RESSURS OG MILJØLÆRE HVE 3.09.08 Øyvind Wistrøm

Et komplekst og tverrfaglig emne: Dagens temaer: Hva er miljø og ressurslære, egentlig? En liten økosofisk modell: jorden som et romskip Drivhuseffekten: krisemaksimering eller naturlig prosess? Olje som ressurs og politisk konflikt

Aftenposten idag: Nå smelter isen I Polhavet. Forleden: http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article2604591.ece Forleden: Siden 1990 har det private forbruket økt med 58 prosent. I 1990 ble det importert 299 000 fjernsynsapparater mot 566 000 i fjor, 4148 tonn med sportsutstyr mot 17 541 tonn og 192 000 par ski mot 527 000 i fjor. Det er fascinerende at vi år for år klarer å slå omsetningsrekordene på varer som radioapparater, kjøleskap, frysebokser etc. Man kunne jo tro at folk nå hadde alt dette?

Dommedagsprofeter? Kåre Willoch: Verden går med stø kurs mot katastrofen. Og vi i Norge kan glede oss over at vi gjør det på første klasse.

Internasjonale miljøkatastrofer

Bertholdt Brecht: Sult er ikke noe som oppstår, det organiseres.

Naturvern og miljøvern Klassisk norsk naturvern: Aurlandsdalen Et overklasseproblem for knikkersadelen? Fredning av sjeldne Rababra-varianter

Naturvernåret 1970 Stockholmskonferansen MARDØLA: Mangfold og Vietnamkrig

1980 Alta-aksjonen: La elva leve

Miljøvern To hovedgrupper: Økosentrisme: Dypøkologi Avhengighet av naturen Naturen i sentrum Miljøvern sentralt, økonomisk vekst underordnet Redusert befolkningsvekst Teknosentrisme Bruk og vern Naturen er til for mennesket Mennesket i sentrum Økt produksjon og vekst sentralt Stor tiltro til markeds-kreftene

1987: Vår Felles Framtid Brundtlandkommisjonen Bærekraftig utvikling

Ressurser, hva er det? Ikke-fornybare ressurser Fornybare ressurser: Fossilt brensel (olje, gass, kull) Mineraler og metaller Ethvert forbruk minsker de tilgjengelige lagrene Fornybare ressurser: Fisk, vilt, skog, matjord Med riktig forvaltning vil disse aldri ta slutt Hva med miljøressurser som vann, luft, og biologiske/kjemiske/fysiske prosesser?

Miljølære, hva er det? Noe mer enn ”bare” økologi?

Bærekraftig økosystem Reinsdyrpopulasjonen på st. Matthews i Beringstredet

1972: UNEP Bedre forholdet mellom menneske og natur Og mellom mennesker

UNEP og UNESCO IEEP: (International Environmental Education Programme)

1976 Tbilisi - å fremme forståelse for at der gjensidige sammenhenger mellom naturgrunnlaget, økonomien, det sosiale miljø og den politikk som føres. - å gi alle mennesker muligheter til å få kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan bidra til å beskytte miljøet - å skape nye adferdsmønstre overfor miljøet hos enkeltpersoner, grupper og samfunnet som helhet

UNESCOs mål for miljølæreundervisningen: En permanent prosess der enkeltmennesker og samfunn blir fullt bevisst deres miljø, og oppnår de kunnskaper, verdier, ferdigheter, erfaringer og beslutninger som vil sette dem i stand til å handle individuelt og kollektivt for å løse nåværende og framtidige miljøproblemer

Hva er da Miljølære? Er ikke noe verdinøytralt budskap Fokuserer på verdigrunnlag, og økonomisk vekst er ikke nødvendigvis det viktigste Er en dimensjon og ikke et fag Miljø omfatter både abiotisk, biotisk, kulturelt og sosialt miljø, med både en natur-vitenskapelig og samfunnsvitenskapelig side. Både lokal og global

Miljøundervisning: 1. generasjon: klassisk feltregistrering og ”naturkunnskap” 2. generasjon: analysere hvorfor og hvordan ”miljø-problemer” kan løses, dvs. Finne fram til drivkreftene: øko-nomiske, kulturelle, teknologiske og politiske.

INTERESSEKONFLIKTER?

Økonomisk vekst eller varig vern? Sau eller ulv? Turisme eller primærnæring? Boligfelt eller froskedam? Levebrød eller luksus? Økonomisk vekst eller varig vern?

L97 og K06: Naturfag: Formålet med faget: - Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling - Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Under Hovedområdet: Mangfoldet i Naturen: Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt

Fokus for ”miljølæra”: Eleven eller miljøet? Katastrofe-kunnskap eller naturglede? Repeterende kunnskap eller selvstendige meninger?

Hovedspørsmål i miljøpedagogikken er det mulig å undervise miljøbevissthet og miljøårvåkenhet i skolen? Vil vi i løpet av noen år greie å forberede dagens elever på de utfordringer som en bærekraftig utvikling vil kreve av dem? Hva slags pedagogisk teori og praksis trenger vi for å greie dette?

Målsetting for all pedagogikk: Bevisste elever Nysgjerrige elever Kritiske elever Handlende elever. Det er elevene som må stille spørsmålene, finne svarene og gjennom det utvikle handlings-kompetanse med overføringsverdi

Handlingskompetanse Arbeidet skal lede til kunnskap og erfaring som gir handlings-kompetanse til å oppsøke nye situasjoner og gjøre noe direkte eller indirekte, med årsakene til problemet.

Hva kan tillates i skolen?

Å gå mot strømmen

Noen sentrale miljøundervisningsprosjekter: MUVIN: Miljøundervisning I Norden. Fokuserte på interessekonflikter og Handlingskompetanse ENSI: Environment and school initiatives BEKKIS; HOVIS, etc. GLOBE Grønt Flagg Nettverk for Miljølære

De viktigste ”miljøproblemene”: Klima eller ”drivhuseffekten” Artsmangfoldet, dvs. genpoolen. Forurensing: feil ressurs på feil sted Rovdrift på ressurser Befolkningsøkningen

There is only one earth