Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hygienekurs – barnehageansatte
Advertisements

Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
Kurs for teknisk personell
Indikatorbakterier i drikkevann.
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
Smittevern på legekontoret
Hva skjer med pasienten i Tromsø? Avstanden i Nord-Norge er stor, MEN folketallet er over dobbelt så stort i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen.
Hvordan kan kroppen bekjempe sykdom?
MRSA-positive helsearbeidere Kan de arbeide på sykehus?
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Fagseminar 27. mars.
SARS: Viruset og Status for virologisk diagnostikk Olav Hungnes Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene, Folkehelseinstituttet
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Virus Foto: Eneas.
Veier til god helse Immunforsvaret og bakteriesykdommer
PRINSIPPER FOR SÅRBEHANDLING Porsgrunn 22 september 2011 MARIANNE LINDGREN SÅRSYKEPLEIER MEDICUS SYKEPLEIESENTER, SKIEN.
Prosjekt institusjonshygiene
Det offentlige helsevesen i Norge – 400 år
Hva er MRSA? Tromsø,
Smittevernseminar 3. mars 2010
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Smittemåter og smitteforebygging
SUSH-møte Stokmarknes 7. mai 2008
Hva er en hygienisk barriere?
Informasjon om sars for ansatte i Utenriksdepartementet
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Rengjøring av utstyr på legekontor
Rotte- og kakerlakkbekjempelse
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte
Blir vi syke av norsk kjøtt?
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
INFEKSJONSFORSVARET. 3 Grupper infeksjonsforsvar:
Immunsystemet Beskyttelse ved infeksjon
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Infeksjonssjukepleie Infeksjonsforebyggande tiltak
PERSONLIG HYGIENE.
Barnehagenorsk: Velkommen til 2. samling! 2.-3 november Ingvild Alfheim Kari Bratland 19. SEPTEMBER.
Infeksjonssykdommer. Mål fra LK06 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
SMITTEVERN May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013.
Immunforsvaret Oppgaver:
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Infeksjonssykdommer - av Emil Nygårdgård. Infeksjonssykdommer Mikroorganismer Bakterier, virus og sopp Overalt Ca 10 ganger flere bakterieceller i kroppen.
Perifer venekanyle November 2011  Nødvendig utstyr  Forberedelse  Hygiene  Valg av vener og punksjonssted  Komplikasjoner  Flebitt.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
FOREBYGG STIKKUHELL UNNGÅ SMITTE Når uhellet er ute
Ganguttprosjektet på Ullersmo Jessheim vgs. og Ullersmo fengsel
Lymfesystemet og Immunforsvaret
Smittestoff er en forutsetning for smittekjeden
Håndtering av ESBL og VRE i sykehjem og hjemmetjenesten
Kapittel 4: Rent vann  God helse
Nye anbefalinger om smittevern i klinisk odontologisk praksis
Utskrift av presentasjonen:

Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av: Toril Svåsand Wanda E. Medhus Bjørn Samland Vidar Bråtun

Smittekjeden Smittestoff Smitte- Smitte- kilde mottaker Inngangs- port Utgangs- port Smittemåte

Smittestoff Bakterier Virus Sopp Protozoer

Smittekilde Normalflora Smittebærere Dyr og insekter Mat og drikkevann Dødt materiale Legemidler

Smittebærere Pasienter Personale Ambulerende personell Besøkende

Utgangsport Kroppsåpninger Sår

Smittemåte Endogen- og eksogen smitte Direkte- og indirekte kontaktsmitte Fekal og oral smitte Dråpesmitte Næringsmiddel- og vannbåren smitte Inokulasjonssmitte Insektsmitte Intrauterinsmitte

Inngangsport Kroppsåpninger Sår

Smittemottakere Personer som er særlig mottakelig for infeksjoner Kroppens eget forsvar: Hel hud Slimhinner Kroppsåpninger Fagocyterende celler

Konklusjon Smittestoff Smitte- mottaker Smitte- kilde Inngangs- port Utgangs- port Smittemåte