Tor Borgan og Ole Landsem NAV Pensjon Steinkjer Helhetsperspektivet i Pensjonsreformen Samarbeidskonferanse LO, forbundene og Sparebank 1 SMN Steinkjer 10. november 2011 Tor Borgan og Ole Landsem NAV Pensjon Steinkjer

Alder og AFP (Fjernarbeidsplass i NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer Avd. direktør Stab Alder og AFP Hva jobber vi med: Alder, AFP, barnepensjon, gjenlevende pensjon, uførepensjon (beregning) omsorgspoeng, og eventuelle tilleggsytelser til hovedytelsen (forsørgingstillegg). Feilutbetaling, klagesaksbehandling Alder og AFP (Fjernarbeidsplass i Trondheim) Uføre og gjenlevende ”Vi gir mennesker muligheter”

Helhetsperspektivet i Pensjonsreformen 10. november 2011 Agenda Helhetsperspektivet i Pensjonsreformen 10. november 2011 1-Pensjonsreformen det norske pensjonssystemet Helhetsperspektiv (folketrygd, tjenestepensjon, sparing og arbeid) bakgrunn, mål, hensikt 2-Hovedtrekkene i ny fleksibel alderspensjon . ny opptjeningsmodell fleksibilitet levealdersjustering regulering 3-Privat og Offentlig AFP inkl. Off.Tjenestepensjon 4-Oppsummering 3

Det norske pensjonssystemet Jobb Arv Privat sparing: Alt det du har av oppsparte penger, aksjer, IPA og fond Din sparing (Bolig, bank, fond,aksjer) Tjenestepensjon/AFP Tjenestepensjon: Det beløpet arbeidsgiveren din sparer for deg. I tillegg kommer eventuell AFP. Pensjon fra Folketrygden Folketrygden: Grunnmuren for alle ”Folketrygden skal fortsatt være hovedpilaren i den norske velferdsstaten” Ot. prop. 37 Om lov om endringer i Folketrygdloven (ny alderspensjon) – (2008- 2009) 4

Grunnlag - Pensjonsreformen Befolkningsutviklingen gjør at det blir færre å fordele stadig større kostnader på 1 Det fødes for få barn Det norske pensjonssystemet er ikke fondert, noe som betyr at skatteyterne i praksis sørger for inntekter til pensjonsutbetalinger Gjennomsnittlig fødselsrate er i overkant av 1,8 barn pr kvinne. Dette er for lavt til å vedlikeholde aldersmessig balanse i befolkningen, og vil føre til en lavere redusert arbeidsstokk på sikt 2 De store etterkrigskullene nærmer seg pensjonsalder 1 2 3 4 5 1967 2003 2050 Kostnadene til pensjon øker ettersom man får langt flere pensjonister å forsørge i tiden fremover 3,9 2,6 1,6 Antall yrkesaktive pr pensjonist

Grunnlag - Pensjonsreformen (forts) 3 Færre år som yrkesaktive og flere år som pensjonister gir økte kostnader 18 år 44 år 26 år 35 år Gjennomsnittlig levealder øker Gjennomsnittlig pensjonsalder går ned På grunn av lengre utdanning kommer vi senere inn i yrkeslivet 4 Rette opp skjevheter i dagens system Dårlig sammenheng mellom livsinntekt og pensjon Fjerne ”minstepensjonsfella” Hindre at personer med pensjonsopptjening ender opp som minstepensjonister 3,9 2,6 1,6

Sammendrag - Pensjonsreformen Samfunnet må redusere sine pensjonsutgifter Nåværende pensjons-system er for kostbart Vi må få folk til å stå lengre i arbeid Trenger arbeidskraft om noen år Folk må få større incitament og fleksibilitet ”jobb-pensjon” Bedre samsvar mellom livsinntekt og pensjon 7

Helhetsperspektivet i Pensjonsreformen 10. november 2011 Agenda Helhetsperspektivet i Pensjonsreformen 10. november 2011 2-Hovedtrekkene i Ny Fleksibel Alderspensjon (fra Folketrygden) 8 8

Det norske pensjonssystemet Folketrygden er mer enn alderspensjon Jobb Arv Privat sparing: Alt det du har av oppsparte penger, aksjer, IPA og fond Din sparing (Bolig, bank, fond,aksjer) Tjenestepensjon/AFP Tjenestepensjon: Det beløpet arbeidsgiveren din sparer for deg. I tillegg kommer eventuell AFP. Folketrygden AAP DP Uføre- trygd Alders- pensjon Folketrygden: Grunnmuren for alle ”Folketrygden skal fortsatt være hovedpilaren i den norske velferdsstaten” Ot. prop. 37 Om lov om endringer i Folketrygdloven (ny alderspensjon) – (2008- 2009) 9

Det nye regelverket for fleksibel alderspensjon Ny opptjeningsmodell 1 2 Fleksibelt uttak Levealdersjustering 3 Nye reguleringsbestemmelser 4

Opptjeningsmodeller Alderspensjon Ny opptjenings-modell Opptjening alderspensjon i Folketrygden 11

Når iverksettes de nye reglene for alderspensjon? 2011 2010 Ny opptjenings- modell Levealders- justering Regulerings- bestemmelser Fleksibelt uttak 12

Folketrygdens Alderspensjon Opptjenings- modeller Pensjonsopptjening etter ”Blautkake-prinsippet” Min Folketrygdpensjon Opptjeningsprinsipp: * Besteårsregel (20 beste poengår) * Alleårsregel ( fra 13 år tom 75 år

Virkningen av nye opptjeningsregler avhenger av når du er født Ny opptjenings- modell Virkningen av nye opptjeningsregler avhenger av når du er født Født mellom 1943 - 1953 Beholder opptjening etter gammelt regelverk - 20 beste år med inntekt avgjør størrelsen på pensjonen Kombinasjon av gammelt og nytt regelverk - Født 1954: 9/10 etter gamle regler og 1/10 etter nye - Født 1962: 1/10 etter gamle regler og 9/10 etter nye Født mellom 1954 - 1962 Født i 1963 eller senere Kun nye opptjeningsregler - Opptjening for alle år i arbeid fra 13 til 75 år - Opparbeider pensjonsbeholdning for alle år med pensjonsgivende inntekt 14

Hva medfører gamle opptjeningsregler i praksis? Gammel opptjenings- modell Hva medfører gamle opptjeningsregler i praksis? Opptjening ved inntekt over 1 G Pensjon tjenes opp mellom fra 17 tom 69 år Pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid etter 1992 Pensjonsopptjening ved arbeidsledighet

Hva medfører nye opptjeningsregler i praksis? Ny opptjenings- modell Hva medfører nye opptjeningsregler i praksis? Alle år skal telle med i opptjening av inntektspensjon! Opptjening fra første krone Pensjon kan tjenes opp over en lengre periode i livet Pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid endres Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste Pensjonsopptjening for dagpengemottakere forbedres Alle født f.o.m. 1954 16

Hvordan tjener du opp ny alderspensjon? Ny opptjenings- modell Hvordan tjener du opp ny alderspensjon? Pensjonsbeholdning Pensjonsbeholdning Hvert år settes 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 G inn i en pensjonsbeholdning Pensjonsbeholdningen danner grunnlaget for beregning av inntektspensjon Inntektspensjon Inntektspensjon Tjenes opp på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt. I tillegg gis det opptjening for: Avtjent verneplikt Dagpenger ved arbeidsledighet Omsorgsarbeid Enkelte andre ytelser fra folketrygden Alle år teller i opptjening av inntektspensjon (fom 13 tom 75 år) Garantipensjon Garantipensjon En minstesikring som skal sikre et akseptabelt pensjonsnivå for personer med liten eller ingen inntektspensjon Tilsvarer minstepensjon Uavhengig av inntekt / Avhengig av sivilstand

Eksempel – opptjening av ny alderspensjon Ny opptjenings- modell Eksempel – opptjening av ny alderspensjon Hva er pensjonsbeholdningen til Anne etter 40 år i arbeid? Opptjening av pensjonsbeholdning: Gjennomsnittsinntekt x Antall inntektsår x 18,1% 432 036 x 40år x (18,1/100) = 3 127 941 6 G i hele karrieren 72 006 kroner (gjennomsnitt for 2009) Årlig pensjonsopptjening: 432 036 x 18,1/100 = 78 199 18

Når og hvordan kan man ta ut pensjon? Fleksibelt uttak Når? Hvordan? Mulighet til å ta ut pensjon fra 62 år dersom opptjeningen er høy nok Ubetinget rett til pensjon fra 67 år Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Mulig å ta ut 20, 40, 50, 60, 80, 100 eller 0 prosent pensjon Fleksibelt uttak omfatter alle personer født fom 1943 19

Folketrygdens Fleksible Alderspensjon Levealders-justering Folketrygdens Fleksible Alderspensjon Pensjonsuttak etter ”Blautkake-prinsippet” Dess tidligere du starter uttak av pensjon – dessto flere år må ”kaka” deles på!! Opptjent pensjon fordeles på forventet antall år som ”pensjonist”

Årlig pensjon øker med fortsatt arbeid og senere uttak Levealders-justering Årlig pensjon øker med fortsatt arbeid og senere uttak Opptjening av pensjonsbeholdning v/ 62 år: Gjennomsnittsinntekt x Antall inntektsår x 18,1% 432 036 x 40år x (18,1/100) = 3 127 941 Eksempel Anne (1963-kull med årlig inntekt 6 G) Uttaksalder 62 år 65 år 67 år 70 år Pensjonsbeholdning 3 127 941 3 362 533 3 518 931 3 753 526 Delingstall 19,76 17,32 15,69 13,29 Årlig pensjon 158 297 194 142 224 279 282 432

Hvordan skal alderspensjon reguleres? Regulerings-bestemmelser Hvordan skal alderspensjon reguleres? Pensjonsbeholdningen vil reguleres i takt med lønnsveksten Pensjon under utbetaling vil reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent De nye reguleringsprinsippene vil gjelde for alle alderspensjonister, også de som har gått av med alderspensjon før 2011 UANSETT alder 22

Spørsmål om ny alderspensjon? 23

Ny AFP i Privat sektor Ny AFP i privat sektor Tilpasninger til ny alderspensjon fra folketrygden 24

Hva er hovedtrekk ved gammel og ny AFP i privat sektor? Uttak før 2011 Uttak fra og med 2011 Ytes mellom 62 og 67 år. Det gis fremtidige pensjonspoeng for årene 62 – 66. Består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg, samt AFP-tillegg. Kan ha arbeidsinntekt på inntil kr 15.000 ved siden av full AFP. Ved inntekt over dette beløpet, avkortes pensjonen (pro rata). Etteroppgjør av for mye/lite AFP. Levealderjusteres ikke. Ytes fra og med fylte 62 år. Utbetales som et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Utgjør 0,314% av årlig pensjonsgivende inntekt. Opptjening til og med det 61. året. Må kombineres med uttak av alderspensjon ved uttak før fylte 70 år. Ny AFP kan ikke tas ut gradert, kun 100 %. Kan fritt kombineres med arbeidsinntekt. AFP levealderjusteres fra samme tidspunkt som alderspensjonen.

Saksbehandlingsprosessen er todelt Ny AFP i privat sektor Saksbehandlingsprosessen er todelt Vurderer om bruker og bedrift fyller vilkår for å være omfattet av AFP-tilskottsloven. Vurderer vilkår på tidspunktet bruker er 62 år og på uttakstidspunktet Må ha vurdert vilkårene, før NAV starter sin saksbehandling. Fatter vedtak om rett til AFP. Vurderer individuelle vilkår og ferdigbehandler saken. Fatter vedtak om rett til utbetaling av AFP. Lov av 19.2.2010 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor 26 26

+ Skille mellom elektroniske krav og papirkrav Alderspensjon AFP Ny AFP i privat sektor Alderspensjon AFP + Sendes til NAV Sendes til Fellesordningen Sendes til NAV → Fellesordningen 27 27

kompensasjonstillegg Ny AFP i privat sektor Hva er bestanddelene i ny AFP? AFP kompensasjonstillegg Livsvarig tillegg til AFP for kullene 1944-1962. AFP Kronetillegg Fast beløp som ved uttak før fylte 67 år gis som et tillegg til AFP livsvarig del. Opphører ved fylte 67 år. AFP livsvarig del Livsvarig tillegg til alderspensjonen. Alderspensjon Ny AFP i privat sektor må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden.

Oppsummering Ny AFP i privat sektor kan tas ut fra 01.01.2011. AFP vil utbetales livsvarig, og må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. Ny AFP levealdersjusteres på samme måte som ny fleksibel alderspensjon. Størrelsen på AFP vil derfor øke jo lenger man utsetter uttaket. For kullene 1948-1962 ytes det et kompensasjonstillegg. Ved uttak av AFP før fylte 67 år gis det et kronetillegg, såfremt AFP-opptjeningen er høy nok. 29

AFP/Tjenestepensjon i Offentlig sektor AFP/TP i offentlig sektor Tilpasninger til ny alderspensjon fra folketrygden 30

Administrasjon og Samordning AFP/Tjenestepensjon i offentlig sektor Administrasjon: Pensjonsrettigheter ut over rettighetene i folketrygden. Retten følger av ansettelse hos arbeidsgiver i offentlig sektor. Ordningene vurderer vilkår for rett til ytelsene Samordning: Bestemmelser om hvor mye pensjon en bruker kan få samtidig fra to eller flere trygde- eller pensjonsordninger. Ytelser fra folketrygden utbetales alltid uavkortet. Tjenestepensjonsordningene samordner sine ytelser mot pensjon fra folketrygden. Samordning Overføringsavtalen mellom ordningene innen offentlig tjenestepensjon: den siste ordningen utbetaler som om all opptjening var i ordningen.

Samordnet tjenestepensjon Tidslinje for uttak av AFP og tjenestepensjon AFP/Tjenestepensjon i offentlig sektor 62 år 65 år 67 år AFP Samordnet tjenestepensjon AFP blir beregnet som en uførepensjon fra folketrygden, i tillegg gis et AFP-tillegg på 1700 kr pr måned. Tjenestepensjon og folketrygdberegnet AFP sammenliknes, det gunstigste blir utbetalt. Uavkortet alderspensjon fra folketrygden sammen med samordnet tjenestepensjon.

AFP i offentlig sektor videreføres (nesten) som i dag AFP/Tjenestepensjon i offentlig sektor AFP i offentlig sektor videreføres (nesten) som i dag AFP i offentlig sektor vil fortsatt utgjøre en tidligpensjonsordning for aldersgruppen 62-67 år Arb.giver/arb.taker er omfattet av tariffavtale om AFP Må være arb.taker ved søknad om AFP Kan tas ut i alderen 62-67 år. Overgang til ny alderspensjon fra folketrygden ved 67 år. AFP i offentlig sektor vil avkortes forholdsmessig på samme måte som i dag. Kan ikke kombineres med uttak av alderspensjon fra folketrygden.

Noen aktuelle bestemmelser AFP og ytelser fra folketrygden AFP/Tjenestepensjon i offentlig sektor Noen aktuelle bestemmelser Mottak av folketrygdytelser som utelukker rett til AFP: arbeidsavklaringspenger foreløpig uførepensjon uførepensjon pensjon til gjenlevende ektefelle AFP og fleksibel alderspensjon kan ikke ytes samtidig. AP AFP + = NEI AFP kan i noen tilfeller kombineres med ytelser fra tjenestepensjonsordningene.

Regulering av AFP Nye bestemmelser AFP/Tjenestepensjon i offentlig sektor Nye bestemmelser Regulering av AFP vil gjøres som for alderspensjon fra folketrygden. AFP under utbetaling skal reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 prosent. Reguleringen skjer årlig med virkning pr 1. mai. AFP-tillegget reguleres ikke.

Sammendrag AFP 62 – 64 AFP 65 - 66 Samordnet tjenestepensjon fra 67 AFP/Tjenestepensjon i offentlig sektor AFP 62 – 64 (Folketrygdberegnet) AFP 65 - 66 (Beregnet som en tjenestepensjon) Samordnet tjenestepensjon fra 67 Levealder- justering nei ja Individuell garanti Ny regulering 36

Oppsummering AFP får ny regulering, ellers ingen endringer. AFP/Tjenestepensjon i offentlig sektor AFP får ny regulering, ellers ingen endringer. Tjenestepensjon og samordningsfradrag levealderjusteres tidligst fra 67 år. Det gis en individuell garanti. Samlet pensjon skal utgjøre minimum 66 prosent, ved full opptjening, ved 67 år. Tjenestepensjon skal reguleres som alderspensjon fra folketrygden under utbetaling. 37

Spørsmål om AFP/Tjenestepensjon? 38

Helhetsperspektivet i Pensjonsreformen 10. november 2011 Agenda Helhetsperspektivet i Pensjonsreformen 10. november 2011 Hvor finner du mer informasjon? Pensjonsreformen vil bety endringer i din pensjon:    Hvordan skal du tilpasse deg dette? - Hvordan skaffer jeg meg oversikt om min pensjon? Hvor fins informasjon? Hvem kan gi veiledning? Jeg ønsker å gå av tidligere? Hvordan kan jeg forberede dette? - Hvordan kan jeg forbedre min pensjon? 39 39

Uførereformen fra 2015

Nettjenesten ’Pensjon’ på www.nav.no

Lovlige og ulovlige kombinasjoner Kombinasjon av ytelser

Ditt NAV Ditt NAV Hvordan forberede meg / hvor fins mer informasjon? Gjør deg kjent med www.nav.no Ditt NAV Ditt NAV ------------------------------------------------------------------------------------------------- Viktige informasjonskanaler utenom NAV og Folketrygden > SPK – KLP > Min Pensjon www.minpensjon.no / Norsk Pensjon www.norskpensjon.no > Bank / Forsikring etc. > Felleskontoret LO-NHO www.nyafp.no 43

Spørsmål om pensjon? Les mer på www.nav.no/pensjon Prøv nettjenesten Din pensjon på www.nav.no Få veiledning på telefon 55 55 33 34 Prøv E-læring på www.nav.no

Hva er ”Det gode liv” for meg når jeg blir gammel? For noen er det å fortsette i jobb lengst mulig For noen er det delvis pensjon og delvis jobb For noen er det pensjon 45

Vi gir mennesker muligheter NAV Pensjon Steinkjer Vi gir mennesker muligheter Livet er en reise. Sjekk Din pensjon på nav.no Planlegg den godt. 46