Kursdag om gruppeledelse

Presentasjon om: "Kursdag om gruppeledelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kursdag om gruppeledelse
Kari Fredriksen, leder Lærings- og mestringssenteret SUS, januar 2019

2 Noen definisjoner av Helsepedagogikk
Handler om samspill med pasienter og pårørende med vekt på helsepersonell som veiledere for egenmestring Ordet helsepedagogikk fokuserer på helsefremmende mestringsstøtte (fra Veileder i Helsepedagogikk på mestring.no) Patient education Pasient opplæring Sundhedspædagogikk Georg Førland drgrad 2014 Helsepedagogikk som samarbeidsformen mellom fagfolk og bruker - sidestilling av fagkunnskap og brukerkunnskap Helsepedagogikk som formen på læringstilbudene som gis på Lærings- og mestringssenteret (K. Hvinden i Læring og mestring - et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning 2011) Tveiten Helsepedagogikk Den metodisk tilnærmingen og terminologien som ligger til grunn for det helsepedagogiske feltet er ofte forvirrende og uklar (Fitzpatrick og Tinner 2014) I følge dem bygger helsepedagogisk virksomhet på en opphopning av kunnskap og praksis fra fortid og nåtd relatert til helse, helsefremmende arbeid, helseatferd, læring i helse og læring mer generelt. Det hevdes videre at det pedagogiske aspektet ikke er godt beskrevet verken innen forskning eller i eksisterende pasientutdannelser. (noe jeg er enig i!) Det synes å være en tendens innen utdanningsforskning at det er mest fokus på effekter og mindre på teori og det gjelder i stor grad innen pasientopplæring…

3 Gruppeledelse Gruppe og klasseledelse er det pedagogene gjør for å etablere et fysisk og sosialt miljø i gruppen for å gjennomføre daglige rutiner og aktiviteter og for å forebygge og møte negativ atferd (Drugli 2013)

4 God gruppeledelse Struktur Fysiske rammer Regler
Gode beskjeder/ tydelige beskjeder/ klare arbeidsoppgaver Takle negativ atferd Fremme gode relasjoner

5 Helsepedagogiske kjernebegrep
Deltakelse og dialog Handlekompetanse Handling Bredt og positivt sunnhets- og helsebegrep Helse i et kontekstuelt perspektiv Deltakelse og dialog: sikre deltakernes innflytelse. Pasienten med kronisk sykdom må oppleve eierskap til prosessen. Deltakelse er ikke det samme som pasientstyring og bottom up der den profesjonelle står på sidelinjen og utelukkende tillegges rollen som prosesskonsulent. Ved deltakelse vektes samspillet – dialogen – mellom pasient og profesjonell. Den profesjonelles faglighet, viten og ferdigheter har derfor en sentral og avgjørende rolle. Handlekompetanse Hvordan utvikler pasienten kompetanse til å styre sitt eget liv og forandre de vilkår og rammer hun lever med slik at rammene støtter i hverdagen? Hvilken form for viten/kunnskap er nødvendig Hvilke ferdigheter støtter pasienten slik at de kan bruke den kunnskapen de har? Handling: Hvilken kunnskap bidrar til at pasientene kan handle med henblikk på å håndtere eget liv og skape helsefremming i omgivelsene. Viktig her er å se på hvilke barrierer som finnes for pasientens konkrete handlinger. Handlekompetanse må supleres med et tilstrekkelig rom for handling. Men reflekter over dialog – hva vil det si å ha en dialogbasert undervisning, Sokratisk spørremåte? (som er svært utidig og nærgående), Skjervheimsk deltakar og tilskodar måte????

6 Om ulike sider ved å jobbe helsepedagogisk
Igangsetteren er god til å motivere til endring og handling, hun setter i gang prosesser og fungerer som katalysator. Svakheter: Kan ha vanskeligheter med å akseptere at deltakerne ikke er med i prosessen eller har forberedt seg. Kan bli flinkere til å dra deltakerne med, vente og gi folk tid. Oversetteren er ofte en rolle fagpersonene føler seg trygge i. Her får de muligheter til å videreformidle sin faglige kunnskap. Utfordringer her er å gjøre fagkunnskapen meningsfull for deltakerne og ta høyde for at deltakernes behov ikke alltid er i samsvar med det fagpersonene synes de har behov for å vite. Facilitatoren hjelper deltakerne med å få oversikt over hvilke utfordringer de står overfor. Hun lytter stiller relevante spørsmål og skaper en konstruktiv dialog. Facilitatoren tar opp vanskelige emner og er ikke redd for stillheten eller for å stoppe deltakere slik at det blir rom for alle. Dette er en krevende rolle å fylle. Her er fire utfordringer: tørre å avbryte en samtale, trekke inn deltakere som synes undervisningen er irrelevant, ha så godt overblikk at hun både når det planlagte og har rom for det impulsive og tilslutt bygge opp nok mot til å ta opp de vanskelige temaene. Favneren er den empatiske underviseren som skaper et tillitsvekkende miljø og binder gruppa sammen. Helsepersonell er ofte trygge og flinke i denne rollen. Favneren har tre utfordringer: å binde sammen en gruppe med mange forskjellige behov, bygge tillit hos deltakerne og den siste kan være at Favneren mangler undervisningserfaring.

7 Ulike lederroller Svakt styrende Sterkt styrende Sterkt støttende
Deltagende leder stil Overtalende leder stil Svakt støttende Delegerende leder stil Instruerende leder stil

8 Ledelses- Autoritær: 1. Lederen tar beslutning - gir beskjed orientert Lederen selger beslutningen som er tatt. Konsultativ: Lederen presenterer ideer og inviterer til avklaring. 4. Lederen presenterer problem - får forslag - tar beslutning. Selvstyre: Lederen sier begrensningene - gruppen tar beslutning. Medarbeider Lederen gir handlefrihet innen orientert grenser. Binder, Terje: "Rapport fra medvirkningsprosjektet i Hordaland", Bergen Tannenbaum og Schmidt (1957) er hentet fra denne rapporten.

9 Didaktisk relasjonsmodell, modell hentet fra «Didaktisk arbeid» 2010
Didaktikk er undervisningslære, den delen av pedagogikken som har med formidling av kunnskaper å gjøre og det er også overveielser og beslutninger vedrørende undervisningens mål og midler og sammenhengen mellom disse. Kategoriene i modellen fanger inn: Mål Innhold Didaktiske forutsetninger (det vil si elevforutsetninger, lærerforutsetninger og fysiske, biologiske, sosiale og kulturelle forutsetninger Læringsaktiviteter Vurdering Refleksjonsoppgave: Hvordan er de didaktiske forutsetningene for opplæringstilbudene vi holder på med? Hvordan henger vår undervisning sammen? – De opplæringstilbudene vi har hvordan kan de analyserers og forstås i denne modellen? Se på trekantene hva er plassert i hjørnene? All læring inneholder en : Innholdsdimensjon – dvs forholdet mellom tilsiktet læringsinnhold og deltakernes læringsforutsetninger Samspillsdimensjon – viser til de lærendes muligheter for involvering og engasjement Drivkraftdimensjonen – handler om de lærendes motivasjon ønske om å lære (hentet fra Illeris 2008) Hvorfor lage slike modeller?

10 Litteraturliste Helsepedagogikk – samhandling om læring og mestring, Egon H. Vifladt og Liv Hopen, NKLMS 2004 Samarbeid i lærings- og mestringssenteret – brukermedvirkning og makt, Anita Strøm, Det medisinske fakultet, UiO 2010 Læring og mestring – et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning, Lerdal, A og Fagermoen, M.S (red): Gyldendal 2011 Sundhedspædagogikk og sundhedsfremme. Teori, forskning og praksis, Monica Carlsen, Venka Simovska og Bjarne Bruun Jensen(red): Aarhus Universitetsforlag 2009 Læring i helse – en studie av Lærings- og mestringssenterets helsepedagogiske kunnskapsgrunnlag og praksis Georg Førland, Dr.grad Karolinska institutet, Stockholm 2014 Helseveiledning, Bjørg Christiansen (red) Gyldendal 2013 Didaktisk arbeid, Lyngnes/Rismark, Gyldendal forlag 2007 MI motiverende intervju, Barbro Holm Ivarsson, Gothia förlag 2011 Sundhedspædagogik i patientuddannelse, D. Grabowski, B Bruun Jensen et al, Stenosenteret 2010 Læringsteorier, K. Illeris (red) Roskilde Universitetsforlag 2007 Motivasjon og mestring, B. Wormnes og T. Manger Fagbokforlaget 2005

11 Litteraturliste «Pasienten som medvirker og kunnskapshåndterer» Astrid Austvoll-Dahlgren og Marit Johansen, Norsk Epidemiologi 2013; 23(2): Helsepedagogikk Sissel Tveiten, Fagbokforlaget 2016 Frisk og kronisk syk. Et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Fjerstad, E. Oslo: Gyldendal Akademisk 2010 Å leve med kronisk sykdom. En varig kursendring. Gjengedal, E. & Hanestad, B. R. (red.) Cappelen Akademisk Forlag 2007. Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Heggdal, K. Gyldendal Akademisk 2008