Flyktningsituasjonen – utfordringer og muligheter for kommunene Audun Kvale, Spesialrådgiver KS.

Presentasjon om: "Flyktningsituasjonen – utfordringer og muligheter for kommunene Audun Kvale, Spesialrådgiver KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Flyktningsituasjonen – utfordringer og muligheter for kommunene Audun Kvale, Spesialrådgiver KS

2 1.Flyktningsituasjonen nasjonalt: Det store bildet - Aktuell situasjon her og nå 2.Mottakssituasjonen og kommunenes rolle 3.Status for bosetting og integrering i kommunene 4.Utfordringer og muligheter for kommunene i lys av situasjonen 5.KS’ rolle

3 1. Flyktningsituasjonen nasjonalt – det store bildet

4 Situasjonen 2015 - 16 Høyeste ankomster av asylsøkere siden krisen på Balkan på 90- tallet. 31 145 personer søkte om asyl i 2015 (snitt ca 10 000 siste 5 år) Stor økning av ankomster i perioden september – november 17 % av alle som kom var enslige mindreårige – ca 5200 barn – en eksplosiv økning av denne gruppen (de fleste er afghanske gutter) De største nasjonalitetsgruppene er syrere, men også kraftig økning av personer fra Afghanistan, Irak og Eritrea

5 Situasjonen ca. 01.11.15:

6 Situasjonen 2015-16: «Den arktiske ruten» Stort antall nye asylmottak etablert i alle fylker, også nye typer mottak Siden desember har tilstrømningen avtatt I 2015 ble mer enn 11 300 personer bosatt i norske kommuner, dvs at hele behovet ble dekket – ny rekord! Siste anmodningsrunde fra IMDi høsten 2015 har resultert i mer enn 14 000 vedtaksplasser – fortsatt har ikke alle kommuner svart. Ny rekord igjen! Mange reserverer seg mot enslige mindreårige – dette vil bli en utfordring

7 Situasjonen 2015-16, forts Antallet bosettingsklare flyktninger i asylmottak er lavere enn på flere år, samtidig som det totale antallet i mottak er rekordhøyt. Flaskehalsen ligger nå i UDI-systemet, ikke kommunene Til tross for meget positiv respons fra kommunene kan det bli en utfordring å skaffe nok bosettingsklare personer fra mottak KS har spilt inn til regjeringen at også behandling av søknader som trolig vil bli innvilget må prioriteres, ikke ensidig fokus på avslag og retur

8 Aktuelt nå: Stadig nye etableringer av asylmottak – og avvikling av akuttmottak er i gang Endringsforslag til utlendingslovgivningen (innstramninger) – på høring nå, basert på asylforliket høsten 2015 Integreringsforlik fra stortinget, 16.12.15 «et felles løft for bedre integrering» Integreringsmelding til stortinget mai 2016 Fornyelse av avtale mellom KS og staten om bosetting av flyktninger og etablering og nedleggelse av mottak Generelt stor oppmerksomhet og engasjement rundt tematikken

9 De høye ankomstene har åpenbare konsekvenser for kommunene: Vertskommunerollen – økt press på kommunale tjenester Bosetting, inkludert boligframskaffelse Kvalifisering til arbeid og sysselsetting Enslig mindreårige – en særskilt utfordring Oppbygging av kapasitet i nødvendige tjenester – tilgang på kompetanse

10 ….og representerer samtidig en stor potensiell ressurs: 18 000 flyktninger som skal bosettes i norske kommuner utgjør en formidabel ressurs i form av: – Arbeidskraft – Kompetanse – Menneskelige ressurser Kan bidra til å sikre befolkningsgrunnlag Hvordan kan vi sørge for at disse ressursene kommer til nytte?

11 2. Mottakssituasjonen og kommunenes rolle

12 Mottaksetablering «….. Flere kommuner opplever at det er de private aktørene som tar kontakt, uformelt og tilfeldig» Må stilles krav om involvering av kommune før etablering av mottak Mulig virkemiddel: avtale kommune – UDI - driftsoperatør

13 HVA ER VERTSKOMMUNENES OPPGAVER? Type mottakVertskommunenes ansvarFinansiering AnkomstsenterHelsetjenester og tolkEgen avtale med UDI Akuttmottak Akutt helsetjenester og tolk GRUNNSKOLE* Vertskommunetilskudd TransittmottakHelsetjenester, tolkEgen avtale med UDI Omsorgssentre (bufdir) Helsetjenester, grunnskole og barnehage. Eget vertskommunetilskudd og eget skoletilskudd Ordinære mottak Helse, tolk. Barnehage 4-5år, barnevern, grunnskole, norsk for asylsøkere, norsk med samfunnsfag for personer med opphold - Vertskommunetilskudd -Tilskudd til grunnskole- opplæring for barn 9 – 15 -Tilskudd til norsk for asylsøkere -Per capita tilskudd til norskopplæring Mottak for enslige mindreårige 15-18 år Samme som ordinært mottakEget vertskommunetilskudd Tilskudd til grunnskoleoppl. etter søknad

14 2 endringer i regelverk/praksis. Nyhetene desember 2015: Et lovbrudd at asylbarna i akuttmottak ikke får skole Kunnskapsdepartementet har purret på kommunene, og jobber med tiltak for å finne skolebenker til asylbarna. Flere tusen får ikke lovfestet utdanning på mottaket. Brev til dept: KS foreslår at kommunens plikt til å gi opplæring først inntrer når barna er flyttet bort fra akuttmottak. November: Midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av asylsøkere- nov 2015 Departementet kan uten søknad og tillatelse beslutte midlertidig bruksendring av byggverk i inntil 6 måneder for å bruke dem til innkvartering av asylsøkere. Innebærer at det er unntatt fra krav om automatisk brannslokkeanlegg (sprinkling)

15 VERTSKOMMUNETILSKUDD - økes ca 20% fra 1.1.2016 Følgende satser gjelder fra:1.1.2015 Grunnsats per kommune per år 492 592 Sats per ordinær/transittmottaksplass per år 7 560 Sats per plass for enslige mindreårige per år 13 965 Sats per forsterket plass per år 128 385 Sats per plass i omsorgssenter per år 34 444 Barnehagetilskudd pr barn pr måned 11 114 Særskilt tilskudd per måned for enslige mindreårige 12 590

16 3. Status for bosetting og integrering i kommunene

17 BOSETTING – ny stor utfordring

18 Bosettingsbehov 2015-17 HELE LANDETHEDMARKOPPLAND 2015: 12 900445472 2016: 18 561760775 2017: 21 498905890

19 Hedmark: Anmodninger, vedtak og faktisk bosetting 2015 + vedtak 2016 KommuneAnmodning 2015Vedtak 2015Bosatt 2015Herav EMVedtak 2016 Alvdal1520 16 20 Eidskog105 20 Elverum50 38550 Engerdal101 1 - Folldal106 5 12 Grue105 13 5 Hamar6055 45575 Kongsvinger4025 33 25 Løten158 10 15 Nord-Odal106 7 4 Os10 12113 Rendalen107 11 15 Ringsaker5530 38164 Stange3035 40135 Stor-Elvdal105 14 13 Sør-Odal15 11 15 Tolga1511 12 Trysil1520 251 Tynset2032 38727 Våler106 6 6 Åmot1014 11414 Åsnes1511 5 29 SUM445377 390 25494 NB! Enkelte kommuner har familiegjenforeninger inkludert i bosettingstallet

20 Oppland: Anmodninger, vedtak og faktisk bosetting 2015 + vedtak 2016 KommuneAnmodning 2015Vedtak 2015Bosatt 2015Herav EMVedtak 2016 Dovre105 7 8 Etnedal10 13 Gausdal159 7 - Gjøvik5586 68672 Gran354051 50 Jevnaker15 12 20 Lesja105 9 Lillehammer5560 67395 Lom1017 19 15 Lunner3534 33140 Nord-Aurdal1520 22 - Nord-Fron2032 24 15 Nordre Land1524 15521 Ringebu1015 Sel1524 19 21 Skjåk105 5 15 Søndre Land10 13 20 Sør-Aurdal10 12 11 Sør-Fron108 5 14 Vang1011 7 3 Vestre Slidre105 - 13 Vestre Toten25 38 27 Vågå12 17 12 Østre Toten2520 24 20 Øyer1524 26 21 Øystre Slidre1017 15 SUM472546 545 15565

21 SATSER INTEGRERINGSTILSKUDDET 2016 767 400 for enslige voksne 697 000 for barn og familiemedlem Bosettingsår Sats År-1 (2016)kr 234 000 (enslige voksne) kr 184 000 (øvrige) År-2 (2015) kr 220 000 År-3 (2014) kr 160 000 År-4 (2013) kr 83 00 År-5 (2012) kr 70 00 0

22 Status for introduksjonsordningen 2014: 44 % overgang til arbeid eller utdanning direkte etter program (nasjonalt mål 55 %) Historisk har ca 60 % av deltakerne vært i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program Behov for å gjøre ordningen mer målrettet og effektiv i lys av det store antallet flyktninger som skal bosettes og integreres til arbeid

23 4. Utfordringer og muligheter for kommunene

24 Fra 5000 til 21 000 på 5 år Boliger Viktig med en kombinasjon av virkemidler: -Husbankens virkemidler -Boligkarriere -Det private markedet -Flyktninger finner bolig selv: Må ikke gå på bekostning av prinsippet om at bosetting skjer etter avtale mellom stat og kommune -Selvbosetting til arbeid?

25 Kapasitet i kommunene en utfordring Behov for økt tjenesteapparat i kommunen til bosetting og kvalifisering. -Ansatte – tilgjengelighet på kvalifisert personell -Lokaler -Må alle gjennom 2-årig introduksjonsprogram? -Hvordan finne nye og mer effektive måter å jobbe med kvalifisering? KS budskap: Forutsetninger for økt antall bosatte - Bedre kvalifisering gjennom NAV - Yrkestesting og fagarbeideropplæring må styrkes.

26 Enslige mindreårige Mer enn 5200 enslige mindreårige til Norge i 2015. Hvordan bosette 4400 enslige mindreårige innenfor dagens økonomi Usikkerhet mht bosetting av enslige mindreårige Fortsatt 80% refusjon Hvilke tilbud kan kommunene gi?

27 5. KS’ rolle

28 Hva gjør KS? Interessepolitisk: – Bosettingsavtalen med staten – Jobber for bedre rammebetingelser for kommunene – både i forhold til mottak og bosetting – Faste konsultasjonsmøter med regjeringen 4 ganger årlig – Jobber for full refusjon av barnevernsutgifter til enslige mindreårige – Beregningsutvalget – fast deltakelse – Følger opp integreringsavtalen og innspill til integreringsmeldingen – Tydelig stemme i høringer på området – Tar i mot innspill og følger opp kommunene DET ER I KOMMUNENES INTERESSE AT FLYKTNINGER BOSETTES RASKT OG AT INTEGRERINGEN BLIR VELLYKKET!

29 Hva gjør KS? Faglig – Effektiviseringsnettverk for introduksjonsordningen 41 kommuner deltar i 3 nettverk – gode tilbakemeldinger! – Kurs og opplæring for kommuner, rettet mot nyansatte – Deltakelse på konferanser, seminarer, workshoper og annet knyttet til temaet – Ambisjon om større fokus på kvalifisering og sysselsetting gjennom samordning av kommunale virkemidler – Bidrar i evaluering av introduksjonsordningen og drøfting av nye løsninger: Må alle gjennom programmet? Hurtigløp og muligheter for lønnstilskudd Samarbeid med stat, frivillighet og partene i arbeidslivet

30 Hva skal til for å lykkes med integreringen? Tydelig og reell prioritering av arbeidet fra kommuneledelsen Fokus på resultater Utvikle et differensiert og arbeidsrettet introduksjonsprogram Bygge ut kapasitet i takt med økt bosetting – ikke for mange deltakere per ansatt God samhandling mellom mest sentrale offentlige aktører lokalt: kommunal flyktningetjeneste, voksenopplæring og NAV Rett kompetanse med god og tydelig veiledning av deltakerne: Brukermedvirkning og tydelige krav og forventninger Kommunen kan ikke gjøre alt: Samspill med lokalsamfunn, næringsliv, frivillighet og statlige aktører Eksempel på en kommune som lykkes: Rælingen

31 Takk for oppmerksomheten!