Sykepleie ved Revmatiske sykdommer Kull 2004 Onsdag 4 januar 2006 Høgskolelektor Gurli Karin Tveit

Pensum:Klinisk Sykepleie,bind 2.H.Almås 3.utg. 2001 Kap. 32 Aktuelt: G.K.TVEIT: ”Dagligliv og helse” - Hovedfagsoppgave Universitetet i Bergen,1998

Aktuell litteratur Sykdomslære /Dag Jacobsen m.fl. 2001, Kap.11 Mennesker i krise og utvikling /Johan Cullberg 3. utg. 1994 Lov om pasientrettigheter(Lovdata.no) ”Å leve med kronisk sykdom” – en varig kursendring /Gjengedal og Hanestad(red.) Cappelen Forlag 2000

Undervisningsplan Hva er revmatisme og revmatisk sykdom Hovedgrupper av betennelsesaktige revmatiske sykdommer Symptomer og behandling Sykepleie til pasienter med revmatiske sykdommer

Revmatisme er en samlebetegnelse som brukes om de revmatiske sykdommene

Revmatisme er en av de store folkesykdommene her i landet Ca. 300.000 diagnostiserte Ca. 500.000 ikke diagnostiserte Ca.80.000 har en alvorlig revmatisk sykdom (som kan føre til betydelig funksjonshemming p.g.a. ødeleggelse av ledd, muskler og indre organer)

Revmatisk sykdom fordeler seg på alle aldre, de fleste får sykdommen før de er 30 år. Flere kvinner enn menn

De revmatiske sykdommer deles inn i 3 hovedgrupper Betennelsesaktige revmatiske sykdommer Artrose Bløtdelsrevmatisme

Betennelsesaktige sykdommer Revmatoid artritt Psoriasisartritt Becterews sykdom

Tidlige symptomer Morgenstivhet Langvarige leddsmerter eller ømhet Vedvarende hevelse Nedsatt kraft Redusert bevegelighet Trøtthet og slapphet Smerter Tørrhetsfornemelse i øyne og munnhule Nedsatt allmentilstand

Ernæringsbehov ved betennelse: Nok energi og protein. Muskelprotein og andre kroppsproteiner blir brut ned og brukt som energikilde og til å danne proteiner som skal forsvare kroppen mot den ødeleggende virkningen av betennelse. + nedsatt aktivitet = tap av muskulatur

Behandlingen har som mål Stoppe utviklingen av sykdommen Bevare og styrke de ledd-og muskelfunksjoner som er friske Gi muligheter for mestring og fremme helsen

Tverrfaglig samarbeid Sykepleier Farmasøyt Fysioterapeut Ergoterapeut Sosionom Ortopedingeniør Lege

Sykepleieren representerer kontinuiteten i teamet Er sammen med pas. hele døgnet Har møter med pas. og fagpersonell Koordinerer beslutninger Har kontakt med primærhelsetjenesten

Klargjøre sykdomsutvikling og pas.muligheter Hva vet pasienten? Hva er symptomene? Hva er realistisk?

Fremme helse og positive mestringsfaktorer Tiltak Fremme helse og positive mestringsfaktorer Pasientmedvirkning Tverrfaglig samarbeid Behandling Undervisning og veiledning

Medikamentell behandling Symptomdempende medikamenter NSAID Cox-2 hemmere Smertestillende Sykdomsmodifiserende medikamenter Metotrexat, Arava, Enbrel,Remicade Glukokortikoider

Pasienten balanserer på en knivsegg mellom symptomer og bivirkninger. Mye veiledning om medikamenter Gastroplager

Kirurgiske inngrep Synovectomi Artrodese Proteseoperasjon

Sykepleie ved kirurgiske inngrep Rtg. Thorax og nakke – ikke eldre enn 3 måneder - VIKTIG FOR ANESTESI! Prednison kan skjule en infeksjon Pas. skal ligge på enerom før opersjonen Obs! Kontrakturer- vi må passe på Fysioterapi fra 1.dag

Obs! Prøvetaking Blodtrykksmåling Håndhilsen!

Endret livssituasjon Redusert velvære Funksjonsforandringer Smerte- Stivhet – Trøtthet Funksjonsforandringer Endret livsinnhold Arbeid Interesser Økonomiske problem

Mål Rette søkelyset mot helsefremmende Tiltak til personer som har en kronisk sykdom

En undersøkelse viser at mange reagerte på følgende matvarer Rødvin Svinekjøtt Kaffe Sitrusfrukter Alkohol Sjokolade Sukker Røde matvarer (jordbær,tomat,paprika)