EFF-dagen 6.februar 2014 Adm. direktør Idar Kreutzer RAMMEVILKÅR FOR FINANS-, BOLIG- OG SAMFERDSELSUTVIKLING

Reduserte vekstforskjeller internasjonalt men fortsatt usikkert USA – Vekstoppgangen fortsetter – Bedring i bolig- og arbeidsmarkedet – Usikkerhet om finanspolitikk og videre kvantitative lettelser i pengepolitikken Eurosonen – Bunnen nådd, men fremdeles skjør vekst – Reduserte underskudd på handelsbalansen – Fortsatt ubalanser og høy arbeidsledighet Kina – Lavere vekst i Kina – Rebalansering av økonomien – Mulig boble i kredittmarkedet? BNP-vekst. Prosent 2

Arbeidsledigheten har økt noe Lavere forventet produksjonsvekst Svakere prisutvikling i boligmarkedet Privat forbruk utvikler seg svakt Norges Bank anslår at aktiviteten i økonomien blir lavere enn normalnivået fremover Ifølge SSB har vi nå en mild lavkonjunktur 3 Svakere utsikter for norsk økonomi Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 4/13 Norges Banks anslag på inflasjonen og produksjonsgapet. Prosent

Internasjonal regelverks-tsunami 4 CRD IV: kapitalkravreform – Skjerpede krav til kapital, likviditet, finansieringsstruktur mv BRRD: Krisehåndteringsdirektiv – “Bail in”, kriseløsningsfond Innskuddsgarantidirektiv – Fullharmonisert ordning Bankunion: Sum av ulike regelsett – Enhetlig regulering og tilsyn “Breaking the link between sovereigns and banks” Strukturreform (Liikanen-utvalget) – Forslag om adskillelse av ordinær bankvirksomhet og verdipapirhandel- virksomhet i store europeiske banker

Boligpriser og fundamentale forhold 5 Kilde: Reuters EcoWin Høy oljepris Lønnsvekst Boligprisvekst Økt gjeldsbelastning Eksportpriser/ Importpriser Kilde: EFF, Finn.no, Eiendomsverdi og Statistisk sentralbyrå

Norske myndigheters bekymring 6 Lånegjeld i prosent av disponibel inntekt korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte 2000 – Kilde: Norges Bank Husholdningenes gjeldsbelastning. Prosent. 1. kv kv Øker eller avtar husholdningenes sårbarhet? Andel av gjeld i sårbare husholdninger. Kombinasjon av tre kriterier Nettogjeld definert som gjeld fratrukket bankinnskudd. Margin definert som inntekt fratrukket skatt, renteutgifter og normale levekostnader. Kilde: Norges Bank

Tilbake til kredittregulering? 7 Norske myndigheter  har strammet inn krav til boliglånskundenes egenkapital,  har vedtatt førtidig innføring av strengere kapitalkrav,  har bebudet førtidig innføring av likviditetskrav,  har satt høye egenkapitalkrav for bankenes boligutlån og  vurderer begrensninger på bankenes mulighet til å finansiere boliglån med OMF “Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det gode grunner til å styrke kapitalkrav for banker og innføre de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Baselkomiteen raskere enn tidsplanen i Basel III og i EU-kommisjonens forslag til regler.”

8 Kapitalkravene skjerpes kraftig Kilde: Finansdepartementet I VI Motsyklisk buffer V Systemviktighetsbuffer IV Systemrisikobuffer III Bevaringsbuffer II Annen ansvarlig kapital I Minstekrav til ren kjernekapital II II III IV V VI I II Kapitalkrav i Norge. Prosent I II III IV VI V Tidligere og strengere i Norge: Beregning avviker fra EU- direktiv Utsikter til særnorsk beregnings- grunnlag for kapitalkrav

Svært stort kapitalbehov til juli Motsyklisk buffer Ansvarlig kapital, mrd kr. (ren kjernekapital i parentes) 0 prosent 1 prosent 2½ prosent Årlig vekst i beregnings- grunnlaget 0 prosent54 (27)72 (46)102 (75) 5 prosent99 (62)124 (85)162 (121) Beregningen tar utgangspunkt i bankenes samlede ansvarlige kapital og beregningsgrunnlag per 30. juni 2013 Det forutsettes at bankene som Finanstilsynet mener er systemviktige blir pålagt systemviktighetskravet, og at gjeldende Basel I-gulv videreføres. Vedtatt LGD-økning kan øke beregningsgrunnlaget for enkelte IRB-banker.

10 Strengere krav gir økte priser… Kilde: Statistisk sentralbyrå Historisk sett er rentemarginen lav.

… og lavere utlånskapasitet overfor næringslivet 1 av 4 NHO-bedrifter melder at redusert kredittilgang bidrar til at de utsetter investeringsprosjekter Kilde: Økonomisk overblikk 4/ *Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikke-finansielle foretak i mars Tall for beholdningen er justert ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Konsekvenser for boligmarkedet Det er et stort behov for flere boliger i årene som kommer Summen av alle nye krav kan føre til fall i igangsettingen av nye boliger Kan bringe kapasiteten på tilbudssiden i boligmarkedet ned og gi større ubalanser på sikt Kilde: Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening Kilde: Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening *Basert på SSBs middelsalternativ for befolkningsøkning og igangsettingstakt per november

Investeringer i infrastruktur kan dempe presset i boligmarkedet 13 ”Ryfast” Eiganestunellen Bedre infrastruktur gjør byregionene reelt sett større Fordeler boligetterspørselen over et større område Reduserer tomte- og boligpriser i pressområdene Eks. Stavanger: ”Ryfast”- prosjektet (Ferdig 2019) Eiganestunellen (Ferdig 2017)

Smart infrastruktur Source: European Telecommunications Standards Institute ( Intelligent transportation systems (ITS) 14

Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner sikrer vekst Bedre match og flyt i arbeidsmarkedet Spredning av ideer og læring Fornyet vekst i bedriftsmarkedet Arealplanlegging 15

”Det er fantastisk å se hvordan byen utvikler seg langs banen. Jeg har hørt navnet gullinjen brukt om Bybanen, og det er lett å skjønne hvorfor.” (Statsråd Solhjell under prisutdelingen) 16 Bergen: Statens Bymiljøpris 2013

” (…) Allerede nå kan man spore positiv effekt av Bybanen. Næringslivet begynner å utnytte det forretningsmessige potensialet i holdeplass- områdene. Tomteverdien langs banetraseen stiger, og mye tyder på at Bybanen virker som en viktig lokaliserende faktor ved nyetablering av boligprosjekter” (…). 17 Juryens begrunnelse

Pensjonsmidler som mulig finansieringskilde Forsikringsselskaper er Europas største, institusjonelle investorerForvaltningskapital i norske pensjonsinnretninger (milliarder kroner) Kilde: Oliver Wyman ”Funding the future”

Tre gevinster Bedre infrastruktur er avgjørende for næringslivets konkurranseevne Samfunnsnytten er svært høy Finansnæringen ønsker nye investeringsmuligheter 19

Den internasjonale kapitalkravreformen er fornuftig Rask norsk innføring for å dempe utlån til husholdningene, men virkningen er først og fremst lavere utlånskapasitet overfor næringslivet Viktig at nye kapitalkrav ikke reduserer aktiviteten i norsk økonomi generelt og boligbyggingen spesielt Det er positivt og nødvendig at myndighetene nå tenker nytt i samferdselspolitikken. 20 Oppsummering

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN