Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskap og Kunnskapssenteret RHF Topplederprogram 28 januar 2014 Magne Nylenna, direktør, professor dr.med.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskning som grunnlag for studiekvalitet Rektor Sigmund Grønmo Nasjonalt seminar – Forskning i utdanningen Bergen 3. april 2008.
Advertisements

Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Hva nytter innen tobakksforbyggende arbeid
Fysisk aktivitet og helse
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
Henvisninger Kari Jussie Lønning.
Sykehuset Innlandets satsingsområde
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Lillebeth Larun, Sosial- og helsedirektoratet
Overordnede mål for medisinerutdanningen ved UiO
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Hva vet vi om hvilke tiltak som virker avlastende for pårørende? Interkommunalt fagnettverk Notodden 11.feb
Jan Ove Rein, Katrine Aronsen NTNU Medisinsk bibliotek Juni 2013
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Dobbeltkompetanse i psykologi - hva ønsker vi fra prosjektet?
Kunnskapsstatus Hva sier forskningen? 1.amanuensis Kjell-Arne Solli.
Atrieflimmer - en ny epidemi? Klinikk for hjertemedisin
Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren
Velkommen til Medisinsk bibliotek
E-samhandling 1-2 linje i Vestfold - en ny start Kommuneoverlege Ole Henrik Augestad Sandefjord kommune ehelseseminar, Sandefjord,
Hva slags kunnskap trenger vi
Helsebiblioteket.no ”...og bedre skal det bli!” 9. oktober 2006, Grete Strand.
Barn som pårørende.
Fest og foredrag for hjertehelse
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Undervisning Irene W. Langengen Forskningsbibliotekar
Hva gjør en forskningsbibliotekar
Sari Ormstad, Forskningsbibliotekar Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Systematiske litteratursøk for metodevurderinger.
Brownson 2003 Centre for evidence-based medicine 1999.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Hva slags kunnskap trenger vi i allmennmedisin?
Barn som pårørende.
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Formidling av forskning til brukere: Nettportalen «Sunn Skepsis» Erfaringskonferanse om kunnskapsbasert praksis 12. februar 2013 Astrid Austvoll-Dahlgren,
Helsebiblioteket.no – gratis kunnskapsressurser for helsepersonell
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen og Gro Jamtvedt Status for Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket Dekanmøtet i medisin.
Ny strategiplan mot hiv
Oppsummering PSY 1000 Våren 2005
Innføring til forskningsmetode - fra spørsmål til design
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Samarbeid, ledelse og medvirkning Hva kan ESENER fortelle om om arbeidsgivers ledelse og arbeidstakers.
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, professor dr.med.
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon.
Hva er en kunnskapsbasert fagprosedyre? Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Innføring i Kunnskapsbasert praksis og litt om studieoppgave 2 Klasse C og D 13.november 2013 Anett Kolstad og Kari Dahl.
Ledelse av sykepleiepraksis – bruker vi sykepleiekompetansen? ”Er vi på hugget eller på hælene?” Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef i Vestre Viken 4. November.
Forebygging av fall Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Hilde H. Holte, seniorforsker.
Forventninger til samarbeidet mellom Kunnskapssenter for utdanning og Nasjonalt forum for utdanningsforskning Monica Melby-Lervåg, Prof./Forskningsdekan.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Egenvurdering av økonomisk stønad og råd og veiledning til unge mellom 17 og 23 år Laholmen 16. juni 2016 Nina Westby Evensen.
Samfunnsøkonomisk evaluering av det norske Mammografiprogrammet Anne Wenche Emblem, Dr.oecon.
Retningslinjer for klinisk praksis
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Mulighetene for en videreutdanning
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Irene W. Langengen
God vakt. Konferanse, Tønsberg 16
Veien videre – oppfølging fra sentrale myndigheter
Seksjon for primærhelsetjenesten
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskap og Kunnskapssenteret RHF Topplederprogram 28 januar 2014 Magne Nylenna, direktør, professor dr.med.

2 God kunnskap bidrar til gode helsetjenester

July 27, Hva er kunnskap? “sann, begrunnet tro” Platon 430 f Kr ”Noe vi tror er sant, fordi vi har gode grunner for å tro det”

Kunnskapsbasert politiarbeid Kunnskapsbasert utdanning Kunnskapsbasert miljøvern Kunnskapsbasert politikk Kunnskapsbasert sykepleie Kunnskapsbasert medisin Kunnskapsbasert praksis …………………….. KUNNSKAP Kunnskap er «in»!

5

Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirking Kunnskapsbasert praksis

Helsetjenesten drukner i forskningskunnskap  > medisinske, vitenskapelige tidsskrifter  Antallet øker med 3,5 % årlig  1,5 millioner artikler/år  PubMed omfatter > 20 millioner artikler 7  Elektroniske medier gjør tilgangen mye enklere enn før

Stadig færre resultater lar seg replikere July 27, «A rule of thumb among biotechnology venture-capitalists is that half of published research cannot be replicated»

Det finnes enkeltstudier som kan brukes som argumenter for nesten hva som helst

Publikasjonsomfang og selektiv sitering er to gode grunner for kunnskapsoppsummeringer «Til sammen var relevante funn fra 196 primær­ studier om sammenhengen mellom alkohol og hjerte- og karsykdommer oppsum­mert i de fem systematiske oversiktene.» «Hovedkonklusjonene våre er at alkohol bidro til økt risiko for hemoragisk hjerneslag og hypertensjon, og trolig også til økt risiko for iskemisk hjerneslag og atrieflimmer, mens alkohol trolig ga en fordel i nivå av HDL-kolesterol og fibrinogen på kort sikt når man sammenliknet det med å ikke drikke alkohol.»

Oppsummeringer behøves fordi:  ingen klarer å holde oversikt over alle forskningsresultater  de gir et samlet bilde av kunnskapen  de gir oss tryggere kunnskap  det er åpenhet om metoden  effekten av tiltak kan vurderes (samlet effektestimat)  kvaliteten av dokumentasjonen kan graderes  de avdekker kunnskapshull  de viser vei for videre forskning

July 27,

Systematisk oversikt Sammenstilling av resultater fra flere studier Alle relevante enkeltstudier Resultater som kan sammenlignes

bidragsytere fra 120 land, organisert i 53 grupper har produsert systematiske oversikter i løpet av 20 år Har stort sett omfattet behandling. Bør fagfeltet utvides? Ressurskrevende Tid, gjennomsnittlig 30 mnd Penger, gjennomsnittlig NOK Kvalitet? Tilgjengelighet? Nytte?

July 27, Systematiske oversikter, metaanalyser og medisinske metodevurderinger

Kunnskapsoppsummeringer og systematisk introduksjon av nye metoder

«Basert på resultater fra åtte randomiserte kontrollerte studier med oppfølging inntil to år og åtte prospektive kontrollerte studier med oppfølging inntil 20 år konkluderer vi med at: - Det er usikkert om fedmekirurgi reduserer totaldødelighet og kardiovaskulære dødsfall som hjerteinfarkt og slag. Kvaliteten på dokumentasjonen er lav til svært lav. - Fedmekirurgi kan gi et betydelig og vedvarende vekttap på 15 – 25 % avhengig av operasjonstype i opptil ti år. Kvaliteten på dokumentasjonen er middels. - Fedmekirurgi kan redusere forekomst av diabetes type 2, og gi tilbakegang av kjent hypertensjon (høyt blodtrykk). Kvaliteten på dokumentasjonen er middels for diabetes og lav for hypertensjon. …….. - Forekomst av bivirkninger er usystematisk og mangelfullt rapportert. Fedmekirurgi hadde positiv effekt på flere utfallsmål, men størrelsen på effektestimatene vil variere avhengig av operasjonstype og behandling i ikke-opererte grupper. Store studier av god kvalitet med langtidsoppfølging er en viktig mangel.»

Pågående og planlagte oppsummeringer  Effekt av –behandling for overvekt og fedme hos barn og unge –tiltak for å forebygge selvskading og selvmord –tiltak for å unngå overbehandling i livets sluttfase –kommunale koordinatorstillinger for kreft –tiltak i pasientsikkerhetsprogrammet –tiltak innen demensområdet

Innvendinger og svakheter: Utarbeidelse  Arbeids- og tidkrevende  For strenge inklusjonskriterier  Belyser bare enkeltintervensjoner overfor isolerte, velavgrensede tilstander  Foreldede konklusjoner (siste års forskning kan aldri være med)  Manglende kontakt med kliniske miljøer  Påvirkes av «publication bias»

Innvendinger og svakheter: Bruk  Utilsiktet støtte til legemiddelindustrien  Konklusjonene er vanskelig å kommunisere: –«Ikke dokumentert effekt» vs «Dokumentert uten effekt»  Dogmatisk bruk av oppsummeringer uten klinisk skjønn

July 27,

Formidling av kunnskap

Visjonen Gratis og lik tilgang til sentrale informasjonsressurser for helsepersonell og studenter gjennom et elektronisk bibliotektilbud

Legevakthåndboken digitalt tilgjengelig online og online - også som app

Mobilversjon  Utvalgte kilder fra webutgaven  Ressurser som p.t. fungerer godt på mobil  Under utvikling!  Flere app’er underveis

Kunnskapssenterets oppgaver  Følge bruken av kunnskap –Pasientsikkerhet –Meldeordningen  Formidle kunnskap –Helsebiblioteket  Oppsummere kunnskap –Systematiske oversikter –Metodevurderinger

Pasienterfaringer med sykehus i 2011 og 2012 Nasjonale gjennomsnittsresultater på pasienterfaringsindikatorer, skala der 100 er best

Commonwealth Fund International Health Policy Surveys - årlige undersøkelser i 11 land –2009: Allmennleger/fastleger –2010: Generell befolkning –2011: Utvalgte grupper –2012: Allmennleger/fastleger –2013: Generell befolkning 36

Utvalgte resultater om tilgjengelighet Prosentandel som fikk time samme eller neste dag sist de var syke eller trengte legehjelp (2010) Prosentandel som oppgir å ha ventet mer enn åtte uker for å komme til spesialist (2011) 37

Kvalitetsindikatorer for sykehus  Overlevelse 30 dager etter innleggelse for: –hjerteinfarkt –hoftebrudd –hjerneslag –totaldødelighet –reinnleggelser

Resultater i sykehus med avvikende resultater for 2012

Kunnskaps- anvendelse

43 God kunnskap bidrar til gode helsetjenester