Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertSimon Torgersen Endret for 9 år siden
1
Viten Videre i Verden Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
2
viten.no Prosjektets utgangspunkt
Viten var et av ITUs forskningsprosjekt 12 gratis nettbaserte undervisningsopplegg i naturfag 2-7 timers opplegg Brukt av elever i fjor Elever og lærere må registrere seg Brukt av ca elever på Viten i fjor: Forskning er med å forme produktet som blir brukt i mye i norske klasserom Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
3
Viten-programmene Prosjektets utgangspunkt Enkle å ta i bruk
Varierte aktiviteter (animasjoner, enkle simuleringer, interaktive oppgaver) Integrerer andre internett ressurser Innholdet på nett er integrert med offline aktiviteter ”Talking science” Talking science: - Samskrivningsverktøy - Felles argumentasjons lister for klassen The Viten teaching programs are designed to be scaffolds giving students various kinds of feedback and challenges in their learning process linking school science to authentic science research. Kontrovers Naturvitenskapelige fenomener Løse et problem Case Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
4
LMSenes inntog LMSene har gjort sitt inntog i norsk skole
Utdanningsdirektoratets undersøkelse i grunnopplæringen: 96 % av landets videregående skoler har digitale læringsplattformer 17 % i barne- og ungdomsskoler (For noen år siden var de digitale læringsplattformer hovedsakelig brukt i fjernundervisning og undervisning i høyere utdanning. De siste årene har de fleste videregående skoler og en god del ungdomsskoler også tatt i bruk LMSer. ) Politisk trykk på at læringsplattformer skal tas i bruk på alle trinn i norsk skole. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
5
Viten LMS Første tilnærming var å se om oppleggene kunne overføres til LMSene. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
6
Viten LMS Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
7
Viten LMS Her kan man også velge å bruke tekstbehandlingsprogram i stedet og laste opp svarene i LMSet. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
8
Man får skilt plattform- og innholdsprodusent
Lærere elever jobber i kjent grensesnitt Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
9
VVV: Tilrettelagt for lærer Viten: Tilrettelagt for lærer
Media Læringsobjekter Assets Aktiviteter Viten: Tilrettelagt for lærer Undervisnings- program Lærere forskjellig. Det varierer hvilke områder de har sin faglige styrke. Elever er forskjellige, altså må lærere tilpasse opplegget Rammene er forskjellige fra skole til skole Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
10
Alex Strømme, Øystein Sørborg
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
11
Undervisning- opplegg
Vitens innhold Undervisning- opplegg Aktiviteter Objekter Media viten.no (proprietær) Lærings- plattformer selvstendige Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
12
Undervisning- opplegg
Vitens innhold Undervisning- opplegg Aktiviteter Objekter Media viten.no (proprietær) Repositorier Lærings- plattformer Andre innholdsleverandører selvstendige Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
13
Undervisning- opplegg
viten.no (proprietær) Vitens innhold Undervisning- opplegg Aktiviteter Objekter Media it’s learning Classfronter PedIT SAKAI … skolenettet.no Web Services LOM AICC HACP IMS Content Package IMS QTI IMS Tools Interoperability Specification IMS Digital Repository Interoperability utdanning.no naturfag.no selvstendige IMS Simple Sequencing. The main difference between the Simple Sequencing and Learning Design Specifications is that SS is based on a single learner model while LD is a multi-learner model. For LD, single-learner delivery is an extreme case. Where learners are all working independently of each other, the multi-user co-ordination layers of the LD superstructure are redundant and SS is probably sufficient. Eksterne verktøy filarkiv.viten.no Multimedie- databasen Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
14
Lærerne er viktige, men endret rolle + Lærere er forskjellige
+ LMSene har gjort sitt inntog + Vitens innhold kan gjenbrukes på ulike måter = Lærere kan: tilpasse undervisningsopplegget (legge til/ta bort/bytte ut/endre rekkefølge) bygge opp egne opplegg av objekter fra Viten sammen med andre ressurser Hypotese Lærerne kjenner LMSet og får nødvendig kursing og hjelp Kan man sette to streker under svaret? Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
15
Gjennomføring Vitenprogrammet Genteknologi valgt ut
Utvalg av 12 lærere som bruker LMSet it’s:learning kjenner viten.no underviser naturfag og biologi 6 stk. fikk programmet satt inn i LMSet (har brukt Genteknologiprogrammet før) 6 stk. fikk programmets læringsobjektene presentert som et fiktivt søkeresultat (har ikke brukt Genteknologiprogrammet ) Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
16
Gruppe 1: Programmet satt inn i LMSet
Genteknologiprogrammet kan kjøres like bra i it’s learning som på Viten (men fortsatt proprietær) Lærerne foretrekker å kjøre det i læringsplattform Brukte tidsstyring/mulighet for å aktivere deler etterhvert ”Ofte er det sånn at hvis man bare slipper dem løs på et sånt program så sitter de bare å klikker og gjør det de har lyst til og gjør de tingene de selv synes ser interessante ut, og så hopper de kanskje over ting som lærerne ville at de skulle sett nøyere på da.” Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
17
Tilpasninger gir eierskap Eksempler på endringer:
Byttet ut rollespill med kåseri (tverrfaglig samarbeid med norskfaget) Tok ut noen skriveoppgaver og satte inn en flervalgstest Byttet ut oppgaveverktøyet med tekstbehandlingsprogram = mer avansert arbeidsbok (tabeller, bilder osv.) Lærerne kuttet ikke ut avslutningsaktiviteten Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
18
Gruppe 2: Læringsobjektene
Få eksempler på at innhold fra Genteknologiprogrammet kan brukes på flere måter Ett eksempel på et egenprodusert opplegg i 3Bi Lite nyskapning som skyldtes muligheter/verktøy i LMS Har liten tid til å lage undervisningsopplegg i læringsplattformen Foretrekker å gjøre tilpasninger i ferdig opplegg Viktigere å åpne opp opplegget enn å dekontekstualisere de ulike læringsobjektene Nyskapning: Har sett: Bruk av tekstbehandler som arbeidsbok. Kunne vært brukt: diskusjonsforum, samskrivingsverktøy, inngått i elektroniske mappa ”Analoge” som kunne vært brukt hvis det var verktøy: tankekart Keeping the the time requirements for teachers are a problem; time to search, to learn how to use the systems and to complete any form-filling when entering LOs into the system (Koppi and Lavitt, 2003). In a study that included teachers, Littlejohn et al (2003) similarly found time an issue, including the time to evaluate LOs (to see if they are worth using). Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
19
Alex Strømme, Øystein Sørborg
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
20
Undervisning- opplegg
Vitens innhold Undervisning- opplegg Aktiviteter Objekter Media viten.no (proprietær) Lærings- plattformer selvstendige Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
21
Lærere synes at LMS gir økt kommunikasjon med elevene (supplerer)
Lærerne er positive Lærere synes at LMS gir økt kommunikasjon med elevene (supplerer) LMSene it’s:learning og Classfronter gir lite rom for digitale læremidler Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
22
EU-prosjektet Celebrate:
Læringsobjekter kan bli hentet ut og brukt av lærere i ulike fag i ulike kontekster i klasserommet av lærere som benytter mange forskjellige pedagogiske modeller CELEBRATE Evaluation Report R. McCormick et. al 2004 Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
23
”Jeg ville vel foretrekt å ha det på it`s learning ja
”Jeg ville vel foretrekt å ha det på it`s learning ja. Det er der elevene er vant til å oppholde seg, holdt jeg på å si. Da slipper man dette med et ekstra brukernavn og passord som de da må ha” Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
24
Lærerprofiler Utarbeider en ”profil” av de ulike lærerne
Hvorfor gjør lærerne som de gjør? Kvalifikasjoner Erfaring Personlig preferanser Rammer, ulike betingelser Tilbud av faglig materiale Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
25
Gjennomføring ”preintervju” i form av spørreskjema fokusgruppe/kursing
klasseromsundersøkelse (video) postintervju tilgang til lærernes ”versjon” i it’s:learning Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
26
Inntrykk så langt Lærere er forskjellige – de har hver sin stil
Vil bruk av LMS og læringsobjekter legge til rette for ulike læreres stil? Vitenprogrammet er meget gjennomtenkt Vil viktige elementer fra GT i viten.no gå tapt i et LMS? Ja takk, begge deler! Ja I liten grad Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
27
viten.no VITENs Innhold Læringsobjekter LMS Undervisnings- opplegg CMS
AICC HACP LOM Repositorier dsf LOM Undervisnings- opplegg CMS IMS Content Packaging IMS Simple Sequencing (Learning Design) Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
28
s VVV forsøker å holde seg til eStandarder som sikrer interoperatibilitet mellom ulike plattformer og teknologier (SCORM, AICC, LearningDesign). Standardene er under utvikling Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
29
LMSenes inntog LMSene har gjort sitt inntog i norsk skole
LMS – Learning Management System VLE – Virtual Learning Environnment Elektronisk læringsmiljø For noen år siden var de digitale læringsplattformer hovedsakelig brukt i fjernundervisning og undervisning i høyere utdanning. De siste årene har mange videregående skoler og en god del ungdomsskoler også tatt i bruk LMSer. Politisk trykk på at læringsplattformer skal tas i bruk på alle trinn i norsk skole. LCMS – Learning Content Management System Digital læringsplattform CLE - Collaboration and Learning Environment Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
30
Alex Strømme, Øystein Sørborg
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
31
Alex Strømme, Øystein Sørborg
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
32
Alex Strømme, Øystein Sørborg
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
33
Viten programmene Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
34
viten.no Vitens Undervisnings- innhold opplegg LMS
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
35
Viten LMS Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
36
Verktøy for å produsere, laste opp og administrere oppgaver, innhold og undervisningsopplegg
Samarbeidsverktøy (diskusjonsforum, intranett, kalendere) Verktøy for vurdering og karaktergiving Kontrolleringsmuligheter for tilgang til læringsressurser/digitale læremidler Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
37
Klasseromstypologi Sten R. Ludvigsen, 2000
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
38
Læring i klasserommet ”Det tradisjonelle klasserom”
Kunnskapsoverføring fra lærer til elev ”Det konstruktivistiske klasserom” Betydning av elevens egne aktiviteter og konstruksjon av kunnskap Eleven selv, i samspill med andre, som aktivt må relatere ny kunnskap til hva de kan fra før ”Klasserommet som læringsfelleskap” Elevene produserer kunnskap som de deler med hverandre Kunnskapen forankrer elevene i det samfunn de lever i Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
39
IKT i de ulike ”klasserommene”
”Det tradisjonelle klasserom” Drill, øvelser, teknikk, hukommelse, kognitive og tekniske ferdigheter ”Det konstruktivistiske klasserom” Verktøy som støtter individuell konstruksjon av kunnskap Visualiseringsverktøy, animasjoner, simuleringer ”Klasserommet som læringsfellesskap” Informasjon må omformes ved hjelp av refleksjon i læringsfellesskapet Diskusjoner/debatter, oppdatert informasjon, lokal forankring,”off-line aktiviteter” Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
40
Klasseromstypologi Sten R. Ludvigsen, 2000
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
41
Utvikling av Vitenprogram
Læreplaner Idè til et viten-program Ekspertteam: Fagekspert Fagdidaktiker Programekspert Lærer/elev viten program Utprøving i klasserommet Evaluering av resultater Revisjon Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
42
IKT er en del av ungdomskulturen
IKT er en del av ungdomskulturen. Bruke utstyr som er hjemmebanen for ungdom Bruke eksempler, vinklinger som er interessant og spennende for ungdommer, der det er mulig Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
43
Alex Strømme, Øystein Sørborg
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
44
GT på viten.no fra ”A til Å”
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
45
Celebrate EU-prosjektet Celebrate:
dele opp nettbasert innhold i mindre læringsobjekter slik at objektene kan gjenbrukes på flere ulike måter prosjekt som har gitt skoler tilgang til en nettbasert database med læringsobjekter Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
46
Læringsobjekter Definisjoner:
A Learning Object is an independent and self-standing unit of learning content that is predisposed to reuse in multiple instructional contexts. Polsani (2003) A Learning Object is an aggregation of one or more digital assets, incorporating meta-data, which represent an educationally meaningful stand-alone unit. Dalziel (2002) Læringsobjekter skal være beskrevet med såkalte metadata slik at objektet blir søkbart i databaser Læringsobjekter skal kunne gjenbrukes i flere sammenhenger Læringsobjekter skal være uavhengig av hvilken læringsplattform man bruker Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
47
IKT System for tilbakemelding fra læreren eller fra programmet
Automatisering av ulike operasjoner som for eksempel lagring, tilbakemeldinger og rapporter/statistikk i forbindelse med oppgaver Muligheter til å redigere og endre innhold i oppgaver og svar Ulike måter for elevene å presentere kunnskap på Delte arbeidsrom (Shared work space) Framstilling/visualisering av dynamiske prosesser A. McFarlane – ITU konferansen 2004, Oslo Alle disse aspektene er allerede viktige i Vitenprogrammene, men de kan bli styrket ved overgangen til LMSene. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
48
viten.no Vitens Undervisnings- innhold opplegg LMS
Kan ikke i dag få flyttet alle Vitenprogrammene over i LMSene. Genteknologiprogrammet er takknemlig å jobbe med i så måte. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
49
Kjenner du til nettstedet www.utdanning.no?
Har ikke hørt om det: 29 % Vet hva det er, men har ikke vært inne på siden: 22 % Har vært inne på siden noen få ganger: 45 % Kjenner godt til siden og bruker den jevnlig: 4 % Legg til læringsressurs fra repositorie Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
50
genteknologi x Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
51
Alex Strømme, Øystein Sørborg
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
52
Alex Strømme, Øystein Sørborg
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
53
Forskningsspørsmål Lærere er forskjellige – de har hver sin stil
Vil bruk av LMS og læringsobjekter kunne hjelpe lærere å bruke Genteknologiprogrammets innhold i sin egen kontekst? Vitenprogrammet er meget gjennomtenkt Vil viktige elementer fra GT i viten.no gå tapt i et LMS? Konsekvens: Følge ulike lærere tett over 1 år Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
54
Fra Viten Our challenge is to provide pedagogically sound Internet based curriculum materials that are also in tune with the technological advances available. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
55
Ulike lærere og forhold
Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
56
LMSenes inntog LMSene har gjort sitt inntog i norsk skole
Spørreundersøkelse 2004 blant Vitenbrukerne (250 stk): 66% har et LMS Utdanningsdirektoratets undersøkelse i grunnopplæringen: 96 % av landets videregående skoler digitale læringsplattformer, andelen barne- og ungdomsskoler er langt lavere. Undersøkelser: datamaskinene i liten grad brukes integrert i fagene ITU Monitor: Kløvstad og Kristiansen, 2004 elevene jobber med få læringsaktiviteter inne i selve LMSet Virtual Learning Environments For European Schools: A Survey And Commentary, European Schoolnet, 2003 (For noen år siden var de digitale læringsplattformer hovedsakelig brukt i fjernundervisning og undervisning i høyere utdanning. De siste årene har de fleste videregående skoler og en god del ungdomsskoler også tatt i bruk LMSer. ) Politisk trykk på at læringsplattformer skal tas i bruk på alle trinn i norsk skole. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.