Diabetesundervisning til sjukepleiarstudentar Ved Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Sjukepleie til pasientar med diabetes Å leva med diabetes Kva er diabetes? Injeksjonsteknikk Blodsukkermåling Hypo- og hyperglykemi Kostveiledning Alkohol Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Forts. innhald Fysisk aktivitet Ulike insulintypar Blodsukkersenkande tablettar Insulinpumpe Sjukepleie i det akutte stadiet Seinkomplikasjonar Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Å leva med diabetes Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Å leva med diabetes ”eg har fått ein kronisk, alvorleg sjukdom, som dei kallar diabetes mellitus! Kjem eg til å døy? Vil eg leva lika lenge som mine jevnaldrande? Kan eg ikkje eta noko med sukker? Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Må eg slutte å dykke? Vil eg kunna få barn? Kan eg bli blind, mister eg ein fot? Kvifor ramlar desse tankane ned i hovudet på meg? Fordi eg har fått diabetes!? Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Søren Kirkegaard seier:”for å kunne hjelpe ein annan, må hjelparen sette seg inn i den andre sin situasjon, og forstå det som han forstår”. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Psykiske reaksjonar Lettelse, endeleg fått ein diagnose sorg sjokk sinne kaos skyldfølelse, ”kva galt har eg gjort” Alle reaksjonar er normale, frå den djupaste fortvilelse til sinn og lettelse. Og det paradoksale er at i denne fasen ”dynger” me på med informasjon! Det er viktig å tenka på at dette vil prega diabetikaren sin viljetil læring Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Sjukepleiaren sin funksjon Lytte, gi hjelp til bearbeiding, sortere følelsar og ”gamle myter” trygghet og tillit kommunisera enkelt og forståeleg våg å vise empati tid gir mulighet til å utrykke tankar og følelser. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Sjukepleiaren sin funksjon forts. Bli kjent med pasienten, kva ressursar har han og den totale mestringsevnen. Koordineringsevnen, førlighet, og finmotorikk hos den eldre, med tanke på bruk av ulike hjelpemidlar? (insulinpenn, blodsukkerapparat.) Korleis er synet, med tanke for rett dosering av insulin? Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Sjukepleiar sin funksjon forts. Livssyn og kulturell bakgrunn Sosialt nettverk, pårørande? Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Mål for veiledning/opplæring Å hjelpe diabetikaren til å mestre kvardagen på ein slik måte at diabetikaren oppnår så god helse som mogleg. Å bli sin egen ekspert på diabetes. Akseptere diabetesen og lære å leve med den. Forebygge seinkomplikasjonar Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Mål forts. Kunnskap og sjølvtillit er dine beste våpen for å møte andre syn og meiningar om diabetesen din. Det vil hjelpe deg med å gjenkjenne og møte fordommar og gammaldagse meiningar som du dessverre vil møta. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Mestring Mestring er ein kontinuerleg prosess. Me veit at diabetes er ein kronisk sjukdom som skil seg vesentleg ut frå andre kroniske sjukdomar, ved at den enkelte si eigeninnsats er avgjerande for korleis sjukdomen vil prega den enkelte gjennom livet. kunnskap endrar seg, det som var ”sant” for 5 år sida, er ikkje anbefalt no. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Type 3 diabetes Eit begrep som brukast om ein som er glad i ein som har type 1 eller type 2 diabetes. Dette viser at diabetes angår fleire enn dei som har diabetes; foreldre, søsken, samboar, ektefelle,besteforeldre, arbeidskollega osv... Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Hva er Diabetes? Diabetes mellitus er en kronisk stoffeskifte-sykdom som kjennetegnes av at blodets innehold av sukker (glukose) er for høyt. Diabetes sees ofte sammen med andre sykdommer som høyt blodtrykk, førhøyede verdier av fettstoffer i blodet og hjerte- og karsykdom. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 2

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Type 1 diabetes Bukspyttkjertelen produserer ikke lenger insulin De insulinproduserende cellene er ødelagt Opptrer oftest hos unge mennesker Om lag 20 000 i Norge Arvelig disposisjon Utløst av miljøfaktorer Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Myter... Type 1-diabetes er ikke sukkersykdom ikke matsykdom ikke aktivitetssykdom DIABETES Type 1-diabetes er insulinmangel Hensikten er å få den enkelte og omgivelsene til å forstå at diabetes ikke lenger er en matsykdom der sukker regnes som “gift”, men en insulinmangelsykdom. Ved å lære seg hvordan man kan erstatte insulinmangelen, kan blodsukkeret tilnærmet normaliseres. Gi personen en forståelse av at man ikke behandler sin diabetes med mat, men med insulin. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Type 2 diabetes For liten produksjon av insulin Insulinet virker for dårlig Opptrer oftest etter 40-års alder Om lag 150 000 i Norge Arvelig disposisjon Utløses ofte av liten fysisk aktivitet og overvekt Sees ofte sammen med andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 7

Insulinresistens og insulinmangel Type 1 Insulinmangel Insulinresistens Type 2 34 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Hva er insulin? Insulin er et hormon som dannes i bukspyttkjertelen Ved diabetes produseres det for lite, eller ikke insulin (insulinmangel) Ofte virker også insulinet for dårlig (insulinresistens) Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Pancreas (bukspyttkjertel) Betacelle Glucose Blodåre Insulin Insulin Glucose gir signal til betacellene om å produsere insulin. Insulin skilles ut til blodbanen. 1 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Insulinets virkning Insulin er nøkkelen som må være tilstede for å ”åpne” cellen, slik at glucose kommer inn i cellen. Blodåre Glucose Insulin Muskelcelle 2 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Insulinmangel Blodåre Insulin Glucosetransport inn i muskelcellen. Insulinmangel Ingen/redusert glucosetransport. Blodsukkeret øker. Muskelcelle 3 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Injeksjonssteder Magen Baken Lår 26 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Injeksjonsteknikk 5 mm, 6 mm, 8 mm eller 12 mm kanyler Kanylene skiftes etter hver injeksjon Varier injeksjonssted for å unngå infiltrater Etter injeksjon, hold kanylen inne i 10 sekunder før den trekkes ut 28 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Løfteteknikk Løft hudfold med tommel og pekefinger Hud Fettvev Feil løfteteknikk Muskel Riktig løfteteknikk Insulinet injiseres i 10-90° vinkel i fettvevet 29 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Subkutan injeksjon 45 º Hud Fettvev - underhudsfett Muskel 30 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Lipohypertrofi Fettputer/infiltrat på injeksjonstaden Årsak: injeksjonar på eit avgrensa område Kjenneteikn: små hevelsar/kular på huda Virkning: dårlegare insulinoppsuging Tiltak: stikkrotasjon, ny nål ved kvar injeksjon, la område kvila. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Injeksjonshjelpemidler Ulike insulinpenner Ferdigfylte insulinpenner Insulindoserer (Innovo) (Insulinsprøyter) Insulinpumper Injektor (Injex ™ ) DIABETES Hensikten er at alle får hjelpemidler som passer den enkelte og at man derfor demonstrerer ulike alternativ for personen. I enkelte situasjoner kan det kanskje være en fordel å “bestemme” hva som er best ut fra egen erfaring. Injektor er et hjelpemiddel det kan søkes refusjon på i spesielle tilfeller. Insulinsprøyter kan være nyttig å demonstrere for nødbruk. Insulinpumpe er et godt hjelpemiddel for personer som har vanskeligheter med blodsukkerreguleringen pga skiftarbeid, uregelmessig livsførsel, ungdom, Oppdatert november 2002 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Før injeksjonen Rulling Vending Når du begynner på en ny FlexPen/Penfill som inneholder krystallinsk insulin, er det viktig å løsne krystallene (bunnfallet) fra hverandre. Du skal rulle pennen 10 ganger i håndlaten, vende 10 ganger så glasskulen triller fra ende til ende, og gjenta dette minst en gang for å sikre jevn fordeling av krystaller i blandingen. Deretter holder det å vende minst 10 ganger før hver injeksjon, og kontrollere at blandingen er jevnt ”hvitfarget” (blakket). Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Injeksjonsteknikk Hurtigvirkende insulin settes i magen. Middels langtidsvirkende settes i lår eller sete. Blandingsinsulin settes fortrinnsvis i magen. Løft hudfold på mage og lår Varier stikksteder, bruk et stort område, lag et system Tobakksrøyking umiddelbart etter injeksjon reduserer oppsuging av insulin i betydelig grad DIABETES Insulinet skal settes i løftet hudfold i underhudsfettet. Viktig at ikke hudfolden blir for stor, da det er en viss fare for at muskelen løftes og injeksjonen settes intramuskulært Oppsugningen av insulin varierer etter hvor det blir injisert, og vil kunne føre til variasjoner i blodsukker selv med samme insulindose. Viktig at man også varier innstikkstedet jevnlig. Oppsugningstiden kan variere med 25 % fra dag til dag, fysisk aktivitet og varme øker hastigheten, røyking etter injeksjon reduserer oppsugningshasitigheten i betydelig grad. Hvis injeksjonen settes på samme sted hver gang vil det oppstå infiltrater (små kuler/puter) i underhuden. Dette medfører at insulinet suges dårligere og mer ujevnt opp. Vær derfor nøye med å variere stikksteder fra starten av. Sjekk ofte via et speil hvordan injeksjonsstedene ser ut. NB ! Ved store variasjoner i blodsukkeret - tenk injeksjonsteknikk/infiltrater Vi anbefaller daglig skift av nålen. Demonstrer gjerne injeksjonsteknikk på deg selv. Utfyllende litteratur, ”Injeksjonsteknikk for insulinbrukere”, BD AB, Nyco Partner AS Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Blodsukkermåling Hvorfor? Gir bedre styring av din sykdom Gir frihet og trygghet Kan ikke alltid føle blodsukkervariasjonene Oppdage endringer i tide 14 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Blodsukkermåling 15 Når? Ved dosejustering av tabletter eller insulin fastende like før måltid 1,5 til 2 timer etter måltid ved sengetid Ellers ved behov (f. eks. ved sykdom, mosjon, føler deg utilpass) Anbefales etter individuell målsetting Når? 15 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Blodsukkermåling Hvordan? Rene og varme fingre Bruk en lancett Stikk på siden Stor bloddråpe 16 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Blodsukkermåling Følg bruksanvisning Husk kalibrering Romtemperatur (også strimler) Datomerking av strimmel Blodsukkerapparater krever god opplæring 17 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Hvordan måle blodsukker? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Hvordan måle blodsukker? Stikke på siden av en ren fingertupp Presse ut en tilstrekkelig bloddråpe Dryppe ned på strimmelen eller la strimmelen suge opp tilstrekkelig blod Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Blodsukker Høyt blodsukker > 10 mmol/l Ønsket blodsukker 4-8 mmol/l Lavt blodsukker < 3 mmol/l 8 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

HbA1c =”langtidsblodsukker” HbA1c reflekterer gjenomsnittlig blodsukker i løpet av de siste 2-3 måneder Mål: 7-7,5 % 6 7 8 8 10 11 12 HbA1c Gjennomsnittlig blodsukker mmol/l 6 8 11 13 15 17 19 Referanse: Ragnar Hanås 9 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Symptomer på lavt blodsukker Irritabilitet Depresjon Nedsatt bevissthet Kramper og lammelser Svette Skjelving Sult Hjertebank Tretthet Uro, rastløshet Angst DIABETES Hva er blodsukkeret når du kjenner symptomer ? Snakk litt om forskjellen på sterke og lette følinger. Tenk på at følingssymtomer endrer seg ved graviditet og alkoholpåvirkning. Endel symptomer står ikke beskrevet i litteraturen, men må like fullt taes hensyn til. f.eks. nummenhet i overleppa, prikking under foten. Hypoglykemi betegner blodsukker under 3,5 mmol/l, men subjektive symptomer kan opptre på høyere verdier. Dette er også avhengig av hvor raskt blodsukkeret faller. Hvis føling ikke behandles kan det føre til insulinsjokk og tap av bevissthet. Noen ganger kan det være vanskelig å merke forskjellen på høye og lave blodsukker Bruk god tid på emnet - gjør personen trygg i forhold til følingsproblematikken Årsak: For mye insulin For lite mat, utsatt/forskjøvet måltid Fysisk aktivitet For utdypende informasjon om hypo-/hyperglykemi se “Basisbok for type 1-diabetes” og “Diabeteshåndboken” Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Tiltak ved føling Juice eller brus med sukker Druesukker Honning / Sukkerbiter Melk og brød Sjokolade Hypostop Glucagon - ved bevisstløshet DIABETES Tiltak: Gi noe søtt å drikke til bevisste. Ikke tilføre noe via munnen dersom personen er bevisstløs. Eventuelt honning eller sirup kan smøres på munnslimhinnene. Hypo-stop (hurtigvirkende sukkerprodukt i flytende form) er et alternativ. Glukagonsprøyte i engangsforpakning er et godt alternativ hvis man har det tilgjengelig hos personer som er bevisstløse. (Husk at pårørende trenger opplæring) Husk å spise etter akuttbehandling av føling. Tilkall lege ved kramper eller bevisstløshet. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Hvordan kan du unngå lavt blodsukker? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Hvordan kan du unngå lavt blodsukker? Passer insulin- eller tablettdosen til dagen i dag? Har jeg følingsmat? • Brødskive • Kjeks - sukker - sjokolade • Frukt • Penger Kjenner mine omgivelser til min diabetes? Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 33

Symptomer på høyt blodsukker Tørste Hyppig vannlating Tretthet, sløvhet Hodepine, svimmelhet Nedstemthet/depresjon Magesmerter/kvalme Underlivskløe Syre/sukker i urin Dyp og kraftig pust med acetonlukt Bevisstløshet eller koma DIABETES Av og til må man være obs på at enkelte personer med diabetes har individuelle symptomer som ikke følger læreboka. Alle varianter av disse symptomene vil kunne forekomme. Bevisstløshet/koma og acetonlukt er en svært sjelden og meget alvorlig tilstand som krever sykehusinnleggelse som øyeblikkelig hjelp. Hyperglykemi - det samme som høyt blodsukker, generell benevnelse når blodsukkeret er over 10 mmol/l. Tiltak: Sjekk blodsukker og ketoner i urin (demonstrer ketoner) Mye drikke Ekstra dose av hurtigvirkende insulin Ro, ikke mosjon Årsak: For lite insulin Sykdom/feber Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Andre sykdommer - med feber Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Andre sykdommer - med feber Mål blodsukker, er det over 15 mmol/l gjør urinmåling med glukose/ketonstiks • Dersom stiksen slår ut på glukose og ketoner (mer enn 2+) ta umiddelbart kontakt med egen lege Høyt blodsukker, sukker i urinen og feber krever at du setter mer insulin enn vanlig Husk rikelig med væske og helst mat når du har feber! Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 34

Andre sykdommer - med oppkast Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Andre sykdommer - med oppkast Husk at du trenger rikelig med drikke ved oppkast Tilfør små mengder søt drikke med korte mellomrom Du må ha insulin Mål blodsukker hver 3. time Går blodsukkeret over 15 mmol/l må også urinen kontrolleres for sukker og ketoner! Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Matpyramiden DIABETES Matpyramiden illustrerer hvilke matvarer som er mest egnet i det daglige kostholdet for alle, inkl. personer med diabetes. Forklar litt om langsomt oppsugbare karbohydrater (ulike sukkertyper - sukker, stivelse, fiber) Det er først og fremst karbohydratene som øker blodsukkeret, og er viktig i forhold til insulinbehovet. Mer karbohydrat – økt insulinbehov. Det anbefales minst 3-4 måltider pr. dag for å oppnå et jevnt blodsukker. Tallerkenmodellen/energifrie søtningsmidler(se heftet mat og diabetes) Mer utfyllende om kost, se “Diabeteshåndboken” Aktuelle tips: 1 million lette menyer, NDF Oppskriftshefte fra NDF Fristende hjemmebakst med lite fett og sukker, NDF Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Kostprinsipper Tilnærmet normal kost Forsiktig med fett og sukker Ingen diett Individuell kost Måltidsfordeling Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 17

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Normalkost Mye fiberrike karbohydrater Mindre fett Lavt sukkerinnhold Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Fettkilder Mer av umettet fett Mindre av mettet fett Planteolje • Kjøtt Olje • Smør Fisk • Fet melk • Alternativ: Lett- light produkter Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Kva meinar fagfolka? Ernæringsfysiolog: Anne Marie Aas seier: Et mat med mykje fiber og grønnsaker, reduser fettmengda og kaleoririke matvarer. Potet er mager mat og for dei fleste god basis i norsk middagsmat. Spesialist i indremedisin :Fedon Lindberg meinar: Hovuddelen skal bestå av matvarer med låg GI og proteinrike matvarer. (forhold 2:1) Unngå eller et lite karbohydrat i form av stivelse.(potet, kvit brød, pasta, ris) Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Fest - med og uten alkohol Alkohol og diabetes krever at man tar ansvar Informer venner og kolleger om hva som må gjøres hvis noe skulle skje Alkohol påvirker blodsukkeret Alkohol påvirker sukkerproduksjonen i leveren Økt aktivitet og annen mat/ingen mat fører til endret insulinbehov DIABETES Viktig å ha kontroll med alkohol inntaket, og ta ansvar for å måle blodsukker hyppigere Ved alkoholinntak bør det måles blodsukker og spises et lite måltid før man går til sengs. Alkoholen ødlegger for nattens produksjon av sukker fra leveren og vil ikke være istand til å kunne motvirke en eventuell føling. Ved inntak av øl eller søte viner bør man vurdere å sette en liten ekstra dose med hurtigvirkende insulin, men husk mindre langsomtvirkende ved sengetid. Personer med diabetes bør alltid bære SOS kapsel eller ha ID-kort i lommeboken (lett synlig) Ref. “Basisbok for type 1-diabetes” Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Blodsukkeret stiger etter hvert måltid, samtidig stiger også insulin nivået 2 4 6 8 10 12 Diabetes Normalt Blodsukker mmol/l Måltider Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 5

Hvorfor skal du mosjonere? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Hvorfor skal du mosjonere? Øker energiforbruket Letter vektreduksjon Senker blodsukkeret Øker velværet Bedrer insulinvirkningen Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Dessuten vil mosjon: Minske risikoen for hjerte- og karsykdommer Styrke blodomløpet i bena Minske behovet for medikamenter Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Fysisk aktivitet og diabetes Begynn i det små Planlegging Evt. redusere insulindosen Evt. ekstra matinntak (karbohydrater) 38 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Mosjon Hva skjer? Muskelcellene bruker mer sukker Mindre insulin er nødvendig Styrker hjerte- og blod- sirkulasjon Økt velvære 37 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Behandling av diabetikere i Norge Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Behandling av diabetikere i Norge Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Insulintyper Ekstra hurtigvirkende Hurtigvirkende Middels langtidsvirkende Blandinger av hurtigvirkende og middels langtidsvirkende Langtidsvirkende Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Insulinprofiler og virketid Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Oppbevaring av insulin Åpnet insulin er holdbart i 4 uker i romtemperatur Uåpnet insulin skal oppbevares i kjøleskap Ikke utsett insulin for direkte sollys eller frost DIABETES Man kan ikke alltid se om insulinet er ødelagt av frost eller varme. Er man i tvil bør det ikke brukes. Hurtigvirkende insulin skal være en klar væske og må ikke brukes ved misfarging. NB !! Ha alltid nok insulin - få ny resept i god tid. Ta spesielle forholdsregler ved reiser!!! En spesiell termobag kan kjøpes, inneholder elementer som kan kjøles eller varmes. (demonstrer) Vis frem ampuller og penner med datomerking. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Hvordan virker blodsukkersenkende tabletter? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Hvordan virker blodsukkersenkende tabletter? Sulfonylurea og repaglinide får bukspyttkjertelen til å øke produksjonen av insulin INSULIN Metformin og thiazolidiner får insulinet til å virke bedre slik at cellen tar opp mer sukker fra blodet Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Hvorfor virker ikke blodsukker- senkende tabletter godt nok? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Hvorfor virker ikke blodsukker- senkende tabletter godt nok? Bukspyttkjertelens evne til å produsere insulin svekkes med årene Etter hvert nytter det derfor hverken å stimulere insulinproduksjonen eller å øke insulinvirkningen INSULIN Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Behandlingsstigen ved type 2 diabetes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Behandlingsstigen ved type 2 diabetes Blodsukker Intensivert insulinbehandling Insulin + tabletter Tabletter Tablett Kost- og mosjon Diagnose/behandlingsstart Tid Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Insulinpumpe Kontinuerleg tilførsel av hurtigvirkande insulin (basaldose) Til måltid gir ein ekstra insulin (støtdose) Fordel: tilnærma lik kroppen`s fysiologi, mindre insulin behov, bedre blodsukkerkontroll, mindre avhengig av faste rutinar. Ulemper: bæra med seg pumpa, synleg, lite insulindepot, alarm. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Viktig ved insulinpumpe Kvalme, magesmerte, influensasmerte er ketoacidose (syreforgiftning) inntil det motsatte er bevist. Mål blodsukker, ta kontakt med lege/sjukehus. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetescoma (hyperglycemi- ketoacidose) Insulinmangel Fettsyrer - blir brukt og syre blir utskilt i blod og urin. Magesmerte, kvalme, brekning, tørste. Kraftig og djup respirasjon Aceton lukt Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Lavt blodsukker (hypoglykemi) Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Lavt blodsukker (hypoglykemi) Føling Insulinsjokk Svette • Nedsatt bevissthet Skjelving • Bevisstløshet Sult • Kramper Hjertebank • Lammelser Tretthet Uro Angst Irritabilitet Deprimert Fallende blodsukker Føling inntrer vanligvis når blodsukkeret faller under 3 mmol/l mens insulinsjokket kommer dersom blodsukkeret når 1 mmol/l eller lavere. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Hypoglykemi (Insulinsjokk) Behandling: 10gr. raskt absorberbare karbohydrat. Evt i tillegg eit måltid m/brød. 1 skei honning i munn til bevistlause. Glukagon 1 mg s.c (obs kortvarig) Glukose 200-500 mg/ml, 10-20 gr. iv hos bevistlause. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Senkomplikasjoner Øyeskade Nyreskade Nerveskade Fotproblemer Hjerte og kar Stive ledd Hud og tenner DIABETES Du har i dag mulighet for å kontrollere blodsukker og regulere insulinmengde etter behov, noe som gjør det enklere å oppnå en god kontroll på dine blodsukker. I de senere årene har færre fått senkomplikasjoner. Dette skyldes en bedret diabetesbehandling og kontroll. Mulighetene til å unngå senkomplikasjoner et betydelig bedre enn tidligere, fordi senkomplikasjoner forutsetter en dårlig regulert diabetes over flere år. Høye blodsukker og høy HbA1c over lang tid, er viktig årsak for å utvikle senkomplikasjoner. Ofte opplever du en høy HbA1c når du får stillet diagnosen, men denne vil fort gå nedover, og vil ikke ha noe å si i forhold til utviklingen av diabeteiske senkomplikasjoner. Har du opplevet uklart syn, er dette ikke varige problemer, men skyldes nå det høye blodsukkeret som fører til en utskillelse av sukker på linsen din. Dette er forbigående. OBS ikke juster briller i en slik fase, du bør vente til blodsukkeret har stabilisert seg. Repeter hva blodsukkeret bør ligge på før og etter måltid, og repeter hva målet er for HbA1c. Utfyllende litteratur, ”Diabeteshåndboken” Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Hvorfor er det viktig å ta vare på føttene? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Hvorfor er det viktig å ta vare på føttene? • Med alderen blir pulsårene trange på grunn av åreforkalkning • Dårlig blodforsyning til bena • Smerter I leggene ved gange • Sår på tærne og føttene • Noen får skader på nervene til bena • Nedsatt følelse I føttene • Kjenner ikke forskjell på kaldt og varmt • Merker ikke stikk og trykk så godt som før Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Mye kan gjøres for å unngå eller redusere fotplagene Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Mye kan gjøres for å unngå eller redusere fotplagene God behandling av din diabetes Unngå/slutte å røyke Daglig stell av føttene Gode og store nok sko •Eventuelt spesialsåler Besøk hos fotterapeut er en god investering Mosjon Søke råd hos lege eller kyndig fotterapeut dersom du oppdager noe galt Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Generelle fotråd Se på og vask føttene daglig (bruk gjerne speil) Tørk godt - spesielt mellom tærne Ta gjerne kortvarig fotbad (ca. 5 minutter) Smør føttene med en god fet krem Skift strømper daglig Kjenne regelmessig etter gjenstander i skoene Liktorn og hard hud bør fjernes hos fotterapeut Forsiktig med varmt vann, varmeovner, varmeputer/flasker Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Forebyggelse av hjerte- og karsykdommer Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Forebyggelse av hjerte- og karsykdommer Mange diabetikere har for høyt blodtrykk og/eller kolesterol. Dette er minst like viktig å behandle som blodsukkeret! Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Behandling av kolesterol Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Behandling av kolesterol Dersom man har økt risiko for hjerte- og karsykdom bør ikke ratio (totalkolesterol/ HDL-kolesterol) være over 4. Dette betyr normalt at diabetikere med totalkolesterol > 5 bør vurderes med tanke på å få kolesterolsenkende medikamenter. Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell For å oppnå dette bør: Blodsukkeret stort sett være under 10 mmol/l HbA1c være i underkant av 7-7,5 % Vekten ikke bli for høy Blodtrykket være normalt Blodets innhold av fettstoffer være normalt Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Ideelle behandlingsmål Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Ideelle behandlingsmål Hos yngre Fastende blodsukker 4,5-8 mmol/l Blodsukker etter mat < 10 mmol/l HbA1c < 7,5 % BMI* < 25 kg/m2 Blodtrykk < 140/85 mm Hg Hos eldre Fastende blodsukker < 9 mmol/l Blodsukker etter mat < 12 mmol/l HbA1c < 9 % * BMI; Body Mass Index er vekten i kilo/høydeni m2 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Den diabetiske fot Risikofaktorer foreligger ved: Perifer nevropati Arteriell insuffisiens Tidligere fotsår Fotdeformiteter Nedsatt syn Eldre Nedsatt allmenntilstand, artrose Diabetesvarighet 32 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Den diabetiske fot Risikofaktorer foreligger ved: Perifer nevropati Arteriell insuffisiens Tidligere fotsår Fotdeformiteter Nedsatt syn Eldre Nedsatt allmenntilstand, artrose Diabetesvarighet Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 4

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hvorfor bruke speil? Ved nedsatt følelse må føttene undersøkes daglig Bruk av et speil kan være viktig for mange hvis bevegeligheten er nedsatt Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 7

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hard hud under foten Hard hud kan utvikle seg til sår Skyldes gjerne galt fottøy; for små eller for trange sko Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 8

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Liktorn Liktorner bør fjernes hos kyndig fotterapeut Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 9

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Rødt område Se etter røde områder Ofte første tegn til overbelastning Kan lett utvikle seg til vannblemme og senere sår Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 10

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Sår på føttene Slike sår krever umiddelbart legebesøk Sår som dette må avlastes – minst mulig gange! Sjekk skoene dine! Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 11

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Sopp mellom tærne Husk å inspisere føttene for sår mellom tærne Sopp mellom tærne krever behandling Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 12

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Sjekk skoene Kjenn etter om småstein eller lignende har havnet i skoen Rist skoen Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 13

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Klipp av negler Neglene klippes med en rett linje Neglehjørnene skal rundes med en fil Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 14

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Fotbad og temperatur Kontroller temperaturen på vannet med albuen først Bad aldri mer enn 5 min. Fotbad tørrer ut huden (tilsett evt. litt olje) Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 15

Barbent eller raggsokker Ikke gå barbent eller med raggsokker fordi man risikerer å trå på skarpe gjenstander Bruk sokker av ull eller bomull som absorberer svette Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 17

Spesiallagde sko og såler Forebygging av trykkskader ved feilstillinger av foten er viktig Ved f. eks. hammertær trenger du spesialsko, innlegg eller silikonavlastning Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes 18