Inger-Lise Lien (2004): Gjenger, et innvandringsproblem? Hentet fra boka Gode formål – gale følger? Kritisk lys på norsk innvandringspolitikk, s. 155-166, Cappelen Akademisk Forlag, 2004, Oslo

Definisjon på en gjeng Den har et navn. Den gjør krav på et territorium eller et marked. Den er bundet sammen på en kontinuerlig basis. Den er involvert i kriminell aktivitet

Sitat: ”Er enkelte innvandrergrupper mer utsatt for å utvikle et gjengproblem enn de norsk-norske?” ”NOVA-undersøkelsen fra 1998 viste at det er blitt en generell polarisering i ungdomskategorien gjennom 1990-tallet. 95 % er blitt snillere og mer lovlydige, mens 5 % er blitt mer voldelige enn de var før (…)”. Dette gjelder både norsk-norsk ungdom, og innvandrerungdom, men i sterkere grad innvandrerungdom (s. 155).

1. Migrasjonsprosesshypotesen og sosial frustrasjonsteori. ”Det er spesielt i de tilfeller hvor det er et sterkt press på ungdommen til å la seg integrere, at gjengproblematikken vil kunne utvikle seg” (s. 156). I følge Waters migrasjonshypotese må gjengdannelse ses i lys av forholdet mellom høye ambisjoner og en lav plassering i arbeidsmarkedshierarkiet, noe som utvikler sosial frustrasjon, både på egne og foreldrenes vegne.

1. Migrasjonsprosesshypotesen og sosial frustrasjonsteori. Flere europeiske byer de siste 30-40 årene har mottatt arbeidskraft fra ”landsbyer i u-land med føydalstruktur og høy grad av analfabetisme” (s. 157). Siden utgangspunktet for disse innvandrerne har vært standarder fra hjemlandet, har det vært ganske tilfredsstillende å havne i lavsegmentarbeid i det nye landet. For deres barn, derimot, som vokser opp i og sammenligner seg med forholdene i mottakerlandet, er ambisjonene annerledes. Når deres muligheter allikevel begrenes, av ulike grunner (diskriminering/selvekskludering), skapes frustrasjonen. Dette er utgangspunktet for sosial frustrasjonsteori. Teorien angår både norsk-norsk ungdom og innvandrerungdom, men i forhold til gjengutvikling må den samtidig kobles sammen med andre teorier.

2. Selveksklusjon: foreldrenes og imamenes rolle ”Lewis hevder at holdninger hos foreldrene, og ikke minst importerte imamers innflytelse, gjør ungdommene til tapere (…)” (s. 159). ”Vi kan ikke se bort fra at nye bølger av innvandrere kan bli etterfulgt av nye bølger med gjengkriminalitet, slik erfaringene fra USA viser” (s. 160).

3. Problemer med sosial kontroll i en migrasjonssituasjon Sosiologen Norbert Elias (1994) hevder at vi i Vestens sivilisasjonsprosess har gått fra ytre til indre kontroll (s. 160). Hirschi mener at en utøvelse av voksenkontroll motvirker kriminalitet og gjengdannelse. ”Når foreldrene sier at det norske samfunnet har ødelagt ungene deres og satt dem opp mot foreldrene, har de til en viss grad rett” (s. 161). Pendeleffekter og misforståelser av det liberale.

4. Atskilte sfærer og skam som integrasjonsmekanisme ”Det ligger også et problem i at foreldrene ikke har oversikt over de miljøer som ungene ferdes i” (s. 162). I motsetning til stigmatisering, som øker kriminaliteten, består reintegrerende skam av to faser: først en smertefull skamfølelse, og deretter en åpen mottakelse og tilgivelse fra samfunnet, som åpner døren for å slippe synderen inn igjen” (s. 162). ”Når ungene lager problemer på skolen, og det ikke finnes tilbakemelding til foreldrene og miljøet for øvrig, oppstår det ingen skam og tilgivelse eller mental smerte og forsoning” (s. 162-63). ”Når gjengene da også får hjelp av advokatene og rettssystemet til å holde kunnskapen skjult, blir det ingen smerte å lære fra” (s. 163).

5. Æreskodeksen som forklaring på vold ”De æresforestillinger som utvikles i gjengmiljøer, blir spesielt koblet til maktdemonstrasjon, og maskuline forestillinger om å være tøff og farlig” (s. 164).

Gjengutvikling i skolen SELVFØLELSE Fysisk trygghet Følelsesmessig trygghet Identitet Tilhørighet Kompetanse Mål og hensikt Læreren Emosjonell og faglig støtte. Gjengen Mestring Samhold Spenning Sosialisering av antisosial atferd Skole-hjem samarbeid

Konklusjon Lien hevder følgende tiltak for å få bukt med gjengutviklingen: Økt informasjonsflyt mellom miljøene (hjem-skole, for eksempel). Akseptere en partikularistisk dobbeltmoral, hvor èn standard innenfor èn sfære, kan variere noe fra standarden i en annen sfære. Motarbeide diskrimineringsmekanismer i skole og arbeidsliv. Gjennomdiskutere Æreskodeksen. Hjelpe foreldrene til å utøve ytre kontroll på en fornuftig måte.