SKJERPEDE KRAV til bankene – hva er konsekvensene?

Presentasjon om: "SKJERPEDE KRAV til bankene – hva er konsekvensene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 SKJERPEDE KRAV til bankene – hva er konsekvensene?
Norsk Industri Adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge Oslo, 7. november 2013

2 USA, Europa og Kina USA Eurosonen Kina Veksten har fått fotfeste
Fortsatt svært stimulerende pengepolitikk, men politisk usikkerhet Tegn til bedring i boligmarkedet Bunnen nådd? Bedret konkurranseevne i sør og reduserte underskudd på driftsbalansen Fortsatt store ubalanser og høy arbeidsledighet Svak vekst i i-landene påvirker også Kina Rebalansering av økonomien Reduserer sannsynligheten for ”hard landing” USA Eurosonen I USA synes gjeninnhentingen etter finanskrisen å ha fått fotfeste på bred basis. Oppgangen i boligmarkedet vedvarer og privat forbruk har tatt seg opp. Arbeidsmarkedet er i klar bedring, og det ventes at arbeidsledigheten vil kunne komme ned mot 6 prosent, den amerikanske sentralbankens (Federal Reserve) terskelverdi for når styringsrenten igjen kan heves, mot slutten av Usikkerhet rundt budsjettpolitikken og gjeldstaket, den lovbestemte øvre grensen for størrelsen på statsgjelden, er urovekkende, men vil trolig ikke få merkbare realøkonomiske konsekvenser. I Europa er det tegn til svak bedring. Fra første til andre kvartal i år steg BNP i eurosonen med 0,3 prosent, etter lengre tids fall. Selv om de finansielle ubalansene fremdeles er store, har flere av de mest gjeldstyngede landene i sør klart å redusere sine underskudd på driftsbalansen. Lønns- og kostnadsveksten har kommet ned og konkurransekraften har blitt bedret den siste tiden. På den annen side er arbeidsledigheten fremdeles svært høy, og det er behov for ytterligere finanspolitiske innstramminger. Den europeiske sentralbanken (ECB) har signalisert at styringsrenten vil holdes lav i lang tid fremover. Veksten i Kina er fortsatt på et lavere nivå enn hva som har vært tilfelle gjennom store deler av 2000-tallet (7,8% i 2012 og anslått 7,5% i 2013). Det skyldes i hovedsak to forhold. Konjunkturelt: Svak etterspørsel fra Europa og USA påvirker også Kina gjennom lavere eksport. Strukturelt: Videre forsøker man å rebalansere økonomien, gjennom en villet nedkjøling av boligmarkedet og prisøkning på flere innsatsvarer. Tiltakene skyldes frykt for bobletendenser i boligmarkedet, der investeringsveksten har vært formidabel de siste årene. Investeringene utgjør nesten halvparten av BNP, mens privat forbruk utgjør om lag en tredjedel. Rebalanseringen reduserer faren for hard landing i verdens nest største økonomi. Kina

3 Dempet aktivitet og svakere utsikter for norsk økonomi
Arbeidsledigheten har økt noe Lavere forventet produksjonsvekst i enkelte næringer Svakere prisutvikling i boligmarkedet Privat forbruk utvikler seg svakt Norges Bank anslår at aktiviteten i økonomien blir lavere enn normalnivået fremover Tegn til avmatning: Ikke immune mot det svake vekstbildet blant flere av våre handelspartnere. Sysselsettingsveksten har bremset opp den siste tiden, selv om arbeidsmarkedsutviklingen ikke er like svak som AKU-tallene tidligere i år kunne indikere. Også SSBs konjunkturbarometer tyder på en oppbremsing i norsk økonomi, og nivået ligger noe under et historisk snitt. Fastlands-BNP steg kun med svake 0,2 prosent k/k i Q2, hvor særlig den svake utviklingen i privat konsum tynger. Det svake forbruksbildet fortsatte inn i Q3, selv om detaljomsetningstallene for september var overaskende gode, og langt bedre enn fryktet. Selv om det eksepsjonelt gode været denne sommeren må ta noe av skylden for at husholdningene heller valgte stranden framfor kjøpesenteret, er den underliggende trenden svakere forbruksvekst. Kjerneinflasjonen (målt ved KPI-JAE) tok seg kraftig opp i juli og august, men bidro kun til en svak oppjustering av rentebanen på kort sikt i forrige Pengepolitiske rapport, som følge av at sentralbanken så for seg en reversering av deler av oppgangen. Pristall for september viser nettopp at kjerneinflasjonen har falt tilbake, og kraftigere enn sentralbanken hadde sett for seg. Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/13

4 Myndighetenes bekymring
Markert vekst i samlet gjeldsbelastning 2000: ≈ 125 prosent 2012: ≈ 200 prosent Gjeld ≈ 2 ganger disponibel inntekt ≈ 1,3 ganger bruttoinntekt Ikke veldig høyt for gjennomsnittshusholdningen Bekymringen knytter seg til høy gjeldsbelastning i en del husholdningsgrupper Husholdningenes samlede gjeldsbelastning, gjelden som andel av inntekter, har økt fra om lag 125 prosent i 2000 til nær 200 prosent i 2012 (ifølge Norges Bank). Denne utviklingen bekymrer myndighetene, som mener gjeldssituasjonen i husholdningssektoren utgjør den største enkelttrusselen mot finansiell stabilitet. Slike aggregerte tall er på den annen side lite informative, og en gjeld som utgjør 2 ganger disponibel inntekt, vil neppe representere en problematisk gjeldsbyrde for et stort flertall av husholdningene. *Lånegjeld i husholdningene som andel av disponibel inntekt Kilde: Norges Bank

5 Løsningen er å begrense kreditt?
Norske myndigheter har strammet inn krav til boliglånskundenes egenkapital, har vedtatt førtidig innføring av strengere kapitalkrav, har bebudet førtidig innføring av likviditetskrav, har satt høye egenkapitalkrav for bankenes boligutlån og vurderer begrensninger på bankenes mulighet til å finansiere boliglån med OMF ”Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det gode grunner til å styrke kapitalkrav for banker og innføre de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Baselkomiteen raskere enn tidplanen i Basel III og i EU-kommisjonens forslag til regler.”

6 Nye rammevilkår – Den store utfordringen…
”As is frequently the case with financial regulation that follows a broad market collapse, the risk is that the new restrictions, while sensible on paper, would come too late and have adverse, unintended consequences.” 1. mars 2013

7 Norsk gjennomføring av CRD IV - Ikke fullt og helt, men stykkevis og delt!
: FIN publiserte høring om nye kapitalkrav. Innført : FIN foreslo økte kapitalkrav for boliglån for IRB banker (høyere boliglånsvekter), som alternativ til videreføring av Basel I-gulvet. FIN valgte “ja takk, begge deler”. Fastsatt : FIN har i brev anmodet Finanstilsynet om å utarbeide utkast til forskrift for systemviktige finansinstitusjoner innen Forslag til høringsnotat sendt FIN : FIN publiserte høring om motsyklisk kapitalbuffer. Fastsatt Norske myndigheter har valgt en lite helhetlig innføring av nye krav. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å finne en grundig tilnærming. Norske myndigheter har derimot betraktet EU-reglene som et slags koldtbord hvor man velger ut det man liker best – til tross for en EØS-avtale. I EU-reglene ligger det også en rekke krav til nasjonale myndigheter. Men ifølge våre hjemlige myndigheter skal disse kravene visstnok ikke tolkes helt bokstavelig, siden det kan komme nye regler og anbefalinger senere. Hvordan ville norske myndigheter ha reagert hvis bankene brukte samme argumentasjon?

8 Strengere kapitalkrav i Norge
Prosent. Opptrapping frem til 1. juli 2016 VI Maksimal motsyklisk buffer VI VI V Systemviktighetsbuffer V IV IV IV IV Systemrisikobuffer III III III III Bevaringsbuffer Det nye norske kapitalkravene innebærer en betydelig skjerpelse av kravene for samtlige banker. Som denne figuren gjør tydelig, øker kravet til total ansvarlig kapital fra 8 til 18 prosent når det motsykliske bufferkravet virker fullt ut. Det som ikke vises i figuren, er Finanstilsynets bankspesifikke kapitalkrav, såkalte Pilar 2-krav, og bankenes egne buffere, som kommer i tillegg. Bankene må holde mer kapital enn regulatoriske krav for å kunne møte vekst i låneetterspørselen, og for å kunne tåle uventede tap uten å stå i fare for å bryte regulatoriske krav. Noe av den risiko som begrunner myndighetenes ekstra krav i pilar 2, bør imidlertid nye bufferkrav ta høyde for. Det blir også strengere krav til kapitalens kvalitet. Blå farge i figuren viser såkalt ren kjernekapital, som er kapitalen med høyest kvalitet. Kravspesifikasjonene til denne form for kapital blir strengere, og bankene vil måtte holde betydelig mer av den. De fleste av kravene vil omfatte alle banker. Når det gjelder bufferen for systemviktige institusjoner, vil trolig flere av de større bankene bli pålagt kravet. Dette har kanskje likevel mindre betydning siden mindre banker melder om at markedet trolig vil stille krav om at de må holde samme kapital som de som formelt defineres som systemviktige. Dermed kan et regulatorisk krav på 18 prosent kapitaldekning for systemviktige banker i praksis bli et gulv for samtlige banker. II II II II II Annen ansvarlig kapital I I I I I Minstekrav til ren kjernekapital Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank

9 Mange tiltak mot samme risikokilde: Vekst i boligpriser og gjeld
Motsyklisk buffer ≤ 2,5 pst. Systemrisiko Systemviktighetsbuffer 2 pst. Systemrisiko Too-big-to-fail Systemrisikobuffer 3 pst. Systemrisiko Bevaringsbuffer 2,5 pst. Minstekrav til ansvarlig kapital 8 pst. Norske myndigheter viser til vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld i begrunnelser av ulike bufferkapitalkrav. Virkninger av en antatt høy gjeldsbelastning ved markert renteoppgang, tilbakeslag i boligmarkedet eller andre forstyrrelser, blir betegnet som en makroøkonomisk risiko eller systemrisiko. I loven legges det til rette for fire bufferkrav, og det vises hyppig til systemrisiko. De ulike bufferkravene burde vært gitt en langt klarere begrunnelse, og man burde drøftet hvordan de ulike bufferkravene skal virke sammen. Hvordan skal man vurdere forholdet mellom de ulike bufferkravene? Hvorfor har man valgt eksempelvis en systemrisikobuffer på nettopp tre prosent som tillegg til motsyklisk buffer? Det er mange (flere) spørsmål som ikke besvares i forslaget til lovvedtak. Den faglige begrunnelsen for sammensetningen av de ulike bufferkravene er svak, og det gis ingen ansvarsfordeling mellom virkemidlene som rettes inn mot samme risikokilde. Dette er uryddig. I nye lovregler for beregningsgrunnlaget benyttes også systemrisiko som hovedbegrunnelse. Hvor mange tiltak skal norske myndigheter rette inn mot samme risikokilde? Beregningsgrunnlag (risikovektet balanse) Nevner Systemrisiko

10 Ny bankregulering - hva blir konsekvensene?
Norsk banknæring er liten, solid og preget av mangfold! Men står overfor et enormt omfang av skjerpede krav Bankene er en svært viktig finansieringskilde for norsk næringsliv Internasjonal konkurranse og avhengighet av internasjonale kapitalmarkeder Utviklingen i norsk bankvesen Utgangspunkt: Solide banker, god underliggende utvikling. Men, markedene selvfølgelig preget av situasjonen internasjonalt Mest aktuelle tema nå: Ny internasjonal regulering og norske myndigheters arbeid endringer i norsk regulering. Norge forpliktet gjennom EØS-avtalen, men norske myndigheter ønsker gjenomgående strengere krav for bankene, og vil ha frihet til å fastsette slike. Da ny EU-regulering i stor grad har form av Regulations, (bindende forordninger) blir det nok flere interessante diskusjoner rundt hvor langt friheten til å stille særnorske krav går! Ny regulering har flere virkninger, både direkte og indirekte Direkte: Mer solide banker trygger finansiell stabilitet Evne til å yte kreditt og priseffekter. Ulik politisk tilnærming i EU og Norge, bl.a. pga. markoøkonomisk situasjon. I Norge synes ”bivirkningene” å være politisk ønsket, men likevel ikke politisk akseptert! Indirekte: Låntakere søker alternative finansieringsformer – Allerede klare effekter i verdipapirmarkedet. Klart alternativ for de største, men hva med de mindre virksomhetene? Oppfølging av nye regulatoriske krav blir ressurskrevende, og forholdsmessig mest tyngende for de små og mellomstore bankene. Hard konkurranse om kundene også fra utenlandske aktører gjør kostnadseffektivitet avgjørende. Vi må derfor være forberedt på at vi også vil se nye runder med strukturendringen i bankvesenet.

11 Sterk resultatutvikling i norske banker så langt i år
Sterk resultatutvikling i første halvår og også så langt i 3.kvartal, men la oss understreke med en gang: Det er også helt nødvendig! Nettorenten økte markert etter at bankene økte utlånsrentene, særlig på boliglån, denne våren. Samtidig holdes kostnadsveksten nede og utlånstapene er på svært lave nivåer. Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet

12 Hva brukes bankenes overskudd til?
Finanstilsynet: Pressemelding Finanstilsynet: Finansielt utsyn Behov for overskudd for å bygge opp egenkapital Eller går alt rett til eiernes lommer? Tallene viser klart at egenkapitalen i bankene (”ren kjernekapital”) bygges opp. “Bankene har styrket kapitaldekningen, i hovedsak gjennom å holde tilbake betydelige deler av overskuddet.”

13 Strengere krav slår ut i økte priser
”Bakgrunnen er å styrke bankens egenkapital, i tråd med signaler fra myndighetene om skjerpede rammevilkår for norske banker.”

14 Konsekvensene akseptert?
Debatten blusset opp i forbindelse med Finans Norges årlige arrangement: ”Finansnæringens dag” Bankene hadde på dette tidspunkt allerede begynt tilpasningen til kraftig skjerpede krav. Finans Norge har stilt seg undrende til at Regjeringen har kritisert tidlig og gradvis tilpasning til varslede skjerpede krav. Alternativet måtte blitt raskere omstilling og større uheldige virkninger. Kritikken er særlig underlig i lys av at det i Regjeringens lovforslag faktisk sto følgende: “Forslagene i denne proposisjonen kan (…) bygge opp under en riktigere prising av kreditt i normale tider. Det kan i sin tur gi et ytterligere vern mot fremtidige kriser ved at husholdninger og bedrifter reduserer sin gjeldsgrad (…)”. Særlig klarere kan vel ikke embetsverket i Finansdepartementet fortelle at forslagene innebærer høyere lånerenter. At Huseiernes Landsforbund har varsler ”massesøksmål” vekker undring, både i og utenfor finansnæringen. Tas selvfølgelig alvorlig. Det blir interessant å se hva som blir argumentasjonen.

15 Noen forstår sammenhengene
”Det vil jo kunne dempe oppgangen i boligmarkedet og samtidig øke overskuddet - og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen.”

16 Hva sier SSBs tall? Nullvekst i bankenes utlån til næringslivet
Høyere kostnader for bankene Økte utlånsrenter Redusert utlånskapasitet overfor næringslivet De små og mellomstore bedriftene rammes særlig hardt *Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikke-finansielle foretak i mars Tall for beholdningen er justert ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før. Bankene har valgt å ha en proaktiv holdning til nye krav, og gikk tidlig i gang med å tilpasse seg. Den kraftige skjerpelsen av kapitalkrav, kombinert med et særnorsk strengt beregningsgrunnlag, reduserer norske bankers utlånskapasitet. I praksis først redusert utlån overfor næringslivet, der det må stilles mest egenkapital bak hvert lån. Andelen boliglån øker... Konsekvensene kan allerede leses ut av tallene… Gjennom andre halvår i 2012 (jul-des) falt utlånene fra bank til foretak med om lag 20 mrd NOK. Fra januar til september 2013 har utlånene tatt seg noe opp og beholdningen ligger per sept 2013 omtrent på nivå med sept 2012. Men hva er da alternativet for næringslivet? Store foretak kan hente finansiering også i obligasjonsmarkedet, nasjonalt og internasjonalt. Også her viser statistikken er klar utvikling. Men hvordan forhindre at de små og mellomstore virksomhetene kommer dårlig ut? Stor oppmerksomhet på dette innen EU. Verdipapirmarkedet vil dessuten stå overfor høyere krav til likviditet og soliditet fra investorsiden. Vil enda færre utstedere slippe inn? Kilde: Statistisk sentralbyrå

17 Utlån fra banker og kredittforetak
Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner Det er et litt variert bilde for de ulike næringene, men gjennomgående viser SSBs tall at utlånene holdes stabile eller bygges ned. For små og mellomstore bedrifter, som typisk er avhengig av bankfinansiering, kan situasjonen være alvorlig. Dette betyr trolig at lønnsomme prosjekter som burde fått finansiering, nå blir kansellert. Informasjon om seriene: Veksten er beregnet på ukorrigerte beholdningstall, ettersom korrigerte tall ikke publiseres av SSB annet enn på et mer aggregert nivå. Utfordringen er primært knyttet til bevegelser i kronekursen som påvirker beholdningen av lån i utenlandsk valuta når dette regnes tilbake til norske kroner. Ettersom kronen har svekket seg hittil gjennom 2013, trekker dette opp beholdningstallene for lån gitt i utenlandsk valuta. Dersom kronebevegelsen hadde vært tatt hensyn til, ville det trukket ned beholdningstallene gjennom Kronebevegelsen i 2013 bidrar altså til at kredittutviklingen her ser noe sterkere ut enn hva den egentlig er. Kilde: SSB

18 Kredittskvis i flere europeiske land
Redusert utlån til SMB Økte rente-marginer Kilde: Financial Times, 11.okt

19 Finansieringen av norsk næringsliv. Vi ser at…
Bankene melder at de har strammet inn på utlånspraksisen, særlig overfor næringseiendom Næringslivet melder om redusert kredittilgang Tall fra SSB viser tilnærmet ingen vekst i bankenes utlån til bedriftene, og nedbygging av eksponeringer overfor flere næringer Tilpasning til strengere kapitalkrav er bankenes hovedforklaring på lavere utlånskapasitet Bør kapitalkravene skjerpes mer enn det som allerede er varslet?

20 Ytterligere skjerpelser vil trolig komme – motsyklisk kapitalbuffer
Samlet kreditt til Fastlands-Norge som andel av BNP for Fastlands-Norge. Avvik fra trend. prosent Forskjell på norske og internasjonale retningslinjer Nøkkelindikator for Norges Bank øvre terskelverdi Kan bety en ekstrakostnad for norske banker på om lag 30 milliarder kroner! Mer enn samlet resultat etter skatt i fjor nedre terskelverdi Nivået på den motsykliske kapitalbufferen skal kunne variere mellom land ettersom graden av risiko i det finansielle systemet, såkalt systemrisiko, normalt vil være forskjellig på tvers av land. Men fastsettelsen av et motsyklisk bufferkrav skal skje på internasjonalt konsistente premisser. Norges Bank har hittil ikke fulgt internasjonale retningslinjer, og det beregnede rådet om denne buffersatsen for 2. kvartal 2013 ligger mye høyere enn om internasjonale regler hadde blitt fulgt. Norges Banks metode kan innebære at norske banker må møte et kapitalkrav som blir i overkant av 30 milliarder kroner dyrere enn om internasjonale retningslinjer hadde blitt fulgt. Det bidrar til å presse lånerentene opp. Brudd på internasjonale regler har negative samfunnsøkonomiske konsekvenser. Norske banker (konsern) hadde i sammenlikning et resultat etter skatt på 27,8 milliarder kroner i fjor. Aktivitetsnivået i norsk økonomi er nå markert dempet, og et motsyklisk bufferkrav kan forsterke aktivitetsfallet. Samtidig skjerpes øvrige kapitalkrav frem til 1. juli Med gradvis skjerpede kapitalkrav og utsikter til lavere aktivitet i norsk økonomi, er det ikke tilrådelig å innføre et motsyklisk bufferkrav nå. Dette kommer i tillegg til allerede vedtatte strenge kapitalkrav, som har presset ned utlånskapasiteten overfor næringslivet, og gitt høyere lånerenter. Iverksettelse av et motsyklisk bufferkrav vil forsterke disse virkningene, og vi mener det ikke er tilrådelig med ytterligere skjerpelser nå. Baselkomiteens anbefaling og CRD IV Kilde: Norges Bank, PPR 3/13

21 Oppsummering Den internasjonale kapitalkravreformen er fornuftig
Vil gi makroeffekter, men uklart hvor sterke Rask norsk innføring for å dempe utlån til husholdningene, men virkningen er lavere utlånskapasitet overfor næringslivet Høyere lånerenter rammer også næringslivet Markedsfinansiering - ikke et alternativ for små og mellomstore bedrifter Konsekvensene - kjent og akseptert? Utenlandske og norske banker konkurrerer. Norske myndigheter har hittil ikke sørget for like rammevilkår Vil gi høyere finansieringskostnader og makroeffekter. Svak vekst internasjonalt tilsier gradvis innføring. God vekst i norsk økonomi. Myndighetene ønsker å dempe kreditten til husholdningene, gjennom tidlig innføring av nye internasjonale krav kombinert med særnorske krav. Dette vil ramme også næringslivet. Konsekvensene av ny regulering må være kjent, forstått og akseptert. Utfordrende å unngå utilsiktede negative konsekvenser Verdipapirmarkedet blir stadig viktigere som finansieringskilde. Direkte markedsfinansiering er mulig for de større ikke-finansielle virksomhetene. Hva med de små og mellomstore virksomhetene? Like konkurransevilkår for alle banker som opererer i det norske markedet er viktig.

22 Takk for oppmerksomheten!