1 Klimaendringer og skadeforsikring: En ulykke kommer sjeldent alene! Finanstilsynet

2 1. Hva er problemet? 2. Hva slags risiko står vi overfor/hva er konsekvensene? 3. Fremover: trender, prognoser 4. Kostnader, statistikk og forsikringssystemer 5. Hva betyr klimaendringene for skadeforsikringsselskapenes risiko 6. Hvordan kan forsikring bidra til bedre tilpasning Hva skal jeg snakke om:

FNs klimapanel Ikke lenger tvil: Klimaendringene er menneskeskapt! FNs klimapanel Ikke lenger tvil: Klimaendringene er menneskeskapt!

4 Hva er problemet? Utslipp varmer opp kloden og forårsaker mer og flere naturkatastrofer Hva er problemet? Utslipp varmer opp kloden og forårsaker mer og flere naturkatastrofer

Hva er problemet? 5

6  ”Rike land sluppet ut mest klimagass, men de fattigste blir hardest rammet av klimaendringene.” (  ”Største utfordringen er å finne en måte fattige land kan skape økonomisk vekst på, uten at verdens samlede utslipp vokser.  Det betyr at rike land må kutte i sine klimagassutslipp.” Fakta fra FNs klimapanel: Utfordringene... Fakta fra FNs klimapanel: Utfordringene...

7  Varmere, villere, tørrere; hyppigere og kraftigere, og mer ødeleggende naturkatastrofer:  ”Over halvparten av jordas befolkning bor i by, og byer vokser. Bor tett og bybefolkningen vil rammes hardt av storm, flom, stigende hav og naturkatastrofer.”  ”Byer ved kysten blir mer utsatt for tropiske sykloner (”Sandy”) og tung nedbør (København”), som igjen fører til flom og jordskred. I tillegg vil byene bli varmere, og oftere oppleve tørkeperioder.  Kraftigere press på mat- og vannforsyninger.” FNs klimapanel: Konsekvens av global oppvarming FNs klimapanel: Konsekvens av global oppvarming

8 Endringene er allerede i gang…. “The hurricane caused close to $62 billion in damage in the United States and at least $315 million in the Caribbean.”

og +4 vil utgjøre en stor forskjell ift konsekvens

”Utslipp må kuttes NÅ skal vi forhindre en oppvarming vi ikke vet konsekvensene av”

11 Naturkatastofer og ekstremvær øker i takt med ”man- made”- ulykker Global trend… Kilde: Sigma Swiss Re

12 Globalt: Forsikret vs uforsikret

Tilpasning eller omstilling? 0 C Norge 2014 Tilpasning til dagens klima Tilpasning til den nære framtidens klima Omstilling til den fjernere framtidens klima

14 Ville, våtere, mer flom og skred Norge

Norge: Klimaendringene skjer allerede Endring av antall årlige hendelser med fem-døgns nedbør over 40 mm i løpet av perioden (Kilde: NIFS- prosjektet, INFRARISK_Endringer-av-ekstremv%C3%A6r-knyttet-til-naturfarer-i-Norge.pdf INFRARISK_Endringer-av-ekstremv%C3%A6r-knyttet-til-naturfarer-i-Norge.pdf

16 Store utfordringer allerede i dag. Må påvente % økning frem mot 2030 (NVE og met.no) For 3. gang!

17 Hva koster klimaendringene samfunnet? Statistikk, og forsikringsordninger Hva koster klimaendringene samfunnet? Statistikk, og forsikringsordninger

18 Forsikringsutbet. kun en liten del av bildet: Har ikke helhetsbilde: Hva koster skadene egentlig samfunnet vårt? Forsikringsutbet. kun en liten del av bildet: Har ikke helhetsbilde: Hva koster skadene egentlig samfunnet vårt? Forsikringsselskapene (eiendommer, strømbrudd, brann, motorvogner, kommunale bygninger, ”avbrudd”…) Norsk Naturskadepool Statens naturskadefond Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunene (veier, bygninger, VA…) Ekstratilskudd fra Fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold Ikke -økonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt? påførte lidelser utrygghet for å bli påført hendelse”(mangel på

19 Norge: vannskader har økt mye. Klimaprognoser: må forvente opp i mot 40 % økning Norge: vannskader har økt mye. Klimaprognoser: må forvente opp i mot 40 % økning

Kilde: VASKErstatning i 1000 kr Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag i ALT Andel = ,027 % = ,021 % = ,021 % = ,033 % = ,026 % = ,035 % Snitt årlig antall Kilde: Vannskader har tatt igjen brannskader…

21 Erstatningsutbetalinger Trend Norge

22 Antall meldte skader Kilde: Finans Norge og Trend Norge...

23 Vannskader vs naturskader Kilde: Finans Norge

To ulike forsikringssystemer Andre ”klimarelevante skader” Priset individuelt (konkurranse)  Vannskader  Bilskader (grunnet nedbør/overvann og naturskader)  Avbrudd (Business Interruption)  Nytt: Brann grunnet ”tørre” vintre Naturskader: Solidarisk system – samme ”pris”  Norsk Naturskadepool Naturskadeerstatningsloven  § 1.Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.  Det enkelte selskapet skal kun betale opp til markdesansdel – utligning via Norsk Naturskadepool (NNP)  Alle selskaper må være medlem av NNP  Premie settes av NNP styre – basert på historiske data, ikke prognoser i fremtiden (klimascenarioer).  I dag: 7 promille hav husforsikring.  Statens Naturskadefond  § 1.Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring.  Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring. 24

25 Forsikringsselskapenes rolle, fokus og ansvar Forsikringsselskapenes rolle, fokus og ansvar

Forsikringsselskapenes rolle og ansvar  Forsikre virksomheter og borgere mot uforutsette hendelser  Forsikringsselskaperne dekker tilfeldigheten ikke det tilbakevendende  Avkorte når bryter sikkerhetsforskrifter (lov,forskrifter, vilkår i  Hjelpe med forebyggelse ved bruk av statistikk/data/ risikoforståelse  Bidra sammen med andre næringsorganisasjoner til å påpeke behov for problem 26

27 Hva betyr klimaendringene for skadeforsikringsselskapenes risiko

28 Globalt

29 “While socio-economic factors play an important role, which are often underestimated, it is expected that the frequency and severity of weather related events will further increase through globalization together with the impact of higher values and concentrations of exposures. "We therefore have to increase our efforts to implement mitigation measures together with the public sector to be prepared for increasing storm, heavy rain and hail activity. If we don't adjust to these developments, economic and insurance losses will further increase in many regions across the globe,"

”En ulykke kommer sjeldent alene” 30 “Natural disasters don't just cause major damage locally – more and more often, they have been responsible for worldwide chain reactions, because of global economic interdependence. “Protection for roofs and facades Whereas potential losses used to simply be calculated by mathematicians on the basis of historical loss tables, today Allianz uses sophisticated computer programs. Scientific, technical and financial data are combined to better identify and quantify risk. We now use - risk component (describes the characteristics of a given event) or, the vulnerability of insured assets to loss,and, finally, geographical information about the location of the insured asset.” " Calculating the accumulation of risk is a lot more complicated than it used to be. Which is why we need more insight into our industrial clients' supplier risk management."

31 Norge: Skjerpet konkurranse: - verner om egne skadedata Norge: Skjerpet konkurranse: - verner om egne skadedata

 Små selskaper vokser og ”spiser” av de store – skjerper konkurransen  Mindre villighet til bransjesamarbeid  Mindre opptatt av forebygging og/ eller kreve tilpasning fra kunden  Tjener bra – ser ikke klima som noen ”ny utfordring”  De store har gode data på mikronivå  Større fokus på ”kjernevirksomhet” og mindre på ”andre utgifter”  Fokus på regress – krever erstatningskravet tilbake fra kommunenes ansvarsforsikringselskap (særlig vannskader)  Regjeringen satt ned et Overvannsutvalg – hvem skal ha ansvaret for alt vannet som kommer. 32 Høy konkurranse preger markedet, kortsiktig fokus

33 Hvordan kan forsikring bidra til bedre tilpasning til klimaendringene?

Bruk av skadedata i forebygging  «For å styrkje arbeidet med tilpassinga til klima-endringane i forsikringsnæringa og forsikringsordningane si rolle i klimatilpassingsarbeidet tilrår utvalet:  Etablere ein database til offentleg bruk og forsking med eit samla, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skadar frå forsikringsselskapa og Naturskadepoolen»……

35 For å kunne gjøre tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst (sårbare området)!

Hvorfor trenger kommunen skadeforsikringsdata?  NOU2010:10 eit klima i endring foreslå nasjonal database: en oppfordring til Regjeringen.  Kommunene ikke har slik skadedata, og få kommuner systematiserer og benytter egne skadedata i forebygging.  KOSTRA viser få skader – og forsikringsselskapene har alle.  Kommunen etterlyser selv disse dataene  (Men forsikringsselskaper har så langt sagt nei pga personvernhensyn.) 36

Mål:  ”Teste muligheten for, og avklare nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen  Finansiert av:  Finans Norge og  Framtidens Byer (Klima- og miljødepartementet)  Ni pilotkommuner + Oslo i høst  Forskere: Vestlandsforskning og NTNU Geo Pilotprosjektet i regi av Finans Norge 37

Nasjonal /Dept + direktorater Regional / Fylkemann (høring / innsigelse+ rådgivende for kommunene +, fylkes risiko og sårbahetsanalyse/ROS) Lokal/kommuner (Teknisk/VA + plansektor, arealplanlegging, ROS, VA- plan,/investering/drift, bygg- og eiendomsforvaltning) VA-sektor: Overvann + tilbakeslag Plansektor: NatCat + overvann NVE = Flom + skreddata DSB= Kunnskapsdatabase MDIR=? Fylkesm= alle? Type forsikringsskadedata som er av interesse for de ulike offentlige aktørene Aktuelle ”offentlige myndigheter” Info: Hver av de 428 kommuner og sektor har individuelle databaser. De største byene har avanserte GIS-verktøy som gjør det lettere å importere skadedataene. Kommunene henter store datamengder fra SSB og KOSTRA. Forsikringsdata hos Statens kartverk betyr at man følger statlige retningslinjer for kartfesting av data slik at kommunene enkelt kan bruke data i sine ulike GIS systemer. Finans Norge (?) Historiske skadedata fra forsikringsselskapene Spørsmål: Kan dataene legges under Kartverket ? Innhente (og utlev) av data Hvordan benytte skadedata i nasjonal / kommunal risikostyring? 38 + til forskning (NVE, DSB, met.no. Sintef/NTNU, NBMU, Vestlandsforsk