1. september 2014 Adm. direktør Idar Kreutzer RUNDEBORDSKONFERANSE OM NORSK BANKREGULERING

2 Internasjonal kapitalkravsreform Finansnæringen i Norge støtter den internasjonale kapitalkravsreformen

risiko = risiko Strengere minstekrav til kapital i Norge enn i EU 8 % av  Ingen ‘Single Rulebook’  Hvorfor bruker ikke norske myndigheter sikkerhetsmekanismer? Basel I-gulv som i EU – parallelt kapitalkrav Leverage ratio – parallelt kapitalkrav  Eventuelt: risikovektgulv som pilar 2-krav, som i Sverige > enn 8 % av RWA risiko = risiko

Kapitaldekning 4 “Så som Basel 1-golvet är uttryckt i CRR utgör det (...) inte ett golv för de riskvägda tillgångar” - Finansinspektionen 18. des Med særnorsk Basel I-gulv Med Basel I-gulv etter EUs regler Ulike Basel I-gulv og SMB-risikovekter Særnorsk streng risikovekting av utlån til små og mellomstore bedrifter

IRB-metoden EUs kapitalkravsregler viderefører risikobaserte kapitalkrav - IRB-metoden står sentralt Norske IRB-modeller fungerer godt Stimulerer god risikostyring Riktigere risikoprising Bedre kapitalallokering Styrket finansiell stabilitet Risikoklasse ved innvilgelse og akkumulert misligholdsfrekvens over de neste fem årene. A er beste risikoklasse og I er dårligste Kilde: Notat til Finanstilsynet fra IRB-bankene om nye krav til boliglånsmodeller (2014)

Hvor går IRB-regelverket? Baselkomiteens leder om IRB-metoden, : “The potential side effects of materially narrowing down modeling choices could include a reduction in risk-sensitivity and a corresponding increase in the potential for arbitrage.” “If not done well, it could also reduce banks’ incentives to invest in risk management models, especially their attempts to continuously broaden and deepen their understanding of risk.” “We need to find the right balance: we need to reduce material practice-based differences in RWA variation, while limiting the adverse effects from doing so.” Finanstilsynet, , IRB-innstramminger: PD-gulv på boliglån: 0.2 % (CRR: 0.03 %) Minimumsstandard for langsiktig snitt-PD: – PD langsiktig = α ∙ DR krise + (1- α) ∙ DR normal α = 20 % – satt av FT DR krise = 3.5 %, krisemisligholdsrate – satt av FT DR normal = Bankestimert misligholdsrate Minimumskrav til krise-LGD: – LGD = (1-CR) ∙ [a ∙ (1-R) + (1-a) ∙ {CoR}], a = max [0, 1-{(1-VH)/LTV}] CR = 10 %, tilfriskningsandel – satt av FT R = 10 %, gjenvinning av usikret del – satt av FT CoR = 5 %, tap av sikret del – satt av FT VH = 50 %, boligprisfall – satt av FT LTV er belåningsgrad

Norske tiltak svekker risikosensitive kapitalkrav Gulvkrav til risikovektet balanse, boliglånsvekter eller underliggende parametre undergraver risikosensitive kapitalkrav Redusert konkurransekraft i lavrisikosegmenter Gir insentiver til å ta økt risiko Svakere grunnlag for god risikoprising og kapitalallokering Verktøyet for daglig risikostyring svekkes Risiko Kapital- kostnad Gulv Avansert kredittmodell

Betydelig samlet kapitalbehov frem mot 1. juli Motsyklisk buffer Ansvarlig kapital, mrd kr. (ren kjernekapital i parentes) 1 prosent 2½ prosent Årlig vekst i beregnings- grunnlaget 2,5 prosent52 (32)84 (62) 5 prosent72 (47)108 (80) Beregningen tar utgangspunkt i bankenes ansvarlige kapital og beregningsgrunnlag per 31. desember 2013 Det er forutsatt at systemviktighetsbufferen pålegges de banker som kvalifiserer for kravet og at gjeldende Basel I-gulv videreføres.

9 Økt rentemargin og svekket utlånskapasitet Kilde: Statistisk sentralbyrå Men rentemarginen er ikke høy Som følge av nye sektorgrupperinger er det et brudd i statistikken i mars 2012 Kilde: Statistisk sentralbyrå Fra og med 3. kvartal 2013 ble det gjort endringer i spesifikasjoner og innrapportering av rentestatistikk som medfører at tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere perioder Nær nullvekst i bankutlån Innenlandsk kreditt til ikke-finansielle foretak. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2012 – juni 2014 Rentemargin. Prosentenheter. 1. kv – 1. kv. 2014

Ingen nordisk harmonisering - skjeve konkurransevilkår Svenske myndigheter gjennomfører norske skjerpelser av risikovekter for svenske filialer som pilar 2-krav Pilar 2-krav styrker isolert sett bankers kapitaldekning. Norske myndigheter gjennomfører skjerpelsene som pilar 1-krav, med motsatt effekt på kapitaldekningen Det særnorske Basel I-gulvet gjør at kapitalbindingen generelt sett bli ulik mellom norske banker og filialer av utenlandske banker Kombinasjonen av et særnorsk Basel I-gulv og ulik implementering av risikovektskjerpelser gir skjeve konkurransevilkår

11 Alle er for solide banker Det må kunne oppnås innenfor rammen av et harmonisert regelverk – også i Norge Klokt om CRD IV-regelverkets forordning tas inn i norsk lovverk ved henvisning CRD IV-regelverket må snarest tas inn i EØS-avtalen

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN