? Skikkethet og psykisk helse

Presentasjon om: "? Skikkethet og psykisk helse"— Utskrift av presentasjonen:

1 ? Skikkethet og psykisk helse
Jørgen Sundby, Nevropsykolog / Institusjonsansvarlig ved UiT og AU medlem. Innlegg på konferanse i Fredrikstad, mai 2019

2 Glidende overgang, men forskjell mellom psykiske plager og alvorlig psykisk lidelse
Psykiske plager er vanlig, med livstidsprevalens > 60 %. Depresjon, angst og livskriser er «folkesykdommer» Mer alvorlig og langvarig psykisk lidelse mer sjelden, men forekommer i alle samfunnslag, også blant studenter. Innsikt, kognisjon og dømmekraft en sentral faktor i psykisk lidelse.

3 SHoT: Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2018 (2010, 2014)
I 2018 ble norske heltidsstudenter i alderen år invitert til å delta i SHoT og studenter svarte. Resultatene er lett tilgjengelig på nettet. SHOT fant at studenter har høyere risiko enn andre i samfunnet for å utvikle psykiske lidelser. Studierelaterte forhold kan bidra til indre uro og stress, nedstemthet og nervøsitet. Mange flytter hjemmefra, skal leve selvstendig og etablere nye livsvaner og nettverk. Denne prosessen oppleves av mange som utfordrende. Ikke alle søker hjelp for sine plager.

4 Noen tall fra SHOT undersøkelsen 2018
> 30 % har strøket på minst én eksamen. Flere menn. 14 % studenter (flere kvinner) rapporter lav studiemestring og dårlig livskvalitet, 48 % middels og 38 % god. 19 % rapporterer psykisk lidelse, 7 % alvorlig psykisk lidelse. Flest kvinner. 4 % har ikke venner og 7 % én venn. Flest menn og uetablerte. > 30 % med risikodrikking, 3 % med skadelig rusmønster. Flest menn og uetablerte. 8 % brukt cannabis mer enn noen ganger. Flest menn.

5 Mange studenter opplever spesielt praksis som utfordrende.
Flere undersøkelser tyder på at > 50 % av studentene gruer for praksis, og særlig for å bli evaluert. Rapporterer seg mer sårbar for kritikk enn det de vanligvis uttrykker til veileder, og ofte verst i begynnelsen. Vanligere hos kvinnelige -, unge - og studenter uten særlig yrkeserfaring. Noen fagfolk har argumentert for å sette minstealder ved inntak f. eks. til medisinerstudiet til over 20 år

6 Men de fleste av dem er skikket for yrket
Tar imot veiledning. Erkjenner sine sterke og svake sider. Greier å endre på sine uvaner. Praksiserfaring gir øket trygghet i rollen. Kan søke om særordninger, søke permisjon eller slutte. Kan få hjelp for eks. ved studentrådgivninga.

7 Hva så med mer alvorlige psykiske lidelser?
Tilstander Påstand: Det er i slike tilfeller det kan bli reist tvil om skikkethet. Ikke på grunn av tilstanden i seg selv, men p.g.a. svikt i dømmekraft, -avvikende atferd og risiko for pasienter og elever. Psykoser Alvorlige stemningslidelser Personlighetsforstyrrelser Rusmisbruk Alvorlige atferdsforstyrrelser

8 Psykoselidelser er sjelden, men ofte alvorlig
Omtrent 3 % livstidsprevalens for psykose fordelt på: 1,5 % schizofrenier / paranoid. 0,6 % bipolar- og depressiv lidelse. 0,5 % rusutløst psykose 0,2 % psykose med årsak i medisinske tilstander. Vrangtanker og tankeforstyrrelser, hallusinasjoner, avvikende atferd og - ideer som for andre virker lite usammenhengende og lite logisk.

9 I skikkethets-sammenheng kan dette synes enkelt ?
Psykoselidelser er ofte alvorlige, fører med seg omfattende funksjonstap, og synes lite forenlige med skikkethet. Tradisjonelt har man vurdert psykoselidelser som kroniske og langvarige og schizofreni som «dementia precox». I noen saker har studenten åpenbart svak dømmekaft at de fleste har tvil om deres skikkethet

10 Det store forskjeller i enighet og prediksjon
Større enighet mellom fagfolk og høyere prediktiv validitet når tilstanden er alvorlig. Mindre enighet mellom fagfolk og lavere prediktiv validitet når tilstanden er mild.

11 Men det er nyanser ! Psykoselidelser har ikke så negativ prognose som tidligere antatt, over halvparten blir vesentlig bedre / bra. Innsikt kan være tilstede, sykdommen kan gå i bølger og flere kan ha rimelig god kontroll på sin tilstand (medisiner, oppfølging, konsekvenser) Studenter med psykose er ofte begavet, og det kan være vanskelig å avdekke hva som er vrangtanker og hva som er ikke er det. Det er skikkethet vi skal vurdere, ikke sykdommen.

12 Personlighet og skikkethet
Personlighet stabile trekk fra ung voksen alder, men ikke uforanderlig. Sammenheng med arvelige forhold og temperament, men påvirkbar for kultur, miljø og situasjon – for eksempel å være student. Dimensjon mer enn kategori.

13 «Big five» modellen for å beskrive 5 personlighetstrekk har mye empirisk støtte i psykologisk vitenskap Åpen for nye impulser versus konvensjonell og konservativ. Planmessig og plikttro versus impulsiv og upredikerbar. Ekstra- versus Introvert Vennlig og føyelig versus kritisk og sta. Rolig og avbalansert versus nervøs og urolig.

14 Studenter skårer som gruppe høyere enn gjennomsnitt på personlighetstrekkene
Åpenhet for ideer. Nevrotisisme Fordeler seg jevnt på trekkene Medmenneskelighet, Planmessighet og Ekstraversjon. Noen studenter lav på medmenneskelighet og kritiske. Disse kommer ofte i konflikt med sine omgivelser.

15 Suksess i arbeidslivet og personlighet:
Generelt: Jobb – suksess mest relatert til Ekstraversjon og Planmessighet. Forskning – Planmessighet og Åpenhet Salg / Service – Ekstraversjon og lav Nevrotisisme. Artistiske yrker – Åpenhet. Sosiale yrker – Ekstraversjon og Medmenneskelighet. Konvensjonelle yrker – Planmessighet. +

16 Personlighetsforstyrrelse Personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved rigide og vedvarende mønstre av personlige trekk som fører til ubehag og store vansker for personen det gjelder og / eller omgivelsene

17 Grense-tilfelle Avvik Normal

18 Personer med personlighetsavvik skiller seg fra hva som er kulturelt forventet m.h.t :
Kognisjon. Affektivitet. Impulskontroll. Sosiale relasjoner. Reguleringsvansker et fellesbegrep innen personlighetsforstyrrelser

19 Det antydes typer personlighetsforstyrrelser i psykiatriske diagnosemanualer
Paranoid Schizoid Histrionisk (teatralsk) Emosjonelt / ustabil Dyssosial Tvangspreget Unnvikende/engstelig Avhengig Omtrent 15 % av befolkningen svarer til kriteriene for minst en personlighetsforstyrrelse, og en person kan ha flere (Torgersen 2007).

20 To påstander om personlighetsforstyrrelser
«It is not a question of not knowing what to do, but not doing what you know.» Andre, like mye som den det gjelder, merker konsekvensene av forstyrrelsen.

21 Hva har personlighetsavvik med skikkethet å gjøre ?
Studenter kan ha høy intelligens / kunnskap, men ha store vansker med emosjonell- og sosial regulering. Noen har begrenset innsikt i sine vansker og hvordan de virker på andre, eksternaliserer ofte konflikter. De ofte gjentatte ganger på kant med medstudenter, lærere, pasienter, elever og andre de møter på sin vei. Hvis dette er stabile trekk, og fører til vansker i yrkesrollen, hvor lett er det da å forandre seg ?

22 Alvorlighetsgrad og varighet i personlighetsavvik vil være sentrale indikator for skikkethet
Noen studenter kan fungere bra på flere livsarenaer, men visse situasjoner kan utløse vansker, for eks. stress, tvetydighet og konflikt. Andre vil ha trøbbel på tvers av situasjoner, og ha få livsarenaer for mestring. Personlighetsforstyrrelser regnes som stabile, men ikke uforanderlige. Varer oftest flere år, og ikke uker og måneder ( 6-8 år)

23 Alder som risiko ? Flere tvilsmeldinger vedrørende litt eldre studenter? Mange av dem lang karriere med vansker. Noen fungert godt før, men fall i funksjonsnivå. Studiene et forsøk på rehabilitering? Flere har hatt avvikende personlighet, kanskje også rusproblemer

24 Selvmordsforsøk blant studenter:
SHOT 2018: 20 % med seriøse selvmordstanker, 4 % forsøkt å ta sitt eget liv. Risiko høyere ved psykiske lidelser, men sjelden alene årsak. Forsøket ofte utløst av livssituasjonen og negative hendelser. Vanlig å både ha ønske om hjelp og tanker om å dø, og hos de fleste er ønsket om å få hjelp det sterkeste. Mange husker eller skjønner ikke det som har skjedd.

25 Selvmordsforsøk og skikkethet
Det bør oftest gå tid etter selvmordsforsøket før studenten bør møte pasienter eller elever. Årsakene bak forsøket bør utredes. I denne tida evaluere om studentens situasjon og helse er blitt bedre. Det vil også kunne være nødvendig at studenten blir fulgt opp med utvidet veiledning og behandling. Ofte nødvendig, med studentens samtykke, å innhente informasjon fra helsevesenet.

26 Rus og «fyll» - når der det et skikkethetsproblem?

27 Statens institutt for rusmiddelforskning fant at studenter drikker mest av alle samfunnsgrupper. (Oslo-studenters drikkevaner 2007) 3 av 10 drikker alkohol minst en gang i uken, 1 av 10 flere ganger i uka. 1 av 7 føler de burde redusere alkoholforbruket. Kvinnelige studenter økt sitt forbruk med 28 prosent fra 1997 til 2006. Økningen skyldes mest at studentene drikker mer hver gang. Studenters drikkemønster mer uavhengig av alder enn ellers i befolkningen. 1 av 3 studenter har i perioder et drikkemønster som kan innebære risiko for skader. % av studentene drikker bare av og til og i lange perioder svært lite.

28 Større konsum blant studenter i store byer. (Akan underøkelse 2012)
Mulig forklaring med høy tilgjengelighet på skjenkesteder i store universitetsbyer. Yngre studenter i universitetsbyene. Studenter i mindre urbane strøk er oftere eldre og har mindre behov for alkohol som et middel til å bygge sosiale nettverk. Alkohol viktig for å skape sosialt nettverk i byene.

29 Uttalelse fra Blå Kors ansatte.
Alkohol i studenttilværelsen kan lage et mønster om at å ha det morsomt krever et visst alkoholinntak. Det er noe de fleste takler, men som noen tar med seg inn i arbeidslivet. Få studenter som søker hjelp for alkoholproblemer, men flere får problemer når studenttilværelsen er over, og jobben begynner Det handler om mønster, mengde og tid. Mange studenter drikker mye flere kvelder hver helg over lang tid. Da har man et grunnlag for å utvikle et problem.

30 Når har man et rusproblem? 6 kontrollspørsmål
Sterkt ønske om, eller følelse av å være tvunget til å bruke alkohol? Vansker med å kontrollere mengde, tidspunkt eller å slutte å drikke? Opplevd abstinensproblemer (bakrus) og økt toleranse. Ofret plikter og interesser på grunn av alkoholbruk, og brukt mye tid på å skaffe forsyninger av alkohol eller på å ta seg inn igjen etter bruk? Havner ofte i trøbbel når de har drukket ? Andre har uttrykt bekymring for studentens rusing og / eller rusatferd?

31 Er bruk av cannabis et skikkethetsproblem?
8 % har røyket mer enn noen ganger. Fremdeles forbudt i Norge. Studenten bryter norsk lov. Mye og regelmessig bruk av cannabis kan ha potensielle skadevirkninger både for psykisk helse og kognisjon. Lavere energinivå, problemer med søvnmønsteret, konsentrasjonsevne og hukommelse. Cannabis kan utløse psykose. Symptomene vil normalt være forbigående en viss tid etter avsluttet bruk, men ikke alltid like lett å slutte?

32 Medikamentmisbruk: Bruk av medisin uten at det foreligger sykdom, eller overdreven bruk av medikamenter ved sykdom, kalles medikamentmisbruk. Mange årsaker og mekanismer, og berettiget mistanke kan gi bakgrunn for tvil om skikkethet. Oftest misbruk av vanedannende medikamenter slik som morfinpreparater og benzodiazepiner. (Valium, Stesolid og lignende medikamenter). Medikamentene gir beroligende effekt, og er vanedannende. Påvirker oppmerksomhet og mentalt tempo. Medikamentet kan innta en vesentlig plass i hverdagen, med tilvenning, økning av dose og abstinenssymptomer. Medikamentmisbruket holdes ofte skjult for omgivelsene, eller skaffes på illegalt vis.

33 Kan kognitive vansker føre til tvil om skikkethet ?
Når flere tar høyere utdanning vil det også innebære at flere studenter med lette kognitive vansker påbegynner slike løp. Undersøkelse av studenter med oppmerksomhets-/ lærevansker henvist fra studentrådgivingen: Ikke tatt eksamen, ikke levert oppgaver, eller ikke bestått eksamen/ oppgaver. Vansker med studievaner og lære teori på den akademiske måten. Noe under gjennomsnittlige evner Noen med veldig skjeve evneprofiler Kan kanskje kompenseres med flid, men greier ikke det.

34 Undersøkelser: Den aktuelle hendelse.
Studentens væremåte, innsikt og dømmekraft. Studentens nåværende og tidligere livssituasjon og helse. Opplysninger fra varsler og fagmiljø. Med studentens samtykke, opplysninger fra helsevesen, politi, og andre relevante kilder.

35 Hva er avgjørende i forhold til skikkethet?
Studenten møter til samtale (r), reell dialog. Studenten virker realitetsorientert, kan drøfte saken fra flere sider. Enighet om de tiltak som kan føre til mindre tvil, og studenten søker hjelp for sine vansker. Bruke tid og evaluere underveis. ( 1 – 2 år ikke uvanlig ) «Avskjed i nåde». Ikke alle saker løses med dialog, noen bør til nemnd.