Terje Haug og Mia Ebeltoft

Presentasjon om: "Terje Haug og Mia Ebeltoft"— Utskrift av presentasjonen:

1 Terje Haug og Mia Ebeltoft
Utfordringer med klimaendringer og voksende skadeutbetalinger – samarbeid med offentlige organer. Terje Haug og Mia Ebeltoft Staur gård i Stange, 5. september 2013

2 Naturskadeordningen er hjemlet i naturskadeforsikringsloven av 16
Naturskadeordningen er hjemlet i naturskadeforsikringsloven av 16.juni 1989 nr. 70 og Instruks for Norsk Naturskadepool fastsatt ved kgl. resolusjon 21.desember 1979 med senere endringer fastsatt av Justisdepartementet.

3 Administreres av Norsk Naturskadepool som er en del av Finans Norge
Eget styre Avdekning i internasjonalt reassuransemarket Alle som selger brannforsikring i Norge er medlemmer Solidarisk ordning hvor alle som har en brannforsikring deler Dekker bygninger og løsøre (med visse unntak), samt hageanlegg inntil 5 mål

4 Naturskader - Kart over aktørene
Justisdep. (Lov om Naturskadeforsikring) Landbruksdep Norsk Naturskadepool /NNP Statens naturskadefond Selskapet utligner ”naturskader” mot NNP Skadeforsikringsselskap Skader som ikke dekket av NNP Forebrygging av naturskader: - NVE og - Kommuner (ROS-analyse/plan og bygningsloven) NVE - sikring/forebygging Kommuner – ansvar etter Planog bygningsloven skadelidte Skadelidte 4 4

5

6 Når naturulykken er et faktum
Skadeutvalget samles Omfang vurderes. Beslutter om hendelsen skal koordineres 7 hovedkoordinatorsentre på landsbasis Skal sikre takstressurser for hele hendelsen Felles informasjon til skadelidte, media, skadeforsikringsbransjen og reassurandørene

7 Flommen i Gudbrandsdalen juni 2013
Totalt omfang ca 510 millioner Gjentatte skader, særlig i Kvam Justis/ Miljø/ Kommunal/ Olje & Energi- departementet avholdt felles møte med forsikringsbransjen den 29. mai Brev fra Grete Faremo av 21. juni, med svar fra Finans Norge 12. august Erstatningstomt/ forebyggende tiltak Viktigst; Sette fokus på reguleringsplaner og forhindre utbygging/ gjenoppbygging i utsatte områder

8 Samarbeid med Statens Naturskadefond (slf)
Pålagt samarbeide med minimum 3 møter i året, Kontaktutvalget Felles konferanse i Ålesund i september – World Forum of Catastrophe Programs Innlegg fra Fylkesmann i Sogn og Fjordane Tett samarbeid og felles møter ved store hendelser Norsk Naturskadepool utliger alle bygninger og løsøre (med noen unntak), samt opparbeidet hageanlegg begrenset oppad til 5 mål

9 Samarbeid med Statens Naturskadefond (slf)
Naturskade på objekter som ikke kan brannforsikres, hører inn under Statens naturskadefond. Skader meldes til stedlig politimyndighet, som takserer skadene på vegne av Snf.   Statens landbruksforvaltning gir ut en håndbok for takststyrer i lensmannsskjønn ; Erstatning etter naturskadeloven. Naturskadeloven §1.  Statens naturskadefond har til oppgave: - å  yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning, Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring. Lovendring fra NVE har ansvaret for å fremme sikring mot naturskade, og å yte tilskott til sikringstiltak.

10 Trend global – naturkatastofer og man-made ulykker

11 Naturskade vs vannskader

12 Overvann + tilbakeslag vs naturskader
Act of God vs menneskapte skader?

13

14

15 Regress – et effektivt virkemiddel
Høy konkurranse Stor fokus på regressmuligheten hos tingskadeforsikring. Polluter pay – viktig forebyggende prinsipp. Ulike ansvarsgrunnlaget for naturskader og for tilbakeslagsskader. Ser på…. - Hva har kommunene gjort av forhåndssjekk? - Hva krevers etter loven? - Hva visste de /hva burde de ha visst? Momenter: - tilgjengelig dokumentasjon, kart f.eks NGI NVE flomkart med gjentaksintervall skadedata Hva er unnskyldelig, hva er Force majure – subjektive begrep!

16 Statlige føringer NOU om klimatilpasning (2010)
Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012) Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet Stortingsmelding om flom og skred (2012) Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om klimatilpasning Stortingsmelding om klimatilpasning (2013) Lite konkrete tiltak – overlater til kommunen

17 Pilotprosjekt om testing av skadedata fra forsikringsbransjen for vurdering av klimasårbarhet og forebygging av klimarelatert naturskade i utvalgte kommuner

18 Konkret bakgrunn for prosjektet
Finans Norge (FNO) innspill til høringen av NOU 2010:10 Tilpasing til eit klima i endring, der bl.a. følgende forslag blir lansert: ”Etablere en database til offentlig bruk og forskning med et samlet, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skader fra forsikringsselskapene og Naturskadepoolen”. As an example, urban flood damages have increased in Norway from 40 million Euro to over 270 million Euro per year in only 20 years (Milina et al. (2003)). The relatively shorter time period concerned suggests that such a sevenfold increase involves other mechanisms than climate change alone.

19 Overordna mål og tematikk
Avklare potensialet og forutsetninger for å styrke forebygging av klimarelatert naturskade og vannskader ved å teste ut nytteverdien av tilgang til forsikringsselskapenes skadestatistikk. Kan de være nyttig for … Kommunal drift, vedlikehold og investering i offentlig infrastruktur Kommunal arealplanlegging Type skadedata Tilbakeslags- og overvannsproblematikk Naturskade som skred, storm, flom og stormflo

20 Pilotprosjekt Metoden Utprøvingen
Hente inn skadedata fra skadeselskaper Analyse av kvalitet på skadedata System for import av dataene til kommunens egne dataforvaltningsverktøy (Gemini, GIS) Utprøvingen Alt. 1: Kommunene bruker skadedata i pågående plan- eller andre former for analyseprosesser (eks ROS-analyse, arealplanlegging, utvikling av nye drifts- og investeringsplaner for VA anlegget) Alt. 2: Arbeidsseminar der kommunene gjennomgår arbeidsboken uten å bruke skadestatistikken i pågående lokale plan- eller analyseprosesser

21 Organisering – både stat og kommuner med…

22 Gjennomføring/avklaring
Innhenting av skadedata Visning av skadedata i kart Bruk av skadedata i drift/vedlikehold/investering i offentlig infrastruktur Kobling av skadedata med eksisterende kommunal data Bruk av skadedata innen arealplanlegging Vurdere kostnader og forventet nytte ved å ta i bruk skadedata Interne og eksterne forutsetninger for å ta i bruk og få full nytte av skadedataene Skadedata som bidrag til å oppfylle kommunenes plikter etter plan- og bygningsloven, sivilbeskyttelsesloven og naturskadeloven

23 Kartlegging av vann- og naturskader
Pilotprosjekt – bruk av skadeforsikringsdata til forebygging i kommunene Kartlegging av vann- og naturskader Rainwater from: Sewer Sewer/flood and wall Floor/wall Sewer/surface Surface Surface/ground level

24 Pilot project – sharing NatCat and sewer claims data
Advanced GIS – e.g. cloud burst

25 Avslutningsvis… Pilotprosjektets deadline: vår 2014
Hvordan bruke Referansegruppa Avslutningsseminar med alle interessenter Offentliggjøring, artikler, foredrag, EU Vurdere om videreføre prosjekt Involvere statlig organer Involvere fylkesmenn Andre? Finansiering? Personvern!

26 Kan alt forsikres? Forsikringsfellesskapet skal ikke betale for
- Gjentatte skader eller skader man vet kommer igjen (er ikke ”uforutsette) Skader som skyldes dårlig vedlikehold Utfordrende... men nødvendig: Forsikringsbransjen avhengig av bedre å forstå fremtidens risiko Skaffe seg kunnskap Dele kunnskap Må nå tenkte mer langsiktig og utover ”business as usual” og utover eget lands grenser

27 Hvem betaler til slutt? Hva er mest optimal investering?
Direkte og indirekte skader knytte til natcat og vannskader Skader og vedlikehold Egen risiko Business interuption Ikke midler til å betale Skadeutbet. Forsikring Kommuner og stat Skatte og avgift Premie Private person og bedrifter Regningen ender uansett opp ett sted!  Hos norske borgere/innbyggere