Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Livsstilsgrupper – basert på Lifestyle redesign® Møteplass allmennhelse NETF Felix 14.05.09. Linda Svendsen, ergoterapeut Nittedal kommune.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Livsstilsgrupper – basert på Lifestyle redesign® Møteplass allmennhelse NETF Felix 14.05.09. Linda Svendsen, ergoterapeut Nittedal kommune."— Utskrift av presentasjonen:

1 Livsstilsgrupper – basert på Lifestyle redesign® Møteplass allmennhelse NETF Felix Linda Svendsen, ergoterapeut Nittedal kommune

2 Oversikt Hva er ”Lifestyle redesign”® ? Teorigrunnlag Forskning og utvikling av programmet – Eksempler på tema i livsstilsprogram – Metoder og prosess Planlegging, gjennomføring og evaluering  Linda Kristin Svendsen, 2009

3 Hva er ”Lifestyle Redesign”®? Intervensjonsprogram basert på teorier om menneskelig aktivitet – Aktivitetsvitenskap – Ergoterapi Deltagerorientert Utviklet i USA California på 1990 tallet Hensikten – fremme helse, aktivitet og trivsel – forebygge sykdom To timers gruppemøte, 1 gang pr uke i 9 mnd. (Clark m.fl. 1996, Clark m.fl.1997, Jackson m.fl 1998, Mandel 1999).  Linda Kristin Svendsen, 2009

4 KJERNEIDEER FRA ERGOTERAPIPROFESJONEN 1. Aktivitet er selve livet. 2. Aktivitet kan skape nye mulige bilder av en selv. 3. Aktivitet har en behandlende effekt på fysisk og psykisk helse og på en følelse av livsorden og rutine i hverdagen. 4. Aktivitet har en plass i forebyggende og helsefremmende arbeid.  Linda Kristin Svendsen, 2009

5 Forståelse av aktivitet: Kulturelle og personlige meningsfulle aktiviteter som individet gjør daglig eller til ulike tider gjennom et livsløp (Yerxa m.fl. i Jackson 1996)‏

6 PERSPEKTIVER SOM STUDERES I AKTIVITETSVITENSKAP Menneskelig aktivitet; form, funksjon og mening i en sosiokulturell kontekst Aktivitet genererer endringer Mening – Opplevelsen – Globale meningstemaer – Livsnarrativer Dynamisk systemteori Å betrakte mennesket som aktivt Samenheng mellom aktivitet og helse og trivsel  Linda Kristin Svendsen, 2009

7 FORSKNING

8 Forskning-gruppeintervensjon Well Elderly Study i USA RCT- 361 hjemmeboende Deltagere i LR programmet: vedlikeholdt eller bedret sin helse relatert til livskvalitet og trivsel (Clark m.fl. 1997)‏ Evaluering etter 6 mnd: 90% av forbedringer ble opprettholdt (Clark et al., 2001). Cost benefit studie: Reduksjon i medisinske utgifter (legebesøk og medisinbruk)‏ Positive effekter uten økte helseutgifter (Hay, et al., 2002)‏ Replikering av studien med 460 eldre USA Store metodiske utfordringer;rekruttering, intervensjon (Jackson et al., 2009)‏

9 Andre studier: ”Lifestyle matters” i Sheffield, England – Intervensjon ser ut til å ha effekt ut fra SF-36 (Craig and Mountain, 2007)‏ ”Eldre gjenskaper livsstil” Oslo, Norge (Svendsen og Otterholt, 2005 Aktivitet og livsstil-livsstilsprogram-en helsefremmende og forebyggende metode (Svendsen og Otterholt Lillebø, 2007)‏ ”Livsstilsprogram; allmennpsykiatrisk avdeling” (Vestre og Moen, 2007 )‏ Aktiv hverdag og endring av livsstil ( Bolander, Grue, Karlberg Hansson, 2007)‏ Trivsel, aktivitet og sosial deltagelse etter hjerneslag/TIA (Lund, 2009)‏

10 Kirkens bymisjons prosjektet: Eldre gjenskaper livsstil   Midler fra: Stiftelsen Kirkens bymisjon og Stiftelsen helse og rehabilitering.  Tilpasse LR programmet til en norsk gruppe, utføre programmet.  Mål: bedre eldres generelle helse, livskvalitet og selvstendighet.  Eldre over 62 år, ikke depresjon, ikke kognitiv svikt, kontakt med dagsenter ila siste to år. Aktivitet, helse og aldring Trygghet hjemme og ute Kostnader og aktivitet Transport og aktivitet Mat og aktivitet Helse gjennom aktivitet, fysisk- og mental aktivitet Tid og aktivitet Hjem, nærmiljø og aktivitet Aktivitetstilbud og tjenester Sosial kontakt og aktivitet Turer og utflukter  Linda Kristin Svendsen, 2009

11 Eldre gjenskaper livsstil, intervjustudie. Kategori A: Forandring i aktivitet/ livsstil Inga: Viktige aktiviteter med nabo & tørr mer. Magnar: åpen og selvsikker & en tryggere livsstil. Kategori B: Forandring i følelser og holdninger Anna: Betydningsfull, respektert & mindre deprimert. Kaja: Mer som hun var før; utadvendt & mer hensyn til seg selv, endret holdning til eldre. Kategori C: Sosial kontakt & aktivitet i løpet av programmet Amanda: For mye repetisjon & syk ektefelle. Kristine: Følte seg ikke helt godtatt av gruppa  Linda Kristin Svendsen, 2009

12 SF-36 Sosial funksjon Generell helse  Linda Kristin Svendsen 2009

13 Lag en tidslinje: sett inn individuelle begivenheter/aktiviteter gjennom livet sett inn begivenheter som har skjedd i samfunnet I samme tidsrom Eks spørsmål: Hvilket årstall ble du født? Hva har vært særlig viktig for deg? etc Hva har skjedd I samfunnet? Noe som du husker spesielt godt? (OL, kong Olav, Diana? etc)

14 METODENE I LIVSSTILSPROGRAMMET

15 Metoder i livsstilsprogrammet Vurdering/kartlegging Behovs- og aktivitetskartlegging Deltagere utvikler TEMA Gruppeintervensjon Likemanssutveklsing-”Peer exchange” Didaktisk presentasjon Refleksjon og personlig utforsking av aktivitet ”Å gjøre” –direkte erfaring i aktiviteter (Mandel m.fl. 1999)‏

16 BEHOVS- OG AKTIVITETSKARTLEGGING

17 Behovs- og aktivitetskartlegging (needs evaluation) ‏ Målet kartlegge behovene til deltagerne for å utvikle og tilpasse temaene i programmet til disse. Hvordan Fokusgruppe intervju Individuelle intervju Canadian Occupational Performance Measure  Linda Kristin Svendsen, 2009

18 Didaktisk presentasjon Informasjonen som ergoterapeuten bringer inn, likt klasseromsundervisning (Mandel et al., 1999). Didaktikk: kunsten å undervise, undervisningslære. Spesifikk ergoterapi (eks energibesparing)‏ Praktisk informasjon (eks tt-kort ordning, bruke mobiltlf)‏ Aktivitet og egenanalyse av aktivitet "(hun) la det så lett tilgjengelig for oss, at jeg vet ikke (...) spørsmål og ble svart, naturlig og ordentlig på, (hun ) la det veldig godt tilrette for oss”

19  Linda Kristin Svendsen, 2009 Likemannsutveksling Kaja: ”det synes jeg, det var vel noe av det beste ved programmet der, at du ble mer åpen og hørte andres meninger, så tenkte du ja ha, de har akkurat det samme besværet som jeg har og har hatt”. Likemannsutveksling refererer til deltagernes utveksling av historiefortellinger/ erfaringer i gruppemøtene (Mandel et al., 1999). Praktiske aktivitetsproblemer (eks hjemkjøring av mat)‏ Følelsesmessige problemer (eks frykt for å gå på eldresenter)‏ Aktivitets-/livsshistorier (eks fortelle barndomsaktiviteter)‏

20  Linda Kristin Svendsen, 2009 Refleksjon og personlig utforsking av aktivitet I gruppene får deltagerne mulighet til å reflektere over hva innholdet i temaene betydde i deres liv (Mandel et al., 1999). Kari sier at det var en viktig del av programmet å ”grunne på livets mange tilfeldigheter og muligheter”.

21  Linda Kristin Svendsen, 2009 ”Å gjøre” –direkte erfaring i aktiviteter Programmet innebærer så mye aktivitet som mulig: – Aktivitet i ens leilighet, eks invitere nabo – Aktivitet under gruppemøtene, eks matlaging – Aktivitet med støtte fra terapeuten, eks handle kjøkken – Aktivitet på egenhånd, eks å ta toget – Aktivitet i nærmiljøet, eks mate ender – Aktivitet i ens fantasi, eks tenke på fjellet ”… det var så morsomt for jeg følte at jeg var ikke så dum allikevel, he, he, jeg kom på de forskjellige tidene, hva som skjedde da og da." ”de ble satt til å skrelle noen gulrøtter og steke noen vafler, og de pratet og stekte vafler”.

22  Linda Kristin Svendsen, 2009 Individuell oppfølging Innholdet i oppfølgingen styres av de individuelle målsetningene til deltagerne. Timene kan for eksempel bestå av: – kartlegging av deltagerens bolig i forhold tilbrann og fallforebygging – lage livshistorievideo – repetisjon av innholdet fra gruppemøte – aktiviteter – utforming av søknader på hjelpemidler.

23  Linda Kristin Svendsen, 2009 Gruppemetode – å lede en gruppe Kunnskap om gruppeprosess og gruppedynamikk (Mandel et al., 1999). Varierer mellom å være aktiv / mindre aktiv som gr.leder Balansere mellom individuelle mål og gruppemål Sosiogram Gruppestadier – forming, storming, norming, performing (Finlay, 2002)‏ Bruke problemløsningsmetode ”Jeg synes det atte få så god kontakt hver tirsdag over disse månedene, mellom helt fremmede mennesker, synes jeg var fenomenalt, det var veldig fint, jeg synes det, og jeg var veldig veldig glad for at jeg har den.”

24 Eksempel problemløsning Definere problemet Komme med egne løsninger De andre kommer med forslag til løsninger – løsninger skrives gjerne opp på flipover. Den som eier problemet velger løsninger – og prioriterer mellom løsninger- stryker over de som er uaktuelle. Lage avtale på hva skal være gjort når Ta det opp neste gang- fungerte det? Hvis ikke hvorfor?- viktig: ikke deltager sin feil hvis løsningen ikke fungerte..  Linda Kristin Svendsen, 2009

25 LIVSSTILSPROSESSEN

26  Linda Kristin Svendsen, 2009

27 Egenrefleksjon: aktive mennesker Eksempler på spørsmål som kan være en hjelp til å se på seg selv som aktive mennesker. Det kan for eksempel reflekteres over: Hvem er jeg som et aktivt menneske? Hva er min aktivitetshistorie? Hva er betydningsfullt for meg? Hvilke meningsfulle aktiviteter har jeg i mitt liv? Hvorfor utfører jeg de aktivitetene som jeg gjør?  Linda Kristin Svendsen, 2009

28 Egenrefleksjon: analysere daglige aktiviteter Hvilke aktiviteter er viktige for deg – og hvorfor? Hvilke aktiviteter gir deg fysiske stimuli? Hva gir aktiviteten deg av kognitiv trening? Hvilke aktiviteter skaper tilknytning til familie og venner? Hvilke aktiviteter bidrar til at du føler deg mer fornøyd, gir positive følelser? Hvilke aktiviteter gjør du som gir deg energi? Hvilke aktiviteter tapper deg for energi?  Linda Kristin Svendsen, 2009

29 Referanser Clark F, Azen SP, Carlson M, Mandel D, LaBree L, Hay J, Zemke R, Jackson J, Lipson L. Embedding health-promoting changes into the daily lives of independent-living older adults: long-term follow-up of occupational therapy intervention. J Gerontol B Psychol Sci Soc Sci 56: 60-3, Clark F, Azen SP, Zemke R, Jackson J, Carlson M, Mandel D, Hay J, Josephson K, Cherry B, Hessel C, Palmer J, Lipson L. Occupational therapy for independent-living older adults. A randomized controlled trial. JAMA 278: , Craig C, Mountain G. Lifestyle matters. An Occupational Approach to Healthy Ageing. Oxon: Speechmark Publishing Ltd, Finlay, L (2002) Groupwork i Creek red. Occupational therapy and mental health, Edinburgh Churchill Livingstone. Hay J, LaBree L, Luo R, Clark F, Carlson M, Mandel D, Zemke R, Jackson J, Azen SP. Cost- effectiveness of preventive occupational therapy for independent-living older adults. J Am Geriatr Soc 50: , Jackson J. Living a meaningful Existence in Old Age. In: Zemke R, Clark F, eds. Occupational Science. The Evolving Discipline. Philadelphia: F.A.Davis Company, p , 1996.

30 Jackson J, Carlson M, Mandel D, Zemke R, Clark F. Occupation in lifestyle redesign: the Well Elderly Study Occupational Therapy Program. Am J Occup Ther 52: , Jackson J, Mandel D, et al. Confronting challenges in intervention research with ethnically diverse older adults: the USC Well Elderly II Trial. Clinical Trials 6, Mandel DR, Jackson JM, Zemke R, Nelson L, Clark FA. Lifestyle Redesign. Implementing the Well Elderly Program California,Maryland, Association TAOT, the University of Southern California. Svendsen LK, Lillebø MO. Aktivitet og livsstil. Livsstilsprogram-en helsefremmende og forebyggende metode. Oslo: Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Svendsen LK, Otterholt M. Eldre gjenskaper livsstil Oslo, Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Helse og Rehabilitering.


Laste ned ppt "Livsstilsgrupper – basert på Lifestyle redesign® Møteplass allmennhelse NETF Felix 14.05.09. Linda Svendsen, ergoterapeut Nittedal kommune."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google