Livsstilsgrupper – basert på Lifestyle redesign®

Presentasjon om: "Livsstilsgrupper – basert på Lifestyle redesign®"— Utskrift av presentasjonen:

1 Livsstilsgrupper – basert på Lifestyle redesign®
Møteplass allmennhelse NETF Felix Linda Svendsen, ergoterapeut Nittedal kommune 1

2 Linda Kristin Svendsen, 2009
Oversikt Hva er ”Lifestyle redesign”®? Teorigrunnlag Forskning og utvikling av programmet Eksempler på tema i livsstilsprogram Metoder og prosess Planlegging, gjennomføring og evaluering Linda Kristin Svendsen, 2009 2 2

3 Hva er ”Lifestyle Redesign”®?
Intervensjonsprogram basert på teorier om menneskelig aktivitet Aktivitetsvitenskap Ergoterapi Deltagerorientert Utviklet i USA California på 1990 tallet Hensikten fremme helse, aktivitet og trivsel forebygge sykdom To timers gruppemøte, 1 gang pr uke i 9 mnd. (Clark m.fl. 1996, Clark m.fl.1997, Jackson m.fl 1998, Mandel 1999). LR programmet utviklet på bakgrunn av: Tradisjonell ergoterapi og aktivitetsvitenskap Clark sine timer der hun lærte studentene å analysere egne aktiviteter Studie: "Living a meaningful existence in old age" Behovevalueringer Meta-analyse for å finne ut sannsynligheten for at ergoterapibehandling gitt til eldre var vellykket eller ikke. (Meta-analyse: en statistisk prosedyre.)‏ Linda Kristin Svendsen, 2009 3 3

4 KJERNEIDEER FRA ERGOTERAPIPROFESJONEN
Aktivitet er selve livet. Aktivitet kan skape nye mulige bilder av en selv. Aktivitet har en behandlende effekt på fysisk og psykisk helse og på en følelse av livsorden og rutine i hverdagen. Aktivitet har en plass i forebyggende og helsefremmende arbeid. 4: de første ergoterapeutene så for seg et bredt arbeidsfelt for ergoterapeuter, dvs også for friske, men hovedfokuset siden 1. verdenskrig har vært ergoterapi til mennesker med ulike aktivitetsproblem. Linda Kristin Svendsen, 2009 4 4

5 Forståelse av aktivitet:
Kulturelle og personlige meningsfulle aktiviteter som individet gjør daglig eller til ulike tider gjennom et livsløp (Yerxa m.fl. i Jackson 1996)‏ 5

6 PERSPEKTIVER SOM STUDERES I AKTIVITETSVITENSKAP
Menneskelig aktivitet; form, funksjon og mening i en sosiokulturell kontekst Aktivitet genererer endringer Mening Opplevelsen Globale meningstemaer Livsnarrativer Dynamisk systemteori Å betrakte mennesket som aktivt Samenheng mellom aktivitet og helse og trivsel Deltagerne lærer å se på seg selv som aktive mennesker. Dette skjer gjennom hele programmet. I livsstilsprosessen driv dæm egenrefleksjon: ”hvem er jeg som et aktivt menneske?” hjelpespørsmål her kan være: Hva er min aktivitetshistorie? • Hva er betydningsfullt for meg? (vi kommer tilbake til det under livsstilsprosessen). Linda Kristin Svendsen, 2009 6 6

7 FORSKNING 7

8 Forskning-gruppeintervensjon
Well Elderly Study i USA RCT- 361 hjemmeboende - 60+ Deltagere i LR programmet: vedlikeholdt eller bedret sin helse relatert til livskvalitet og trivsel (Clark m.fl. 1997)‏ Evaluering etter 6 mnd: 90% av forbedringer ble opprettholdt (Clark et al., 2001). Cost benefit studie: Reduksjon i medisinske utgifter (legebesøk og medisinbruk)‏ Positive effekter uten økte helseutgifter (Hay, et al., 2002)‏ Replikering av studien med 460 eldre USA Store metodiske utfordringer;rekruttering, intervensjon (Jackson et al., 2009)‏ 8

9 Andre studier: ”Lifestyle matters” i Sheffield, England
Intervensjon ser ut til å ha effekt ut fra SF-36 (Craig and Mountain, 2007)‏ ”Eldre gjenskaper livsstil” Oslo, Norge (Svendsen og Otterholt, 2005 Aktivitet og livsstil-livsstilsprogram-en helsefremmende og forebyggende metode (Svendsen og Otterholt Lillebø, 2007)‏ ”Livsstilsprogram; allmennpsykiatrisk avdeling” (Vestre og Moen, 2007)‏ Aktiv hverdag og endring av livsstil -2005 (Bolander, Grue, Karlberg Hansson, 2007)‏ Trivsel, aktivitet og sosial deltagelse etter hjerneslag/TIA (Lund, 2009)‏ 9

10 Kirkens bymisjons prosjektet: Eldre gjenskaper livsstil
Aktivitet, helse og aldring Trygghet hjemme og ute Kostnader og aktivitet Transport og aktivitet Mat og aktivitet Helse gjennom aktivitet, fysisk- og mental aktivitet Tid og aktivitet Hjem, nærmiljø og aktivitet Aktivitetstilbud og tjenester Sosial kontakt og aktivitet Turer og utflukter Midler fra: Stiftelsen Kirkens bymisjon og Stiftelsen helse og rehabilitering. Tilpasse LR programmet til en norsk gruppe, utføre programmet. Mål: bedre eldres generelle helse, livskvalitet og selvstendighet. Eldre over 62 år, ikke depresjon, ikke kognitiv svikt, kontakt med dagsenter ila siste to år. Kvalitative: Hans Jonsson veileder, ET og phd Karolinska institutet, Kvantitative: Lena von Koch veilder, fysioterapuet, Phd Karolinska institutet Søknad ble sendt forskningsetisk komite. Å fortelle historier er en viktig måte for individer å gi mening til, og å uttrykke deres forståelse av deres erfaringer (Misheler, 1986). EN GRUPPE FIKK INTERVENSJON, OG EN SAMMENLIKNINGSGRUPPE SOM IKKE FIKK LR Linda Kristin Svendsen, 2009 10

11 Eldre gjenskaper livsstil, intervjustudie.
Kategori A: Forandring i aktivitet/ livsstil Inga: Viktige aktiviteter med nabo & tørr mer. Magnar: åpen og selvsikker & en tryggere livsstil. Kategori B: Forandring i følelser og holdninger Anna: Betydningsfull, respektert & mindre deprimert. Kaja: Mer som hun var før; utadvendt & mer hensyn til seg selv, endret holdning til eldre. Kategori C: Sosial kontakt & aktivitet i løpet av programmet Amanda: For mye repetisjon & syk ektefelle. Kristine: Følte seg ikke helt godtatt av gruppa Å forstå hvordan Lifestyle redesign programmet har kommet inn i livshistorien til deltagerne, og hvilken innflytelse programmet har fått på livshistorien. Linda Kristin Svendsen, 2009 11

12 SF-36 Sosial funksjon Generell helse
Eksempel på spørsmål i dene dimensjonen: I løpet av de siste fire ukene, hvor mye av tiden har din fysiske helse eller følelsesmessige problemer påvirket din sosiale omgang? Sosial funksjon var p-verdien: 0,01141, noe som betyr at det var signifikant forskjell mellom begynnelse og slutt på intervensjonsgruppen. Generell helse: Stort sett, vil du si helsen din er: (utmerket, meget god, god, ganske god, dårlig)‏ Vi ser at det er skjedd en forbedring i intervensjonsgruppen. SG: har gått noe ned. P-verdi: p- verdien er sentral når dere leser randomiserte kontroll studier. P- verdien viser om det er en statistisk signifikant forskjell, og den viser at det ikke er tilfeldig at gruppene har en forskjell fra begynnelse til slutt dersom den er <.05 Hvis p= .05 kan man si at i 5/100 tilfeller er forskjellen tilfeldig. Fordi det er lav risiko for at forskjellen er tilfeldig kan man si at det er en signifikant forskjell mellom gruppene. Hvis gruppene er små kan det være forskjell mellom gruppene, selv om vi ikke får p- verdi <.05, fordi gruppene er små. Well Elderly: de forventet at deltagerne skulle få et moderat utbytte av intervensjonen, så da måtte de inkludere et stort antall deltagere i studiet rekruttert i hver gruppe (de regnet med 20% frafall). Linda Kristin Svendsen 2009 12

13 sett inn individuelle begivenheter/aktiviteter gjennom livet
Lag en tidslinje: sett inn individuelle begivenheter/aktiviteter gjennom livet sett inn begivenheter som har skjedd i samfunnet I samme tidsrom Eks spørsmål: Hvilket årstall ble du født? Hva har vært særlig viktig for deg? etc Hva har skjedd I samfunnet? Noe som du husker spesielt godt? (OL, kong Olav, Diana? etc) 13

14 METODENE I LIVSSTILSPROGRAMMET
14

15 Metoder i livsstilsprogrammet
Vurdering/kartlegging Behovs- og aktivitetskartlegging Deltagere utvikler TEMA Gruppeintervensjon Likemanssutveklsing-”Peer exchange” Didaktisk presentasjon Refleksjon og personlig utforsking av aktivitet ”Å gjøre” –direkte erfaring i aktiviteter (Mandel m.fl. 1999)‏ 15 15

16 BEHOVS- OG AKTIVITETSKARTLEGGING
16

17 Behovs- og aktivitetskartlegging (needs evaluation)‏
Målet kartlegge behovene til deltagerne for å utvikle og tilpasse temaene i programmet til disse. Hvordan Fokusgruppe intervju Individuelle intervju Canadian Occupational Performance Measure Linda Kristin Svendsen, 2009 17 17

18 Didaktisk presentasjon
Informasjonen som ergoterapeuten bringer inn, likt klasseromsundervisning (Mandel et al., 1999). Didaktikk: kunsten å undervise, undervisningslære. Spesifikk ergoterapi (eks energibesparing)‏ Praktisk informasjon (eks tt-kort ordning, bruke mobiltlf)‏ Aktivitet og egenanalyse av aktivitet Delvis ved å undervise direkte fortelle dem, delvis ved å stille spørsmål der de kunne være med på å finne svarene. Spesifikk ergoterapi Spesifikk ergoterapi inkluderer for eksempel energibesparing, kunnskap om hjelpemidler og fallforebygging. Praktisk informasjon Praktisk informasjon kan omhandle for eksempel info om TT-kort ordningen, ulike rettigheter og hvordan man kan skrive seg inn på en trygghetsavdeling. Aktivitet og egenanalyse av aktivitet Aktivitet og egenanalyse av aktivitet er det tredje området innen didaktisk presentasjon. Her underviser ergoterapeuten om aktivitet og om egenanalyse av aktivitet. I disse sesjonene blir ergoterapeuten en veileder, og deltagerne lærlinger i egenanalyse av aktivitet. Måten terapeuten presenterer informasjonen på kan gi deltagerne en modell for hvordan man kan bruke informasjon, en modell som fremmer egenrefleksjon og problemløsning. (Mandel, 1999). Dette kan man oppnå ved delvis ved å direkte forelese og delvis ved å stille åpne spørsmål og refleksjonsspørsmål, der deltagerne deltar på å finne svarene. På denne måten kan didaktisk presentasjon ha en glidende overgang til neste metode: likemannsutveksling. For å formidle budskapet kan ergoterapeuten dessuten benytte seg av ulike hjelpemidler som overhead, flippover, video, høytlesing av artikler, avisutklipp og rollespill. "(hun) la det så lett tilgjengelig for oss, at jeg vet ikke (...) spørsmål og ble svart, naturlig og ordentlig på, (hun ) la det veldig godt tilrette for oss” Linda Kristin Svendsen, 2009 18 18

19 Linda Kristin Svendsen, 2009
Likemannsutveksling Likemannsutveksling refererer til deltagernes utveksling av historiefortellinger/ erfaringer i gruppemøtene (Mandel et al., 1999). Praktiske aktivitetsproblemer (eks hjemkjøring av mat)‏ Følelsesmessige problemer (eks frykt for å gå på eldresenter)‏ Aktivitets-/livsshistorier (eks fortelle barndomsaktiviteter)‏ Likemannsutveksling Kaja: ”det synes jeg, det var vel noe av det beste ved programmet der, at du ble mer åpen og hørte andres meninger, så tenkte du ja ha, de har akkurat det samme besværet som jeg har og har hatt”. Linda Kristin Svendsen, 2009 19 19

20 Refleksjon og personlig utforsking av aktivitet
I gruppene får deltagerne mulighet til å reflektere over hva innholdet i temaene betydde i deres liv (Mandel et al., 1999). Kari sier at det var en viktig del av programmet å ”grunne på livets mange tilfeldigheter og muligheter”. De kan havne i det generelle: viktig å lede dem inn på deres situasjon: Linda Kristin Svendsen, 2009 20 20

21 ”Å gjøre” –direkte erfaring i aktiviteter
Programmet innebærer så mye aktivitet som mulig: Aktivitet i ens leilighet, eks invitere nabo Aktivitet under gruppemøtene, eks matlaging Aktivitet med støtte fra terapeuten, eks handle kjøkken Aktivitet på egenhånd, eks å ta toget Aktivitet i nærmiljøet, eks mate ender Aktivitet i ens fantasi, eks tenke på fjellet Gruppedeltagerene skulle selv få erfaringer med aktiviter i de ulike temaene. Aktivitetene kunne variere fra skrivebordsaktiviteter som eks analyse av en daglig aktivitet og laging av en historisk tidslinje, rollespill ift vanskelige situasjoner ift offentlig transport, matlaging og trim. Viktig for hvordan deltagerne tar til seg programmet. Vise til teorigr.laget: aktivitet som et endringsfenomen: det så vi mange eks. på hvordan aktivitet har bidratt til endring (tidslinje: flte seg ikke så dum lengre..)‏ ”… det var så morsomt for jeg følte at jeg var ikke så dum allikevel, he, he, jeg kom på de forskjellige tidene, hva som skjedde da og da." ”de ble satt til å skrelle noen gulrøtter og steke noen vafler, og de pratet og stekte vafler”. Linda Kristin Svendsen, 2009 21 21

22 Individuell oppfølging
Innholdet i oppfølgingen styres av de individuelle målsetningene til deltagerne. Timene kan for eksempel bestå av: kartlegging av deltagerens bolig i forhold til brann og fallforebygging lage livshistorievideo repetisjon av innholdet fra gruppemøte aktiviteter utforming av søknader på hjelpemidler. Under de individuelle møtene ble COPM intervjuene fulgt opp, det ble laget en livshistorievideo for de av brukerne som ønsket de og vi gikk dypere inn i de temaene som var aktuelle for den enkelte av deltagerne. Vi laget et arbeidsnotat for hver gruppedeltager. Dette arbeidsnotatet var et hjelpemiddel for oss for å kvalitetssikre deltagerne ift Lifestyle Redesign prosessen. Linda Kristin Svendsen, 2009 22 22

23 Gruppemetode – å lede en gruppe
Kunnskap om gruppeprosess og gruppedynamikk (Mandel et al., 1999). Varierer mellom å være aktiv / mindre aktiv som gr.leder Balansere mellom individuelle mål og gruppemål Sosiogram Gruppestadier – forming, storming, norming, performing (Finlay, 2002)‏ Bruke problemløsningsmetode Dele ut gruppestadiene Før jeg begynte med disse gruppene så lurte jeg på hvordan det ville gå for var denne generasjonen vant til å snakke sammen i gruppe på denne måten???, for metoden forutsetter åpenhet om en rekke emner som er viktige i livet. Ville de åpne seg? Når de ble kjent m hverandre: så vi at de ble kjent, og interessert i å dele Gruppeleder: Man varierer mellom å være aktiv og mindre aktiv som gruppeleder. Planlegger gruppemøtet, og har mål for hvert møte, i tillegg tar vi hensyn til individuelle målsetinger i gruppemøtene. Man går frem og tilbakemellom individuelle mål og gruppemål. Stiller åpne spørsmål, og refleksjonsspørsmål. Gir tilbakemeldinger, ber om utdyping, klargjør, gir respons/tilbakemelding. På mange måter blir vi litt som veiledere. Stifinnere, bindeledd for gruppa. HVILKE FORDELER SER DERE MED GRUPPER? De uttrykker at det er hjelp I: at andre har det likt/ vanskeligere enn seg selv. Gruppa sørger for tilbakemeldinger på det man gjør. Følelsen av å være til nytte for andre. Opplevelse av å få respekt. Samhold og samhandling. De tar vare på hverandre. Redskap som vi synes var nyttige; sosiogram og gruppestadiene. For bedre forståelse av gruppedynamikk og gruppeprosess. Vi fikk veiledning av Anne Jacobsen. ”Jeg synes det atte få så god kontakt hver tirsdag over disse månedene, mellom helt fremmede mennesker, synes jeg var fenomenalt, det var veldig fint, jeg synes det, og jeg var veldig veldig glad for at jeg har den.” Linda Kristin Svendsen, 2009 23 23

24 Eksempel problemløsning
Definere problemet Komme med egne løsninger De andre kommer med forslag til løsninger – løsninger skrives gjerne opp på flipover. Den som eier problemet velger løsninger – og prioriterer mellom løsninger- stryker over de som er uaktuelle. Lage avtale på hva skal være gjort når Ta det opp neste gang- fungerte det? Hvis ikke hvorfor?- viktig: ikke deltager sin feil hvis løsningen ikke fungerte.. Linda Kristin Svendsen, 2009 24

25 LIVSSTILSPROSESSEN 25 25

26 Linda Kristin Svendsen, 2009
I programmet oppstår de ikke kronologisk . De ulike delene går litt inn i hverandre. Og man kan prøve ut aktivitetsmuligheter samtidig som man identifiserer aktviteters dimensjoner. For å formidle dette oversiktlig presenteres de tre delene hver for seg. Målet med prosessen: er at deltakerne utvikler en plan over daglige aktiviteter som fremmer helsen, samt at de innarbeider disse aktivitetene i daglige rutiner slik at helse og trivsel opprettholdes. Linda Kristin Svendsen, 2009 26 26

27 Egenrefleksjon: aktive mennesker
Eksempler på spørsmål som kan være en hjelp til å se på seg selv som aktive mennesker. Det kan for eksempel reflekteres over: • Hvem er jeg som et aktivt menneske? • Hva er min aktivitetshistorie? • Hva er betydningsfullt for meg? • Hvilke meningsfulle aktiviteter har jeg i mitt liv? • Hvorfor utfører jeg de aktivitetene som jeg gjør? Som vi husker fra teorien: et av perspektivene fra aktivitetsvitenskap: ”å betrakte mennesket som et aktivt menneske” . Linda Kristin Svendsen, 2009 27 27

28 Egenrefleksjon: analysere daglige aktiviteter
• Hvilke aktiviteter er viktige for deg – og hvorfor? • Hvilke aktiviteter gir deg fysiske stimuli? • Hva gir aktiviteten deg av kognitiv trening? • Hvilke aktiviteter skaper tilknytning til familie og venner? • Hvilke aktiviteter bidrar til at du føler deg mer fornøyd, gir positive følelser? • Hvilke aktiviteter gjør du som gir deg energi? • Hvilke aktiviteter tapper deg for energi? Summeoppgave: punkt en. Som Jeanne Jackson sa, disse spørsmålene er det fint å reflektere over sjøl, når man skal arrangere grupper, som en forberedelse. Linda Kristin Svendsen, 2009 28 28

29   Referanser Clark F, Azen SP, Carlson M, Mandel D, LaBree L, Hay J, Zemke R, Jackson J, Lipson L. Embedding health-promoting changes into the daily lives of independent-living older adults: long-term follow-up of occupational therapy intervention. J Gerontol B Psychol Sci Soc Sci 56: 60-3, 2001. Clark F, Azen SP, Zemke R, Jackson J, Carlson M, Mandel D, Hay J, Josephson K, Cherry B, Hessel C, Palmer J, Lipson L. Occupational therapy for independent-living older adults. A randomized controlled trial. JAMA 278: , 1997. Craig C, Mountain G. Lifestyle matters. An Occupational Approach to Healthy Ageing. Oxon: Speechmark Publishing Ltd, 2006. Finlay, L (2002) Groupwork i Creek red. Occupational therapy and mental health, Edinburgh Churchill Livingstone. Hay J, LaBree L, Luo R, Clark F, Carlson M, Mandel D, Zemke R, Jackson J, Azen SP. Cost- effectiveness of preventive occupational therapy for independent-living older adults. J Am Geriatr Soc 50: , 2002. Jackson J. Living a meaningful Existence in Old Age. In: Zemke R, Clark F, eds. Occupational Science. The Evolving Discipline. Philadelphia: F.A.Davis Company, p , 1996. 29

30 Jackson J, Carlson M, Mandel D, Zemke R, Clark F
Jackson J, Carlson M, Mandel D, Zemke R, Clark F. Occupation in lifestyle redesign: the Well Elderly Study Occupational Therapy Program. Am J Occup Ther 52: , Jackson J, Mandel D, et al. Confronting challenges in intervention research with ethnically diverse older adults: the USC Well Elderly II Trial. Clinical Trials 6, 2009. Mandel DR, Jackson JM, Zemke R, Nelson L, Clark FA. Lifestyle Redesign. Implementing the Well Elderly Program California,Maryland, Association TAOT, the University of Southern California. Svendsen LK, Lillebø MO. Aktivitet og livsstil. Livsstilsprogram-en helsefremmende og forebyggende metode. Oslo: Stiftelsen Kirkens Bymisjon, 2007. Svendsen LK, Otterholt M. Eldre gjenskaper livsstil Oslo, Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Helse og Rehabilitering. 30