Divisjonsdirektør Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet

Presentasjon om: "Divisjonsdirektør Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Divisjonsdirektør Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet
Samhandlingsreformen vedtatt i Stortinget - Betydning for PKO? PKO har erfaring med samhandling - Betydning for reformen? Når jeg ikke vet hva jeg vil. (Bilde 2) Så tar jeg en tur med båten! Men det er også slik at når jeg vet hva jeg vil, så tar jeg en tur med båten, for det er jo det jeg stort sett vil: Ta en tur med båten. Divisjonsdirektør Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet

2 Litt om begreper og litt historikk

3 Begrepet ”samhandling”
God samhandling = Klar oppgavedeling + målrettet samarbeid God samhandling = klar og omforent arbeidsdeling og konkret ekte samarbeid!

4 Uten samhandling, ingen trebåt!

5 Jo, fordi vi hadde jo jobbet med saken i flere år!

6

7 Legefordeling, årsverk
Antall leger Kommunale legetj Spesialist-helsetj Primærlege-andel 34,5% 29% 29,9% 27,9% Primærleger økt med 42% og leger i spesialisthelse med 93% fra 1990 til 2006

8

9 Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene
Den norske legeforening, KS, Oslo kommune, FFO, SAFO og Helsedirektoratet – November 2008 ”Det er behov for en betydelig opprusting og videreutvikling av legetjenesten i kommunene.” ”Dette er nødvendig dersom kommunehelsetjenesten skal fungere som grunnmuren i det norske helsesystemet og som en likeverdig part i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten.”

10 Utviklingsstrategi for kommunelegefunksjonen
En bredt sammensatt arbeidsgruppe oppnevnt av direktoratet i brev av Ledet av Anders Smith. Åtte høringsuttalelser, men KS har ikke avgitt uttalelse. Hovedpunkter i utredningen: Beskrivelse av utviklingen etter 1984 og situasjonen i dag. Lovverket Kommunelegens roller og arbeidsoppgaver Hvorfor svikter rekrutteringen av kommuneleger? Utvikling og fremtidige arbeidsoppgaver. Forslag til tiltak for å styrke kommunelegerollen Økonomiske og administrative konsekvenser.

11 Virkemidler Juss Penger Pedagogikk Lov Forskrifter
Merknader til forskrifter Penger Rammer Øremerking Pedagogikk Kunnskap, ferdigheter, holdninger Nasjonale faglige retningslinjer (lovfortolkning og fagfortolkning) Implementering (kvalitetsforbedringsstrategien) Infrastruktur Media, borgerne, brukerne, pasientene

12 Utvikling av legetjenestene i kommunene
Det må stilles nasjonale funksjonskrav og kvalitetskrav til kommunene Fastlegene må knyttes tettere styringsmessig til kommunen Kommuneoverlegen må ha en sentral rolle i styringsdialogen med fastlegene

13 Tenk om vi hadde … Nasjonal IKT Norsk pasientregister (NPR) Samdata
Helhetlig informasjonsbehandling i helsetjenesten Sentrale nasjonale helseregistre Sentrale og lokale kvalitetsregistre

14 ”Samhandlingsreformen”
Primærhelsetjenesten skal styrkes - Økt innsats for å begrense og forebygge sykdom - Ny rolle for kommunene i helsetjenesten Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal bedres Spesialisthelsetjenesten skal spisses Dette er det første lysbildet BIL viste på Losby

15 Egentlig inneholder reformen flere reformer
”Samhandlingsreform” ”Folkehelsereform” ”Kommunehelsetjenestereform” ”Spesialisthelsetjenesteform” ”Pasientforløpsreform” ”Bærekraftreform”

16 Noen viktige knagger

17 Målene for helsetjenesten skal ikke endres
Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelig og rettferdig fordelt (Nasjonale strategi for kvalitetsforbedring)

18 Klarere pasientrolle – 13 forløpsgrupper
Diabetes Rus Kol Psykisk helse Slag Riktig legemiddelbruk Eldre med sammensatte problemer og lidelser Sykehjemsbeboeren Kreft Rehabilitering Sjeldne sykdommer og funksjonshemminger Multifunksjonshemmede barn Personer med utviklingshemninger Muskel og skjelettsykdommer? (JHI)

19 Lokalmedisinske sentre
Før, istedenfor og etter sykehus Forebygging Observasjon og behandling Etterbehandling Rehabilitering Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten 19

20 Kommunestørrelse (innbyggere)

21 Forpliktende avtale mellom kommuner og helseforetak
Bø 5 500 Sauherad 4 200 Nome 6 500 16 200 Midt-Telemark 21

22 Under arbeid nå

23 Samhandlingsreformen ”Nye oppgaver i kommunal helse- og omsorgstjeneste, herunder overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten”

24 Målsetting med reformen
Oppnå bedre integrerte tjenester Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester – ref. St.meld. nr. 47 Oppnå forebygging og tidlig intervensjon Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom – ref. St.meld. nr. 47 Oppnå en bærekraftig helsetjeneste med samfunnsøkonomisk mer lønnsomme løsninger Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne – ref. St.meld. nr. 47

25 Overflytting av aktivitet fra HFene
Polikliniske konsultasjoner/ kontroller Fastleger Dag-behandling Lokal-medisinsk senter Heldøgns- opphold Sykehjem ”Unødvendige” innleggelser Hjemme-sykepleie og -rehabilitering Utskrivingsklare pasienter

26 Målbilde for helse- og omsorgstjenester i kommunene
Koordinerende enhet(er) Ledelse (adm og helsefag) Tjenester til hjemmeboende og i kommunale institusjoner: Sykepleietjeneste Fysio/ergoterapitjeneste Ernæringstjeneste Legetjeneste Psykisk Legevakt: Styrket bemanning Mer rådgiving pr telefon Flere sykebesøk Lokalmedisinsk senter kjerne: Før, istedenfor og etter sykehus Observasjon Behandling Rehabilitering Lindring Lavterskeltilbud: Frisklivstilbud Trygghetsplasser Lavterskel rus/psykisk Ambulante team Fastleger: Forebygging/tidl. intervensjon Overta konsultasjoner fra sykehus Delta mer i legevakt Avlastes av andre profesjoner Lærings- og mestringstilbud

27 Anbefalte strukturelle tiltak i kommunene
Ønsket effekt Avtaler og samarbeidsarenaer mellom kommuner og helseforetak og mellom kommuner og internt i kommunen Felles målbilde og forståelse av utfordringer, tydeligere ansvarsfordeling, mindre tid og energi på løpende avklaringer, … Bruk av ”standard” pasientforløp som verktøy også i kommunene Tydelig ansvarsfordeling, raskere behandling og saksbehandling, økt kvalitet for pasientene. Strukturert opplæring av koordinatorer gjennom koordinerende enheter Riktigere og raskere valg av tiltak. Økt kvalitet for pasientene. Satsing på å bygge attraktive kompetansemiljøer Forutsetning for å tiltrekke seg kompetent og effektiv arbeidskraft. Etablering av kvalitetsutvalg Riktig brukt et kraftig verktøy for effektivisering og kvalitetsforbedring Prioriteringsveiledere Sikre hjelp til de som trenger det mest og har mest nytte av det Oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer Forutsetning for gode prioriteringer

28 Felles for alle overføringer
Implementeringsplan må legges. Pukkelkostnader til investeringer og oppbygging av tilsvarende tjenester i kommunene vil komme. Varierende varighet på implementeringsperiode (og kostnadspukkel). Minst for polikliniske konsultasjoner, lengst for døgnplasser.

29 Gradvis overflytting av aktivitet og kostnader fra spesialisthelsetjenesten
Potensialet ser ut til å være stort, men usikkert Anbefaler å starte + etablere måle-parametere for å følge med på at utviklingen går i ønsket retning 2012 2013 2014 2015 2016 Kommunal helse- og omsorgstjeneste

30 Innhold i et lokalmedisinsk senter (LMS)
Ca 20 senger pr innbyggere (min. for hensiktsmessig driftsenhet) 4 plasser observasjon 5 plasser behandling 3 plasser hab-/rehabilitering 4 plasser lindrende behandling 4 trygghetsplasser Fordeling må vurderes for hvert senter ut fra lokale behov. Også dagtilbud og kortere konsultasjoner Kan vise/sannsynliggjøre økonomisk effekt av de tre første typene Arbeid i tverrfaglige team Personell: Leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, … Kjerne: Før, istedenfor og etter sykehus Observasjon Behandling Rehabilitering Tett kobling til legevakt, fastleger og hjemmebaserte tjenester

31 Befolkningsgrunnlag Bør ha minimum innbyggere for en enhet (gjerne flere) Økonomisk drift, spesielt med tanke på vaktberedskap og ”sjeldne” profesjoner Bygge godt og attraktivt kompetansemiljø En del funksjoner bør ha ennå større befolkningsgrunnlag ( )

32 Styrking av eksisterende tjenester Lovfestede tjenester i dag, men i noen tilfelle svakt implementert Tjeneste Ønsket effekt Sykepleietjenesten (i og utenfor institusjon) Redusere innleggelser i kommunale institusjoner, forhindre komplikasjoner og innleggelser i sykehus Allmennlegetjeneste (i og utenfor institusjon) Gi et verdig tilbud. Redusere innleggelser i kommunale institusjoner, forhindre komplikasjoner og innleggelser i sykehus Fastlegeordningen Redusere belastning på sykehus. Hindre eller forsinke sykdom, redusere behov for dyre tiltak i kommunen og for sykehusinnleggelser. Legevakt Redusere innleggelser i kommunale institusjoner og i sykehus Habilitering/rehabilitering Øke mestring. Hindre eller forsinke forverring av tilstanden, redusere behov for kommunale tiltak og (re)innleggelser i sykehus.

33 Nye tjenester Foreslås (på sikt?) innført som lovfestede tjenester
Ønsket effekt Observasjons- og akuttplasser Hindre eller forskyve sykdom eller forverring av sykdom. Redusere sykehusinnleggelser. Behandlingstilbud Redusere sykehusinnleggelser, redusere reisekostnader, lavere kostnadsnivå? Etterbehandlingstilbud Øke andel som kan komme hjem igjen istedenfor på sykehjem. Redusere reinnleggelser i sykehus. Lavterskeltilbud (friskliv, rus/psykisk, trygghetsplasser) Hindre eller forsinke sykdom, redusere behov for dyre tiltak i kommunen og for sykehusinnleggelser Tverrfaglige proaktive team Hindre eller forsinke sykdom eller forverring av sykdom, redusere behov for dyre tiltak i kommunen og for sykehusinnleggelser Lærings- og mestringstilbud for kronisk syke Hindre eller forsinke forverring av sykdommen, redusere behov for tiltak i kommunen og for sykehusinnleggelser

34 Lovarbeidet

35 Lovarbeid og høringer under HOD
Ny lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene Varslet i St. meld. Nr 47 (2008 – 2009) Sendes på høring i september 2010 sammen med Nasjonal helse- og omsorgsplan Ny folkehelselov Sendes også på høring i september 2010

36 Lovarbeid og høringer under KRD - Samkommune
Ny modell for interkommunalt samarbeid - interkommunale samarbeid mellom flere kommuner, om et bredt spekter av oppgaver og tjenester innenfor kommunenes lovpålagte oppgaver.    Sendt på høring26/4, med frist 2/8. Om det bør åpne for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere Om det bør stilles et særlig krav til kommunenes vedtak om å delta i en samkommune Om det bør åpnes for at en samkommune kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv. Blir dette bra for helsetjenesten, for helsekommuner?

37 NHOP

38 Nasjonal helse- og omsorgsplan bakgrunn:
Soria Moria I: Stortinget skal få til behandling en nasjonal helseplan hvert 4. år St. meld. nr. 47 – Samhandlingsreformen: Nasjonal helseplan skal utvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor den samlede helse- og omsorgstjeneste Soria Moria II: Nasjonal helseplan skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten 38

39 Nasjonal helseplan Nåværende helseplan lagt fram som del av statsbudsjettet for Statusbeskrivelse, områder for oppfølging Har ikke spilt den ønskede rolle som operativt plandokument Nødvendig med ny vurdering av innretning og form på Nasjonal helse- og omsorgsplan

40 Innretning av Nasjonal helse- og omsorgsplan
Behov for å beskrive rammer for utvikling av sykehusene, oppfølging av samhandlingsreformen, oppfølging av Omsorg 2015 og andre politiske prosesser Behov for å adressere de store prioriteringsutfordringene som følge av demografisk utvikling, ny teknologi og endret sykdomspanorama. Samhandlingsreformen adresserer en del av disse utfordringene, men det er behov for å se utfordringsbildet i et større perspektiv Involvere Stortinget i en reell prioriteringsdebatt

41 Viktige temaer i Nasjonal helse- og omsorgsplan
Et bredt folkehelsearbeid Oppfølging av Samhandlingsreformen Videreutvikling av spesialisthelsetjenesten/sykehusene Videreutvikling av kommunale helse- og omsorgstjenester Tannhelse Viktige innsatsfaktorer Personell og kompetanse IKT og medisinsk teknologi Forskning og innovasjon

42 Samhandlingsreformen vedtatt i Stortinget - Betydning for PKO
Samhandlingsreformen vedtatt i Stortinget - Betydning for PKO? PKO har erfaring med samhandling - Betydning for reformen? Når jeg ikke vet hva jeg vil. (Bilde 2) Så tar jeg en tur med båten! Men det er også slik at når jeg vet hva jeg vil, så tar jeg en tur med båten, for det er jo det jeg stort sett vil: Ta en tur med båten.