Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Flyktningsituasjonen – utfordringer og muligheter for kommunene Audun Kvale, Spesialrådgiver KS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Flyktningsituasjonen – utfordringer og muligheter for kommunene Audun Kvale, Spesialrådgiver KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Flyktningsituasjonen – utfordringer og muligheter for kommunene Audun Kvale, Spesialrådgiver KS

2 1.Flyktningsituasjonen nasjonalt: Det store bildet - Aktuell situasjon her og nå 2.Mottakssituasjonen og kommunenes rolle 3.Status for bosetting og integrering i kommunene 4.Utfordringer og muligheter for kommunene i lys av situasjonen 5.KS’ rolle

3 1. Flyktningsituasjonen nasjonalt – det store bildet

4 Situasjonen Høyeste ankomster av asylsøkere siden krisen på Balkan på 90- tallet personer søkte om asyl i 2015 (snitt ca siste 5 år) Stor økning av ankomster i perioden september – november 17 % av alle som kom var enslige mindreårige – ca 5200 barn – en eksplosiv økning av denne gruppen (de fleste er afghanske gutter) De største nasjonalitetsgruppene er syrere, men også kraftig økning av personer fra Afghanistan, Irak og Eritrea

5 Situasjonen ca :

6 Situasjonen : «Den arktiske ruten» Stort antall nye asylmottak etablert i alle fylker, også nye typer mottak Siden desember har tilstrømningen avtatt I 2015 ble mer enn personer bosatt i norske kommuner, dvs at hele behovet ble dekket – ny rekord! Siste anmodningsrunde fra IMDi høsten 2015 har resultert i mer enn vedtaksplasser – fortsatt har ikke alle kommuner svart. Ny rekord igjen! Mange reserverer seg mot enslige mindreårige – dette vil bli en utfordring

7 Situasjonen , forts Antallet bosettingsklare flyktninger i asylmottak er lavere enn på flere år, samtidig som det totale antallet i mottak er rekordhøyt. Flaskehalsen ligger nå i UDI-systemet, ikke kommunene Til tross for meget positiv respons fra kommunene kan det bli en utfordring å skaffe nok bosettingsklare personer fra mottak KS har spilt inn til regjeringen at også behandling av søknader som trolig vil bli innvilget må prioriteres, ikke ensidig fokus på avslag og retur

8 Aktuelt nå: Stadig nye etableringer av asylmottak – og avvikling av akuttmottak er i gang Endringsforslag til utlendingslovgivningen (innstramninger) – på høring nå, basert på asylforliket høsten 2015 Integreringsforlik fra stortinget, «et felles løft for bedre integrering» Integreringsmelding til stortinget mai 2016 Fornyelse av avtale mellom KS og staten om bosetting av flyktninger og etablering og nedleggelse av mottak Generelt stor oppmerksomhet og engasjement rundt tematikken

9 De høye ankomstene har åpenbare konsekvenser for kommunene: Vertskommunerollen – økt press på kommunale tjenester Bosetting, inkludert boligframskaffelse Kvalifisering til arbeid og sysselsetting Enslig mindreårige – en særskilt utfordring Oppbygging av kapasitet i nødvendige tjenester – tilgang på kompetanse

10 ….og representerer samtidig en stor potensiell ressurs: flyktninger som skal bosettes i norske kommuner utgjør en formidabel ressurs i form av: – Arbeidskraft – Kompetanse – Menneskelige ressurser Kan bidra til å sikre befolkningsgrunnlag Hvordan kan vi sørge for at disse ressursene kommer til nytte?

11 2. Mottakssituasjonen og kommunenes rolle

12 Mottaksetablering «….. Flere kommuner opplever at det er de private aktørene som tar kontakt, uformelt og tilfeldig» Må stilles krav om involvering av kommune før etablering av mottak Mulig virkemiddel: avtale kommune – UDI - driftsoperatør

13 HVA ER VERTSKOMMUNENES OPPGAVER? Type mottakVertskommunenes ansvarFinansiering AnkomstsenterHelsetjenester og tolkEgen avtale med UDI Akuttmottak Akutt helsetjenester og tolk GRUNNSKOLE* Vertskommunetilskudd TransittmottakHelsetjenester, tolkEgen avtale med UDI Omsorgssentre (bufdir) Helsetjenester, grunnskole og barnehage. Eget vertskommunetilskudd og eget skoletilskudd Ordinære mottak Helse, tolk. Barnehage 4-5år, barnevern, grunnskole, norsk for asylsøkere, norsk med samfunnsfag for personer med opphold - Vertskommunetilskudd -Tilskudd til grunnskole- opplæring for barn 9 – 15 -Tilskudd til norsk for asylsøkere -Per capita tilskudd til norskopplæring Mottak for enslige mindreårige år Samme som ordinært mottakEget vertskommunetilskudd Tilskudd til grunnskoleoppl. etter søknad

14 2 endringer i regelverk/praksis. Nyhetene desember 2015: Et lovbrudd at asylbarna i akuttmottak ikke får skole Kunnskapsdepartementet har purret på kommunene, og jobber med tiltak for å finne skolebenker til asylbarna. Flere tusen får ikke lovfestet utdanning på mottaket. Brev til dept: KS foreslår at kommunens plikt til å gi opplæring først inntrer når barna er flyttet bort fra akuttmottak. November: Midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av asylsøkere- nov 2015 Departementet kan uten søknad og tillatelse beslutte midlertidig bruksendring av byggverk i inntil 6 måneder for å bruke dem til innkvartering av asylsøkere. Innebærer at det er unntatt fra krav om automatisk brannslokkeanlegg (sprinkling)

15 VERTSKOMMUNETILSKUDD - økes ca 20% fra Følgende satser gjelder fra: Grunnsats per kommune per år Sats per ordinær/transittmottaksplass per år Sats per plass for enslige mindreårige per år Sats per forsterket plass per år Sats per plass i omsorgssenter per år Barnehagetilskudd pr barn pr måned Særskilt tilskudd per måned for enslige mindreårige

16 3. Status for bosetting og integrering i kommunene

17 BOSETTING – ny stor utfordring

18 Bosettingsbehov HELE LANDETHEDMARKOPPLAND 2015: : :

19 Hedmark: Anmodninger, vedtak og faktisk bosetting vedtak 2016 KommuneAnmodning 2015Vedtak 2015Bosatt 2015Herav EMVedtak 2016 Alvdal Eidskog Elverum Engerdal Folldal Grue Hamar Kongsvinger Løten Nord-Odal Os Rendalen Ringsaker Stange Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Trysil Tynset Våler Åmot Åsnes SUM NB! Enkelte kommuner har familiegjenforeninger inkludert i bosettingstallet

20 Oppland: Anmodninger, vedtak og faktisk bosetting vedtak 2016 KommuneAnmodning 2015Vedtak 2015Bosatt 2015Herav EMVedtak 2016 Dovre Etnedal10 13 Gausdal Gjøvik Gran Jevnaker Lesja105 9 Lillehammer Lom Lunner Nord-Aurdal Nord-Fron Nordre Land Ringebu1015 Sel Skjåk Søndre Land Sør-Aurdal Sør-Fron Vang Vestre Slidre Vestre Toten Vågå Østre Toten Øyer Øystre Slidre SUM

21 SATSER INTEGRERINGSTILSKUDDET for enslige voksne for barn og familiemedlem Bosettingsår Sats År-1 (2016)kr (enslige voksne) kr (øvrige) År-2 (2015) kr År-3 (2014) kr År-4 (2013) kr År-5 (2012) kr

22 Status for introduksjonsordningen 2014: 44 % overgang til arbeid eller utdanning direkte etter program (nasjonalt mål 55 %) Historisk har ca 60 % av deltakerne vært i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program Behov for å gjøre ordningen mer målrettet og effektiv i lys av det store antallet flyktninger som skal bosettes og integreres til arbeid

23 4. Utfordringer og muligheter for kommunene

24 Fra 5000 til på 5 år Boliger Viktig med en kombinasjon av virkemidler: -Husbankens virkemidler -Boligkarriere -Det private markedet -Flyktninger finner bolig selv: Må ikke gå på bekostning av prinsippet om at bosetting skjer etter avtale mellom stat og kommune -Selvbosetting til arbeid?

25 Kapasitet i kommunene en utfordring Behov for økt tjenesteapparat i kommunen til bosetting og kvalifisering. -Ansatte – tilgjengelighet på kvalifisert personell -Lokaler -Må alle gjennom 2-årig introduksjonsprogram? -Hvordan finne nye og mer effektive måter å jobbe med kvalifisering? KS budskap: Forutsetninger for økt antall bosatte - Bedre kvalifisering gjennom NAV - Yrkestesting og fagarbeideropplæring må styrkes.

26 Enslige mindreårige Mer enn 5200 enslige mindreårige til Norge i Hvordan bosette 4400 enslige mindreårige innenfor dagens økonomi Usikkerhet mht bosetting av enslige mindreårige Fortsatt 80% refusjon Hvilke tilbud kan kommunene gi?

27 5. KS’ rolle

28 Hva gjør KS? Interessepolitisk: – Bosettingsavtalen med staten – Jobber for bedre rammebetingelser for kommunene – både i forhold til mottak og bosetting – Faste konsultasjonsmøter med regjeringen 4 ganger årlig – Jobber for full refusjon av barnevernsutgifter til enslige mindreårige – Beregningsutvalget – fast deltakelse – Følger opp integreringsavtalen og innspill til integreringsmeldingen – Tydelig stemme i høringer på området – Tar i mot innspill og følger opp kommunene DET ER I KOMMUNENES INTERESSE AT FLYKTNINGER BOSETTES RASKT OG AT INTEGRERINGEN BLIR VELLYKKET!

29 Hva gjør KS? Faglig – Effektiviseringsnettverk for introduksjonsordningen 41 kommuner deltar i 3 nettverk – gode tilbakemeldinger! – Kurs og opplæring for kommuner, rettet mot nyansatte – Deltakelse på konferanser, seminarer, workshoper og annet knyttet til temaet – Ambisjon om større fokus på kvalifisering og sysselsetting gjennom samordning av kommunale virkemidler – Bidrar i evaluering av introduksjonsordningen og drøfting av nye løsninger: Må alle gjennom programmet? Hurtigløp og muligheter for lønnstilskudd Samarbeid med stat, frivillighet og partene i arbeidslivet

30 Hva skal til for å lykkes med integreringen? Tydelig og reell prioritering av arbeidet fra kommuneledelsen Fokus på resultater Utvikle et differensiert og arbeidsrettet introduksjonsprogram Bygge ut kapasitet i takt med økt bosetting – ikke for mange deltakere per ansatt God samhandling mellom mest sentrale offentlige aktører lokalt: kommunal flyktningetjeneste, voksenopplæring og NAV Rett kompetanse med god og tydelig veiledning av deltakerne: Brukermedvirkning og tydelige krav og forventninger Kommunen kan ikke gjøre alt: Samspill med lokalsamfunn, næringsliv, frivillighet og statlige aktører Eksempel på en kommune som lykkes: Rælingen

31 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Flyktningsituasjonen – utfordringer og muligheter for kommunene Audun Kvale, Spesialrådgiver KS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google