Mestring og resilience

Presentasjon om: "Mestring og resilience"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mestring og resilience
Begrep og praksis Psykososialt team Sør, 2004

2 Mestring og Resilience
Hva ligger i begrepet mestring Hvordan forstås begrepet? Hvordan bruker vi det? Hvordan tas begrepet inn i behandlingen Eksempler på metoder for å styrke mestring

3 Mestringsbegrepet (Coping) i psykiatrisk perspektiv
betydning og målemetoder Birgit Lie Ærede dekanus, komité og kjære forsamling Jeg har i dag fått anledning til å avholde min prøveforelesning over temaet Mestring (coping) i psykiatrisk perspektiv – betydning og målemetoder

4 Er å kunne gå i verden uten å falle
Å mestre Er å kunne gå i verden uten å falle - ved å ta i bruk de ressurser man har Cope – fra gresk Capa Mestre – Maitriser - Meistern Mestring er å kunne gå i verden uten å falle - og klare det - ved å ta i bruk de ressurser man har. Engelsk faglitteratur har et mangfold av begrep som på norsk oversettes til mestring. Det engelske ordet COPE er avledet fra gresk CAPA som betyr dekke over eller dekke til. Når begrepet Coping behandles i engelsk referanselitteratur møter vi samtidig begrep som ”self-worth”, ”locus of control” ” self agency”, ”Self-efficacy” og ”Mastery”. Det norske ordet mestre ligner mer på det franske ”maitriser” eller det tyske ”meistern” som på engelsk ville vært ”mastery” å bli sjef over noe, ta styring

5 Disposisjon Utviklingen av begrepet mestring
Mestringsmekanismer vs forsvarsmekanismer Mestringsbegrepet i psykiatrien Målemetoder Jeg finner det naturlig først å se på utviklingen av begrepet mestring, coping, med de teorier som har utviklet begrepet og elementer som inngår i begrepet. Deretter vil jeg drøfte mestringsmekanismer ift forsvarsmekanismer og gå videre med mestringsbegrepets betydning i fagfeltet psykiatri. Den transkulturelle psykiatri vil kort bli berørt. Jeg vil også behandle målemetoder av mestring og vil avslutte foredraget med dette.

6 Utvikling av begrepet mestring
Forklaringsdimensjoner Finne en mening og oppleve sammenheng Stressorers påvirkning Dimensjoner Krav Ressurser Mestringsbegrepet anvendes i allmenn psykologi og i dagliglivet. Begrepet har sitt utgangspunkt fra normal psykologien. Det er et overgripende felt med til tider uklare grenser mellom fagfeltene.  I vårt møte med verden utsettes vi for hendelser, påvirkninger som i faglig sammenheng benevnes - stimuli eller stressorer. De virker inn på organismen og det kommer et gjensvar – en respons eller en reaksjon. Dette er en del av det normale liv. Mennesket lærer og de responser som er adekvate for alderen etableres og utvikles. I samspill med samfunnet rundt, lærer det å mestre livet. Mestring må sees som en del av et kontinuum. Det som en gang var sunne reaksjoner er hos den syke blitt dysfunksjonelt uten mening for andre enn pasienten selv.

7 Historisk perspektiv på stress og mestringsbegrepet
Respons-baserte (Selye) Stimulus-baserte (Holmes & Rahe) Kognitivt-handlingsorienterte (Lazarus) Jeg vil først berøre utviklingen av teoriene rundt menneskers reaksjoner på påkjenninger hen mot det komplekse bilde vi har av mestring i dag og kort nevne følgende tre hovedperspektiv: Den Respons-baserte, Den Stimulus-baserte Og den Kognitivt-handlingsorienterte - perspektiv

8 Respons- basert teori Akutt respons Motstandsfase Utmattelsesfase
”fight &flight” – aktivert sympaticus Motstandsfase Tilpasning under stress Utmattelsesfase Ressurser oppbrukt. Sammenbrudd kan skje Fysiologisk teori– organisme og sykdom i fokus På 50-tallet opererte Selye, i sin fysiologiske forskning med begrepene : ”stressor –stimulus og stress – respons”. Det var den fysiologiske respons og utviklingen av sykdom som var i fokus. Han var ikke interessert i stressorenes natur men inkluderte enhver belastning, positiv og negativ, fysisk og psykiske, i sitt stressbegrep. Den akutte respons, alarm-reaksjonen – ”fight and flight –reaksjonen” som finnes hos alle levende individer må betraktes som fylogenetiske. Den akutte fase er kortvarig og kroppen forsvarer seg mot faren dels ved aktive handlinger og dels ved å aktivere det sympatiske nervesystem. Oppleves stress over tid vil organismen i en motstands fase og mer eller mindre vellykket tilpasse seg den eller de aktuelle stressorer. Kroppen fungerer ikke optimalt og sykdommer kan utvikle seg. Immunsystemet kan bli kompromittert og ”tilpasningssykdommer” oppstå. Etter lang tids stress er tilpasningevnen oppbrukt og i utmattelses-fasen kan et sammenbrudd skje. En parasympatisk aktivering skjer med sykdom, utbrenthet, depresjon og for noen med fatal utgang. (Selye, 1956)

9 Stimulus-basert Stressors egenart teller
Antall kritiske livshendelser som stiller krav Tar ikke hensyn til individuell opplevelse og vektlegging av hendelser Iløpet av 60 tallet kom det ”Stimulus baserte perspektiv” (med utsagn som ”jeg har et stressende ekteskap”) inn hvor det er stressors egenart som kom i fokus gjennom bl.a. forskningen til Holmes og Rahe (1967). Stress ble målt ved enheter, antall kritiske livshendelser, som stiller fysiske, psykiske eller sosiale krav til individets ressurser og trigger en stress respons. Denne stressforskning forholder seg til hendelser som ligger forut i tid og som vil kunne bli gjenkalt uriktig eller i endret form som følge av forsvarsmekanismer. En senere vektning av enkelt hendelsene tar da ikke hensyn til en individuell forskjell og verdi i opplevelsen av det hendte. (Holmes & Rahe, 1967)

10 Kognitivt - handlingsorientert
Transaksjon Følelser oppstår i et møte mellom person og omgivelser Prosess Følelser og fortolkning er under kontinuerlig forandring Kontekst Hendelsens betydning forklares fra den sammenheng den finner sted i (Lazarus, 1967) Dagens mestringsbegrep hører hjemme i tradisjonen av kognitiv psykologi. Det kognitive-handlingsorienterte syn på mestring representerer en utvidelse i forståelsen av reaksjon på stressorers påvirkning. Kognitiv stressteori beskriver hvordan informasjonsbearbeiding og lagring av minner forstyrres av ekstremt stress og hvordan tolkningen av hendelser påvirker måten man forholder seg til dem. Det er ikke bare om årsaks-virknings-forhold også hvordan en situasjon oppfattes, hvilken mening den blir gitt og den enkeltes følelsesmessige reaksjoner på det. Opplevelsen av stress har umiddelbare virkninger som affekt og fysiologiske forandringer og Langtids effekter som berører psykologisk funksjon, somatisk helse og sosial fungering.

11 Mening Å skape mening er sentralt i mestring Henger sammen med
Forståelse av sammenheng Kommunikasjon Språk Kultur

12 Lært hjelpeløshet - Seligman ”Locus of control ” - Rotter Dimensjoner
Intern vs ekstern attribusjon Flyktig vs varig Spesifikke vs globale

13 Kognitive utfordringer
Primær komponent - Krav Sekundær komponent - Ressurs

14 Krav Utfordring som mobiliserer fysisk eller mental reaksjon
Positiv utfordring Trussel, fare Skade Tap

15 Ressurser og mestring Mestring vil avhenge av hvordan ressurser mobiliseres Ressurser Personlige Eksterne

16 Personlige ressurser Knyttet til variasjon i : Genetikk, svangerskap
Alder og kjønn Temperament og personlighet Intellekt og utdannelse Konstitusjon Språkutvikling Kulturell bakgrunn

17 Eksterne ressurser Sosiale ressurser Sosioøkonomiske kår
Familie, slekt, venner, landsmenn Bosted og naboer Arbeidssted Sosioøkonomiske kår Åndelige eller livssynsmessige ressurser

18 Ressurs-økologisk teori
Intakt system Etter skade Skraverte felt er utilgjengelige ressurser Hobfall S.E. Et al Conservation of Resources Fra Traumatic Stress

19 Mestrings-strategier
Unngåelses-strategier Reformulerings-strategier Konfronterings-strategier Problemløsning-strategier (Folkmann & Lazarus 1988)

20 Regressiv Adaptiv Progressiv
Passiv og apatisk – optimistisk - god oppvekst - glemte traumer – lite psykiske plager Adaptiv Realister – underkastelse – flaks for å overleve svake foreldre – lav selvtillit – mye psykiske plager Progressiv Analyserte farer – aktiv forbedring av situasjon –ville overleve - stor selvtillit - lite psykiske plager (Schumaker, 1982)

21 Forsvars- og mestringsstrategier
Bevisste eller ubevisste Aktive eller passive Fjerne deler av virkeligheten fra bevisstheten for å redusere frykt for farer eller angst for indre konflikter Fjerne seg fra situasjonen

22 Katastrofepsykiatri, forberedelse til oppdrag, oppfølging av veteraner
(Ground Zero, Steve McCurry, 2001)

23 Trippel-belastede flyktninger – traumer, flukt og eksil
                                                                                           (Californian immigrants, Dorothea Lange,1936)

24 Psykiatrisk perspektiv
Psykiatriske symptomer som suboptimale mestringsforsøk funksjonelle, emosjonelt betingete reaksjoner ikke intensjonale Liten grad kognitivt forstått eller rasjonelt Tegn på ressursutmattelse Avmakt Irrasjonell skyldfølelse Problematisk selvoppfattelse

25 Traumer kan reaktivere eller forsterke skjulte problemer
Utviklingsforstyrrelser – aldersavhengig utvikling forstyrret Ekstreme traumer kan skade ”det indre menneske” hos tidligere friske voksne

26 Diagnosesystemet DSM IV
Akse I Vesentlig symptomdiagnoser Akse II Vesentlig personlighetsforstyrrelser Akse III Generelle medisinske tilstander Akse IV Kvalitative og kvantitative forskjeller og følger av psykososiale og miljømessige påkjenninger Akse V Global fungering

27 Krysskulturell psykiatri
Mestring avhenger av meningsdannelse og forståelse Opprinnelig kulturell kontekst og språk er av stor betydning

28 Målemetoder Operasjonalisering av klinikk Evaluering av terapi
Forskningsredskap

29 Målemetoder Vurdering av mestring i kognisjon og handling i møtet med påkjenninger Om det gjøres et mestringsforsøk – men ikke nødvendigvis om mestring lykkes Om det er i handling eller tanke det mestres Vurdere den kognitive prosessen i mestring

30 Utfordring i måling av mestring
Uklart begrep Hva måles - ressurser eller følger av mestring Manglende stabilitet – mestring er situasjonsavhengig Generaliserbarhet ift personer og situasjoner

31 Utfordringer Uendelig stor variasjon i beskrevne mestringsstrategier
Søkes løst ved bruk av dimensjoner Empirisk faktorisering eller teoretisk Hierarkisk oppdelt

32 Dimensjoner ved måling av mestringstrategier
Hierarkisk oppdeling Enkelt reaksjon – handling Flere reaksjoner – handlinger, atferd Strategier – handlingstype-ressursbruk Superstrategier Årvåkenhet eller avverge (Krohne 1993) Assimilativ eller akkomodativ Primær vs sekundær kontroll (Rothbaum et al 1982) Mastery vs meaning (Taylor 1989) Problemfokusert vs emosjonsfokusert (Lazarus & Folkman 1984)

33 Ways of coping questionnaire Folkmann og Lazarus 1988
MESTRINGS MÅL Ways of coping questionnaire Folkmann og Lazarus 1988 Måler mestringsstrategier. Består av fem faktorer hvorav tre som indikerer aktiv coping og to som indikerer passiv coping. Subskalaer som positivreformulering, distansering, unnvikelsesatferd, kognitiv unnvikelse, aktiv og reflektiv problem løsende, søkning av sosial støtte og selvbebreidelse Coping Inventory for stressful situations (CISS) (Endler & Parker 1990) Måling av 48 items men begrenset til 3 faktorer Emosjonsorientert mestring, unngåelses og handlingsorientert mestring. Basert på stabile faktorer. Klassisk test, disposisjons oritentert. COPE Carver 1989 Måler mestringstrategier under stress. 60 items som måler 15 forskjellige mestringsstrategier på en 4 punkt skala. Måler problemfokusert, emosjonsfokusert og potensiell dysfunksjonell mestringsstil

34 Andre måleinstrumenter
Locus of control Scale Rotter 1966 Health locus of control Wallston et al 1976 Sence of coherence scale SOC Antonovsky 1987 Coping resources inventory Hammer 1980, Hammer og Martings 1988 Post traumatic growth inventory Tedeshi og Calhoun1998 TABS Trauma attitudes and beliefs scale Turner 1998

35 Tester må velges ut fra alder og kontekst
Finne sterke sider som kan styrkes

36 The Afghan Girl, med tillatelse fra Steve McCurry

37 Hva gjør noen mer sårbare enn andre stilt overfor påkjenninger?
Hva er det som gjør andre tilsynelatende ”usårbare” eller ”resiliente”?

38 Children with flowers , Steve McCurry

39 Mestre – å makte /få til /ha kontroll over
Resilience – Rette seg ut etter en påkjenning / gjennopprettingsevne – gjenfinne sin form

40 Eksempel fra praktisk arbeid
Forsoningskompetanse og relasjonsbygging MR First step Amnesty’s MR opplegg / gruppe Nettverksbygging Konfliktløsning strategier Cognitiv tilnærming

41 Resilience grupper Aktivitet som gjør personer resiliente – mestringsstyrkende – Asylmottak Bosatte flyktninger Meningsfulle rammer i hverdagen Romme belastninger –møte utfordringer Metode emosjonell og/eller kognitiv tilnærming Språk, male, tegne, uttrykk med mer som metodevalg

42