Flere eller Færre? Hvilken regulering trenger finansbransjen? Fleslandseminaret 2013 Adm. direktør Idar Kreutzer Bergen, 6. april 2013

”As is frequently the case with financial regulation that follows a broad market collapse, the risk is that the new restrictions, while sensible on paper, would come too late and have adverse, unintended consequences.” 1. mars 2013 06.04.2013

Generelle konsekvenser av strengere regulering ”Bakgrunnen er å styrke bankens egenkapital, i tråd med signaler fra myndighetene om skjerpede rammevilkår for norske banker.” 06.04.2013

Rammebetingelser i støpeskjeen Mange viktige regelverksprosesser Nye internasjonale kapitalkrav bank: CRD IV/Basel III Nye internasjonale kapitalkrav forsikring: Solvens II Norsk tilpasning til nye internasjonale regler Arbeidet med et robust pensjonssystem Oppfølging av finanskriseutvalgets utredning 06.04.2013

Reguleringen må speile ambisjonene for fremtiden Formålet med regulering – avveininger Hva vil vi med finansnæringen? Bidra til å løse de store samfunnsutfordringene? Implikasjoner for reguleringen 06.04.2013

Reguleringen er avgjørende Fremme finansiell stabilitet Strengere krav til soliditet Krav til finansiering og likviditet Unngå unødvendige konsekvenser for evnen til å yte kreditt avdekke risiko Tillate at sparemidler investeres nasjonalt, i infrastruktur mv. Felles marked krever like konkurransebetingelser Nordisk marked Foreldet regulering må fjernes 06.04.2013

Ivaretar nødvendig samfunnsfunksjoner Kanalisere kapital Innskudd til utlån Utland til innland Avdekker risiko Skadeforsikring Livsforsikring Effektive betalinger Kortsystem Nettbetaling Økonomisk Trygghet Pensjon Sparing 06.04.2013

Bidrar til økt produktivitet En god finansnæring gjør andre næringer bedre Bankenes rentemargin. Prosentenheter. 1990K1-2012K4 Bruttoprodukt per timeverk, faste 2005-priser. 1990-2012 Kilde: SSB Kilde: SSB 06.04.2013

Effektivisering – Kundenes gevinst Effektivisering 1990 – 2011: Produktivitetsvekst 150 prosent Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter Umulig å beregne presist besparelsene for kundene Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: Renteinntekter Renteutgifter Sum gevinst Husholdninger +7 mrd. kr. - 16 mrd. kr. 23 mrd. kr. Ikke finansielle foretak + 4 mrd. kr. - 9 mrd. kr. 13 mrd. kr. Sum +11 mrd. kr. - 25 mrd. kr. 36 mrd. kr. 06.04.2013

Banknæringen i Norge er ikke stor Eiendeler i % av BNP. Konsern. 2010 Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB *Både innlandske og utenlandske eiendeler er inkludert 06.04.2013

En betydelig skatteyter Sum utliknet skatt fordelt på næringer*. 2003-2011. Faste 2011-priser. Millioner kroner Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom. 2007 vil det kunne forekomme mindre avvik 06.04.2013

Speiler norsk næringsstruktur Kilde: Bankenes Sikringsfonds database *DNB og Nordea inngår ikke i søylediagrammet, men er inkludert i gjennomsnittsnivået Per 31.12.11 var FVK i DNB og Nordea hhv. 1 615 mrd. og 536 mrd. (morbank) 06.04.2013

Næringslivet avhengig av banklån Finansieringskilder for ikke-finansielle bedrifter; 2004-2008; i prosent 25 % Bankfinansiering står for 75 % av samlet finansering i euro-området og kun 40 % i USA 60 % 75 % 40 % Kilde: ECB monthly bulletin, oktober 2010 Ikke-banker Banker 06.04.2013

Basel III/CRDIV: Mer og bedre kapital Kilde: EU-kommisjonen 06.04.2013

Norske myndigheters bekymring Bekymring for vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld Pengepolitikken er ”låst” Finanspolitikken ekspansiv Mulig å begrense kredittilgangen? Den økonomiske situasjonen tilsier mulighet for skjerpede krav Er finansnæringen for stor? Kilde: Norges Bank 06.04.2013

Høyere kapitalkrav for boliglån Norske myndigheter vil legge strengere krav inn i beregningsmodellene Finanstilsynet har anslått at IRB-bankene må hente inn 10 mrd. I ren kjernekapital for å beholde dagens kapitaldekning Svensk regelverket er skjerpet ved et tilleggskrav til kapitaldekningen Med samme risiko vil svenske banker fremstå som mer solide Konsekvenser for rating / finansieringskostnader Uklart hvor langt EU (CRD IV) tillater at norske krav pålegges utenlandske filialer Modellmålt risiko Ansvarlig kapital Rapportert kapitaldekning 06.04.2013

Kraftig befolkningsvekst og lav boligbygging Vesentlig større vekst i befolkning og husholdninger enn i boligbyggingen 8 av 10 bor i tettbygde strøk og særlig her synes misforholdet mellom etterspørsel og tilbud å være størst Kilde: SSB, FNO Kilde: SSB 06.04.2013

En modell for boligprisene Faktisk og simulert boligpris per kvm i tusen kroner. 1996 – andre halvår 2012 Likevektspris bestemt av boliglånsrente, disponibel inntekt, boligmasse og arbeidsledighet Modellbestemt likevektspris Faktisk boligpris Kilder: NEF, EFF, Pöyry, Finn.no, Norges Bank og Finans Norge 06.04.2013

Hvem skal finansiere næringslivet? *Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikke-finansielle foretak i mars 2012, se blå, stiplet linje. I figuren, vist ved blå, heltrukken linje, er dette justert for ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før. Figuren viser annualisert månedsvekst beregnet på et 3-måneders løpende gjennomsnitt av beholdningstallene . Kilde: Statistisk sentralbyrå 06.04.2013

Store endringer i pensjonsmarkedet Pensjonsreformen - folketrygdreform Vi lever lenger - økt levealder Lengre pensjonstilværelse krever større pensjonsutbetalinger Betydelig oppreserveringsbehov i privat sektor Nye regnskapsregler IAS 19 gir høye pensjonsforpliktelser på bedriftenes balanser Lave renter – økte kostnader Nytt tjenestepensjonsprodukt Må tilpasses: Pensjonsreformen Alleårsopptjening Levealdersjustering Fleksibelt uttak Solvens II Regnskapsreglene Solvens II Nytt europeisk solvensregelverk Endring i norsk regelverk påkrevet Vesentlig økte kapitalkrav i privat sektor 06.04.2013

Må være bevisst på hovedutfordringene Eksempel: Privat tjenestepensjon Økt levealder Nye tariffer 1.1.2014 Må finansieres Lavt rentenivå Krevende å tilfredsstille årlige krav til avsetninger 3. Solvens II vil medføre vesentlig høyere kapitalkrav 19.03.2013

Solvens II og kapitalkrav Vesentlig økte kapitalkrav for fripoliser og ytelsespensjon Solvenskapitalkravet - viktige drivere: Overgang til markedsverdi Fremtidige forpliktelser inkl langt liv Rentenivå Aktivasammensetning Solvens I Solvens II inkl langt liv (fripoliser og aktiv YTP) Solvens II inkl langt liv (100% YTP konvertert til fripoliser) * Utover K2005 Søylene er illustrative 19.03.2013

Hva mener du er viktigst i din vurdering av det å ta samfunnsansvar for en bank? Kilde: Finansbarometeret 2013, TNS Gallup 06.04.2013

Flere eller færre? Formålstjenelig! Motivasjonen må være klar Utformingen må være formålstjenelig Kravene må være klart kommunisert Virkningene må være kjent og akseptert! ”Det vil jo kunne dempe oppgangen i boligmarkedet og samtidig øke overskuddet - og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen.” 06.04.2013

En større finansnæring? Argumenter mot: Argumenter for: Syklikalitet og systemrisiko Verdiskapende Produktiv Kunnskapsbasert og FOU-intensiv Ikke-forurensende Sterke multiplikatoreffekter Teknologisk forsprang Stort mangfold Betydelig vekstpotensiale Viktig komplementærnæring 06.04.2013

Takk for oppmerksomheten!