HÅNDARTROSE, HÅNDTRENING OG JOBBGLIDNING

Presentasjon om: "HÅNDARTROSE, HÅNDTRENING OG JOBBGLIDNING"— Utskrift av presentasjonen:

1 HÅNDARTROSE, HÅNDTRENING OG JOBBGLIDNING
Toril Hennig, ergoterapispesialist

2 FOREKOMST 26% av kvinner >70 år 13% av menn > 70 år Betydelig økning over 45 år Hyppigst mellom 50 og 70 år. Nederlandsk studie fant at % av eldre mennesker i alder år hadde håndartrose Vil variere etter hvilke kilder man bruker.

3 ETIOLOGI ETIOLOGI Betydelig familiær opphopning Tvillingstudier tyder på at 40-60% av all primær artrose kan forklares genetisk . Slitasjegikt misvisende begrep. Også håndartrose assosiert med overvekt Diabetes Hypermobilitet Østrogenmangel Det man i dag vet er... Bruker litt tid på å forklare at det IKKE skyldes slitasje, og at det viktig at pasientene bruker hendene sine. For de med alvorlig grad av artroseforandringer i fingerleddene kan livsstilssykdommen diabetes gi verre håndsmerte, viser ny forskning. Hypermobilitet

4 PATOGENESE Primær brusk sykdom, ikke primært en alders prosess, forskjell på fysiologisk aldring av brusk og artroseforandringer i brusk Degenerasjon av ligamenter Betennelse i leddhinnen Mindre elastisk/tørrere brusk Medfører forandringer i subcondralt ben med økt bencelleaktivitet og beinnydannelse. Ubalanse mellom oppbygging og nedbrytnings prosesser. Kollagenet (”stillas”) svekkes Mindre elastisk brusk Brusken slites ned og blir tynn Ben dannelse langs kantene PS! Ben og synovialhinnen er også involvert ved artrose. Til tross for at artrose ofte rammer eldre mennesker , er den ikke en naturlig konsekvens av aldringsprosessen . Det er klare forskjeller mellom fysiologisk aldring av brusk og artroseforandringer i brusk . Normal Fysisk aktivitet er viktig . Symptomene kommer sent i forløpet , derfor der det vanskelig med tidlig diagnostisering.

5 Martinaseminar 2017

6 KONSEKVENSER AV HÅNDARTROSE
Nedsatt håndkraft Nedsatt bevegelse Nedsatt stabilitet i tommel Smerte Vansker med å utføre daglig aktivitet Tilnærmet lik sykdomsbyrde som ved artrose lokalisert i store ledd Belastning og bruk av hendene var forbundet med smerte. Studie fra Diakonhjemmet i 2012 har man undersøkt 400 pasienter med artrose i hånd, hofte, kne eller mer generalisert artrose. Hovedfunnene var at personer med artrose har en betydelig sykdomsbyrde uavhengig av hvor artrosen er lokalisert. (smerter, gj.snittlig over 5 på NRS fra 0-10, gj.snittlig 2 andre sykdommer og forhøyet score på emosjonelt stress. Artrose i CMC1 som er mest forbundet med smerte. Videre er det en klar sammen heng mellom artrose i CMC1 og håndkraft ( Dominick m.fl.).

7 FEILSTILLING I TOMMEL

8 EULAR-ANBEFALINGER Ikke-medikamentell behandling:
1. Pasientopplæring, veiledning i ergonomiske prinsipper og bruk av tekniske hjelpemidler bør tilbys alle. Øvelser for å bedre funksjon og håndkraft og redusere smerte bør vurderes for alle. Ortoser(støtteskinner)bør vurderes for å oppnå symptomlindring hos pasienter med artrose i tommelens rotledd. Langtidsbruk anbefales. Medikamentell behandling Kirurgi Lokal behandling med NSAIDS krem eller gele anbefales fremfor tabletter av hensyn til bivirkninger. Høy Smertestillende tabletter, spesielt NSAIDs, bør vurderes for en avgrenset tidsperiode for å oppnå symptomlindring. Høy Chondrotin sulfat kan brukes for å oppnå smertelindring og funksjonsbedring. Høy Leddinjeksjoner med kortison bør generelt ikke brukes, men kan vurderes for pasienter med smertefulle interfalangial-ledd. Høy Konvensjonelle eller biologiske sykdomsmodifiserende antirevmatiske medikamente skal ikke brukes i behandling av pasienter med håndartrose. Ikke anbefalt Det er høy evidens for anbefalingen. Kirurgisk Kirurgi bør vurderes for pasienter med artroseforandringer når andre behandlingsmuligheter ikke i tilstrekkelig grad har gitt akseptabel smertelindring. Trapziectomi (fjerning av trapezium) bør vurderes for pasienter med artrose i tommelens rotledd, og artrodese (avstivning) eller artroplastikk (leddprotese) for pasienter med artrose i fingrenes midt- eller ytterledd. Svært

9 ORTOSER

10 EFFEKT AV HÅNDTRENING FOR PERSONER MED ARTROSE I HENDENE
- en randomisert kontrollert studie 40/40.

11 UTFALLSMÅL Primærutfallsmål:
Funksjon i daglige aktiviteter, målt ved the Patient Spesific Functional Scale (PSFS) Ergoterapi-perspektiv!

12 SEKUNDÆRE UTFALLSMÅL FIHOA (funksjonsindeks)
Håndkraft i kraftgrep med Grippit Åpningsgrep målt med Gripsizer Leddbevegelighet (knyttedefisitt målt i mm) Sykdomsaktivitet/stivhet/leddsmerter/tretthet målt med 10-gradert Numeric Rating Scales (NRS) Functional Index in Hand OsteoArthritis

13 PRIMÆRUTFALLSMÅL 3 måneder med håndtrening ga signifikant forbedring i PSFS score ( forskjeller mellom gruppene lik 1.4, p<0,001) De klarte seg altså mye bedre i dagliglivet For sekundære utfallsmål: Smerte, Håndkraft, aktivitetsutføresle, utmattelse, åpningsgrep: signifikante endringer i favør av treningsgruppen. Minus knyttedefisitt

14 KONTROLLGRUPPEN Der var det en økning i knyttedefisitt på
5.4 mm målt i høyre hånd (p=0.009) FIHOA viste at disse pasientene strevde ennå mer med daglige gjøremål (p<0.001)

15 KONKLUSJON Håndøvelser er et viktig behandlingstilbud for
denne pasientgruppen! Etter 3 måneder med trening etter oppsatt program: Klarer de å utføre daglige gjøremål bedre Har fått mye bedre håndkraft Har mindre smerter Føler seg mer opplagte Det er også viktig å trene for å opprettholde bevegelse!

16 Jobbglidning ved poliklinikk:
Kan første konsultasjon for personer med håndartrose gjøres av ergoterapispesialist? En randomisert, kontrollert studie. Jobbglidning: Nasjonal føring, god helseøkonomi, redusere ventelister. Henvisninger fra fastleger.

17 Forskningsspørsmål: Hva karakteriserer pasienter som henvises til vurdering i spesialisthelsetjenesten med hensyn til sykdomsaktivitet, leddaffeksjon, symptomer og funksjon? Er det nye forløpet like bra som det tradisjonelle med hensyn til behandlingseffekt når det gjelder sykdomsaktivitet, symptomer, funksjon og pasienttilfredshet? Er det nye forløpet mer kostnadseffektivt enn det tradisjonelle forløpet? Hvilke faktorer, uavhengig av forløp, predikerer god behandlingseffekt? Trondheim. Samarbeidsprosjekt med Diakonhjemmet sykehus pasienter.

18 Hvorfor disse øvelsene. Hovedhensikt med trening ( 3 ting)
Hvorfor disse øvelsene? Hovedhensikt med trening ( 3 ting). Kan være smertefullt. Individuelt tilpasset. Kartlegging før – og evt etter ved 3 mnd kontroll.

19 TAKK FOR MEG!