Hvordan utløser vi Vårt potensial? - Næringspolitiske perspektiver

Presentasjon om: "Hvordan utløser vi Vårt potensial? - Næringspolitiske perspektiver"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan utløser vi Vårt potensial? - Næringspolitiske perspektiver
Idar Kreutzer Adm. direktør, Finans Norge Oslo, 7. Januar 2013

2 Vi har ansvar for vårt eget omdømme
”It takes 20 years to build a reputation, and 5 minutes to ruin it. If you think about that, you`ll do things differently.” Warren Buffet

3 Hvilke historier vil vi fortelle ?

4 Historien om …….. …….en effektiv, lønnsom og moderne finansnæring i Norge. Som bidrar til trygghet for enkeltmennesker, vekstkraft for næringslivet og økonomisk stabilitet i samfunnet.

5 Lærdommer av finanskrisen
Verden Opplevde det sterkeste økonomiske tilbakeslag i moderne tid Dårlig politikk Mangelfulle reguleringer Svakt tilsyn Dårlig bankdrift Skattebetalerne fikk regningen Norge Klarte seg godt gjennom finanskrisen God drift i en solid finansnæring God politikk Velfungerende reguleringer og tilsyn Gunstig næringsstruktur Erfaringene fra bankkrisen på 1990 tallet la grunnlaget for en robust norsk banknæring. Norske banker er bedre rustet til å møte framtidige utfordringer i dag, enn høsten 2008.

6 Banknæringen i Norge er ikke stor Eiendeler i % av BNP. Konsern. 2010
Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB *Både innlandske og utenlandske eiendeler er inkludert

7 En betydelig skatteyter
Sum utliknet skatt fordelt på næringer* Faste 2010-priser. Millioner kroner Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom vil det kunne forekomme mindre avvik.

8 En produktiv finansnæring styrker konkurransekraften i norsk næringsliv
Effektivisering 1990 – 2011: Produktivitetsvekst 168 prosent mot 45% for øvrige fastlands-næringer (reviderte tall per ) Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter Umulig å beregne presist besparelsene for kundene Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: Husholdninger 23 milliarder Ikke finansielle foretak 13 milliarder Sum 36 milliarder Kilde: SSB Kilde: SSB

9 Effektivisering – Kundenes gevinst
Beregnede årlige gevinster Renteinntekter Renteutgifter Sum gevinst Husholdninger +7 mrd. kr. - 16 mrd. kr. 23 mrd. kr. Ikke finansielle foretak + 4 mrd. kr. - 9 mrd. kr. 13 mrd. kr. Sum 11 mrd. kr. - 25 mrd. kr. 36 mrd. kr. Effektivisering: Produktivitetsvekst 150 prosent Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter Størrelsesorden kan belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer

10 Mangfold gir banknæringen styrke
Renessanse for tradisjonelt godt bankhåndverk Banknæringen avgjørende viktig for næringsutvikling og nyskaping i hele landet Sparebanksektoren har et unikt utgangspunkt i kraft av sin størrelse - Og bankenes sterke tilknytning og engasjement for regioner og lokalsamfunn

11 Mangfold gir styrke 9 av 10 av norske bedrifter har færre enn 10 ansatte De færreste med andre finansieringskilder enn bank Strukturen i norsk næringsliv, speiles av strukturen i norsk finansnæring Bankene har avgjørende betydning for å finansiere norsk næringsliv Kilde: Bankenes Sikringsfond *DNB og Nordea inngår ikke i søylediagrammet, men er inkludert i gjennomsnittsnivået Per var FVK i DNB og Nordea hhv mrd. og 536 mrd. (morbank)

12 Historisk kompetanseløft - AFR
Autorisasjonsordningen for Finansielle Rådgivere Nasjonal ordning etablert i 2009 En teoretisk test i 6 fagområder (personlig økonomi, makro, finansmarkeder/metoder/portefølje, produktgrupper, etikk og rådgivning, regelverk) En svært omfattende praktisk prøve Drøfting av etiske dilemmaer Så langt 6400 autoriserte rådgivere i 136 bedrifter Mer informasjon: Fom felles regler for god rådgivningsskikk i næringen.

13 scenario: Globale trender – lokale markeder

14

15

16 The shortening adoption cycles related to innovation

17 Sentrale regelverksprosesser

18 Sentrale regelverksprosesser
Basel III /CRD IV Banking Union Nasjonal tilpassinger

19 Nye kapitalkrav i EU/EØS (CRR/CRDIV)
Hva tilsier økte krav? Banknæringens størrelse i forhold til økonomien Graden av konsentrasjonsrisiko Omfanget av grensekryssende virksomhet Betydning for bankenes kunder Basel III / CRD IV Rentemarginen opp minst 0,5 prosentpoeng Vridning i disfavør av bedriftsmarkedet Ser allerede økende rentemarging og at store virksomheter velger obligasjonslån Konkurransesituasjonen Konsentrasjonen i Sverige i store banker langt mer betydelig enn det man kan hevde om Norge (jfr fig 1.20 i FinStab 2/2012). Her er konkurransen langt sterkere, takket være konkurransedyktige sparebanker. I Sverige er konkurransen i lokale markeder svakere, både fordi det er færre sparebanker og at disse i all hovedsak har en avtale med Swedbank, som gjør at Swedbank og sparebankene har en avtale som gjør at de ikke konkurrerer mot hverandre i lokalmarkeder. Videre er store svenske baker ”interconnected”. I Norge konkurrerer sparebankene sterkt med hverandre også lokalt, selv Sparebank1-banker mot hverandre og Terra-banker mot hverandre. Norske banker har lav risiko, sammenlignet med andre lands banknæring

20 Nye krav – hva blir norsk tilpasning?
Nasjonalbudsjettet 2013: “..utnytte det nasjonale handlingsrommet” “…innføre de nye kapital- og likviditetskravene (...) raskere enn tidsplanen i Basel III og i EU-kommisjonens forslag” “aktuelt å sette i kraft nye regler (...) i andre halvår 2013” “vil se nærmere på utformingen av likviditetskravene (...) i løpet av våren 2013” “gode grunner til å skjerpe kravene til de beregningsmodellene bankene bruker for å beregne kapitalkravet for boliglån” Finansdepartementet har bedt om forslag til risikovekt for boliglån i IRB-metoden på minimum 35 prosent. Sverige : risikovektgulv på 15 prosent for boliglån

21 En europeisk bankunion
13. desember i fjor ble EUs finansministre enige om rammene for et felles banktilsyn innen euroområdet, trolig med ikrafttredelse sommeren 2014 ECB skal ha det overordnede tilsynsansvaret. Konsekvens: Pengepolitikk og tilsyn i samme organisasjon Bankunion forutsetter samme regelverk (single rule book) og tilsynspraksis i hele bankunionen. I tillegg vil unionen på sikt bestå av felles ordninger for kriseløsning og sikringsfond. Konsekvens: Fjerning av nasjonale handlingsrom. Virkeområdet er i første omgang de 150 største bankene (over 30 mrd euro) og banker som er av vesentlig betydning for økonomien i hver jurisdiksjon. På sikt vil langt flere banker være omfattet – alle 6000 banker i Europa? Hva med land som ikke er med i den monetære unionen? (stemmerett, markedsmessig mv)

22 Aktivitetsskatt Finanskriseutvalget: Høringsinstansene:
Sektoren er underbeskattet (moms) Bør utrede skatt på summen av overskudd og lønnsutbetalinger Høringsinstansene: Nei eller avvente EU-regler: Finansforbundet, FNO, NHO, Norges Bank, Finanstilsynet, Konkurransetilsynet, Skattedirektoratet Ja: LO, Akademikerne, (HSH) Finansdepartementet (Statsbudsjettene 2012 og 2013): 2 alternative hovedmetoder: Addisjons- og subtraksjonsmetoden Sentrale spørsmål må drøftes nærmere. Vil komme tilbake… EU: Fokuserer på transaksjonsskatt. Aktivitetsskatt i bakgrunnen Stortinget: Flertallet Ap, SV, Sp og KrF er positive. Ber om videre utredning Alternative hovedmetoder: Addisjonsmetoden - Summen av lønn og overskudd Kan baseres på eksisterende skattegrunnlag. Vil være basert på opprinnelsesprinsippet, både eksport og innenlandsk produksjon beskattes. Tjenester fra utlandet vil ikke være skattepliktige. Kan ikke kombineres med fradrag for inngående merverdiavgift. Det blir derfor ikke full nøytralitet i valg mellom innsatsvarer i produksjonen. Subtraksjonsmetoden – Inntekt fratrukket og vare- og tjenesteinnsats Forutsetter at det etableres et nytt skattegrunnlag, i form av et nytt inntektsbegrep. Evt. integrering i det ordinære merverdiavgiftssystemet reiser ytterligere kompliserte spørsmål. Nøytralitet vil kunne sikres ved å gi finansielle virksomheter fradragsrett for inngående merverdiavgift (nullsats i merverdiavgiftssystemet). Bør utformes nøytralitet overfor lokaliseringsbeslutninger (destinasjonsmetoden), men vil kun omfatte innenlandske finansielle virksomheter, og ved import er det vanskelig å definere tjenesten som skal skattlegges. Departementet er ikke kjent med at andre land har innført en aktivitetsskatt etter subtraksjonsmetoden. Sentrale spørsmål som Finansdepartementet må vurdere nærmere: Hvordan unngå at merverdiavgiftspliktige næringsdrivende belastes skatten? Hvordan etablere er nytt skattegrunnlag basert på inntekt / omsetning av finansielle tjenester? - Kan en aktivitetsskatt utformes etter destinasjonsprinsippet

23 Pensjonsreformen - nytt bærekraftig pensjonssystem
Lange renter (10 år stat) og livsforsikringsselskapenes garanterte rente Pensjonsleverandørene forutsigbare rammebetingelser like konkurransevilkår håndterbare kapitalkrav effektiv drift Arbeidstakerne ivareta opparbeidede rettigheter trygghet for pensjon og forsikringsløsninger enkelhet og oversikt Arbeidsgiverne forutsigbare kostnader attraktive arbeidsgivere begrense balanseføring Fremtidens pensjonsmarked

24 Økt levealder – nytt beregningsgrunnlag for selskapene
Forventet gjenstående levetid ved 60 år Historisk utvikling siden 1901 Fremskrivning til 2100 (SSBs mellomalternativ) Kilde: SSB

25 IMPLIKASJONER FOR NORSK FINANSNÆRING

26 Bankenes rolle i finansiering av næringsliv og boligmarked
Finansiering av boliglån gjennom kredittforetak og OMF er en effektiv/rasjonell modell Bankene etterlever Finanstilsynets ”Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål” Husholdningene betaler for tiden ned på gjeld og bygger finansielle buffere 9 av 10 bedrifter i Norge har færre enn 10 ansatte Disse er avhengige av bankene for finansiering Finansiering direkte i obligasjonsmarkedet er ikke noe alternativ I perioder der bankene skal styrke soliditeten er det naturlig at de holder mest igjen på lån med høyest risikovekter

27 Hva er driverne i det norske boligmarkedet ?
Sentrale makroøkonomiske variable som inntekter, rente, arbeidsledighet og boligmasse forklarer boligprisutviklingen i vår modell I de senere årene synes boligtilbudet ikke å ha holdt tritt med befolkningsveksten og økt boligetterspørsel Tilrettelegging for økt boligbygging og satsing på kollektivtransport og øvrig infrastruktur kan bidra til å dempe prispresset i sentrale områder

28 Det norske OMF-markedet
Rammebetingelsene må styrkes snarere enn strammes til lavrisiko investeringsalternativ referanse for prising i obligasjonsmarkedet viktig for oppfyllelse av kravene etter CRD IV og Solvens II Låneadgang for kredittforetakene i Norges Bank kan redusere koblingen mot eierbankene OMF viktig for bankenes samlede funding ”(…) Ett husprisfall kan, även om det inte uppstår några betydande kreditförluster, orsaka stabilitetsproblem. Om bankens finansiärer på grund av prisfallet ser en betydande osäkerhet kring sina placeringar kan det leda till att de drar tillbaka sin finansiering. Det kan i sin tur resultera i likviditetsbrist i det finansiella systemet. Investerarna i säkerställda obligationer är vidare i högsta grad intresserade av att företagen håller tillräckligt med kapital för att täcka riskerna i bostadsutlåningen. På så vis finns ett intimt samband mellan kapitalkrav, kreditrisk och likviditetsrisk. I ett vidare perspektiv innebär finansieringen via säkerställda obligationer att den finansiering som företagen tar in via insättningar frigörs till att finansiera utlåning till företag och andra motparter. Om möjligheten att ta in finansiering via säkerställda obligationer stryps kan detta alltså få konsekvenser inte enbart för utlåning till bostäder utan för all typ av kreditgivning.” Kilde: Finansinspektionen, Promemoria ”Riskviktsgolv för svenska bolån”, ) ”...Om möjligheten att ta in finansiering via säkerställda obligationer stryps kan detta alltså få konsekvenser inte enbart för utlåning till bostäder utan för all typ av kreditgivning.” (Kilde: Finansinspektionen, Promemoria ”Riskviktsgolv för svenska bolån”, )

29 Høyere krav – tidligere innfasing Konsekvenser for banker i Norge
Mer kapital, bedre kapital og strengere krav til likviditet og finansieringsstruktur medfører økte kostnader for bankene Særnorske krav hvor listen legges høyere enn i andre land vil føre til et behov for høyere marginer, både i person- og næringsmarkedet, i norske banker enn i andre land Dersom strengere krav også innføres tidligere i Norge enn i andre land vil dette ytterligere kunne svekke norske bankers konkurranseevne

30 Sannsynlige virkninger
Styrken av effektene for låntakere og norsk økonomi vil variere med nivået på de nye kravene; om de innføres brått, er tidsvarierende, eller innføres gradvis over tid. Virkninger på bankene: redusert lønnsomhet (svekkes ytterligere dersom det innføres særskatter) redusert utlånskapasitet endret balansestruktur økt regelverkskompleksitet og compliance Virkninger for kundene: økte lånemarginer redusert tilbud av kreditt - særlig når motsyklisk buffer er på? utlån til foretak er mest kapitalkrevende den internasjonale tilpasningen for å oppfylle kapitalkrav medfører tilpasning av balansesammensetning og reduserte utlån Økt verdipapirfinansiering? Sterk vekst i emisjoner av ”high yield” (der kapitalkravene for bankene er høyest)

31 Hvordan agerer vi?

32 Hva skal vi prioritere? Tilbudssidetiltak for dempet kredittvekst i husholdningene er feil medisin. Innfasing an nye kapital- og likviditetskrav må skje parallelt med våre naboland. Avgjørende å sikre et velfungerende OMF-marked. Aktivitetskatt vil medføre dyrere finansielle tjenester og svekket soliditet i næringen. Holde tempo og trykk i arbeidet med pensjonsreformen. BSU-ordningen bør utvides.

33 Hovedsaker i FNOs næringspolitiske strategi (bank):
Sikre et hensiktsmessig reguleringsregime for banker etter Basel III At implementering av kapitalkravsregelverket (CRR/CRD IV) i Norge skjer harmonisert med EU/EØS-nivå, men minimum med nordisk harmonisering. At rammevilkårene gir finansforetak i Norge hensiktsmessige regler og like konkurransevilkår. At egenkapitalbeviset godkjennes som CET 1 i henhold til CRD IV/CRR. Opprettholde et hensiktsmessig krisehåndteringsregime hvor næringen har størst mulig innflytelse, og hvor Bankenes Sikringsfond er sentralt og kan benyttes ut over ren dekning av garanterte innskudd. Unngå at det innføres aktivitetsskatt, eller andre særskatter på finansnæringen i Norge. Unngå utilsiktede virkninger av konsolideringsregelverket i ny finanslov. Sikre et bedre obligasjonsmarked, med særlig vekt på OMF Utvikle et bredere og dypere obligasjonsmarked generelt og OMF-marked spesielt At rammebetingelsene særlig for OMF sikres/forbedres.

34 Hovedsaker i FNOs næringspolitiske strategi (bank):
Sikre et bærekraftig pensjonsregelverk At tjenestepensjonsregelverk utformes slik at det er attraktivt for partene i arbeidslivet og som sikrer at livsforsikringsselskapene kan bære de forpliktelser de har påtatt seg. At nytt tjenestepensjonsregelverk forhindrer/motvirker massiv utstedelse av fripoliser. Optimalisert tilpasning og implementering av Solvens II Sikre gjennomslag for behovet for tilstrekkelig lange oppreserveringsperioder, og en helhetlig vurdering av implementeringen av nytt beregningsgrunnlag. Sikre gjennomslag for at nytt netto dynamisk dødelighetsgrunnlag må vurderes i lys av de pågående prosesser med regelverksendringer. Sikre bedre regelverk for individuell pensjonssparing gjennom å arbeide for bedring av vilkårene for IPS samt muligheten til individuell pensjonssparing inn mot kollektiv pensjon. Ta grep om næringens klimautfordringer At finansnæringen er en sentral premissleverandør i klimadebatten. Sikre at næringen har tilstrekkelig kunnskap om egen risikoeksponering og nye forretningsmuligheter. Gjennomføre pilotprosjektet med bruk av skadedata på vann- og avløpsområdet.

35 Sparebankenes sentrale samfunnsrolle
Sparebankene skal og må bidra til økonomisk vekst i lokalsamfunn og regioner. Myndighetene må legge til rette for en sterk og variert norsk finansnæring. Næringen må i felleskap øke forståelsen av egen betydning og rolle i samfunnet. Slik kan vi sikre likeverdige og gode rammebetingelser.

36 Påvirkningsarbeid – utfordringer!
Det meste avgjøres i Brussel For lite samspill mellom næring og myndigheter på regelverksområdet Generelt lavt kunnskapsnivå om bank- og banknæring i samfunnet, i media og blant politikere For lite transparens i prosessene 36 

37 Myndighetskontakt – bankens rolle
Den enkelte bank spiller en nøkkelrolle i å gjøre lokale politikere kjent med banken, og bankens betydning i sin region Slik øke kunnskapen om bank- og finansnæring generelt Skape nødvendig kritisk masse i det politiske miljø. 37 

38