Norge etter 1945

Bakgrunn for etterkrigstiden 1 Splittelse: Et folk, to klasser, tre kulturer Martin Tranmæl taler på Hadeland Snart kommer tante pose

Bakgrunn for etterkrigstiden 2 Nasjonalistiske strømninger Tre nasjonale revolusjoner i norgeshistorien: 1814, 1905 og 1945. ”Konstruksjonen” av det norske. Ånden fra 1905 Konsesjonslovene Språksaka Hjemkjøpet av de store Grønlandssaka Fedrelandslaget mfl Nansen mfl NS Ut av resultatet av en nasjonal bølge skapes den neste. 1911!

Bakgrunn for etterkrigstiden 3 Revolusjonsfrykten også et argument i Norge I 1917: 300.000 i demonstrasjonstog. Opp til 150.000 samlet i arbeidskonflikter. 160.000 på forsorgen i 1932. Små revolusjonære oppstander like etter krigen: Arbeider- og soldatråd i 1917-18 Arbeiderpartiets erklært revolusjonært 1921-23, ”den nye retning” fra 1918. Arbeiderpartiets framgang. Skiftende regjeringer – ustabile parlamentariske forhold 1. Mai på Slemmestad

Bakgrunn for etterkrigstiden 4 Krisetid 1929 Krakket på New York børsen. 1931 Kriseår. Gullstandarden Krisehjelp Storkonflikt Det store streikeåret. Bondepartiregjering Quisling 1932 Kriseår. 1933 Kriseår. Grønlands-saken. NS Kristelig folkeparti 1934 Kriseår. Randsfjord-konflikten

Bakgrunn for etterkrigstiden 5 Kriseforliket Hva skjedde i 1935: AP støttes av Bondepartiet. Det blir ingen revolusjon, men en stabil parlamentarisk regjering Den symbolske forsoning mellom nasjonalisme og sosialisme: 1. Og 17. Mai møtes NS. Blir et mikroparti: 0.06% i 1937

Bakgrunn for etterkrigstiden 6 Verdenskrigen i Norge Norsk nøytralitetserklæring Britiske og tyske planer – minelegging og Altmark 9. april 1940 – 2 mnd Quisling & Terboven 1.000 skip, på mer enn 4 millioner bruttotonn militære styrer innenfor alle forsvarsgrener bygget opp utenfor Norge

Bakgrunn for etterkrigstiden 7 (Politi)styrker i Sverige Look to Norway: Sivil motstandskamp Hjemmefronten: Gunnar Sønsteby, Max Manus og Asbjørn Sunde Frontkjempere og Henry Rinnan 10.262 nordmenn drept Jødenes skjebne Nov 1944 – Røde hær inn i Finnmark 350.000 tyske soldater

                                                                                                                                                                                                                           Historie etter 10. klasse forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Linjer i etterkrigstida 1 May-Brith Ohman Nielsen: Portal. Norge etter 1950. Samlaget 2004 Del 3: Samhold, vekst og ensretting 1940-1965

DN: 01.02 2005 Det Norske Samlaget vil om kort tid sende ut en «klistreside» for å erstatte omstridte formuleringer i læreboka «Portal – Norge etter 1850». – Avsnittet kan tolkes på en måte som gir grunnlag for misforståelser. Men vi stiller oss faglig bak innholdet og helheten i boka, sier Nina Refseth.

Linjer i etterkrigstida 2 Gjenreising Fellesskapsfølelse Store etterkrigskull 1946-52 Tro på vekst – varer til ut på 70-tallet Skipsfart og industri sentralt Sentralisering Fraflytting Velferdstaten Lav arbeidsledighet, men… DNA, særlig 1945-65 Vestorientering i utenrikspolitikken – NATO 1949 …men EU… Utdanningsrevolusjon Kvinnekamp Slettnes Kaldnes

Vestorientering av Norge 12% kommunister i 1945 - SU Norges bånd til Storbritannia. >>> en viss balanse 1947 – ja til Marshall-hjelp Medførte OECD-medl. Visst SU press mot Svalbard – felles adm/baser 1948: SU-SF samarb + Tsjekko-kupp SF presset nøytralitet (- Marsh.) S velger nøytralitet N velger vest>>> 1949: Ja til NATO Brudd med bånd øst, pasifisme, nøytralitet, antikapitalisme eller…

Gjenreising Gjenreising av Nord-Troms og Finnmark Noen andre steder Nedslitt produksjonsutstyr Vekt på industri og skipsfart

Starten: Fellesprogrammet 1945: Staten tar ansvar for samfunnet Tilretteleggong for økonomisk vekst Øke levestandard Sosial trygghet få bukt med arbeidsledighet utjevne forskjeller i levevilkår Paal Berg >>> DNA og Gerhardsen Et idrettsforbund i 1946 P B nede til høyre

Virkemidler Det økonomiske samordningsråd: Departementene og næringslivsorganisasjoner samarbveidet Bransjeråd og produksjonsutvalg: Planlegging og samordning av produksjon planlegge og samordne produksjonen i bransjene Rasjonering helt frem til1960. Køer for ex. å få telefon Utenrikshandel, priser, lønninger regulert Godkjenningsordninger for bygg og reparasjoner Lønninger og utbytte holdt nede

Nasjonalbudsjett innført Store økonomer: Erik Brofoss Ragnar Frisch Trygve Haavelmo Nasjonalbudsjett innført Nå og i fremtiden: råvarer, arbeidskraft, produksjon og marked 1952/3 – forsiktig prislov + forslag om vidtgående rasj.lov lagt bort – kunne bestemt hvem og skulle prod. Kritikere: Sterk regulering Noen betalte… Sniksosialisme

Resultat Økonomisk vekst Førkrigsprod. Passert etter under et år 70% høyere produksjon i 1960 Eksportrettet nedbygging av importvern: OEEC + EFTA + nordisk tollunion Askim sentrum

”Det lille hamskiftet” Økt mekanisering i landbruket: Antallet traktorer passerer ant. hester i 1965 Silobygging/Melkemaskiner/Kraftfor/Skurtresker/Motorsaga ekkolodd,kraftblokk,sonar i fiskerienen + større og bedre trålere + nylon, plast Jordbruksoppgjør Fiskeriavtale Subsidier Tollvern for fiskerier og landbruk Førkrigsproduksjon passeres 1948

Virkninger korn eller husdyrhold Annet lønnet arbeid i tillegg pendling 50% nedlagt 1945-75 Økte fiskefangster – svart hav flyttestrøm

Virkninger Mindre fraflytting enn ellers i Europa Sverige og Finland - nær avfolking av hele områder Kommuneoverføringer Kommunesammen-slåinger (topp 744 i 1957, 430 i 2008)

Velferdsstaten Et trygdesystem og en off. øk. Politikk Universialisme Off., ikke privat Bedret helse, utdanning og velferd Antall ansatte i det off: 1960: 63.000 1970: 139.000 1980: 280.000 1996: 650.000 2009: 725000 – 31%

Støtte til ulike grupper Lov om sosial omsorg 1964 (var fattigloven) T.H. MARSHALL (GB-1939) PEKTE PÅ GJENSIDIG AVHENGIGHET MELLOM DE TO GRUPPER: BEFOLKNINGEN OG YRKER I UTDANNING, HELSE OG SOSIALOMSORG. Viktige punkter i utv.: Barnetrygd (-46) Syketrygd (50-tallet) Arbeidslivet – H&M Barnevern Støtte til ulike grupper Lov om sosial omsorg 1964 (var fattigloven) Folketrygden 1966 (alderstrygd) Støtte til ulike grupper psykisk utviklingshemmede, yrkesskadde og sinnssyke

Sosiale ytelser Svært omfattende og utgiftspost nr. 1 i statsbudsjettet Akseptert: Alle risikerer å måtte ha behov – får når bestemte forhold inntreffer (ex fra studenter!) De som har størst behov, betaler minst – hvorfor da: rettferdig omfordeling (John Rawls – ”de svakes filosof”) En del av vårt system og uløselig knyttet til dette – vårt samfunn er en samling av retter og plikter (citizenship) Avkastning alle får – universelle ytelser (ex.?)

Tre nivåer: Forvaltning og lovgivning sentralt Lokal styring og utforming Yrkesgruppenes fortolkning og utføring ut fra rammevilkår. Hvorfor en delegering: Svært sammensatt samfunn – oppgaver må brytes ned og fordeles. Selve jobbene krever utstrakt lokal ekspertise og ansikt-til-ansikt avgjørelser Effektivt Demokratisk

Negative sider Spesialistbehov Effektivitet Likeverdige tilbud (skole 3,5x dårligst-best) Objektive avgjørelser: lite er øremerket Ønsket politikk blir ikke gjennomført (2001: 6000 nye bhplasser ble til 800, eldremilliarden) Kontroll er viktig Bruk av tjenester (Norden) Bruk av penger – overføring til de som utfører/bruker (USA)

Politisk stabilitet Krigens og fellesprogrammets - fellesskap DNA rent flertall 1945-61 DNA i regjering fra 1945-65 Jon Lyng (H,SP,V,Krf) i 1963 Regjeringen Borten 1965-71 (samarb) DNA 1973-81 Høyrebølgen 1981-86

Stein Rokkan

Nye partier 1959: Senterpartiet (aka Bondepartiet) 1961: SF 1972: Det liberale folkepartiet (til 1988, og 1992-) Aka SV (1973) 1973: AKP (ml), (akka RV – valgpartiet – 1973 aka Rødt 2007) 1973 Anders Langes parti (aka senere Frp-1977) 1998 Kystpartiet

DNA blir et moderat parti oppgir planøkonomien i løpet av 50-tallet oppgir reguleringslovene indirekte virkemidler i økonomien skatte- og avgiftspolitikk – utjevning og velferd Statsbudsjettet sentralt mindre statlig industri DNA-LO – samarbeid vokser frem 1969-77

Hva karakteriserer det norske partisystemet i dag og hvor er de historiske røtter?

60-tallet Utdanningsrevolusjonen: Ungdomsskole og høyere utdanning Venstreopposisjon i DNA Ungdomsopprør – 68’erne De første innvandrerne fra land utenfor Europa

70-tallet Mardøla og grønn bølge kvinnefrigjøring Olje-Norge (1969) EF i 1972 Oljekrise og nedgangstider: motkonjunkturpolitik lov om videregående opplæring økende rente og inflasjon utvidet økonomisk til havs Altaelva og samebølge

Oljen og Norge Lykkeliten 1 Lykkeliten 2

80-tallet Høyrebølge Mer liberal økonomisk politikk Høyere rente Jappetid Innstramninger fra 1986 Lavkonjunktur 1988-94 Murens fall

Omstridte sider av norsk etterkrigshistorie 1 Tyske soldater som mineryddere (275) Tyskertøser, -unger, komm. krigshelter mm Rettoppgjøret m profitører, politi og jødeutryddelse Krigsseilerne Hauge var Milorgs hemmelige leder, tidenes yngste forsvarsminister, en sentral aktør i Arbeiderparti-statens maktnettverk i mer enn tretti år

Omstridte sider av norsk etterkrigshistorie 2 Glansbildet av gjenoppbyggingen Vekst frem for alt Arbeiderpartiets skjulte maktnettverk: Jens Chr. Hauge Håkon Lie Kråkerøytalen 1948 >>>beredskapslovene og… Politisk overvåking – mappa mi og Lund-kommisjonen

Omstridte sider av norsk etterkrigshistorie 2a beredskapslovene, fem lover som ble sanksjonert 15. des. 1950: 1) Midlertidig lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold (krigsloven). 2) Lov om endring av lov om kontroll med post- og telegraf-forsendelser 24. juni 1915. 3) Lov om endringer i straffelovens kap. 8 og 9 m.v. 4) Lov om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a. 5) Lov om fiendegods. snl.no