Haavind, 29.11.2012 Adm.direktør Idar Kreutzer, FNO Norsk finans – noen sentrale regelverksprosesser og mulige konsekvenser Haavind, 29.11.2012 Adm.direktør Idar Kreutzer, FNO

En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft Kilde: SSB Kilde: SSB

Effektivisering – Kundenes gevinst Effektivisering 1990 – 2011: Produktivitetsvekst 150 prosent Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter Umulig å beregne presist besparelsene for kundene Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: Renteinntekter Renteutgifter Sum gevinst Husholdninger +7 mrd. kr. - 16 mrd. kr. 23 mrd. kr. Ikke finansielle foretak + 4 mrd. kr. - 9 mrd. kr. 13 mrd. kr. Sum 11 mrd. kr. - 25 mrd. kr. 36 mrd. kr.

Banknæringen i Norge er ikke stor Eiendeler i % av BNP. Konsern. 2010 Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB *Både innlandske og utenlandske eiendeler er inkludert

Et robust pensjonssystem Nasjonalt Internasjonalt Nytt tjenestepensjonsprodukt (NOU 2012:3) arbeidstakere og arbeidsgivere i større grad dele risiko enn i eksisterende ytelsesbaserte ordninger være bærekraftig under Solvens II Viktige utfordringer Høsten 2012 Banklovkommisjonen Overgangsordninger - for eksisterende pensjonsrettigheter Fastsettelse av nye maksimale sparegrenser i innskuddsordningene Innføring av Solvens II Nåverdi av forpliktelsene beregnes med markedsrente – ikke grunnlagsrente Fallende rente øker verdien av fremtidige forpliktelser Figur - 10-års statsobligasjonsrente Kilde: Finanstilsynet

Vi lever lenger

Pensjonsmarked under endring 01.01.2014 Aktiv LOF ordning Fripolise Fripolise med investeringsvalg Slutter i foretak Ny hybridordning Overgangsregler Pensjonsbevis

Struktur i Solvens II 1. Søyle 2. Søyle 3. Søyle Kvantitative krav Forsikringstekniske avsetninger Solvenskapitalkrav Kvalitative krav Tilsynsprosess Markedsdisiplin Offentlig redegjørelse Transparens

Mulig tidsplan Solvens II ? Kort sikt: Korteste vei … 2015: Ikrafttredelse 1. kvartal 2013: Sluttføring av konsekvensanalysen 2. kvartal 2013: Trialogforhandlinger om Omnibus II gjenopptas Men: Ingen ønsker å forplikte seg til et konkret tidsløp Dessuten: Valg i EU-parlamentet sommeren 2014 kan bety ytterligere forsinkelser Mer realistisk tidsplan? 4. kvartal 2013: revidert Omnibus II-tekst fremlegges 1. kvartal 2014: Omnibus II vedtas 3. kvartal 2014: nivå 2-teksten vedtas 4. kvartal 2014: hoveddelen av nivå 3 vedtatt 2015: innarbeiding i nasjonalt regelverk 01.01.2016: Ikrafttredelse

Regelverksprosesser i Norge og EU Forslag fripoliser med investeringsvalg Fripoliser med investeringsvalg trer i kraft? Nye innskuddsgrenser innføres Forslag fra Banklovkommisjonen til overgangsregler Nytt pensjonsregelverk med nye overgangsregler trer i kraft Forslag fra Banklov- kommisjonen om nytt tjeneste-pensjons- produkt Høring og Stortings-behandling av nytt tjeneste-pensjonsprodukt med overgangs-regler 01.01.2013 01.01.2014 01.01.2015 01.01.2016? 01.01.2012 Solvens II innføres?

Mulige soliditetskrav under CRD IV – EU kommisjonens forslag 20.7.2011

Regulatorisk prosess EU kommisjonen er forslagsstiller. EU-Rådet og EU-Parlamentet skal vedta CRD IV. Trialogforhandlinger, med Kommisjonen, har pågått siden mai 2012. Siste trialogmøte forventet 5. desember 2012. Det er ventet at Rådet og Parlamentet vil vedta betydelig større grad av fleksibilitet for nasjonale myndigheter enn det Kommisjonen har foreslått, både når det gjelder innføringstid, nivåene på kapitalkravene, og til å bestemme ytterligere virkemidler av hensyn til finansiell stabilitet. Forventet avstemming i Parlamentet 11. desember 2012. Rådet må være enig. Det er et overordnet mål i EU om at regelverket skal bli vedtatt innen 2012.

Soliditetskrav under CRD IV EU kommisjonens forslag 20.7.2011

Soliditetskrav under CRD IV – EU kommisjonens forslag 20.7.2011 Det vil være bufferkravene; bevaringsbufferen, det motsykliske bufferkravet og kravet til systemrisikobuffer som vil kunne variere mellom land, samtidig som det er foreslått stor grad av fleksibilitet til innfasing av alle kapitalkravene. Fordi den makroøkonomiske situasjonen og systemrisikoen i hvert land vil variere, vil de nevnte bufferne kunne bli anvendt forskjellig, når det gjelder kapitalnivåer og innføringstid.

Sannsynlige virkninger Styrken av effektene for låntakere og norsk økonomi vil variere med nivået på de nye kravene; om de innføres brått, er tidsvarierende, eller innføres gradvis over tid. Virkninger på bankene: redusert lønnsomhet (svekkes ytterligere dersom det innføres særskatter) redusert utlånskapasitet endret balansestruktur økt regelverkskompleksitet og compliance Virkninger for kundene: økte lånemarginer redusert tilbud av kreditt - særlig når motsyklisk buffer er på? utlån til foretak er mest kapitalkrevende den internasjonale tilpasningen for å oppfylle kapitalkrav medfører tilpasning av balansesammensetning og reduserte utlån Økt verdipapirfinansiering? Sterk vekst i emisjoner av ”high yield” (der kapitalkravene for bankene er høyest)

fno