Islendingsagaen – med fokus på Soga om Gunnlaug Ormstunge Lut, 27.08.09

Tre perioder med sagaer Fornaldarsagaer – eller heltesagaer fra før tida Island ble bebodd De egentlige islandske ættesagaene fra landnåm til religionsskifte (fra 870-1030) Egil saga Skallagrimssonar (av Snorre?) Njåls saga Gunnlaugs saga Ormstungu Gisla saga Surssonar Samtidssagaer – om tida etter 1100

Islendingsagaer – en del av den norrøne prosaen Ca. 30 islendingsagaer/ættesagaer Anonyme verk Vanskelig å tidfeste den enkelte saga – forfattet mellom 1200-1350, og omhandler tida fra ca. 870-1030(soguold) En del av verdenslitteraturen - sagarealisme Sjangeren dør ut etter at norsk herredømme ble innført i 1262-64

Samfunnet Overgangstid mellom hedendom og kristendom Uten ordensmakt – et bondesamfunn med krigeren som ideal Slekta sto sterkt – ætta viktigere enn enkeltindividet Skjebnetro/lagnaden Blodhevn Ære Kristendom og ny skriftkultur (det latinske alfabet)

Muntlig vs. skriftlig litteratur? Friprosateorien Forfatterne blir nærmeste betraktet som tilfeldige stenografer Bokprosateorien Mer vekt på forfatterens betydning som skapende kunstner Den islandske sagaen – en skriftlig sjanger som etterlikner en muntlig fortelling

Soga om Gunnlaug Ormstunge LUT, 31.08.09

Soga om Gunnlaug Ormstunge En islendingsaga Skaldesaga Kjærlighetssaga Trolig nedskrevet etter 1250 Påvirket av riddersagaene Handlinga foregår rundt år 1000 Sagarealisme - historisk materiale? Tre hovedmotiv Heltemot Kjærlighet Skaldekunst

Karakteriskiske trekk ved sagaen - Drømmenes funksjon brukes som forvarsel/frampek understreker skjebnetroen/lagnaden Personene i sagaene er ikke handligslammet. Har handlingsfrihet, men bruker den ikke til å hindre skjebnen. Opptatt av å møte skjebnen med stolthet og verdighet – ære og ettermæle viktig

Fortellerteknikk Framstillingen veksler mellom referat og scener Konsentrerte og presise dialoger Replikkene er skarpe – ”som hugget i stein” Anføringsordene er en blanding mellom presens og preteritum Trekk fra muntlig fortellertradisjon Lange tidsrom kan omtales i kun få setninger Fokus på de dramatiske høydepunktene Vekslingen skaper dynamikk, spenning, variasjon og troverdighet

Synsvinkel Autoralt refererende synsvinkel Objektiv framstillingsform, synsvinkelen ligger aldri hos de handlende personene, men utenfor det fortalte Skaper troverdighet - fortelleren får tillit Dramatiske hendelser blir tonet ned – understatement ”Telling by showing” Fortelleren i bakgrunnen (med et par unntak)

Komposisjon Eksposisjonen Hoveddelen Avspenning Avslutning Plassering av tid, sted og slektstavlen Torsteins drøm – fortelling i/om fortellingen Hoveddelen Opptrapping/spenningsøkning Klimaks/hovedkamp Avspenning Helten blir hevnet Avslutning Stridighetene ebber ut, orden gjenopprettes

Personskildringene To hovedpersoner med ulik karakter er stilt opp mot hverandre – Gunnlaug vs. Ravn Skildrer typer framfor individer Sagaen ikke først og fremst opptatt av å skildre personer, men et samfunn i konflikt

Stil/språklige virkemidler Saklig objektiv stil, sagastilen er korthogget Parataktisk stil – også typisk for talespråket Inversjon, et spesielt sagatrekk Rim, alliterasjon og omkved gjennom kvadene Overdrivelse – eller kanskje heller underdrivelse? Stilen karakteriseres ofte som ”naken” fordi den setter verbene i sentrum – effektivt referat av handling med få skildrende adjektiver. Økonomisk stil.

Tematikk Kjærlighetsmotivet – sentimental ridderromatikk blander seg med den barske vikingromantikken Det islandske samfunnet Brytningstid mellom kristendom og skjebnetro Heltemot, ære og styrke Ættas betydning