styremøte i Sparebankstiftelsen dnb

Presentasjon om: "styremøte i Sparebankstiftelsen dnb"— Utskrift av presentasjonen:

1 styremøte i Sparebankstiftelsen dnb
Adm. Direktør Idar Kreutzer Finans Norge Oslo,

2 Finansnæringen i Norge
200 medlemsbedrifter ansatte sparebanker forretningsbanker livsforsikringsselskaper skadeforsikringsselskaper finansieringsforetak fondsforvaltningsselskaper finansstiftelser verdipapirforetak finanskonsern Finans Norge Etablert 2010 Fra 2013 – Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og Finansnæringens Arbeidsgiverforening er slått sammen til Finans Norge Ivaretar det næringspolitiske og arbeidsgivermessige samarbeidet i finansnæringen Rundt 100 ansatte

3 Banknæringen i Norge – liten i forhold til i andre land, men en betydelig skatteyter
Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom vil det kunne forekomme mindre avvik. *Både innlandske og utenlandske eiendeler er inkludert

4 Mangfold gir styrke 9 av 10 av norske bedrifter har færre enn 10 ansatte De færreste med andre finansieringskilder enn bank Strukturen i norsk næringsliv, speiles av strukturen i norsk finansnæring Bankene har avgjørende betydning for å finansiere norsk næringsliv Kilde: Bankenes Sikringsfonds database *DNB og Nordea inngår ikke i søylediagrammet, men er inkludert i gjennomsnittsnivået Per var FVK i DNB og Nordea hhv mrd. og 536 mrd. (morbank)

5 En produktiv finansnæring styrker konkurransekraften i norsk næringsliv
Effektivisering 1990 – 2012: Produktivitetsvekst 177 prosent mot 48% for øvrige fastlands-næringer (reviderte tall per 2013) Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter Umulig å beregne presist besparelsene for kundene Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: Husholdninger 23 milliarder Ikke finansielle foretak 13 milliarder Sum 36 milliarder Kilde: SSB Kilde: SSB

6 Effektivisering – Kundenes gevinst
Effektivisering 1990 – 2012: Produktivitetsvekst 177 prosent Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter Umulig å beregne presist besparelsene for kundene Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: Renteinntekter Renteutgifter Sum gevinst Husholdninger +7 mrd. kr. - 16 mrd. kr. 23 mrd. kr. Ikke finansielle foretak + 4 mrd. kr. - 9 mrd. kr. 13 mrd. kr. Sum 11 mrd. kr. - 25 mrd. kr. 36 mrd. kr.

7 God vekst i norsk økonomi, men litt lavere fart det neste året
Høy oljepris og høy aktivitet på norsk sokkel Høy aktivitet i byggenæringen og i næringer som leverer varer og tjenester til petroleumsvirksomheten Tegn til todelig: andre deler av industrien påvirkes negativt av svak utenlandsk etterspørsel og høye kostnader God lønnsvekst, lav ledighet, moderat forbruksvekst, økt sparing Sterk kronekurs, lav inflasjon For norsk økonomi er situasjonen ganske annerledes. En høy oljepris holder aktiviteten oppe på norsk sokkel. Petroleumsaktiviteten gir store ringvirkninger i fastlandsøkonomien, og nyere forskning viser at vår oljeavhengighet nok er større enn tidligere antatt. Sett i forhold til landene rundt går det godt i norsk økonomi, men heller ikke vi er helt immune mot nedgangskonjunkturen i Europa. I følge de siste nasjonalregnskapstallene var årsveksten i Fastlands-BNP 3,5 prosent i Veksten avtok imidlertid markert mot slutten av året, med kvartalsvekst på kun 0,3 prosent i 4.kvartal. Blant annet trakk svak utvikling i privat konsum i negativ retning. Videre økte arbeidsledigheten mot slutten av året og var i desember 2012 (snitt november-januar) på 3,6 prosent, høyeste nivå siden november (riktignok kan AKU-ledigheten påvirkes av skjeve utvalg fra måned til måned, og Norges Banks legger nok størst vekt på registrerte NAV-tall som indikerer en flatere utvikling i ledigheten). Flere analysemiljøer peker på at veksten i norsk økonomi ser ut til å ta et vileskjær og at veksten vil bli noe mer moderat det neste året. Nedgangskonjunkturen i Europa og svake vekstutsikter hos øvrige handelspartnere det neste året er noen av årsakene. Kilde: SSB

8 Pengepolitikken låst…
Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Norges Bank Kilde: Reuters EcoWin

9 Finanspolitikken vedtatt…
Finansdepartementet om 2009-budsjettet: ‟Dette er den sterkeste ekspansive impulsen på over 30 år. Oljepengebruken er med dette kommet opp på et meget høyt nivå” Sigbjørn Johnsen om 2013-budsjettet: ‟Nå er det ikke tid for å tråkke på gasspedalen. Vi legger vekt på at budsjettet for 2013 ikke må bidra til pressproblemer i norsk økonomi” Kilde: Nasjonalbudsjettet 2013 Men en ekspansiv finanspolitikk bidrar også. I statsbudsjettet for 2013 legger Regjeringen riktignok opp til å benytte mindre petroleumsinntekter enn det handlingsregelen tilsier, men det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er like fullt på et svært høyt nivå. Om 2009-budsjettet, har Finansdeparementet uttalt (i Prop. 1 S, , Gul bok): Dette er den sterkeste ekspansive impulsen på over 30 år. Oljepengebruken er med dette kommet opp på et meget høyt nivå. Noen få år senere slår Sigbjørn Johnsen 2009-rekorden i oljepengebruk. Nå er plutselig ikke lenger impulsen ekspansiv, det har blitt et nøytralt budsjett som ikke gir pressproblemer. Og det sies når norsk økonomi er i en helt annen og bedre tilstand enn i finanskriseåret 2009! Norsk økonomi går godt, det er pressproblemer i en del næringer, samlet sett er kapasitetsutnyttingen over normalnivået, og både finans- og pengepolitikken virker ekspansivt samtidig. Da er det kanskje ikke så rart at vi ser vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld.

10 En modell for boligpriser
Sentrale makroøkonomiske variable som inntekter, rente, arbeidsledighet og boligmasse forklarer boligprisutviklingen i en empirisk modell. Det er imidlertid viktig å presisere at de underliggende driverne kan snu. Risiko for boligprisfall bør ses i sammenheng med utviklingen i forholdet mellom eksport- og importpriser, som er en viktig driver for lønnsveksten. For eksempel kan et betydelig fall i oljeprisen trekke ned inntektsveksten her hjemme og således redusere boligetterspørselen. På den annen side kan økende totale, langsiktige byggekostnader - på grunn av svak produktivitetsutvikling i byggenæringen og tomteknapphet grunnet økende sentralisering - redusere boligprisenes fallhøyde. Vi finner altså ikke holdepunkter for en prisboble i boligmarkedet, men dette betyr ikke at ikke boligprisene kan falle. Finansnæringen vet at det er usikkerhet knyttet til utviklingen i boligmarkedet.

11 Myndighetenes bekymring
Markert vekst i samlet gjeldsbelastning 2000: ≈ 125 prosent 2012: ≈ 200 prosent Gjeld ≈ 2 ganger disponibel inntekt. Ikke veldig høyt for gjennomsnittshusholdningen. Bekymringen knytter seg til høy gjeldsbelastning i en del husholdningsgrupper Husholdningenes samlede gjeldsbelastning, gjelden som andel av inntekter, har økt fra om lag 125 prosent i 2000 til nær 200 prosent i 2011 (ifølge Norges Bank). Denne utviklingen bekymrer myndighetene, som mener gjeldssituasjonen i husholdningssektoren utgjør den største enkelttrusselen mot finansiell stabilitet. Slike aggregerte tall er på den annen side lite informative, og en gjeld som utgjør 2 ganger disponibel inntekt, vil neppe representere en problematisk gjeldsbyrde for et stort flertall av husholdningene. Det som er mer interessant, er å se hvordan gjeldsbyrden er fordelt over ulike typer husholdninger. *Lånegjeld i husholdningene som andel av disponibel inntekt Kilde: Norges Bank

12 Gjeldsbelastning og gjeldsvekst fordelt på inntektsgrupper
Kilde: SSB Den mest sentrale størrelsen for husholdningenes gjeldsbetjeningsevne, er deres inntekt. Det var 14,7 prosent av husholdningene som i 2011 hadde en gjeld større enn 3 ganger bruttoinntekt. En vesentlig del av disse hadde imidlertid høye og midlere inntekter. Den sårbare gruppen er husholdningene med både lav inntekt og høy gjeldsbelastning. I følge tall fra SSB utgjorde disse husholdningene 3,8 prosent av alle husholdninger i Gruppens samlede gjeld utgjorde noe over 8,4 prosent av husholdningenes samlede gjeld. En analyse utført i Norges Bank viser at de største bidragene til gjeldsveksten i husholdningene siden 2000, kommer fra de øvre inntektsgruppene. Høyinntektsgruppene har også en høyere gjeldsbelastning enn andre inntektsgrupper, og de tåler en høyere gjeldsbelastning. Høyinntektsgruppene holder hele 70 prosent av samlet husholdningsgjeld. Med sterk inntektsvekst, så vil også den samlede bærekraftige gjeldsbelastningen øke. En viss økning i total gjeldsbelastning over en lang periode der inntektsveksten har vært god, behøver ikke bety økt sårbarhet i husholdningene. Man er nødt til å undersøke hvilke inntektsgrupper som bærer gjeldsbyrden. Det virker ikke som en del sentrale myndighetsorganer er så veldig interessert i å få frem fakta rundt dette.

13 Basel III/CRDIV: Mer og bedre kapital
Finansnæringen står overfor en svært stor regulatorisk reform. For bankene blir det økte krav til (egen)kapital, likviditetsbuffere og finansieringsstruktur. Finans Norge støtter mange av forslagene gitt at rammevilkårene blir de samme som i andre land. Men effekten av kravene er at det blir dyrere å drive bankvirksomhet, og kundene vil måtte bære noe av kostnaden. For å styrke kapitalen vil bankene tilbakeholde deler av sine overskudd, og noen banker vil kanskje hente inn ny egenkapital. Mange banker vil også nok også måtte vurdere sin balanse, og spesielt sammensetning av typer utlån for å styrke kapitaldekningen. Bak hver utlånte krone til bedriftsmarkedet må bankene holde mye mer kapital (i gjennomsnitt) enn bak hver utlånte krone til personmarkedet (i gjennomsnitt). Når kapitalkravene skjerpes kraftig og kapitalen er en knapp ressurs, så vil det bety strammere utlånspraksis overfor næringslivet. En del banker vil kanskje bygge ned sine eksponeringer mot bedriftene, andre banker vil kanskje kun bremse veksten i utlån til bedriftene. Kilde: EU-kommisjonen

14 Høyere kapitalkrav for boliglån
Norske myndigheter vil legge strengere krav inn i beregningsmodellene Finanstilsynet har anslått at IRB-bankene må hente inn 10 mrd. I ren kjernekapital for å beholde dagens kapitaldekning Svensk regelverket er skjerpet ved et tilleggskrav til kapitaldekningen Med samme risiko vil svenske banker fremstå som mer solide Konsekvenser for rating / finansieringskostnader Uklart hvor langt EU (CRD IV) tillater at norske krav pålegges utenlandske filialer Ansvarlig kapital Rapportert kapitaldekning Ansvarlig kapital Modellmålt risiko

15 Basel III/CRDIV: Mer og bedre likviditet
Fra kvalitative til kvantitative minstekrav Kortsiktig likviditetsbuffer – 1 måned (LCR) Likviditetsbeholdningen skal være større enn netto utgang i et akutt kortsiktig stress scenario Krav om stabil finansiering over ett år (NSFR) Beregnet på grunnlag av profilen på aktiva og forpliktelser utenfor balansen Utvidede rapporteringskrav Særlig utfordring for Norge: LCR Level 1-likviditet (Basel III – minimum 60 prosent) Lite statspapirmarked Stor del av beholdningen i utlandet Forsikringsselskapene vil etterspørre mer (Solvens II) Norges Bank ønsker mindre folioinnskudd Norske kommuner har risikovekt 20 % => Evt. level 2 Level 2-likviditet Er markedene dype nok? OMF?

16 Motsyklisk kapitalbuffer
Norges Bank skal gi råd til Finansdepartementet om motsyklisk kapitalbuffer, når det nye kapitaldekningsregelverket er på plass Bufferen skal bestå av ren kjernekapital og kan være på inntil 2,5 prosent Fire hovedindikatorer inngår i beslutningsgrunnlaget Kreditt til husholdninger og ikke-finansielle foretak som andel av BNP for Fastlands-Norge Boligpriser i prosent av husholdningenes disponible inntekt Salgspriser på næringseiendom Andelen markedsfinansiering i norske kredittinstitusjoner Norges Bank synes å tone ned betydningen av avviket i disse variablene fra en beregnet trend Retter større oppmerksomhet mot avviket mellom dagens verdi og historisk gjennomsnitt Norges Bank vil ikke komme med råd om motsyklisk kapitalbuffer før det nye regelverket for kapitalkrav er på plass. Likevel ble det redegjort for beslutningsgrunnlaget for rådet om bufferen. Fire hovedindikatorer vil bli vektlagt, samlet kreditt til husholdninger og ikke-finansielle foretak som andel av BNP for Fastlands-Norge, boligpriser i forhold til husholdningenes disponible inntekt, salgspriser på næringseiendom og andelen markedsfinansiering i norske kredittinstitusjoner. Norges Bank synes å tone ned betydningen av avviket i disse variablene fra en beregnet trend, og ser ut til å rette større oppmerksomhet mot forholdet mellom dagens verdi og historisk gjennomsnitt. Videre ble det pekt på at det ikke er en mekanisk sammenheng mellom indikatorene og rådet om bufferen. Den motsykliske bufferen skal bestå av ren kjernekapital, og kan være på inntil 2,5 prosent.

17 Nye krav – konsekvenser
Utlån, verdipapirbeholdninger mv. må finansieres med mer egenkapital (kapitalkrav) innlån med lengre løpetid (NSFR) mindre andel innskudd (LCR) Summert: Kredittyting mer kostbart Finansinstitusjonene må investere mer i sikrere og mer likvide verdipapirer (og mindre i lavt ratede og mindre likvide aktiva).

18 Effekter mot næringslivssiden
Vridning mot eiendeler med lavere risikovekter i porteføljen Forvaltningskapital og beregningsgrunnlag i norske banker Forsterket vridning av utlån. Boliglånene vil fortsatt ha lavere risikovekter enn eksponeringer mot næringslivet Dyrere boliglån vil slå ut i redusert forbruk. Kilde: Finanstilsynet

19 Hvem skal finansiere næringslivet?
*Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikke-finansielle foretak i mars 2012, se blå, stiplet linje. I figuren, vist ved blå, heltrukken linje, er dette justert for ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før. Figuren viser annualisert månedsvekst beregnet på et 3-måneders løpende gjennomsnitt av beholdningstall. Fra og med juli 2012 til og med desember 2012 falt de ikke-finansielle foretakes gjeld fra banker og kredittforetak med om lag 22 milliarder kroner. I samme periode økte obligasjons- og sertifikatgjelden med om lag 15 milliarder kroner. *Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikke-finansielle foretak i mars 2012, se blå, stiplet linje. I figuren, vist ved blå, heltrukken linje, er dette justert for ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før. Figuren viser annualisert månedsvekst beregnet på et 3-måneders løpende gjennomsnitt av beholdningstallene . Kilde: Statistisk sentralbyrå

20 Utfordringer på veien videre
Strengere krav vil bli møtt med tilbakeholdelse av overskudd og innhenting av ny kapital, men noe må også dekkes av kundene Direkte markedsfinansiering er mulig for de større virksomhetene, men hvordan forhindre at de små og mellomstore virksomhetene kommer dårlig ut? Stor oppmerksomhet på dette innen EU Verdipapirmarkedet vil stå overfor høyere krav til likviditet og soliditet fra investorsiden. Hva kan gjøres for å styrke dette markedet? For bedrifter som er avhengig av bankfinansiering, kan konsekvensene bli store dersom bankene må stramme kraftig inn på sin utlånspraksis overfor næringslivet. Mange prosjekter som kunne blitt realisert, blir kansellert. Hvis endringen i utlånspraksis innebærer at samfunnets sparemidler finner veien til alternative plasseringer som kaster mindre av seg, vil verdiskapingen i samfunnet svekkes. I Norge har 97 prosent av foretakene mindre enn 20 sysselsatte, og 99,5 prosent av alle foretak har under 100 sysselsatte (per 2010) Dersom vi definerer mellomstore foretak til å ha under 100 sysselsatte, betyr det at små og mellomstore foretak står for 54 prosent av samlet omsetning og er arbeidsgiver for 61 prosent av de sysselsatte i foretakene. Ettersom en betydelig andel av de små og mellomstore i næringslivet er avhengig av banklån for å finansiere prosjekter, kan nødvendige tilpasninger til varslede regulatoriske kapitalkrav ha negative samfunnsøkonomiske virkninger. Store foretak vil trolig også rammes av strammere utlånspraksis, men disse kan i større grad hente finansiering i obligasjonsmarkedet. Det er mange fordeler knyttet til et mer velutviklet obligasjonsmarked i Norge, men det er neppe samfunnsøkonomisk formålstjenlig at vekst i dette markedet drives fram av regulatoriske krav som sterkt innskrenker næringslivets tilgang til bankkreditt.

21 Takk for oppmerksomheten!