KRAFTNÆRINGEN: KAPITAL,VERDISKAPNING OG RISIKO Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge

Betydelig behov for investeringer i ny infrastruktur Forventet investeringbehov for urban infrastruktur til 2030 (US$ 1000 milliarder) Systemplanlegging Transport Energi Telekom Bygninger Finansiering Mange muligheter

Investeringer for mrd NOK de neste 8-10 årene 3 Stort investeringsbehov i norsk kraftsektor Tre sentrale drivere for kraftsektorens investeringsbehov Krav til økt kapasitet og driftssikkerhet i innenlands kraftnett Nye overføringsforbindelser til utlandet for å øke verdiskapningen i regulerbar, norsk kraftproduksjon Ny, fornybar kraftproduksjon for å møte EU‘s fornybarhetsmål Kilder: SSB: Investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning, 1. kvartal 2013, NVE, Statnetts investeringsplan, Pöyry.

Veid bokført egenkapitalgrad (%), 30 største selskap Norske kraftpriser (EUR/MWh) Norske kraftselskaper er solide, og har stort sett finansiert investeringer på egen bok. Vi ser imidlertid indikasjoner på at bransjens evne til å løfte store investeringer er redusert. Lave kraftprisforventninger gir frykt for inntektsbortfall 4 Har kraftsektoren tilstrekkelig investeringsevne? Solid bransje, men eierstrukturen kan være en begrensning Fra høstingsfase til ny investeringsfase?

Lite restrukturering til tross for klare indikasjoner på synergigevinster 5 Norsk kraftssektor er fragmentert sammenlignet med andre land De fleste av selskapene er svært små Myndighetene har gitt klart uttrykk et ønske om større enheter, spesielt gjelder det nettvirksomheten Flere rapporter har gitt klare indikasjoner på store synergigevinster ved nettfusjoner Likevel, nesten ingen fusjoner/oppkjøp i norsk kraftsektor de siste 10 årene 183 selskaper produserer kraft. De ti største har 75 % av produksjonen. Mer enn 140 nettselskaper leverer strøm til sluttkunde. 40 % har færre enn 5000 kunder

6 Ny strøm av privat kapital?

Infrastruktur og pensjonsmidler Utfordringer i pensjonsmarkedet lave renter økt levealder Solvens II Økt behov for gode investeringsalternativer tilpasset langsiktige pensjonsforpliktelser Infrastruktur - i utgangspunktet godt samsvar, men rammebetingelsene setter grenser Kilde: Oliver Wyman, ”Funding the future”, Kilde: Barklays Capital; J.P. Morgan Asset Management, estimat juni 2013

8 Finansielle investorers rolle Sett fra finansnæringen er det stor forskjell på kraftproduksjon og strømnett som investeringsobjekt

Internasjonale erfaringer Tilnærmet eksponentiell vekst i sol- og vindkraftutbygging de siste 5-10 årene Tyskland og Spania har vært de største vindkraftutbyggerne i verden etter Kina og USA, og er sammen med Italia og USA ledende på solkraft Private Equity (PE)-fond og andre finansielle investorer finansierer utviklingen Prioritert avsetning og nettadgang for fornybar energi, samt feed-in tariffer som garanterer et gitt prisnivå Situasjonen i Norge Mange investorer viser interesse også for norsk fornybar produksjon, men foreløpig få eksempler på at de faktisk investerer Faktorer som kan tiltrekke finansielle investorer –Sterk, norsk økonomi –Stabile rammebetingelser –Gode prosjekter (gode vindforhold) Faktorer noen finner avskrekkende –Høy markedsrisiko –Regulatorisk risiko –Generelt høyt kostnadsnivå –Stort innslag av kommunale eiere 9 Mer avventende holdning til norsk kraftproduksjon?

10 Nytenkning

Infrastrukturfondene viser interesse : Fortum Finnish network to be sold to First State, Borealis, LocalTapiola Pension and Keva for €2.55bn 2012: Vattenfall Finnish network (and some CHP) sold to 3i, Goldman Sachs & Ilmarinen for €1.55bn 2014: Fortum Norwegian assets (including distribution network) currently for sale. Local utilities and international infrastructure funds likely to bid 2014: Fortum Swedish distribution network to be sold after the summer. International sovereign wealth funds, pension funds and infrastructure funds likely to bid 2013: Outukumpu sold its local network at Tornio to French infrastructure fund OFI Infravia for €63m 2011: Norwegian Pension Fund KLP bought 35% stake in Tronderenergi – Trondheim local utility – for NOK750m 2011: A number of international infrastructure funds bought a 44% stake in Gassled from Statoil and other oil companies 2010: EQT Infrastructure acquires Swedegas from E.ON Ruhrgas, Statoil, DONG Energy and Fortum Internasjonale aktører har ikke de samme begrensningene som norske pensjonskasser og livselskaper

Politisk risiko – et tema også i Norge? Et godt fungerende kapitalmarked er av kritisk betydning for å sikre verdiskaping i Norge Forutsetter forutsigbare og stabile rammevilkår Gassled: «…bekymret for de ringvirkninger den foreslåtte, dramatiske reduksjon i tariffene kan få for det norske kapitalmarkedet generelt, og markedet for finansiering av infrastrukturprosjekter spesielt» 12 Kilde: SWF Institute

Særnorske regler for finansielle investorer i kraftnæringen Noen regler rammer alle private investorer Norske pensjonskasser og livselskapers muligheter til å investere i infrastruktur er ytterligere regulert Behov for regelendringer for å utløse investeringer fra norske forvaltere av langsiktig sparekapital Usikkert hvordan infrastrukturinvesteringer blir behandlet under Solvens II 13 Dialog med finansministeren om behovet for konkrete endringer etablert

Avsluttende betraktninger Identifisert mulighet Nesten perfekt samsvar mellom pensjonsinnretningenes investeringsbehov og tilsvarende behov for langsiktig finansiering av infrastrukturinvesteringer Godt grunnlag for samspill Tilbud møter etterspørsel: Skape relevante arenaer for dialog mellom investor/prosjekteier/regulerende myndighet Strukturere prosjekter slik at de tilfredsstiller ønskede investorers behov “Fra begrensninger til rasjonell stimulering” 14