Identitet og subkultur SAM 1 Forelesning 21.oktober 2009 Høgskolen i Vestfold Arnbjørg Engenes

Sentrale teorier i forbindelse med identitet og subkultur: George Herbert Mead Zygmunt Bauman Anthony Giddens Ulrich Beck Erving Goffman Thomas Ziehe Pierre Bourdieu Sarah Thornton Paul Willis Anne Krogstad Dick Hebdige

IDENTITET Evne til refleksjon Selvobjektivering Fortolkning Valg av strategier og sosiale identiteter Identitet skapes, er ikke (bare) konsekvens!

Stil .

KATEGORISERING Vi – de andre Markering av tilhørighet og avstand Stil Symboler Holdninger Handlinger

Symboler .

GEORGE HERBERT MEAD (1863-1931) Selvet Jeg – meg Fokus på samspill (relasjoner og interaksjon) Stor flerfaglig innflytelse Mikroorientert

Anthony Giddens Tilskrevne roller --> etablering & utvikling av selvbiografiske fortellinger Det refleksive selvet Intimitetens transformasjon Identitetskonstruksjon Valg av seksualitet Livsstil

Ulrich Beck Risikosamfunnet vs klassesamfunnet Risiko før: personlig Risiko nå: global Synlighet Fordeling av risiko – risikoutsetting Moderniseringsprosessen: refleksiv Trusselfellesskap/-skjebne Ekspertuttalelser

Zygmunt Bauman FAST MODERNITET: Klasse, nasjon, kjønn Produsentrolle Identitet avhengig av gruppetilhørighet Ytelse FLYTENDE MODERNITET: Marked og forbruk Konsumentrolle Identitet avhengig av egen dyktighet Nytelse

Mer om Baumans identitetsteori Garderobefellesskap Turistholdninger til livet Umiddelbar behovstilfredsstillelse Forbruksnormer, også f.eks kjærlighet (”Kundetilfredshet, ellers opphører avtalen”) Få, dype forhold  mange, overfladiske kontakter

Erving Goffman Hverdagsritualer Interaksjonsritualer Backstage/frontstage Substansielle vs seremonielle regler Når skjulte regler brytes, blir de synlige

Thomas Ziehe Refleksivitet Kulturell fristilling Gjørbarhet Individualisering Mulighetshorisonter

Identitetskonstruksjonen starter tidlig… .

Pierre Bourdieu Nøkkelbegreper: Habitus Felt Kapital Rom Doxa

FELT Områder av samfunnet Uavhengig av tid og rom Kamper om definisjon av feltets grenser Etablerte vs nykommere B. studerte bl.a. følgende samfunnsområder som felt: kunst- og kulturproduksjon, forbruk, yrkesvalg, juss, byråkrati, religion, journalistikk, organisasjonsliv, idrett Skille produksjon vs konsumpsjon

HABITUS Kroppsliggjorte disposisjoner Dypstruktur, dvs kan ikke direkte iakttas Ikke determinerende! Sitter dypt, men kan endres. Livsstil er det manifeste uttrykket for habitus Hexis = måten man fører kroppen på (han beskriver f.eks bønder på ball)

ROM Et underliggende system av sosiale forskjeller Multidimensjonalt Plassering i det sosiale rom har betydning for sannsynlige sosiale baner Mentale strukturer svarer til det sosiale rom, dvs preget av hvor i rommet man selv befinner seg

DOXA = kunnskap som blir tatt for gitt Ortodokse: de som forsvarer doxa, de ”rettroende” (Ortodoksi = et rett/herskende syn) Feltets historie viktig for å formidle hva som gjelder, det underforståtte, doxa Sammenheng med makt

KAPITAL Økonomisk kapital Sosial kapital Kulturell kapital Symbolsk kapital Feltspesifikk kapital

Sosial kapital Kontakter Tilknytning Vennskap Nærmiljø Sosiolekt

Kulturell kapital Akkumulerte ressurser som legitimerer statusforskjeller, f.eks kunnskaper, språk, ideer, verdier, vaner Symbolsk karakter Stor betydning for reproduksjon av ulikhet Distinksjoner opprettholdes ved at ulike grupper har ulik smak Utdanningskapital: den attesterte formen for kulturell kapital

Eksempel: Bourdieu om utdanning Utd = Attestert form for kulturell kapital Skolen reproduserer sosial ulikhet (sosial bakgrunn + kjønn disponerer for en spesiell posisjonering) Men: NB! Ikke deterministisk! Utdanningssystemet sikrer gjenkjennelse av kulturell kapital opprettholdelse av et symbolsk klassifiseringssystem

Symbolsk kapital ”En hvilken som helst egenskap (hvilken som helst form for kapital; fysisk, økonomisk, kulturell, sosial) som oppfattes av sosiale aktører med persepsjonskategorier som er slik at de er i stand til å kjenne den (til å oppfatte den) og til å anerkjenne den, til å gi den verdi.” Bourdieu: Symbolsk makt (1996: 61)

Feltspesifikk kapital Innsidere vs utenforstående Egenskaper verdsettes ulikt i ulike felt f.eks juridisk kapital følger en annen logikk enn militær kapital, sier B. Jf Sarah Thornton: Subkulturell kapital Jf Anne Krogstad: Deskriptive vs regulative symbolsystemer

Gry Paulgaards artikkel Stedstilhørighet Mental radius Ytre sett: økt likhet? Indre sett: dyp forankring til sted ”Identitetskonstruksjon er et relasjonelt prosjekt, enten det dreier seg om individuelle eller kollektive identiteter.”

VIKTIGE BEGREPER Refleksivitet Kulturell kompetanse Kapitalformene Subkultur Trender Paradigme Identitetskonstruksjon