Møte med konkurransetilsynet – finans norge

Presentasjon om: "Møte med konkurransetilsynet – finans norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Møte med konkurransetilsynet – finans norge
Bergen, fredag 19.april 2013

2 En produktiv finansnæring styrker konkurransekraften i norsk næringsliv
Produktivitetsvekst på 177 pst. ( ) Har kommet kundene til gode gjennom lavere marginer Behov for effektive og omstillingsdyktige næringer i årene som kommer Kilde: Statistisk sentralbyrå Finansnæringen er en liten, men effektiv næring. De siste 20 årene har vært preget av kraftige produktivitetsforbedringer. Dette har muligjort bærekraftig vekst og god inntjening, selv i en situasjon med stadig sterkere konkurranse bankene seg i mellom. Produktivitetsvekst og konkurranse har kommet kundene til gode, både næringslivet og husholdningene, gjennom stadig fallende rentemarginer i bankene. Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: Husholdninger 23 milliarder Ikke finansielle foretak 13 milliarder Sum 36 milliarder Det anslås at veksten i total faktorproduktivitet i fastlandsøkonomien vil avta frem mot 2060, fra årlig vekst på 1,6 pst. i perioden , til årlig vekst på 1,4 pst. i anslagsperioden Fallet skyldes økt aktivitet innen offentlige tjenester som helse og omsorg. Dermed er det et sterkt behov for effektive og omstillingsdyktige næringer i tiårene som kommer, slik som finansnæringen har vist seg å være. Kilde: Statistisk sentralbyrå

3 Banknæringen i Norge er ikke stor
Verdiskapning i finansnæringen som andel av Fastlands-BNP i 2012: 5 prosent (4 prosent av samlet BNP) i følge nasjonalregnskapet til SSB. Finansnæringen som helhet forvalter over mrd. NOK Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB

4 Lærdommer av finanskrisen
Verden Opplevde det sterkeste økonomiske tilbakeslag i moderne tid Dårlig politikk Mangelfulle reguleringer Svakt tilsyn Dårlig bankdrift Skattebetalerne fikk regningen Norge Klarte seg godt gjennom finanskrisen God drift i en solid finansnæring God politikk Velfungerende reguleringer og tilsyn Gunstig næringsstruktur Erfaringene fra bankkrisen på 1990 tallet la grunnlaget for en robust norsk banknæring. Norske banker er bedre rustet til å møte framtidige utfordringer i dag, enn høsten 2008.

5 Pågående regelverksprosesser må stimulere ønsket utvikling
Kapitalkrav bank støtter solide banker nye krav - kraftige skjerpelser internasjonale konkurransevilkår Finansiering av næringslivet nye krav og uønskede effekter lokalt næringsliv og lokale banker Et bærekraftig pensjonsmarked oppreservering for langt liv garantier, lav rente og Solvens II overgang til nytt norsk regelverk

6 Kraftig skjerpelse av kapitalkrav
Prop. 96 L: Kapitalkrav for norske banker Næringen støtter økte krav til kapital og likviditet ”Level playing field” – må sees i sammenheng med risikovekter på boliglån Gradvis innfasing - for mye, for raskt, kan gi utilsiktede konsekvenser Det har lenge vært uklart hva de endelige kapitalkravene vil bli. Slik sett gir Prop 96 L fra Finansdepartementet økt forutsigbarhet. På den annen side innebærer de nye kravene betydelige skjerpelser. De vil trolig også være blant de strengeste i Europa og vi antar at norske banker derigjennom får et betydelig kapitalbehov. Gjennom sitt høringsforslag om beregning av risikovekter på boliglån vil gjøre det vanskeligere for bankene å oppfylle de nye, strenge kapitalkravene, skissert i firguren over. Den samme bekymringen, nemlig boligprisvekst og gjeldssituasjonen i husholdningene, brukes som begrunnelse for både systemrisikobuffer, motsyklisk buffer og i beregningsgrunnlaget gjennom risikovektene. Det fremstår svakt faglig begrunnet å adressere samme risiko gjennom de ulike virkemidler. Uklarhet rundt resiprositet (uklart om filialene får systemrisikobuffer). Kilde: Finansdepartementet

7 Konsekvenser av nye krav
Europa: Nedbygging av bankenes balanser – særlig foretakslån Norge: Kostnadskutt (nedbemanning), økte marginer og redusert utbytte I tillegg gjør bankene justeringer i sine utlånsporteføljer (beregningsgrunnlaget for kapitalkravet) Kilde: Statistisk sentralbyrå

8 Store endringer i pensjonsmarkedet
Pensjonsreformen - folketrygdreform Vi lever lenger - økt levealder Lengre pensjonstilværelse krever større pensjonsutbetalinger Betydelig oppreserveringsbehov i privat sektor Nye regnskapsregler IAS 19 gir høye pensjonsforpliktelser på bedriftenes balanser Lave renter – økte kostnader Nytt tjenestepensjonsprodukt Må tilpasses: Pensjonsreformen Alleårsopptjening Levealdersjustering Fleksibelt uttak Solvens II Regnskapsreglene Forventet levealder har økt betydelig i de senere år. Staten har innført levealdersjustering av alderspensjon i folketrygden og i offentlig tjenestepensjon, og den enkelte bærer selv kostnaden for økt levealder ved å stå lenger i arbeid eller gjennom redusert pensjon. I private foretakspensjonsordninger, hvor det meste av pensjonskapitalen er samlet, bærer pensjonsinnretningen risikoen for økt levealder. Den enkelte arbeidstaker får mer utbetalt i alderspensjon (på grunn av utbetalinger over flere år enn forventet) uten at det innebærer økte premieinnbetalinger for bedriften. Økt levealder innebærer et stort oppreserveringsbehov i kollektiv tjenestepensjon i privat og offentlig sektor. Selskapene har ikke tjent penger på å ha det som nå viser seg å være for lave avsetninger, derimot ville et sterkere dødelighetsgrunnlag på et tidligere stadium gitt høyere premier for bedriftene. Selskapene har i de siste år gjort betydelige avsetninger gjennom tilbakeholdt overskudd og gjennom bruk av egenkapital (ved å avstå fra fortjeneste på kontrakter med overskuddsdeling). Etter dagens regler kan Finanstilsynet fastsette opptrappingsplaner, jf. forsikringsvirksomhetsloven § Finans Norge legger til grunn at opptrappingsperioden i all hovedsak vil gjelde parallelt med nytt regelverk, og bør derfor fastsettes innenfor rammene for opptrappingsplaner etter nytt regelverk. Banklovkommisjon har enstemmig foreslått at Finansdepartementet kan fastsette forskriftsregler om opptrappingsplaner for opptjente rettigheter, jf. lovutkastet § 7-8 fjerde ledd. Finans Norge støtter dette forslaget. Forskriftsregler vil kunne sikre forutsigbarhet og like konkurransevilkår. Finans Norge foreslår en modell til opptrappingsplaner i vårt notat til Finansdepartementet av Robust håndtering av økt levealder forutsetter 10 til 15 års oppreserveringsperiode. Det er avgjørende for et bærekraftig pensjonssystem at flytteregler ikke pålegger selskapene full oppreservering for økt levealder allerede på flyttetidspunktet. I lys av det betydelige oppreserveringsbehovet for disse kontraktene ville dette kunne gi arbitrasjedrevet flytting. Hoveddelen av forsikringsforpliktelsene i dagens foretakspensjonsordninger og fripoliser vil i løpet av få år være pensjoner under utbetaling. Dette er søkt illustrert i figuren nedenfor. Dette tilsier et klart behov for at opptrappingsplaner også kan omfatte pensjoner under utbetaling. Solvens II Nytt europeisk solvensregelverk Endring i norsk regelverk påkrevet Vesentlig økte kapitalkrav i privat sektor

9 Ny teknologi tas raskere i bruk
Endringer skjer stadig raskere Forbrukerne tar i bruk ny teknologi stadig raskere

10 ”Signalisering” ”Signalisering”

11 Signalisering – nye kapitalkrav
Den siste tiden har det i forbindelse med nytt regelverksforslag om høyere kapitalkrav for bankene, blitt signalisert økte renter fra næringen i media. Kan en slik opptreden være å anse som et ”horisontalt samarbeid” eller en ”samordnet opptreden” etter konkurranseloven § 10”? Europakommisjonen har utarbeidet retningslinjer for horisontale samarbeidsavtaler: ”Guidelines on the applicability of article 101 of the Treaty on the Functioning of the European Union to horizontal co-operation agreements” (2011/C 11/01). Retningslinjenes para 61. Konkurransetilsynets retningslinjer

12 Signalisering Deltakelse i den offentlige debatt om nye regler – uttalelser om konsekvenser av regelverk er næringspolitikk. Ingen gjentatt opptreden for sikre samordnet fastsettelse av rente. Det kommuniseres at bankenes renter går opp generelt, ikke hva renten settes til i de ulike markeder Deltakelse i samfunnsdebatt må være tillatt. Pressemeldinger/børsmeldinger

13 Noen eksempler fra samfunnsdebatten
”Strammer inn. Bedrifter og privatkunder må i fremtiden betale mer for å låne penger, varsler Idar Kreutzer, finansnæringens nye toppsjef. Årsaken er strengere kapitalkrav til bankene etter finanskrisen.” Aftenposten Morgen Et regelverk som gir norske banker pålegg om å holde mer kapital knyttet til boliglånene, vil innebære økte kostnader som vil måtte reflekteres i økte boliglånsrenter. Dersom forslaget blir stående som det endelige nye kravet, vil det bidra til høyere boliglånsrenter i Norge, sier adm. direktør Idar Kreutzer i FNO.” FNO.no ” Bankene kan ikke begrunne renteøkninger nå med at det kommer strengere krav til egenkapital, mener statsminister Jens Stoltenberg. …………….. Administrerende direktør Idar Kreutzer i FNO er på sin side ikke enig i at det er prematurt å ta grep allerede nå for å imøtekomme skjerpede kapitalkrav. - Man venter ikke til vinteren har kommet med å hogge ved, sier han.” (©NTB) ”

14 Konkurransen i det norske livmarkedet

15 Konkurransen i det norske livmarkedet i lys av regelverksendringene
Tall/markedet med mer Ytelsesordninger under press Forslag til nytt produktregelverk (NOU 2012:13) Overgangsregler (NOU 2013:3) Fripoliser Status Overgang fripoliser med investeringsvalg Flytting Banklovkommisjonen fase IV Offentlige ordninger Oversikt pågående regelverksprosesser

16 Foretakspensjon (LOF) 31.12.2012
Forsikringsforpliktelser (inkl. fripoliser) – 315 Mrd. kr Fripoliser – 166 Mrd. kr 4% 8% 11% 41% 40% 3 hovedaktører, STB, DNB og Nordea Liv forvalter aktive foretakspensjonsordninger Til sammen har de 3 største aktørene 92% av markedet, de øvrige aktørenes markedsandel skyldes at de har fripoliser Det er tungt å administrere ytelsesordninger, og tegn på stordriftsfordeler. Dette har ført til konsentrasjon på leverandørsiden. Produktene – er gitt med garantert rente, og er dermed de siste årene – og i møte med Solvens II – blitt mindre ønskelige å forvalte. Disse er også sentrale aktører i fripolisemarkedet. Men her er også noen mindre aktører involvert. Silver – har en markedsandel på ca 4%. Som kjent – er det nærmest stopp i flyttemarkedet både for fripoliser og aktive foretakspensjonsordninger.

17 Innskuddspensjon (LOI) 31.12.2012
Forsikringsforpliktelser (inkl. pensjonskapitalbevis) – 69 Mrd. kr Pensjonskapitalbevis – 17 Mrd. kr 26% 29% 20% 16% 29% STB, DNB og Nordea har 74% markedsandel i innskuddspensjonsmarkedet Det er flere aktører på banen her, og konkurransen fungerer godt

18 Kommunal tjenestepensjon
Bruttoforfalt premie (%)*) Forsikringsforpliktelser*). Mill. kr 61% *) Tall for pensjonskasser (2011)

19 Ytelse og innskudd Forpliktelser og antall poliser
SPK har 384 milliarder i opptjente rettigheter, og aktive og oppsatte. Totalt personer Siste tall: 316,5 mrd i YTP 376,5 i kommunal 69,5 i ITP Kilde: Finans Norge Per

20 Utviklingstrekk i livsforsikring
YTP – antall forsikrede ITP – antall forsikrede Kilde: Finans Norge

21 Omdanninger til innskudd siden 2006
En relativ jevn strøm mot innskuddspensjon Men, ingen flom… Mange lukker imidlertid ordningene

22 Noen utdypende tall Antall etter LOF herav med alderspensjonsrettighet
Forsikringer Forsikringer prosent Forsikrede Forsikrede i prosent Antall etter LOF 10 286 herav med alderspensjonsrettighet 9 977 97 % 95 % herav med lukkede ordninger 3 806 37 % 48 % Forsikrede med fødselsår 1962 eller før 36 % Antall forsikringer med opphørende ytelser 2 246 22 %

23 Vedvarende lavrenteregime
Lange renter (10 år stat) vs. gjennomsnittlig garanterte rente i livsforsikring Historisk lave renter Kilder: Norges Bank, EcoWin og Finans Norge

24 Stort press på dagens foretakspensjonsordninger
Langvarige forpliktelser med avkastningsgarantier Lave rentenivåer Økende levealder Nytt kapitalkravsregime (Solvens II) innføres for allerede eksisterende forpliktelser Behov for et bærekraftig fremtidig pensjonssystem

25 Nytt tjenestepensjonsprodukt
Grunnmodell Standardmodell Inntil 8 pst årlig sparing + 18,1 pst over 7,1 G Årlig 0-garanti eller investeringsvalg Regulering av pensjonsbeholdning med avkastning Ikke balanseføring Inntil 7 pst årlig sparing + 18,1 pst over 7,1 G Årlig 0-garanti / kollektivt investeringsvalg Regulering av pensjonsbeholdning iht. lønnsutvikling – arbeidsgivers risiko Balanseføring, avhengig av valg av egenskaper Biometrisk og finansiell risiko redusert for selskapene

26 Valgmuligheter – nye produkter
Et betydelig antall valgmuligheter Hva velger foretakene? Garantert regulering Standardmodell maksimale satser Grunnmodell lavere satser Grad av risiko Regulering Finansielle garantier Risikodekninger All risiko på arbeidstaker Lav sparing Høy sparing Grad av sparing

27 Overgangsregler fra gammelt system
Et bærekraftig pensjonssystem forutsetter: Robust håndtering av økt levealder Unngå unødvendig bruk av egenkapital Andre nødvendige tilpasninger til Solvens II NOU 2012:13 – nye produktregler sikrer at fremtidig opptjening blir bærekraftig Lang overgangsperiode (10 – 15år) Overgangsreglene må sikre at opptjente rettigheter blir bærekraftige

28 Opptrappingsplaner Sensitivitet ved ulike oppreserveringsperioder: 5 år 10 år 15 år Mellomalternativ med margin 10% Sosioøkonomisk margin 12% 1,47 % 0,71 % 0,45 % Avkastningskrav utover grunnlagsrente Beregnet avkastningskrav ved ulike lengder på opptrappingsplanen Fremskrivning 5 år 10 år 15 år Tilstrekkelige opptrappingsplaner Og det kan etableres et fungerende flyttemarked under dette regime. Forutsetter endringer i gjeldende flytteregler. Øker finansiell risiko - reduserer finansiell stabilitet Gir ikke robust håndtering av økt levealder

29 Fripolisemarkedet ”Ikke eksisterende” flyttemarked
Konvertering til fripoliser med investeringsvalg Regelverk er vedtatt av Stortinget Tidspunkt for iverksettelse ble delegert til Finansdepartementet Ikrafttredelsesdato har blitt utsatt i påvente av nytt dødelighetsgrunnlag Ikrafttredelse snarest Næringen tar finansiell rådgivning på alvor, blant annet i forhold til oppreservering Fripoliser med investeringsvalg vil kunne gjenåpne for konkurranse i fripolisemarkedet

30 Mulighet for frivillig konvertering til fripoliser med investeringsvalg fra 2013
Dagens fripolisebestand er 161 mrd. kr Frivillig overgang til investeringsvalg for fripoliseinnehaver Nye regler vedtatt, Nytt dødelighetsgrunnlag vedtatt Snarlig ikrafttredelse ønskelig Informasjon og rådgivning til kunder  Sentralt og viktig Kilde: FNO

31 Flytting av pensjonsordninger
Konkurransetilsynet bekymret for konsekvensene for flyttemarkedet i høringen til NOU 2013:3 Pt et ”ikke-eksisterende flyttemarked” Finans Norge har foreslått en modell for flytting – krever endring i dagens flytteregler Flytting skal utredes av Banklovkommisjonen i fase IV (våren 2013)

32 Offentlig tjenestepensjon
Rapport fra 2010 – om anbudssituasjonen i markedet for offentlig tjenestepensjon I rapporten pekes det på flere forhold som viser at det kan legges bedre til rette for at konkurransen skal få virke i dette markedet Brev i 2010 til Arbeidsdepartementet om sykepleierordningen I ettertid har det skjedd ytterligere strukturelle tilpasninger i dette markedet i løpet av 2012 Hva er status for Konkurransetilsynets aktivitet i denne saken i dag?

33 Oppsummering - livsiden
Vi søker å legge til rette for God konkurranse i pensjonsmarkedet Et velfungerende flyttemarked Vi er samtidig opptatt av å finne bærekraftige løsninger knyttet til at Vi lever lengre Lave renter Solvens II Robuste løsninger er etter vårt syn også i samfunnets interesse! Finansdepartementet - forskrift om opptrappingsplaner Vi mener lengde på oppreserveringsperioden må vare i år Konsekvenser for flyttemarkedet må hensyntas Det er skissert en slik løsning i vår høringsuttalelse Andre hensyn Løsningene må ivareta arbeidstakernes grunnlovsvernede rettigheter Arbeidsgivernes kostnader for opparbeidede rettigheter må ikke økes Løsningene må være balanserte!

34 Fremdrift rammevilkår og regelverksprosesser i Norge og EU
Økt levealder Nytt dødelighetsgrunnlag K2013 Forskrift om opptrappingsplaner Regelverks- utvikling Fripoliser med investeringsvalg – vedtatt – ikrafttredelse ? Høring og lovproposisjon av nytt tjeneste-pensjonsprodukt med overgangsregler Stortings-behandling av nytt tjeneste-pensjonsprodukt med overgangs-regler Nye innskuddsgrenser innføres Nytt pensjonsregelverk med overgangsregler trer i kraft Banklov fase IV – uføre og etterlattedekninger, nytt ytelsesbasert produkt (?) Viktig å holde tidsplan for ikrafttredelse av nytt produkt og overgangsregler Mange bedrifter med ytelsesordninger sitter på gjerdet og venter på avklaringer om fremtidig pensjonssystem. Usikkerhet om ikrafttredelse og evt. utsettelse kan føre til at disse bedriftene går over til innskuddspensjon. Dersom myndighetene ikke holder tidsplanen, frykter vi derfor betydelig avvikling av ytelsesordninger og utstedelse av fripoliser. Solvens II utsatt, men viktig å holde trykket oppe. Med tre års overgangsperiode kan man få nye solvensregler parallelt med endringene i produktmarkedet ? Solvens II innføres?

35 Konkurransen i skadeforsikring

36 Konkurranseforholdene i skadeforsikring Markedsandel totalt for alle bransjer innen skadeforsikring

37 Markedsandel skadeforsikring 2012 – hvem er de ”øvrige”?

38 Markedsandel på personbilforsikring
”Øvrige selskap” – markedsandel personbil