”Rett kompetanse på rett plass”

Presentasjon om: "”Rett kompetanse på rett plass”"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Rett kompetanse på rett plass”
Kompetanse som forutsetning for å lykkes. Jan-Erik Nilsen, 2.nestleder NSF og nestleder i SORs styre.

2 Hvorfor samhandlingsreform?
Bedre koordinerte helsetjen ester Mer vekt på forebygging og tidlig innsats Dempe fremtidig vekst i helseutgiftene Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester. Tjenestene er typisk ”siloorganisert”, med et tilhørende utviklet finansierings- og lovsystem. Få eller ingen insitamenter for å tenke helhetlig pasientforløp gjennom hele behandlingskjeden. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endringer i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

3 Norsk Sykepleierforbund (NSF) ønsker Samhandlingsreformen velkommen.
Spesielt mener vi det er positivt at meldingen satser så tydelig på: Folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester Bedre helsetjenester der befolkningen bor.

4 Økt satsning på folkehelse og forebygging:
NSF har i mange år påpekt behovet for økt satsning på forebyggende helsearbeid, både til barn/unge og voksne. Nå har vi foreslått et tilsvarende tilbud for den voksne befolkningen. (Lavterskeltilbud) NSF mener at det må utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for det forebyggende helsearbeidet. NSF har i mange år påpekt behovet for økt satsning på forebyggende helsearbeid. Vi har spesielt hatt fokus på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som med sine 1,2 millioner brukere er en sentral aktør i det helsefremmende og forebyggende arbeidet til barn, unge og familier. Tjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen og er et viktig bidrag til å utjevne sosiale ulikheter i helse. NSF har etterlyst et tilsvarende tilbud for den voksne befolkningen. I dag har vi sosialt betingete forskjeller i utvikling av sykdom og bruk av helsetjenester. NSF mener at etablering av lavterskeltilbud til den voksne befolkningen i alle kommuner vil være tiltak for å redusere forskjellene og for gi alle en større mulighet til å ivareta egen helse. Lavterskeltilbudene skal imøtekomme befolkningens behov for informasjon, helse­hjelp og opplæring, med et spesielt ansvar for forebyggende helse innen f. eks vektproblematikk, diabetes, høyt blodtrykk, psykisk helse osv, og i forhold til pasienter som har kroniske lidelser. NSF mener at det må utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for å kunne gi forebyggende arbeid det fokuset og de midlene som er nødvendig.

5 Oppgradering av kommunene er nødvendig:
Helsekommuner Oppgradering av kommunene er nødvendig: For å kunne etablere funksjonelle enheter med nok kompetanse til å ha et bredt tilbud, kan ikke befolkningsgrunnlaget være for lite. For å kunne etablere gode lærings- og mestringssentra i kommunene. For å kunne bygge opp robuste fagmiljø For å kunne etablere funksjonelle enheter med nok kompetanse til å ha et bredt tilbud, kan ikke befolkningsgrunnlaget være for lite. Helsekommuner/ kommuneområder som utgangspunkt for helsehust er derfor nødvendig. ”Sørge-for”-ansvaret både for forebygging, rehabilitering og behandling og mestring må presiseres i aktuelle lover og forskrifter. Plan- og ledelsesfunksjoner og krav må også tydeliggjøres. Rammer Helsekommuner med definert ”opptaksområde” og kommunesamarbeid der enkeltkommuner er for små Lov og forskrift må både kreve og fremme etablering av ”helsekommune samarbeid” og hensiktsmessig finansiering Funksjoner som helsetjenesteplanlegging, samordning og ledelse av helsekommunen må tydelig ansvarsfestes og formaliseres i aktuelle lover og forskrifter. Tverrfaglig tilnærming må sikres Plan- og ledelsesfunksjonen i helsekommunene må finansieres Plankravet for kommuner/ helsekommuner må konkretiseres og styrkes Felles nasjonale kvalitets- og resultatmål for virksomheten må fastsettes og følges opp både lokalt og nasjonalt Koordineringsfunksjoner på system og individnivå styrkes gjennom ulike tiltak Faglig normering ut fra demografi – fagårsverk årsverksfinansieres Alternativt også kommunal døgnsats for kortidsbaserte døgnplasser Profesjonell ledelse Norsk Sykepleierforbund (NSF) støtter forslaget om å overføre lærings- og mestringssentra til kommunene. Gjennom dette kan de få et utvidet konsept i forhold til hva tilfellet er i dag. En slik etablering betinger imidlertid mange steder interkommunale løsninger for å kunne dekke de aktuelle områdene med tilstrekkelig kompetanse.

6 Fem hovedgrep foreslås
Klarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle Etablering av økonomiske insentiver Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Som en viktig del av arbeidet med pasientforløp, vil pasientorganisasjonene i større grad bli trukket med i arbeidet. Regjeringen vil etablere en lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en person som kontaktpunkt i tjenestene. Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken endres slik at kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidligere faser. Forventet vekst i sektoren kanaliseres hovedsakelig til kommunene for å realisere BEON, beste effektive omsorgsnivå. Det legges opp til et forpliktende avtalesystem mellom kommuner/samarbeidende kommuner og helseforetak om blant annet oppgavedeling og samarbeid. De økonomiske insentivene skal understøtte ønsket oppgaveløsning og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter er de viktigste virkemidlene. Ønske om å styrke spesialisthelsetjenestens forutsetninger for å kunne levere gode spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Dette kan skje på to måter: a) ved en riktigere oppgavedeling mellom tjenestenivåene, b) ved at pasientforløpsfokuset raskere fører til at adekvat helsehjelp gis. Problemet med manglende helhet understrekes ved at heller ikke myndighetene har et tilstrekkelig koordinert beslutningssystem for helse og omsorgstjenestene. Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer samt Nasjonal Helseplan nevnes som virkemidler for å få dette bedre til.

7 Lovpålagt pasientansvarlig
NSF mener at pasienter med behov for koordinerte tjenester trenger en pasientansvarlig, ikke bare en kontaktperson (slik forslaget er) , fordi de trenger bistand fra helsepersonell med kunnskap og kompetanse om: Meldingen sier: Regjeringen vil etablere en lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en person som kontaktperson i tjenesten. Kontaktpersonen skal veilede pasienten om behandling og øvrig oppfølging som tjenestene legger opp til, slik at pasienten får bedre kunnskap om helheten i helse- og omsorgstjenestens oppfølging. (Kap 5.4.2, s. 52/53). Hvis pasientene skal oppleve en samhandlende og smidig helsetjeneste må de være trygge på at alle involverte samarbeider. Pasienter med et stort behov for hjelp, og dermed ofte koordinerte tjenester, trenger bistand fra helsepersonell med kunnskap og kompetanse om pasientenes helsetilstand, pasientrettigheter, helsetjenestetilbud, samhandling og informasjonshåndtering. NSF mener at en lovfesting av pasientansvarlig sykepleier vil bidra til å tydeliggjøre samhandlingsansvaret. For å redusere farene for feil i de sårbare overgangene mellom tjenesteområdene må ordningen fungere i alle deler av helse­tjenesten, også der pasienten oppholder seg midlertidig. Norsk Sykepleierforbund (NSF) støtter forslaget til lovregulering og mener det vil bidra til å sikre kontinuitet, faglig forsvarlighet og trygghet for pasientene. Det er avgjørende at loven blir konkret med hensyn til hvilke pasient­grupper ordningen skal gjelde for, og at det er hjelpebehovet til pasienten som avgjør hvem som skal være pasientansvarlig. Ordningen må likeledes prioriteres. Stortingsmeldingen er etter NSFs oppfatning uklar på dette området, spesielt hva meldingen sier om at ordningen ikke må legge urimelig byrde på virksomhetens arbeidssituasjon. En slik reservasjon kan lett føre til at ordningen blir en salderingspost. Pasientansvarligrollen må innehas av helsepersonell som har kunnskap om pasientens totale situasjon og det samlede tjenesteapparatet. Pasientansvarlig må kunne fungere som pasientens ”agent” innad i systemet. Pasienter med behov for koordinerte tjenester trenger bistand fra helsepersonell med kunnskap og kompetanse om pasientenes helsetilstand, pasientrettig­heter, helse­tjeneste­tilbud, samhandling og informasjons­­håndtering. Ordningen må fungere i alle deler av helse­tjenesten, også der pasienten oppholder seg midlertidig. Det vil redusere farene for feil i de sårbare overgangene mellom tjenesteområder. pasientenes helsetilstand, pasientrettigheter, helsetjenestetilbud, samhandling og informasjonshåndtering

8 Utfordringer og muligheter
Vårt hovedfokus: Kvalitet og pasientsikkerhet Tydeliggjøre sykepleiernes rolle, plass og funksjon Arbeidskraftbehov, kompetanse , rekruttering og lønn Konsekvenser for utdanningene Behov for fleksibilitet og arbeidstakerrettigheter Jeg vil oppsummere utfordringer og muligheter ;  Selv om mye - som nevnt - gjenstår i forhold til å foreslå og konkretisere de ulike tiltakene, vil samhandlingsreformen utfordre oss på mange områder. Vi må derfor fremover rigge til organisasjonen slik at vi blir i stand til å arbeide grundig og godt med ulike problemstillinger. En rask gjennomgang av meldingen, tyder allerede nå på at vi minimum må forberede oss på å jobbe med: (punktene ovenfor). Alle bør derfor sette seg godt inn i samhandlingsreformen og hovedlinjene i den. I hovedkontoret er SPA nå gitt et overordnet ansvar for å følge opp arbeidet med dette, i nært samarbeid med fagpolitisk avdeling og forhandlingsavdelingen. Ute i den enkelte kommune vil diskusjonene etter hvert komme. Sykehusene vil også måtte forberede seg på et tettere samarbeid med primærhelsetjenesten. Det er viktig at vi er med og preger disse debattene.

9 Omsorgsteknologi Kroppssensorer Sporingsteknologi Smarthusteknologi
Roboter Kommunikasjonsverktøy IKT-baserte løsninger til bruk i omsorgstjenestene: Kroppssensorer eller biosensorer kan brukes til å overvåke helsetilstand. Måling og evaluering av f. eks hjerterytme, lungekapasitet eller blodverdier, kan øke kronikeres mulighet for hjemmebasert behandling, medisinering eller automatisk tilkalling av akutt hjelp.  Sporingsteknologi er utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon. I dag finnes f. eks GPS-løsninger som kan bæres på kroppen, festes på en rullator eller liknende, til nytte for personer med svekket orienteringsevne samt for deres omsorgsansvarlige. Smarthusteknologi er teknologier installert i boliger. De kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. En smarthusinstallasjon kan f.eks. styre lys, varme, dører og vinduer og varsle fall, brann eller vannlekkasjer. Automatiserte maskiner eller roboter kan bidra til å løse praktiske oppgaver i hjemmet - som rengjøring, personlig service og hygiene, funksjonsstøtte og rehabiliteringshjelp. I tillegg finnes sosiale roboter for underholdning og stimuli. Kommunikasjonsverktøy for dialog mellom pasient og pårørende /helsepersonell

10 3. e-Helse: IKT, teknologi
Det må satses på: Teknisk infrastruktur og utstyr EPJ – må videreutvikles Meldingsutveksling – satsingen må intensiveres Kjernejournal – alle som har tjenstlige behov må få tilgang Telemedisin og omsorgsteknologi – må få større fokus Økt IKT-kompetanse blant helsepersonell. Elektroniske samhandlingsløsninger er helt avgjørende for bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og effektivisering. God og tilstrekkelig informasjonsutveksling minsker faren for utilsiktede hendelser og feil, samt at det gir et bedre beslutningsgrunnlag for behandling, arbeidsplanlegging og ressursutnyttelse. Teknisk infrastruktur og utstyr – mangler stadig NSF mener at tilgang til nødvendig teknisk infrastruktur og utstyr nå må på plass. Tilgang til teknisk utstyr og EPJ mangler mange steder i sykepleietjenesten både i sykehus og kommuner. I en del helseforetak er ikke elektronisk sykepleiedokumentasjon innført, og det foreligger mange steder heller ikke planer om å innføre det i de nærmeste årene  EPJ – må videreutvikles NSF mener at elektronisk pasientjournal må tilpasses både pasientforløp og helsepersonells kliniske arbeidsprosesser. Kvaliteten på innhold og struktur må forbedres. Terminologier og klassifikasjonssystemer bør tas i bruk for å sikre entydig begrepsbruk og forståelse mellom helsepersonell. I EPJ monitor har kartlagt bruk av EPJ i Norge. Rapporten forteller om at innen utgangen av 2009 vil 68 % av helseforetakene innført sykepleiedokumentasjon i EPJ. Rapporten påpeker også at det foreligger ingen planer som gir en markert økning i årene fremover. NSF mener at dette er alvorlig og at det må snarest utvikle planer for full innføring av elektronisk sykepleiedokumentasjon.  Meldingsutveksling – satsingen må intensiveres NSF mener at meldingsutveksling må implementeres i hele helsetjenesten. Meldings­ut­veksling har vist seg å være en robust og bærekraftig løsning. ELIN-k-prosjektet i regi av NSF og KS har bidratt til at det i løpet av 2010 vil være tilrettelagt for meldings­utveksling mellom helse- og omsorgstjenesten, fastleger og sykehus. Det er viktig at kommunene stimuleres til å bruke løsningene, slik at den positive utviklingen ikke stopper opp. Kjernejournal – alle som har tjenstlige behov må få tilgang NSF mener at en samtykkebasert kjernejournal, der et begrenset sett av viktige helse­opplysninger er tilgjengelig på tvers av virksomheter og nivåer, bør etableres. Disse helseopplysningene må begrenses til legemiddelopplysninger – og håndtering, diagnoser, cave og allergier, oversikt over tjenestetilbud fra både kommune og spesialisthelsetjeneste, kontaktpersoner og pårørende, samtykkeopplysninger og sperringer. Kjernejournalen bør være en sentral løsning, og ikke regional eller lokal, bl.a. pga mobiliteten i befolkningen. Telemedisin og omsorgsteknologi – må få større fokus Telemedisin og omsorgsteknologi bør utvikles og implementeres. Norge er internasjonalt langt fremme på forskning og utvikling innen telemedisin. Imidlertid er lite av dette satt i drift i nasjonal sammenheng. Her er det stort uutnyttet potensial. Per i dag foreligger det ikke en nasjonal strategi eller satsing på dette området. NSF støtter Teknologirådets forslag om å sette av 1,1 milliarder kroner fram mot 2015 til dette formålet, samt oppretting av et nasjonalt kompetansesenter for implementering. Kompetansemessige utfordringer Det må satses mer på å øke IKT-kompetansen blant helsepersonell. Det er helt nødvendig for å kunne hente ut gevinster av investeringene. Både utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere må sette dette på dagsorden, og IKT må komme inn i ramme-/fagplanene ved videregående skoler og høgskoler/universitet, og i helsetjenestens kompetanseplaner.

11 Attraktive arbeidsplasser er nødvendig for å dekke fremtidens behov for helse- personell!
Ikke bare helsevesenet må utvikle attraktive arbeidsplasser. Det samme gjelder UH sektoren som må tiltrekke seg gode lærerkrefter for å skape attraktive studieplasser for å tiltrekke seg ungdom til vår utdanning.

12 Hva er en attraktiv arbeidsplass?
NSF mener: En attraktiv arbeidsplass kjennetegnes ved at virksomheten fremmer likelønn og tilbyr konkurransedyktig lønn, har tilstrekkelig og kvalifisert bemanning, gode fagmiljøer, godt arbeidsmiljø, gode arbeidstidsordninger samt hele og faste stillinger. NSFs krav til tariffoppgjørene i perioden må bygge opp under disse forutsetningene.

13 Hovedoverskrifter? Arbeidstid, heltid/deltid, lønn, yrkesskade
Likestilling Arbeidstid, heltid/deltid, lønn, yrkesskade Verdsetting Lønn, kompetanse, organisering av arbeidet, vurdering av belastning Bemanning -Grunnbemanning, heltid, innleie, midlertidig tilsetting Kvalitet -Kompetansesammensetning/utvikling, faglig forsvarlighet NSFs krav til tariffoppgjørene i perioden må bygge opp under disse forutsetningene.

14 Kompetanse/ kompetanseutvikling
Alt henger sammen! Bemanning Kompetanse/ kompetanseutvikling Lønn/ likelønn Rekruttere og beholde Kvalitet Alt henger sammen! Til foreleserne: Strekpunktene nedenfor er bare eksempler og trenger ikke refereres i sin helhet. Tilstrekkelig bemanning med riktig kompetansesammensetning har betydning for kvalitet og gode fagmiljøer. Gode fagmiljøer krever at det avsettes tid til kompetanseutvikling, noe som igjen krever tilstrekkelig bemanning. Kvalitet og gode fagmiljøer har betydning for å rekruttere og beholde sykepleiere med høy kompetanse. Likelønn har betydning for å rekruttere og beholde sykepleiere. Likelønn har også betydning for enkeltindividets følelse av å bli verdsatt. Likestilling og verdsetting av kompetanse har betydning for å rekruttere og beholde sykepleiere, noe som igjen fremmer kvalitet og gode fagmiljøer. Gode arbeidstidsordninger har betydning for arbeidsmiljø og kvalitet. - Gode arbeidstidsordninger krever tilstrekkelig bemanning. - Gode arbeidstidsordninger bygger på grunnverdiene likestilling, helse, velferd og faglig forsvarlighet.

15 Attraktive arbeidsplasser verdsetter kompetanse og tilbyr gode fagmiljøer!
KS: Kompetanse var sentral tema i HTO 2008 - Kompetansekartlegging – lokale forhandlinger - NSFs prosjekt- Fafo rapport Econ-rapporten: ”Bemanning i kommunal pleie og omsorg” – på oppdrag fra NSF Samhandlingsreformen Econ-rapporten: ”Bemanning i kommunal pleie og omsorg» • Undersøkelsen er utført av Econ, på oppdag av Norsk Sykepleierforbund. Dette er første gang en slik undersøkelse har blitt gjort. Stikkprøvene ble utført i Bergen, Stavanger, Trondheim og Bærum ved til sammen 12 sykehjem og 14 soner i hjemmesykepleien. Rapporten viser at: Sykepleiere utgjør bare 24 prosent av den totale bemanningen på hverdager, og bare 15 prosent i helga. • På hverdagene er det 23 prosent færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb enn sykehjemmene selv har vurdert som behovet. • I helga utgjør andelen ufaglærte hele 48 prosent av den totale bemanningen. Rapporten dokumenterer at én ting er at antallet hoder i kommunal pleie og omsorg kan være for lite. Like mye viser den at det er kronisk underbemanning av fagpersonell ved flere norske sykehjem. Fafo –rapport se neste lysark

16 Hovedfunn: Sykepleierne har høy kompetanse
Fafo-rapporten: Sykepleiernes kompetanse. Etter- og videreutdanning, verdsetting og motivasjon Hovedfunn: Sykepleierne har høy kompetanse Kompetansen utnyttes i mindre grad i kommunene Sykepleiere med høy kompetanse verdsettes ikke Rapporten viser bl.a at: Sykepleierne har høy kompetanse: Rundt 60 prosent av sykepleierne har tatt spesialist-/videreutdanning 56 prosent i kommunene 63 prosent i helseforetak Over 20 prosent av disse har 2 eller flere videreutdanning. Sykepleierne er med andre ord blant de yrkesgrupper som i størst grad tar videreutdanning og fornyer og videreutvikler sin kompetanse Kompetansen utnyttes i mindre grad i kommunene Det er et tydelig skille mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenes i forståelse av kompetanse og bruk av spesialsykepleiere. Det kan argumenters for at skillet er naturlig ut fra spesialisthelsetjenestens ansvar for flere spesialiserte oppgaver. Samtidig ser vi at antallet sykepleiere med spesialutdanning i kommune og sykehus er forholdsmessig tilnærmet likt. Men ser vi derimot på faktorer som tid til faglig oppdatering og veiledning, som både er et krav og en nødvendighet i hele helsetjenesten, faller kommunene langt etter. Både arbeidsgivere og tillitsvalgte gir uttrykk for at kommunene ofte vegrer seg mot å ansette sykepleiere i spesialsykepleierstillinger. Sykepleiere med høy kompetanse verdsettes ikke: Arbeidsgivers verdsetting av sykepleiernes etter- og videreutdanning varierer - om lag halvparten fikk endrede arbeidsoppgaver - flere spl i kommunene (37 prosent) har verken fått stillingsendring eller høyere lønn etter spesial-/videreutdanning (andelen i helseforetak er 23 prosent) annen form for opplæring enn spesial-/videreutdanning gir i svært liten grad lønnsøkning

17 Utdanning og forskning
..både dagens utdannings- og forskningssystem vil bli gjennomgått med sikte på at disse i større grad skal understøtte de kommunale oppgavene. (Kap 3.3.3) NSF støtter behovet for en gjennomgang av sykepleier- utdanningen og de andre helse- og sosialutdanningene. Nye masterstudier og videreutdanninger må være i tråd med fremtidig behov. Det er behov for mer praksisnær forskning i 1. linjen. Norsk Sykepleierforbund (NSF) støtter ønsket om en gjennomgang av sykepleierutdanningenes innhold, og forutsetter at NSF får delta i dette arbeidet. Sentrale vurderinger som - etter vårt syn må gjøres – er hva slags sykepleier­kompetanse dagens og morgen­dagens pasienter vil trenge. Hvilken kompetanse skal en nyutdannet sykepleier ha? Helsetjenesten trenger flere sykepleiere med mastergradsutdanning, spesielt rettet mot det kliniske feltet. Sykepleiere som kan arbeide pasientnært og/eller veilede helsepersonell under utdanning eller de som trenger faglig oppdatering. Forskning: Praksisnær forskning i kommunehelsetjenesten har vært et forsømt område. NSF synes etableringen av undervisningssykehjem i alle fylker, og nå også under­visnings­hjemme­tjenester, er positivt. Sammen med de nylig etablerte sentre for omsorgsforskning kan en nødvendig opptrapping av forskningsinnsatsen realiseres, dersom midler kanaliseres til dette formål. Dette er også svært viktig i arbeidet med å heve sektorens status, skape gode og stimulerende fagmiljøer og derved virke rekrutterende.

18 Klinisk ekspertroller F.eks:
NSF arbeider for å etablere en ny rolle for sykepleiere: Kliniske ekspertsykepleiere skal arbeide i 1. linjen med pasienter som har komplekse sykdomsbilder og et stort behov for helsehjelp. Med utgangspunkt i fastlagte retningslinjer skal de: henvise pasienter til for eksempel røntgenundersøkelser, poliklinisk vurdering og til innleggelse i sykehus og sykehjem (korttidsplass). ordinere legemidler Bedre samhandling vil bare være mulig med økt andel helsepersonell i kommunene og flere med spesialutdanning tilpasset pasientenes behov for helsehjelp. NSF ønsker å innføre en ny rolle for sykepleiere i Norge; klinisk ekspertsykepleiere. De vil kunne bidra til mer individuelt tilpassede helsetjenester, smidige pasientforløp, helsehjelp på riktig nivå og økt pasientsikkerhet. Sykepleiere har innehatt denne rollen i flere år i England og Canada. Der arbeider kliniske ekspertsykepleiere med pasienter som har komplekse sykdomsbilder og et stort behov for helsehjelp. I tillegg til et økt fokus på forebygging, lærer pasientene å ivareta sin helsesvikt på en god måte og de mestrer dermed livet med sykdom bedre selv. I Danmark initieres nå etablering av denne rollen, spesielt i forhold til de største kronikergruppene. Mange sykepleiere sier at de ønsker å jobbe som kliniske ekspertsykepleiere for å få mer pasientkontakt og følge opp pasienter over tid. Det vil gi dem mulighet til å følge opp de sykeste eldre, svingdørspasienter, kronikere, pasienter som ønsker å dø hjemme eller andre grupper som vil profittere på å få god helsehjelp hjemme eller på sykehjem. Utdannelsen til klinisk ekspertsykepleier skal bygge på bachelorgrad i sykepleie, og lang klinisk erfaring, og ende ut i en mastergrad. Kliniske ekspertsykepleiere har lang klinisk erfaring og en mastergradsutdanning som gir de kompetanse til å håndtere utvidede fullmakter i forhold til dagens praksis. Med utgangspunkt i fastlagte retningslinjer må de kunne ordinere legemidler og henvise pasienter til for eksempel røntgen­undersøkelser, poliklinisk vurdering og til innleggelse i sykehus og på korttids­plasser i sykehjem. De må kunne ordinere for eksempel antibiotika når de er på hjemmebesøk hos pasienter med øyebetennelse eller urinveisinfeksjon. Vi vet at mange sykepleiere ønsker å jobbe som kliniske ekspertsykepleiere for å få mer pasientkontakt og følge opp pasienter over tid. Det vil gi dem mulighet til å følge opp de sykeste eldre, svingdørspasienter, kronikere, pasienter som ønsker å dø hjemme eller andre grupper som vil profittere på å få god helsehjelp hjemme eller på sykehjem.

19 Økt spesialisering og kompetanse i spesialisthelsetjenesten
…vil kreve en kontinuerlig spesialisering av helsepersonellet, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene: - Sykehusene må ha kompetanseplaner og utdannings- institusjonene må få forutsigbare rammer. - Sykehusene må ta i bruk flere kvalitetsindikatorer for å sikre gode pasientresultater: Det må på plass et kvalitetssystem som også fanger opp sykepleiesensitive indikatorer: smerte, ernæring, fall, liggesår, blodpropper, infeksjoner, hjertestans, medisineringsfeil, sykehusoppholdets lengde og dødelighet. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning… (Kap 3.3.5, s. 34) Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning i kombinasjon med vekt på standardiserte pasientforløp og pasientens behov for koordinerte tjenester. En framtidig situasjon der sykehusene i større grad enn i dag rendyrker oppgaver av spesialisert karakter, gir nye muligheter for strategisk utvikling av spesialisthelsetjenesten som må utnyttes på en systematisk måte. Dette gir sykehusene forbedrede muligheter til å prioritere og videreutvikle sine faglige og organisatoriske fortrinn – som er å levere spesialiserte helsetjenester av høy internasjonal kvalitet. Norsk Sykepleierforbund (NSF) er enig i stortingsmeldingens beskrivelse av fremtidens spesialisthelsetjeneste. Utfordringene er å ta de riktige grepene for at sykehusene skal bli så spesialiserte som ønsket. Det vil kreve en kontinuerlig spesialisering av helsepersonellet, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Sykehusene må ha en kompetanseplan og utdanningsinstitusjonene må få forutsigbare rammer de kan jobbe etter. Sykehusene må ta i bruk flere kvalitetsindikatorer for å sikre gode pasientresultater og fange opp flere sider ved helsetjenesten. I dag er det store utfordringer med kartlegging av uheldige hendelser, både i forhold til rapportering og systematisk læring. NSF mener at det må på plass et kvalitetssystem som også fanger opp sykepleiesensitive indikatorer; et kvalitetssystem som måler pasientresultater i forhold til: smerte, ernæring, fall, liggesår, blodpropper, infeksjoner, hjertestans, medisineringsfeil, sykehusoppholdets lengde og dødelighet. Det gjennomføres nå en studie på alle norske sykehus med fokus på pasientsikkerhet og kvalitetsindikatorer for sykepleie og nødvendig kompetanse for å oppnå en trygg og tilgjengelig sykepleietjeneste.

20 Arbeidstid Økende press på arbeidstidsordninger og –reguleringer:
Større grad av fleksibilitet Arbeidsgiver vil ha mer kontroll og beslutningsmyndighet Ubekvem arbeidstid Uenighet om forståelse av overenskomst og arbeidsmiljølov Arbeidstid Vi opplever et økende press og ønske fra arbeidsgiversiden – og i særdeleshet fra Spekter - på endringer i arbeidstidsbestemmelsene. Dette gjelder ønsker om ulike fleksible arbeidstidsordninger, større grad av kontroll og beslutningsmyndighet i forhold til arbeidstiden og utfordringer knyttet til ubekvem arbeidstid særlig på natt og helg. I tillegg har vi i tariffperioden konstatert flere uenigheter om forståelse av overenskomsten og arbeidsmiljøloven knyttet til arbeidstid. Slike uenigheter er tidkrevende, vanskelige og lite konstruktive, og vi ser behov for å gå i dialog med Spekter på hvordan partene lokalt skal forholde seg til utfordringene.

21 Heltid - deltid 53 % av sykepleierne jobber deltid (2008)
En økning på nesten 10 % de siste åtte årene Totalt i samfunnet har andelen deltidsarbeidende kvinner gått ned (-2,5 %) Mest utbredt i kommunehelsetjenesten (56 % jobber deltid) Størst økning i spesialisthelsetjenesten (+14 %) (Tallene inkluderer ledere, som i hovedsak jobber heltid). Over halvparten av sykepleierne jobber deltid, og det har altså vært en økning på 9,5 % de siste åtte årene. Siden det store flertallet av sykepleierne er kvinner, er det interessant å se at i samme periode har andelen deltidsarbeidende kvinner i samfunnet som helhet gått ned med 2,5 %. Deltid er mest utbredt i kommunene – der jobber 56 % deltid. Tilsvarende tall for spesialisthelsetjenesten er 51 %, men her har altså andelen deltidsarbeidende økt med 14 % siden 2000. Vi skriver at ”Tallene inkluderer ledere, som i hovedsak jobber heltid.” Det betyr altså at blant ”vanlige” sykepleiere er andelen deltidsarbeidende enda høyere. (Kilde: SSB)

22 Deltid: Frivillig eller ufrivillig?
Både og: En del ønsker å jobbe deltid, men mange vil uansett jobbe mer: Hver tredje sykepleier med deltidsstilling ønsker større stillingsbrøk (NSFs medlemsundersøkelse 2006) En av fire sykepleiere ønsker lengre avtalt arbeidstid (Samfunnsspeilet 4/2009 (SSB)) Men 7 av 10 er helt eller delvis enige i at det er for belastende å gå i hel stilling. (NSFs medlemsundersøkelse 2006) Vi ser det er litt forskjellige tall her, avhengig av kilde, men budskapet er det samme: Mange sykepleiere ønsker å jobbe mer! Deltid er en sammensatt problemstilling: Det er ingen tvil om at mange av våre medlemmer ønsker å jobbe deltid, men det er heller ingen som helst tvil om at grunnen for mange handler om belastningen på jobben er så stor at de ikke klarer å jobbe fullt. Når vi snakker med medlemmene våre om hva som er det viktigste vi som organisasjon kan kjempe for, så er det likelønn og høyere bemanning. Med flere på jobb reduserer man det enorme gapet sykepleierne opplever mellom hva de ønsker å gjøre for brukerne og pasientene – det de ser at de har behov for – og det de faktisk har tid og mulighet til å gjøre. De møter et umettelig behov for hjelp og det skaper et fryktelig press på den enkelte sykepleier. Dette er helt klart en av årsakene til at mange ikke orker å jobbe fullt eller i større stilling. Som vi ser svarte hele 7 av 10 i medlemsundersøkelsen vår at det er for belastende å gå i hel stilling. Underbemanningen må også ta en stor del av skylden for at sykefraværet i helsesektoren ligger over gjennomsnittet for alle næringene.

23 Konsekvenser av utstrakt bruk av deltid
Dårligere kvalitet på tjenestene/svekket pasientsikkerhet  Uheldig for rekrutteringen Mindre effektivt og mindre fleksibelt Svekket arbeidsmiljø Samfunnsøkonomisk uheldig Dårligere kvalitet på tjenestene/svekket pasientsikkerhet Pasientene får dårligere tjenestekvalitet hvis det er mange ansatte med lav stillingsbrøk. De får mange ansatte å forholde seg til (redusert forutsigbarhet skaper usikkerhet). Uheldig for rekrutteringen Virksomheten oppleves som mindre attraktiv. Enkelte stillinger er så små at det er vanskelig å få besatt dem. Virksomhetene mister ansatte fordi de ikke får større stilling – noe som igjen fører til økt turn-over med tilhørende utgifter til rekruttering. I neste omgang kan dette få konsekvenser for rekruttering til yrket. Mindre effektivt og mindre fleksibelt Flere ansatte innebærer mer å administrere og flere å kommunisere/samhandle med. Svekket arbeidsmiljø Deltid innebærer mange med et løsere forhold til arbeidsplassen. Dette igjen skaper et mindre enhetlig miljø. Herunder færre som kan ta helhetlig ansvar og færre støttespillere. Samfunnsøkonomisk uheldig Det er uheldig bruk av samfunnets ressurser når man utdanner sykepleiere til små stillingsstørrelser, og hvor kompetansen kun delvis utnyttes.

24 Sykefravær - forklaringer
Belastende arbeidstidsordninger Grad av selvbestemmelse i arbeidet Kompetanse og mestring Betydningen av nærvær Fra sykefraværsforskningen vet vi at ulike faktorer øker risikoen for sykefravær – mens andre faktorer minsker risikoen: 1: Belastende arbeidstidsordninger – dette er dokumentert oppad stolpe har betydning for sykefraværet. 2: Grad av selvbestemmelse (autonomi): kvinner har generelt mindre autonomi i arbeidssituasjonen sin enn menn 3: Kompetanse og mestring: Opplevelsen av å mestre jobben sin er en helsefremmende faktor og nært knyttet opp mot kompetanse. Får man for eksempel nye oppgaver og ikke tilsvarende muligheter for kompetanseutvikling, vil dette oppleves som belastende. 4: Betydningen av nærvær i jobben – opplevelsen av å gjøre en viktig jobb; belastningen på kolleger når man selv ikke er til stede, er faktorer vi er blitt mer og mer oppmerksomme på. Arbeidsplasser som vil jobbe for mindre sykefravær og økt sykenærvær Minsker bruken av belastende arbeidstidsordninger – eller forsøker å kompensere for dette Øker graden av selvbestemmelse i arbeidet Legger til rette for kompetanseutvikling og økt opplevelse av mestring Får den enkelte ansatte til å føle seg betydningsfull og verdsatt

25 Arbeidsplassens inkluderingsevne!
Innfør ny vurdering - i tillegg til arbeidstakers arbeidsevne! Økonomiske og organisatoriske forutsetninger for å håndtere sykefravær og inkludering Arbeidstilsynets kampanjer viser misforhold mellom oppgaver og ressurser både i sykehjem og på sykehus Eks. Åsnes kommune, høyt sykefravær – men mye inkludering!

26 NSF mener: Utdanning må lønne seg – også for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor! Det må avsettes tid og menneskelige ressurser til planmessig kompetanseutvikling. Kompetansen må synliggjøres i tariffavtalene. Kompetanseutvikling: På dette området gjenstår mye arbeid. Den tidligere nevnte Fafo-rapporten bekrefter det vi for så vidt har vist lenge at det er et tydelig skille mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i forståelse av kompetanse og bruk av spesialkompetanse. 1 av 4 oppgir at det er avsatt tid til faglig oppdatering i turnusplanen / arbeidsplanen i kommunene – men over halvparten i spesialisthelsetjenesten har avsatt tid til dette. Tilsvarende tall for veiledning er 33 pst (kommuner) og 42 pst ( helseforetak)l

27 Utdanning, fagutvikling og forskning
Kunnskaps- og kompetanseutvikling Utdanning Videreutdanning Forskning Kunnskaps og kompetanseutvikling: NSF foreslår: Tydeliggjøring av lederansvaret for kunnskaps- og kompetanseutvikling Fag- og forskningssykepleierstillinger må etableres/videreføres Etablering av utdanningslinjer som strukturer utdanningsansvaret må på plass Verktøy som stimulerer til læring må tas i bruk Styrke koordinering og styring av arbeid med kunnskapsutvikling Utdanning: Styrke og utvikle veiledernes kompetanse Etablering av kombinerte stillinger mellom praksisfelt og utdanning for å bedre kunnskapsoverføringen og utdanningens innhold og relevans Utvikling av kvalitetsindikatorer for en godkjenningsordning/ akkreditering av praksisstudiene Etablere ny modell for finansiering av praksisstudier Videreutdanning: Kartlegging av fremtidig behov for spesialsykepleier Utvidelse av antall studieplasser ut fra fremskrevet behov Sikre lønn under utdanning for å trygge rekrutteringen Bidra til utvikling av nye studier i tråd med fremtidig behov Utarbeide en Nasjonal strategi for implementering av videreutdanningene i helse- og sosialfag i gradsstrukturen Forskning: Øremerking av stipendiatstillinger til helsefagene Stryke FoU-virksomheten mellom utdanning og klinikk Etablere klinisk -PhD grad Etablering av eget forskningsområde i sykepleie

28 Brukermedvirkning, tvang og menneskerettigheter
NSF ønsker tilgjengelige og fleksible spesialisthelsetjenester som bidrar til økt mestring for pasienten i eget nærmiljø, samt som også ivaretar og som sikrer kontinuitet i døgn-behandling over tid for de som er i behov av dette. For å sikre gode og kompetente tjenester innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling er det behov for gode og kompetente fagfolk. NSF ønsker å bidra til en kompetent og pasientnær sykepleietjeneste i spesialisthelsetjenesten. Psykisk helsesvikt hos eldre En av gruppene som Sykepleierforbundet ønsker å rette oppmerksomhet mot er eldre med psykisk helsesvikt og/eller rusproblem. I evalueringsrapporten av Opptrappingsplan for psykisk helse påpekes det spesielt at gruppen eldre med psykisk helsesvikt har blitt forsømt. Også Helsedirektoratet har hatt en bekymring for tjenestetilbudet til denne gruppen. NSF vil oppfordre å gi denne gruppen særskilt oppmerksomhet i tiden som kommer. Psykisk helse og rusmisbruk Pasienter med alvorlig psykisk helsesvikt og omfattende rusbruk er en annen gruppe som NSF ønsker å rette oppmerksomheten mot. Flere i denne gruppen har i tillegg betydelige somatiske helseplager. Det er ved en rekke anledninger påpekt svikt i tjenestetilbudet til denne gruppen. Et godt tjenestetilbud denne gruppen krever en robust, fleksibelt og kompetent tjeneste, og ikke minst et tilstrekkelig antall behandlingsplasser. NSF mener at behandlingstilbudet for denne gruppen bør prioriteres. Brukermedvirkning, tvang og menneskerettigheter Norsk helselovgivning gir helsepersonell anledning til å foreta alvorlige inngrep i den enkeltes liv og frihet. Utøvelsen av tvang kan oppleves som urettmessig, nedbrytende og helseskadelig. Mange pasienter innen psykiatrien mener at de er utsatt for brudd på menneskerettighetene. Det fortelles om langvarig frihetsberøvelse, isolering, tvangsmedisinering og unødig bruk av tvangsmidler. NSF ønsker å bidra til redusere og kvalitetssikre bruk av tvang, ikke bare innen inne psykisk helsevern, men også innenfor andre tjenesteområder.

29 Spørsmål vi alle bør stille oss:
Hvem definerer kvalitet? Hvem beslutter hva som skal være standard for kvalitet? Hvem bestemmer de faglige standardene og sikrer en organisering som fremmer kvalitet i tjenesten? Hvor tydelig fremstår vi for å synliggjøre vårt ansvar og ulike roller i helsetjenesten? Ledere og styremedlemmers viktigste oppgave bør være å skaffe tilveie en trygg og høy kvalitativ pasientbehandling og sykepleie, rekruttere og beholde en førsteklasses arbeidsstyrke, og skape en kultur for eksepsjonell gode prestasjoner og resultater. Etterspørsel etter sikkerhet og kvalitet på pasientresultater er viktigere enn noen gang.

30 Lykke til med samhandlingsreformen takk for oppmerksomheten
og takk for oppmerksomheten Nå må vi ta hånda på rattet og ta styring over eget fag og vise vårt bidrag og hva vi kan bidra med i fremtiden. Fortell, mobiliser, vise verden at det får konsekvenser når det er mangel på høykompetent arbeidskraft. Vis at det har konsekvenser å herje med sykepleiere , spesielt nå når det blir et gigantbehov i tilegg. Vi er allerede på etterskudd.