Forsikringsnæringens betydning innen finansiell sektor

Presentasjon om: "Forsikringsnæringens betydning innen finansiell sektor"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forsikringsnæringens betydning innen finansiell sektor
UMB, Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO

2 Finansnæringens betydning i samfunnet

3 En effektiv finansnæring er avgjørende for økonomiens konkurransekraft
Bruttoprodukt per timeverk, faste 2005-priser Utvikling i rentemarginer Bankenes rentemargin. Prosentenheter. Kilde: SSB Kilde: SSB

4 En betydelig skatteyter
Sum utliknet skatt fordelt på næringer* Faste 2010-priser. Millioner kroner Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom vil det kunne forekomme mindre avvik.

5 Finansiell sektor Livs- og skadeforsikring utgjør hhv. 12% og 3%
av finansiell sektor målt ved forvaltningskapitalen Banker utgjør 54% Samlet forvaltningskapital i finansiell sektor er mill. kr

6 Finansiell sektor 7 383 100 % 3 589 340 5 % 1 0 % 3 951 54 % 2 000
Forvaltnings-kapital Markedsandel (% av forvaltnings-kapital) Utlån I alt 7 383 100 % 3 589 Norges Bank 340 5 % 1 0 % Banker 3 951 54 % 2 000 56 % Statlige låneinstitusjoner 258 3 % 243 7 % Finansierings-foretak 1 734 23 % 1 307 36 % Forsikrings-selskaper 1 100 15 % 38 1 %

7 Vi lever lenger

8 Lavrenteregime – vedvarende?
Lave renter i også i Norge, og lavere enn den garanterte renten.... Lange renter (10 år stat) og livsforsikringsselskapenes garanterte rente Kilde: Finanstilsynet Kilde: Norges Bank

9 Nytt beregningsgrunnlag – statisk vs. dynamisk
Forventet gjenstående levetid ved 60 år Historisk utvikling siden 1901 Fremskrivning til 2100 (SSBs mellomalternativ) Kilde: SSB

10 Pensjonsmarked under endring
Aktiv LOF ordning Fripolise Fripolise med investeringsvalg Slutter i foretak Ny hybridordning Overgangsregler Pensjonsbevis

11 Regelverksprosesser i Norge og EU
Forslag fripoliser med investeringsvalg Fripoliser med investeringsvalg trer i kraft? Nye innskuddsgrenser innføres Forslag fra Banklovkommisjonen til overgangsregler Nytt pensjonsregelverk med nye overgangsregler trer i kraft Forslag fra Banklov- kommisjonen om nytt tjeneste-pensjons- produkt Høring og Stortings-behandling av nytt tjeneste-pensjonsprodukt med overgangs-regler ? Solvens II innføres?

12 Mulig tidsplan Solvens II ?
Kort sikt: Korteste vei … 2015: Ikrafttredelse 1. kvartal 2013: Sluttføring av konsekvensanalysen 2. kvartal 2013: Trialogforhandlinger om Omnibus II gjenopptas Men: Ingen ønsker å forplikte seg til et konkret tidsløp Dessuten: Valg i EU-parlamentet sommeren 2014 kan bety ytterligere forsinkelser Mer realistisk tidsplan? 4. kvartal 2013: revidert Omnibus II-tekst fremlegges 1. kvartal 2014: Omnibus II vedtas 3. kvartal 2014: nivå 2-teksten vedtas 4. kvartal 2014: hoveddelen av nivå 3 vedtatt 2015: innarbeiding i nasjonalt regelverk : Ikrafttredelse

13 Hvor hyppig inntreffer hendelser?
Her er noen utvalgte faktaopplysninger på bakgrunn av tilgjengelig statistikk: Hvert 10. minutt oppstår det en vannskade Hvert 20. minutt oppstår det en brannskade Hver time utbetales det en halv million kroner i brannerstatning Hver dag mister fem mennesker livet som følge av ulykker Hvert år behandles av lege for en ulykkesskade av disse får varige mén, cirka halvparten får ulik grad av funksjonshemming

14 Utvikling siste 20 år – erstatning fra forsikringsselskapene i Norge (ex. NNP)
NB! Både bedrift og privat og brudd på stikkledning

15 Skadeutbetalinger i Naturskadepoolen
2011: 2,3 mia Dagmar+Berit m.fl

16 Klimautfordringene - ingen tid å miste

17

18 ”Klima”-skadebilde for forsikring
Flere og fler vannskader som ikke skyldes naturskade Mer ekstremvær og naturskader Klimaendring gir villere og våtere vær – flere fuktskader Økte erstatninger og høyere premier på sikt

19

20 Eksempler på ulemper og kostnader som påføres et samfunn ved oversvømmelser:
Trafikkforstyrrelser som påfører forsinkelsestid for nyttetrafikk, tog, busser og private bilister. Skader på veier og gangveier. Erosjonsskader på andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsområder. Eiendommer med vannskader i kjellere eller første etasje. Sykedager som følge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning. Næringsliv som mister omsetning som følge av vannskader på lokaler eller lagre, eller produksjonstap. Skader på vann- og avløpssystemets kummer, ledninger, pumpestasjoner og renseanlegg. Drikkevannsbrønner som infiseres skadelige organismer. Skader på strømkabler, transformatorstasjoner, telefon og datakabler o.l. Tap, ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller må stenges av. Store forurensningsutslipp fra avløpsanlegg som ikke virker, skadede kjemikalietanker og oljetanker, samt fra industriområder. Grunnvannsnivået som oftere vil stå på et høyere nivå enn i dagens klima. Dette fører til at infiltrasjonsvannmengdene i rørene øker og reduserer kapasiteten i systemet. Dette gir økte overløpsutslipp og økte flomskader. Økt vannføring til renseanleggene gir økte utgifter til kjemikalier og pumping, samt økte utslipp p.g.a. økte totalvolumer av avløpstilførsler og økt tid med høy hydraulisk belastning. Arbeidstid som må nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon.

21 Næringen tar utfordringen fra NOUen
FNO i gang med et pilotprosjekt Samle inn og systematisere ”klimarelaterte” forsikringsskadedata Teste mot enkelte kommuner om gir nytteverdi i et forebyggende perspektiv Samarbeider med Fremtidenes Byer Dialog innad i bransjen og med norske og utenlandske myndighetene, kommuner og forskere Støtter og samarbeider med Norsk Vann – går for egen Vann og avløpslov og nasjonal overvannsmyndighet og incitament fra Staten Venter på Stortingsmeldingen om klimatilpasning

22 fno