter for personer med slag.

9 Metode Parallelle grupper; –Alle får tilbud om fysisk aktivitet/trimgruppe –Halvparten får i tillegg tilbud om aktivitets- /livsstilsgruppe (LR) Randomisering –Stratifisert randomisering (blokker på 10 stratifisert ut fra eldresentre) –Evaluator er blindet

10 Kontrollgruppe 2 t fysisk aktivitet/trimgruppe 1 x ukentlig i 9 mnd Arena: eldre/seniorsenter Gruppeleder: frivillig ved eldresentret

11 Intervensjonsgruppe 2 t aktivitetsgruppe(livsstilsgruppe) 1 x ukentlig i 9 mnd Arena: eldre/seniorsenter Gruppeleder: ergoterapeut Individuell oppfølging-samtale m/gruppeleder ved oppstart, etter 6 mnd og etter 9 mnd

12 Inklusjonskriterier Informert muntlig og skriftlig samtykke 65 + Innlagt sykehus med klinisk diagnose akutt hjerneslag i henhold til WHO (÷subarachnoidalblødning ) Hjemmeboende før slaget Barthel ADL indeks >14 Mini Mental Status-MMSE >23 Kunne kommunisere vurdert ut fra Ullevål afasi screening test-moderate språkvansker

13 Eksklusjon Manglende samtykkekompetanse Alvorlig grunnsykdom med forventet gjenstående levetid <1 år Kliniske kontraindikasjoner bedømt av pasientansvarlig lege Store språkproblemer

14 Bakgrunnsdata: Kjønn Alder Utdanningsnivå Geografisk område Aleneboende versus samboende Liggetid på sykehus Utskrivelsesdestinasjon Medikamenter v. utskrivelse Tilbud fra omsorgstjeneste FØR slaget

15 Statistisk styrke Beregnet ut fra SF-36, med forskjell i gruppene på 5 poeng og std.avvik 10 Totalt i hver gruppe,for å oppnå teststyrke på 80% og 5%signifikansnivå 7 IG og 7 KG av 10 deltagere i hver

16 Effektmål knyttet til formål SF-36 Selvvurdering HADS Selvvurdering COPM Intervju TUG Observasjon Trial making test A og B Observasjon Trivsel xxx Aktivitet xxxx Sosial deltagelse xx

17 Tidspunkt for evalueringer EffektmålSeleksjon utskrivelse fra sykehus Baseline ca 3 mnd etter slag Intervensjo n etter 6 mnd Intervensjo n etter 9 mnd MMSEXX Barthel ADLXX Ullevål afasi screening XX SF-36XXX HADSXXX COPMXXX TUGXXX Trail making A/B XXX

18 Hvor Valg av sykehus for inklusjon –UUS –A-hus –Lovisenberg –Diakonhjemmet –Aker Valg av eldresentre for intervensjon –NFF –SKBO –Kommunale Betingelser: –Lokalmiljø –Transport –Åpne grupper –Rekrutteringsgrunnlag –Samarbeidsmuligheter

19 Nordstrand S.Nordstrand Østensjø N ordre Aker Sagene Grorud Ammerud-SKBO, Ullevål hageby NFF Manglerud Engels- borg SKBO UUS A-hus Lovisenberg Diakonhj.,Vinderen NFF Røa Eldre- senter Aker Alna Bjerke

20 Etiske vurderinger Personvernombudet(UUS) og regional etisk komite i helse sør øst har godkjent og anbefaler prosjektet for oppstart.

21 Gruppeintervensjon-bakgrunn Inspirert av ”Lifestyle Redesign” (LR) program Utviklet i California, USA på 1990-tallet Tuftet på aktivitetsvitenskap og forskning om menneskelig aktivitet Hensikten: – er å fremme helse, aktivitet og trivsel – forebygge sykdom (Clark m.fl. 1996, Clark m.fl.1997, Jackson m.fl 1998).

22 Gruppeintervensjon-forskning Well Elderly Study i USA (Clark m.fl. 1997).  Randomisert kontrollert studie  Hensikt: evaluere effekt av LR  361 hjemmeboende eldre over 60 år  Ulike kulturelle bakgrunn  3 grupper:  1 Lifestyle redesign  2 Sosiale aktiviteter  Evaluering ved baseline, 9 mnd og 6mnd etter avsluttet intervensjon  Effektmål bl.a. SF-36

23 The Well Elderly Study (Clark m.fl. 1997)

24 Funn Deltagere i LR programmet: vedlikeholdt eller bedret sin helse relatert til livskvalitet og trivsel (Clark m.fl. 1997)

25 Funn fra oppfølgingsstudier  Evaluering etter 6 mnd:  90% av forbedringer ble opprettholdt (Clark et al., 2001).  Cost benefit studie:  Reduksjon i medisinske utgifter (færre legebesøk og redusert medisinbruk)  Positive effekter uten økte helseutgifter (Hay, et al., 2002)

26 Andre studier: ”Lifestyle matters” i Sheffield, England –Intervensjon ser ut til å ha effekt ut fra SF-36 (Gail Mountain 2006) ”Eldre gjenskaper livsstil” Oslo, Norge –Toårig pilotprosjekt v Ammerud bo- og kultursenter –Hjemmeboende over 62 år og brukere av dagsenteret –Selvvurdert helse vedlikeholdes og noen områder blir bedre ut fra SF-36 –9.oktober: Lansering av en norsk versjon: “Aktivitet og livsstil” e-post: (Svendsen, Otterholt 2005)

27 Gruppeintervensjon –mål Igangsette en prosess for å utvikle rutiner og vaner rettet mot aktiviteter og livsstil i dagliglivet som deltagerne opplever fremmer helse og gir mening (Mandel m.fl. 1999)

28 Forståelse av aktivitet og livsstil Aktivitet: Kulturelle og personlige meningsfulle aktiviteter som individet gjør daglig eller til ulike tider gjennom et livsløp (Yerxa m.fl. i Jackson 1996) Livsstil Livsstil og aktivitet er like prosesser som inkluderer regelmessig deltagelse i aktiviteter, vaner og sosiale interaksjoner (Mountain 2004)

29 Å forstå aktiviteters potensial og ”kraft” ”Understanding the power and potential of occ.” Egenanalyse av aktivitet ”Occ. self analysis” Aktivitetsendring ”Occ. Redesign” Å sette ord på daglige aktiviteter Identifisere aktiviteters dimensjoner Sammenhengen mellom aktivitet og helse Egenrefleksjon Identifisere barrierer Identifisere muligheter og alternativer Velge og prøve ut aktivitetsmuligheter Foreta endringer i hverdagen Gruppeintervensjon -prosess (Mandel m.fl. 1999)

30 Metoder Vurdering/kartlegging Behovs- og aktivitetskartlegging Deltagere bestemmer TEMA Gruppeintervensjon Likemanssutveklsing-”Peer exchange” Refleksjon og personlig utforsking av aktivitet Didaktisk presentasjon ”Å gjøre” –direkte erfaring i aktiviteter (Mandel m.fl. 1999)

31 Eksempler på tema Aktivitet, helse, aldring Sikkerhet i hjemmet Transport Økonomi Helse gjennom aktivitet; –Fysisk –Psykisk Mat-ernæring Tid og aktivitet Naboskap Aktiviteter og tilbud i nærmiljøet Utflukter, begivenheter (Svendsen og Otterholt 2005)

32 Hvor er jeg? 12 inkluderte

33 Spørsmål?

34 Referanser Anderson CS, Hackett ML, House AO. (2004). Interventions for preventing depression after stroke. Cochrane Database Syst Rev CD Fjaertoft H, Indredavik B, Johnsen R, Lydersen S. (2004). Acute stroke unit care combined with early supported discharge. Long-term effects on quality of life. A randomized controlled trial. Clin Rehabil 18: Fure B, Wyller TB, Engedal K, Thommessen B. (2006) Emotional symptoms in acute ischemic stroke. Int J Geriatr Psychiatry 21: Clark, F.Azen, S. P.Carlson, M.Mandel, D.LaBree, L.Hay, J. et al. (2001). Embedded Health -Promoting Changes into the Daily Lives of Independent-Living Older Adults: Long-term Follow up of Occupational Therapy intervention. Journal of Gerontology: PSYCHOLOGICAL SCIENCES, 56b(1), 60-63

35 Referanser Clark, F.Azen, S. P.Zemke, R.Jackson, J.Carlson, M.Mandel, D. et al. (1997). Occupational Therapy for Independent-Living Older Adults A randomized Controlled Trial. JAMA, 278(16), Hay J, LaBree L, Luo R, Clark F, Carlson M, Mandel D, Zemke R, Jackson J, Azen SP. (2002). Cost-effectiveness of preventive occupational therapy for independent-living older adults. J Am Geriatr Soc 50: Jackson, J. (1996). Living a meaningful Existence in Old Age. In R. Zemke & F. Clark (Eds.), Occupational Science. The Evolving Discipline. Philadelphia: F.A. Davis Company.

36 Referanser Jackson, J., Carlson, M., Mandel, D., Zemke, R. & Clark, F. (1998). Occupation in Lifestyle Redesign: The Well Elderly Study Occupational Therapy Program. The American Juornal of Occupational Therapy. 52(5): Jackson,J., mandel, D., Zemke, R. & Clark, F. (2004). Promoting Quality of Life in Elders. Ergoterapeuten. 47(1), Kirkevold M. (2002). The unfolding illness trajectory of stroke. Disabil Rehabil 24: Langhammer B, Lindmark B, Stanghelle JK. (2007) Stroke patients and long-term training: is it worthwhile? A randomized comparison of two different training strategies after rehabilitation. Clin Rehabil 21: Langhorne P, Taylor G, Murray G, Dennis M, Anderson C, Bautz- Holter E, Dey P, Indredavik B, Mayo N, Power M, Rodgers H, Ronning OM, Rudd A, Suwanwela N, Widen-Holmqvist L, Wolfe C. Early supported discharge services for stroke patients: a meta-analysis of individual patients' data. Lancet 365: 501-6, 2005.

37 Referanser Mandel, D. R., Jackson, J. M., Zemke, R., Nelson, L., & Clark, F. A. (1999). Lifestyle Redesign. Implementing the Well Elderly Program. In T. A. O. T. Association (Ed.). Maryland: The University of Southern California. Mountain, G. and Craig, C. (2006). Lifestyle matters. Mountain,G. (2004). Occupational Therapy with Older People. WHURR Publisher Ltd.London Saunders DH, Greig CA, Young A, Mead GE. (2004) Physical fitness training for stroke patients. Cochrane Database Syst Rev CD Sveen U, Thommessen B, Bautz-Holter E, Wyller TB, Laake K. (2004) Well-being and instrumental activities of daily living after stroke. Clin Rehabil 18: Svendsen, L. and Otterholt, M. (2006). Eldre gjenskaper livsstil (No. 2002/1/0713). Oslo: Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Helse og Rehabilitering.

38 Referanser Thommessen B. (2003) Hva kjennetegner den gamle slagpasienten? In: Knut Engedal, Torgeir Bruun Wyller, eds. Aldring og hjernesykdommer. Oslo: Akribe. Trigg R, Wood VA, Hewer RL. (1999) Social reintegration after stroke: the first stages in the development of the Subjective Index of Physical and Social Outcome (SIPSO). Clin Rehabil 13: Wyller TB. (2003). Hjerneslag-noen epidemiolgiske poenger. In: Knut Engedal, Torgeir Bruun Wyller, eds. Aldring og hjernesykdommer. Oslo: Akribe. Wyller TB, Thommessen B, Sodring KM, Sveen U, Pettersen AM, Bautz-Holter E, Laake K. (2003). Emotional well-being of close relatives to stroke survivors. Clin Rehabil 17:

39 Seleksjon: -ut fra inklusjon -fra 5 sykehus,kontaktpersoner -samtykke erklæring Registreringer etter 6 og 9 mnd Kontrollgruppe -fysisk aktivitet -åpne gr. min 4-5 Intervensjonsgruppe -aktivitet -åpne gr. min 4-5 Baseline ca 2,5/3 mnd etter slaget: -informasjon til alle på eldresentret -SF-36 -utdeling av konvolutt (1 eller 2 gr) 2,5mnd etter slaget: -telefonkontakt -spm om de fortsatt er interessert -inviteres til 1. møte på sentret


Laste ned ppt "Trivsel, aktivitet og sosial deltagelse etter hjerneslag. Psykososial rehabilitering i eldresenter av personer med lette til moderate hjerneslag. En randomisert."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google